![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Testamente etter Ågot Mogan Olsen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Nov 23, 2009 at 8:03 PM | |
|
To: drammen.tingrett@domstol.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Testamente etter Ågot Mogan Olsen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Nov 23, 2009 at 8:03 PM | |
|
To: drammen.tingrett@domstol.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Angående Baronesse Magna Adeler født Nyholm og Gjedde-Nyholm-slekten/Fwd: Spørsmål angående Gjedde-slekten og min mormor Ingeborg Ribsskog født Heegaard
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Nov 23, 2009 at 7:26 PM | |||||||||||
|
To: formand@adelsforeningen.dk | ||||||||||||
| ||||||||||||
PS.
Her er vedleggene:
PS 2.
Hr. og fru Hoelsæter, (som skrev under bestemors testamente som vitner), det var naboene til bestemor Ingeborg, da hun bodde i Stavern, forresten.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Noe merkelig skjedde, en gang jeg var på besøk hos min mormor i Stavern, på slutten av 80-tallet vel.
Jeg var litt forfengelig som ungdom, Christell hadde vel sagt at jeg burde bruke hårgele, var det vel.
Så jeg begynte med det, for det var moderne å ha sånn Bros-hår osv., som en frisørdame i Drammen klipte meg som, uten at jeg forstod så mye.
Men men.
Og en gang jeg kom hjem fra Stavern, og skulle inn døra hos bestemor Ingeborg, i Herman Wildenweysgate, så satt fru Hoelsæter der, (som var litt gammel), og mannen satt og stelte håret hennes.
Og fru Hoelseter vinka til meg.
Det var en rar episode, hvorfor satt de i vinduet sånn?
Jeg ble litt sånn anspent, av den episoden.
Jeg lurer på om det var noe ‘mafian’/Malteserorden-mobbings, av meg, fra bestemor Ingeborg, eller noen andre?
Hm.
Noe rart var det vel ihvertfall.
Men men.
Sånn er det, man kan ikke vite alt.
Vi får se.

PS.
Her er mer om dette:
Flere ungdommer i Larvik er livredde for den såkalte «Tagtvedt-gjengen». Ungdommene forteller at gjengen er brutalt voldelig, og at den sprer redsel i ungdomsmiljøet.
Foto Dag G. Nordsveen
I den norske filmen UNO spiller Axel Hennie en ung mann som kommer i klammeri med en gjeng. Det ender med at Hennies rollefigur blir drept på åpen gate, fordi gjengen sparker ham i hjel.
– Sånn er det i Larvik. De omringer deg, og du må forberede deg på det verste, forteller to 17-åringer som til daglig er elever ved Thor Heyerdahl videregående skole.
– De sparker og slår helt til folk nesten får hjerneskader. Det er et under at det går bra. Jeg har sett dem i aksjon flere ganger, og man kødder ikke med dem. Kødder du med en, så kødder du med alle, sier «Ole».
Med alle mener han den såkalte «Tagtvedt-gjengen», ungdommer i alderen 14-20 år, som bor i sentrumsbydelene. Ungdommene forteller at de er så redde for gjengen, at de ikke engang tør å se på dem.
– Du må faktisk passe deg for hvem du kikker på. Bagateller blir oppfattet som provokasjon, og det ender fort med bråk, sier kameraten «Kjetil».
Flere av guttenes kamerater har blitt slått av gjengen, og mange går en annen vei når de møter dem.
– Bare vent, pass ryggen din! Sånt sier de. Det verste er å bli trua. Du vet at det er noe i det, og du går ikke alene. Kommer gjengen etter deg mens du er alene, så tar de deg, sier «Ole».
– Dette er altså ikke tomme trusler?
– Overhodet ikke. Hvis du har gjort noe som de oppfatter som feil eller truende, så er det bare å flytte fra Larvik med en gang.
– Hvor langt går disse ungdommene?
– Du blir i hvert fall grisebanka. De tramper på hodet til folk som ligger nede. Det er helt vilt i Larvik nå, forteller ungdommene.
Av redsel for represalier, tør de to ikke å stå fram i avisa.
– Hvis de finner ut hvem vi er, kan vi få et problem, sier «Kjetil» skremt.
Etter at gjengen i går ble omtalt i ØP, opplever ungdommene at «Tagtvedt-gjengen» føler seg som kjendiser.
– De går rundt og gliser, og føler seg tøffe. Nå har de fått respekt. Dette er farlig, fordi mange yngre vil henge med dem, sier «Ole».
Nå ber de to om at politiet tar ansvar, og at de oppløser den negative utviklingen.
– Politiet burde slått hardere ned, men politiet er selv redde. Jeg har sett noen av dem bli slått av disse ungdommene. Da snudde politiet ryggen til. De tør ikke gjøre noe. Hva skal politiet gjøre med 20 mot to? Når de selv har fri, kan gjengen komme. Jeg forstår dem på en måte.
– Politiet bør gi dem en lærepenge, noe som er avskrekkende. De kan ikke akseptere at folk skaper redsel, mener «Kjetil».
– Hva sier foreldrene deres om dette?
– Foreldre forstår ingenting. De tror ikke det er så ille. Noen ganger har jeg lyst å ta med kamera og mikrofon for å vise hvor ille det faktisk er. Jeg går aldri til byen på kveldstid alene, fordi jeg ikke vet hvem jeg møter.
http://www.op.no/nyheter/article1524673.ece?service=print
PS 2.
Jeg flytta jo til Berger, en tre-fire år, før søstra mi flytta dit, fra mora mi.
Så da jeg bodde i Larvik, så bodde vi i Jegersborggate, helt i sentrum av byen.
Men så solgte de huset der, av en eller annen grunn, og mora mi fikk noen penger av foreldrene sine, (så jeg i testamentet til mormora mi, nå for noen få dager siden), og kjøpte en lelighet, eller om det var et hus, på Tagvedt, nord i Larvik sentrum, like ved der det ganske nye senteret er Nordbyen, som vel ligger på Nanset, som det vel heter der. Nanset Marked pleide vel å ligge der før, på 70 og 80-tallet, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og jeg var ikke så ofte på Tagtvedt, for jeg og mora mi gikk ikke så bra sammen, på den tida.
(For mora mi stjal noen penger, en påske, som jeg hadde fått av faren min, 500 kr., når vi var i butikken).
Så sånn var det.
Og de gangene jeg var der, så gikk jeg mest ned til sentrum, til rundt der jeg hadde bodd selv, da jeg bodde i Larvik, noen år, på 70-tallet.
Så det kan godt være at søstra mi var i noe muslimsk gjeng der, for alt hva jeg vet.
Mora mi hadde visst ikke helt kontrollen.
Og trodde at søstra mi hadde ‘falt i Lågen’, da hu dro til faren min.
Og jeg husker søstra mi sånn, da hu flytta til faren min, at hu var veldig morsk og myndig, ulik sånn jeg huska henne selv, fra da vi begge bodde hos mora vår.
Eller, jeg og søstra mi, var ganske nærme, da vi var sånn 4-5 år osv.
Men etter det, så fikk vi egne venner og sånn, og gikk dårligere sammen, egentlig.
Men da søstra mi flytta til Berger, så ville hu ikke engang bo hos meg, i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine.
Neida, hu ville bo nede hos Haldis.
Så hu var litt sånn morsk og kald og myndig, synes jeg, enda hu bare var 12 år, eller noe, da hu flytta til Berger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se at mora mi fikk forskudd på arv, (noen penger foreldrene hennes fikk fra en kjent familie, som het Adeler vel, i arv), og de pengene gikk til et ‘Labo’-hus, (hva nå det egentlig er), i Hestehavna.
Hestehavna, det ligger på Tagtvedt.
Og i 1983, det var vel det året, som søstra mi flytta fra Larvik til Berger.
Så det er mulig at søstra mi ikke bodde på Tagtvedt mer enn et års tid, før hu flytta til Berger.
De bodde også på Stenseth Terrasse, og i Jegersborggate igjen, etter at jeg flytta til Berger.
Arne Thormod, flytta til Drammen eller Oslo.
Så det var mora mi, og søstra mi, Pia, og broren min, Axel, som bodde på Tagtvedt.
Jeg tror ikke at Arne Thormod Thomassen bodde noe på Tagtvedt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Han var visst baron, han Hr. Adeler, som mora mi fikk pengene i arv fra, som forskudd på arv, fra foreldrene sine.
Han Holger Adeler, var gift med en Magna Adeler født Nyholm, som er i min mormors slekt.
Og min mormor slekt, var jo adelige etter Gjedde-familien, på morssiden, fortalte min mormor, flere ganger, (selv om jeg ikke har klart å få bekreftet dette, i ettertid).
Det var kanskje hennes tante, eller noe.
Min mormors mor, het jo Nyholm, til etternavn.
Så sånn var det.
Ikke dårlig.
PS 6.
Her er mer om dette:
http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Adeler/Adeler.htm
PS 7.
Selv om hun Magna Nyholm, _ikke_ står som Gjedde-adel, på Roskildehistorie.dk-siden der.
For da skulle hun hatt en Gjedde-fisk, i form av et våpenskjold, ved siden av seg der.
Og det kan jeg ikke se at hun har.
Så sånn er nok det, at de _ikke_ var adelige da.
Som jeg har fått beskjed om fra Rigsarkivet i Danmark og forresten, av en Hr. Bartholdy der.
Så sånn er nok det.
Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Her er mer om dette, (tegneserie fra Larvik og Tagtvedt, fra 1984 ca.):
https://johncons-blogg.net/2009/04/tegneserie-fra-larvik-fra-ca-1984-85-in.html
Nå kom jeg på en gang vi på Berger IL., dro til Svelvik, for å spille seriekamp vel.
Smågutt-laget, eller hva det var.
Og da jeg skulle ta ballen, så tror jeg det må ha vært Snorre Skaug.
(Jeg så skaden på Messi nemlig, som fikk en støvel i trynet).
Men jeg sparka ikke så høyt, egentlig, (for jeg har aldri vært så myk), men Skaug tok seg til hue, og jeg fikk gult kort, tror jeg det var, (ihvertfall fikk jeg kjeft av dommeren, husker jeg).
Jeg var vel knapt nær han, tror jeg.
Så dette var nok skuespill av Skaug, tror jeg.
Det var da vi gikk i 7. klasse, eller noe.
Og han Jan Tore, fra Svelvik, som seinere gikk i handel og kontor-klassen min, første året på Sande VGS., han tror jeg det var, han hadde blått øye.
Så sa de andre i klassen min at det var han jeg hadde sparka i hue.
Men det var det ikke, sånn som jeg husker det.
Det var Snorre Skaug, (sønn av den forrige ordføreren, i Svelvik).
Og det var bare skuespill, mener jeg.
For de som kjente meg, de visste egentlig det, at jeg aldri var så flink til å tøye og sånn.
Så at jeg skulle ha sparka i hodehøyde, det er vel en tilnærmet umulighet.
Og han Snorre Skaug, han var ikke noe lavere enn meg, sånn som jeg husker det.
Så her var det skuespill og juks, fra Svelvik og ordførersønn Skaug.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Snorre gikk jo i klassen min, de to årene jeg gikk på handel og kontor, i Sande, (før jeg gikk tredje året i Drammen).
Og en gang så jeg, at han tok et lignende triks.
Vi hadde jo klasserom, i et slags brakkebygg, hvor vår klasse, og en første klasse, handel og kontor, holdt til.
Og en gang ei pen jente i første klasse handel og kontor, (altså ei som var sånn 16 år da).
En gang jeg og Snorre, og en til i klassen, tror jeg, stod utafor døra til de brakkeklasserommene.
Og fikk litt frisk luft, i friminuttet.
Så så Snorre det, at hu pene jenta, (gjennom vinduet), gikk ut av klasserommet deres, (for å gå ut da, for hu skulle vel ikke inn på klasserommet vårt).
Så da, så gikk Snorre inn, akkurat da han visste at hu kom ut døra.
Så kræsja dem da, og han tok kanskje litt på hu, og gliste og sa ditt og datt.
Så han Snorre Skaug er en skuespiller og sjarlatan og tidligere ordførersønn og luring, vil jeg si.
Så ikke stol på Svelvik-folk.
(Kanskje heller ikke sånne som Mette-Marit og Kronprins Haakon, som er ‘prøve-gift’, i Svelvik).
Så sånn er nok det, dessverre.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
Så han Jan Tore hadde nok fått seg en på trynet av faren sin, vil jeg tippe, de var vel litt sånn typisk litt fattig arbeiderklasse, med en streng far og en gal kamphund, var det vel, sånn som jeg husker dem.
Ihvertfall var det sånn jeg trodde om de da, og på 80-tallet, så var det noe av det værste man kunne være, for da skulle alle følge med på Dynastiet og være rike og vellykkede, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Han samme dommeren, (tror jeg det var).
Han ga meg ikke straffe, en gang jeg ble felt, innenfor straffefeltet til et lag fra Sande eller lengre unna, (jeg husker ikke hvilket lag det var).
Motspillerne sa at jeg hadde slengt meg, men det var ikke sant, jeg ble felt, og jeg hadde klar vei mot mål, og ville nok antagelig ha scoret, (ikke helt umuligvis ihvertfall, for jeg scorte et par andre mål).
Så sånn var det.
Så han dommeren var nok ikke helt på høyden, dessverre.
Og det var nesten alltid han som dømte.
Så sånn var det.
Men men.
PS 3.
Men jeg begynte ikke å kjefte, eller noe.
For det var sånn, at jeg var litt nedtrykt, av å bo alene fra jeg var ni år, og fra å bli mobba av folka i klassen osv.
Så jeg fikk bare en sånn følelse, av at alt gikk mot meg.
Og jeg visste ikke hvem jeg skulle klage til, for det var ingen som var ålreite, på laget mitt heller, som jeg syntes ihvertfall.
Alle var litt sånn sjefete og bøllete, og i den duren der, ingen var hyggelige osv., da.
Så da sa jeg ingenting, men jeg skreik når jeg ble sparka da, for å markere og klage på at jeg ble sparka ned.
Men det lot dommeren bare passere.
Og det var ikke sånn da, at det var vanlig å prate med dommeren, om dommeravgjørelser osv., såvidt jeg veit.
Så det var ikke sånn at jeg prata med dommeren om det her.
Jeg prata vel ikke med noen vel, om det her, såvidt jeg kan huske.
Og ingen spurte vel heller.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen