johncons
  • øystein facebook

    PS.

    Hvis noen lurer på hvorfor Øystein har et så norsk navn, enda han er fra Korea, så er det fordi han ble adoptert av kusina til faren min, og hennes ektemann, Kai, som bodde på Lørenskog og jobba på Tetra-Pack.

    Øystein var ikke bare tremenningen min, han var også kamerat med kameraten min fra Nedre felt på Bergeråsen, Kjetil Holshagen.

    Så det var ikke så lett for meg å unngå å bli kjent med han.

    Fetteren min Ove, skulle absolutt plukke jordbær, en sommer, på Sand.

    Og da måtte jeg være med han og plukke, sa faren min, hos familien Sand, enda jeg ikke var motivert for å plukke, den sommeren.

    Det var vel i 1985, kanskje?

    Enten sommeren 1985 eller sommeren 1986, mener jeg.

    Og da var Øystein også og plukka i jorbæråkeren, til familien Sand, sammen med Kjetil Holshagen da.

    Uten at jeg skjønner nå, hva de gutta der gjorde i jorbæråkeren, til familien Sand, på Sand.

    For Kjetil Holshagen, han jobbe også på Aass bryggeri, i Drammen, med å stable tomflasker, om sommeren, siden mora hans jobba der.

    Og Øystein, han er så kresen og bortskjemt, så å plukke jordbær, det må ha vært som en tullejobb omtrent, vil jeg tippe, for han.

    Og han dreiv mye å kasta jordbær på folk osv., hvis jeg husker riktig.

    Og jeg kjeda meg da, siden jeg måtte plukke jordbær, bare for å holde Ove med selskap.

    Så det kan tenkes at familien min satt opp dette.

    At det var en plan.

    At de fikk Ove til å plukke jordbær, for at jeg skulle bli kjent med Øystein, sånn at familien min skulle ha kontroll på meg, når jeg flytta til Oslo, for å studere etterhvert, som var planen.

    Noe sånt.

    Øystein og dem hadde sommerhus, på Sand, (eller det var et gårdshus, og vel også en låve, borte ved Bergeråsen, nedafor Nedre felt på Bergeråsen).

    Og en gang, på høsten 1988, (da hadde jeg vært kamerat med Øystein, i et eller to år vel, siden jeg og han og Kjetil Holshagen, var som en gjeng, i helgene, hvor vi hang oppe hos meg, som hadde egen leilighet, og så på video og spiste Pizza Grandiosa, og dreiv med data osv.).

    Så så jeg bilen til Kai, midt i uka en gang, som jeg hadde vært hjemme fra skolen i Drammen kanskje.

    Jeg husker ikke helt.

    Så kjeda jeg meg, så gikk jeg langs fjorden, bort til farmora mi på Sand, istedet for å gå langs veien.

    Så så jeg bilen til Kai der.

    Så ringte jeg på, for jeg kjente han, siden han var faren til Øystein.

    Så spurte jeg om Øystein var der.

    Så var det en ung neger der.

    Kanskje 18-19 år da.

    Noe sånt.

    Så spurte negeren på engelsk, om jeg skulle være med.

    Og Kai med svetteperler i panna, sa nei.

    Så her var det noe homo-orgie på gang, sånn som jeg skjønte det.

    Så han Kai, han driver kanskje og tuller med meg, siden jeg ferska han med en ung negergutt en gang.

    Hvem vet.

    Det er mye rart, ihvertfall.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog



  • Hege Stenberg Silnes


    Hege Stenberg Silnes


    Jeg har prøvd å vri mine "små grå" for å komme på skolesangen. Teksten ble skrevet av Bjørg Unni Sagaard og Eva Larsen etter melodien på casablanka, og den ble fremført for første gang av Anne Gry, Mette og meg.

    Her er det jeg klarte å huske av sangen, jeg mangler to linjer på 2. vers. Noen som husker dem?

    Oppi åsen, ut mot vannet, med en utsikt å så skjønn,
    Ligger skolen helt på kanten, med en grønn og skogledd brønn.

    Hvis du undrer hvor jeg mener, kom å ta en titt en dag,
    Her er alle, alle venner, og vi jobber flott i lag.

    Ref:
    Hei her er skolen vår du, kom og besøk oss en dag,
    Så skal du få se hva vi driver med.

    Vi har håndball, vi har fotball. Vi har turn og yngres lag,
    arbeidsstua er det gøy på, og vi jobber flott i lag.

    Ref:
    Hei her er skolen vår du, kom og besøk oss en dag,
    Så skal du få se hva vi driver med.


    31 August at 11:00 · · Like · Report


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Nei, den var ikke sånn Hege.

    Den var sånn:

    Vi har håndball, vi har FOTBALL, osv.

    Ellers husker jeg ikke det andre dessverre.

    Hva var det når onkelen min Håkon holdt armen rundt deg ned S-svingen når du var sånn 12-13 år igjen da?

    Steffan og Daniell kom og varsla meg ihvertfall, en helg om sommeren når faren min og Haldis hadde fest i Havnehagen, og jeg var hjemme aleine, som vanlig i Leirfaret.

    Jeg fikk ikke noe svar fra deg om det her.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    http://www.facebook.com/group.php?gid=2348696867







  • Norwegian Blue sa 19.10.2009 kl. 22:39:


    RE: Dah…


    Det kalles Frogner-skarring. Anniken kommer fra en veldig fin familie.



    10

    anbefalinger


    Oasf sa 20.10.2009 kl. 00:08:


    RE: Dah…


    Synes ikke hun er noe serlig fin jeg…



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa 20.10.2009 kl. 03:14:


    RE: Dah…


    Jeg hadde en kamerat fra Røyken, som het Magne Winnem, som dro meg med på Unge Høyre møte, i 1991, da jeg var 20 år vel.


    Og der husker jeg det var ei pen Unge Høyre-dame, som het noe med Huitfeldt.


    Så nevnte jeg det for Winnem da, hvem var hu der osv., også sa Winnem at Huitfelt i Unge Høyre, var søstra til Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet.


    Men det var visst ikke riktig, har jeg skjønt seinere?


    Hu var vel kanskje datteren av høyre-byråd Huitfeldt, hun som var i Unge Høyre, men Anniken Huitfeldt, hun er vel ikke i samme familien, som Winnem sa, jeg mener jeg leste en gang at Anniken Huitfeldt var fra Romerike, eller noe der omkring?


    Bare noe jeg kom på, det er mange år siden Winnem sa dette, det var i 1991, hvis jeg ikke husker feil.


    Mvh.


    Erik Ribsskog






    http://www.dagbladet.no/2009/10/19/nyheter/innenriks/valg_2009/anniken_huitfeldt/anne_grete_strom-erichsen/8646261/







    • Jonas 9 minutter siden

      2 people liked this.


      Noen kommentatorer, deriblant hønsehjernen Marie Simonsen i Dagbladet, synes det er trist at det ikke kommer nye og unge(!) fjes inn i regjeringen. Som om landets regjering skulle være eksperimentell, med en stadig strøm av nye og pinlige "Brustader! Politikk i Norge skal liksom være forbeholdt dem som var fastlåste ideologer allerede som ungdomspolitikere på Utøya o.l. Snart kommer partiarvingen Marte Gerhardsen, som allerede er ststsministerens "rådgiver", til å bli minister og deretter ststsminister. Folket har null å si mot partimaskinen som suverent nominerer og avler frem akkurat hvem de vil. Vi har igjen fått adel i Norge.



    • Ja, jeg er enig.

      Jeg flytta til Oslo, som 19-åring for å studere, fra Berger i Vestfold.

      Da jeg var 20 så tok en kamerat fra Røyken, Magne Winnem, og dro meg med, på et eller to møter, med Unge Høyre, i Høyres Hus, i Stortingsgata.

      Vi lærte hva konservatisme betydde og at man kunne ikke prioritere alle som hadde to bein, da ble det ikke noe igjen til de som bare hadde et bein.

      Og de spurte alle, hva vi ville brukt mer penger på i Norge, og jeg sa forskning og utdanning, for det huska jeg at vi lærte på Handel og Kontor, på Sande videregående, at det ville det ha vært smart av Norge å satse på.

      Det som skjedde, var at jeg og Winnem, ble håndplukket, til å gå gjennom Unge Høyres valgkamp-program, før valget i 1991.

      De spurte oss to, om hva vi syntes om ditt og datt da, og jeg har en søster som er sosialist, og husket sosialistene fra Sande og Svelvik, og skjønte hva de ville skrike opp for i Unge Høyres program, så jeg satt praktisk talt og dikerte Unge Høyres valgkampprogram, før valget i 1991, for å få luket ut de tingene som for folk fra 'landet' hørtes ut som noe som kun folk fra Holmenkollåsen, kunne være enig i.

      Så hele programmet til Unge Høyre ble uten skarpe kanter da, for de luka først og fremst jeg vekk vel, for jeg var vant til at jeg alltid var best i klassen, på ungdomsskolen og videregående, så jeg var vant til å prate i timen, og var selvsikkert, og var vant til å ha rett da.

      Men etter dette møtet, så lurte jeg på, gjorde jeg det feil eller? Da mistet jo Unge Høyre, og en del av Høyre da, litt av identiteten og særegenheten sin muligens.

      Så da fikk jeg litt hetta, i tilfelle jeg hadde gjort det galt, jeg fikk litt bakoversveis rett og slett, over at jeg skulle sitte og diktere det her, som hadde vært på et møte i Unge Høyre og kun hadde sitti på skolebenken og i kassa på CC i Drammen og OBS i Lørenskog.

      Så da fant jeg ut, at jeg heller ville ha litt livserfaring, før jeg eventuelt begynte med politikk igjen, jeg fikk litt bakoversveis, over at jeg fikk ansvar for valgkamp-programmet, må man vel si, etter et møte.

      Så det syntes jeg var litt rart.

      Så sånn var det.

      Så jeg synes du har rett i det, at politikere kanskje ikke bare burde hentes rett fra skolebenken.

      Men men.

      Mvh.

      Erik Ribsskog









    http://www.nettavisen.no/nyheter/article2735039.ece

  • friend request

    PS.

    Jeg sendte en melding til han for meg ukjente karen, for å høre hvorfor han sender Facebook friend-request, til folk han ikke kjenner:

    melding

    PS 2.

    Jeg kan ikke huske han her:

    hvor kjenner fra

  • Jeg forrandret navnet på bloggen, tilbake igjen, til johncons(-blogg), fra johncons-MIRROR.

    For når jeg tenker meg om, så er jo navnet på bloggen egentlig johncons(-blogg), og ikke johncons-mirror, det er url-en, som er johncons-mirror, (siden dette først var en mirror-blogg, for en norsk blogg, som så ble slettet på VG-blogg, eller blogg.no, eller noe sånt).

    Så det var leserne på johncons-blogg, som hadde rett egentlig, for de fleste ville at bloggen fortsatt skulle hete johncons(-blogg).

    Jeg skal se om jeg klarer å finne en link til den avstemningen.

    Så får jeg se om jeg blir flinkere til å høre på leserne av bloggen, ved senere avstemninger.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    PS.

    Her er linken til avstemingen nevnt ovenfor:

    https://johncons-blogg.net/2009/10/de-fleste-syntes-ikke-at-det-nye-navnet.html







  • Google Mail – Rasjonering av juledram under krigen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Rasjonering av juledram under krigen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Oct 19, 2009 at 3:08 PM





    To:

    "Kundesenter, Vinmonopolet" <kundesenter@vinmonopolet.no>



    Hei,

    ok, nei da får jeg vel ringe polet i Drammen da, og høre med de.
    'Bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen', har dere hørt den før, eller?
    Det burde kanskje polet begynt med som slagord, nå som dere selger alkhol på nettet osv.

    Det kan dere ha som slagord på nettstedet deres, 'Bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen', da tror jeg at salget deres hadde øket, så fikk vi bukt med all hjemmebrenninga og smuglinga.

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    2009/10/19 Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Hei igjen,

    Vi har dessverre ikke arkivet du spør etter.

    Med hilsen

    kundesenteret

    AS VINMONOPOLET

    Akersgata 51

    Postboks 6953 St. Olavsplass, N-0130 Oslo

    Tlf: 04560 Faks: 22 01 51 90

    Web: www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 13:03

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Re: Rasjonering av juledram under krigen

    Ok,

    husk at hu het Ågot Mogan da.

    For hu het vel ikke Mogan Olsen da, for dette her med fabrikkeier Jebsen, det

    var vel før hu traff farfaren min tror jeg, siden hu gikk til 'n Ola med

    flaska, og ikke til farfaren min.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/16 Kundesenter, Vinmonopolet <kundesenter@vinmonopolet.no>

    Hei!

    Morsom historie :o)

    Har videresendt henvendelsen til

    arkivaren vår som skulle se på saken. Du får svar hvis han klarer å finne ut av

    det.

    Ha en god helg!

    Med hilsen

    Elsbeth

    Vinmonopolets kundesenter

    Besøksadresse: Akersgata 51, 0180 Oslo

    Postadresse: Postboks 6953, St. Olavs plass,

    0130 Oslo

    Telefon: 04560

    www.vinmonopolet.no

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. oktober 2009 10:07

    Til: Kundesenter, Vinmonopolet

    Emne: Rasjonering av juledram under krigen

    Hei,

    farmora

    mi, Ågot Mogan Olsen, hu fortalte meg på 80-tallet, en historie fra krigen.

    Hu jobba som tjenestepike, på Berger gård, for fabrikkeier Jebsen, som hadde de

    berømte Berger-fabrikkene, hvor det ble produsert tepper og tekstil da.

    Farmora

    mi fortalte, at like før jul, var det vel, et krigsår, så hadde fabrikkeier

    Jebsen, bestilt en flaske juledram, i farmora mi sitt navn, og brukt hennes

    rasjoneringskort, da.

    Og

    farmora mi, hu var fra Rollag i Numedal, og hu stemte KRF, så hu drakk aldri.

    Men hu ble så sinna, når de andre folka på postkontoret på Berger osv.,

    fortalte hu det her da, at fabrikkeieren hadde brukt hennes rasjoneringskort,

    for å bestille juledram, uten å spørre henne.

    Så farmora mi fortalte at hu tok med juledramflaska, til en som het Ola, som

    jeg tror var i familien hennes, siden de var mange søsken, fra gården Mogan da,

    i Rollag, og flere av de flytta til Berger, hvor de sikkert jobba på fabrikken

    først da, før søstrene hennes Margit og Anne for eksempel, begynte med egen

    systue da, på Sand, nabobygda, eller en annen del av bygda.

    Så sånn var det.

    Men jeg lurte på hva som skjedde med 'juledram'-arkivet, hadde jeg nær sagt,

    etter krigen.

    Var det amerikanerne som fikk tak i det arkivet, hvor det stod hvem som

    bestilte juledram og annen dram, under krigen?

    For

    jeg lurte litt på hvilket år det var, som farmora mi bestilte juledram.

    For

    jeg vet jo at NRK-arkivet, blant annet, har blitt digitalisert og gjort

    søkbart, på EDB.

    Så jeg lurte på om 'juledram'-arkivet også har blitt gjort søkbart, eller må

    jeg ringe Vinmonopolet i Drammen da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • rapp

    PS.

    Jeg og søstra mi, fikk en spark hver, av farmora vår Ågot, da vi var sånn 5-6 år gamle vel, det var vel den første vinteren vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

    Og jeg hadde også spark, husker jeg, da jeg bodde på Bergeråsen, og den var borte hos Ågot, på Sand.

    Selv om jeg sjelden brukte den sparken til noe nyttig, det var mest for morro skyld, da vi var små.

    Det var ikke sånn at jeg brukte sparken til og fra skolen, for eksempel, nei, da enten gikk jeg eller sykla, kanskje ikke til skolen, men det hendte jeg sykla fra Bergeråsen og bort til Ågot.

    Det varierte litt.

    Men oftest gikk jeg vel, for det ble etterhvert noe feil på Apache-sykkelen som jeg fikk av morfaren min, Johannes, i 1978, (eller den ble stjålet, var det vel), og som jeg tok med til Berger, selv om mora mi egentlig hadde sagt at jeg ikke fikk lov til det, men jeg var så glad i den sykkelen.

    Så jeg heiv den inn i bilen til faren min, en amerikansk Ford Lincoln Continental stasjonsvogn, på 5-6 meter.

    Men det er mye som kan tyde på, at det egentlig var Ågot, som var mora til meg og Pia.

    Den tida, da vi ikke fikk lov å besøke faren vår, i 1974 og 1975, da vi bodde på ei hytte i Brunlandnes, da var Ågot der, og mora mi dytta henne ned trappa, sånn at Ågot brakk armen, var det vel.

    Dette var vel på slutten av 1974 kanskje, eller begynnelsen av 1975.

    Noe sånt.

    Ågot pleide å kalle meg for Runar, som var navnet på den yngste sønnen hennes, (selv om jeg bare trodde hu begynte å bli senil).

    Ågot sa en gang, rundt 1980, at hu ga meg melk, da jeg var liten, og da jeg sa det til faren min, så ble han oppgitt.

    Ågot sa også, at dem fikk Pia, søstra mi, fordi Øivind ønska så gjerne å ha ei jente, og Øivind det var farfaren vår, så hm.

    Og Ågot hjalp meg alltid, hvis det var noen konflikter, mellom meg og faren min f.eks., Ågot var nesten alltid på min side, og hjalp med alt mulig, hvis jeg spurte da.

    Mer enn f.eks. fetterne og kusinene mine, ungene til Runar, (som er tannlege i Ås, og bor i Son), de var bare ‘ungane til Runar’ de, så hvis det var noe jeg ikke likte, av mat, så sa Ågot bare, ‘vi gir det til ungane til Runar’, de var som en pest nesten de, og faren min likte heller ikke de.

    Runar og dem, var på besøk støtt og stadig, i helger da.

    Mens jeg var på besøk hos Ågot, hver dag etter skolen, og spiste middag da, og prata om alt mulig.

    Så Ågot var mer som en mor, for meg, enn mora mi var, vil jeg si, under oppveksten, for mora mi bodde jo i Larvik, og hu tulla mye med meg, som faren min, mens Ågot hu prøvde vel alltid å være snill, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Og Haldis, (den nye samboeren til faren min), hu hadde jeg nesten aldri noe med å gjøre, så hu var aldri som noen mor for meg, i tilfelle noen tror det, siden søstra mi, Pia, bodde hos Haldis.

    Så det kan nok hende at Ågot og Øivind var foreldrene til Pia og meg.

    Ingeborg, mormora mi, sa også det en gang, at noe var galt, da jeg ble født.

    Jeg krabba med magen opp, og ikke magen ned.

    Noe som nok var tull fra bestemor Ingeborg, men, hun ville kanskje si, på sin spesielle måte, at noe var galt, rundt oppveksten min da.

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og dette passer også med det Christell sa i begravelsen til Ågot, i år 2000, var det vel.

    Når jeg og faren min og onklene mine Runar og Håkon, hadde bært Ågot til grava, på kirkegården i Svelvik.

    (Faren min og Runar og Håkon, hadde visst sitti oppe hele natta, sa Susanne, og diskutert om jeg skulle bære.

    Og faren min ville at jeg skulle gå foran og bære, sammen med han, og Runar og Håkon bak.

    Og faren min vant til slutt.

    Men jeg visste ikke at jeg skulle bære, for søstra mi hadde mest kontakt med Olsen-familien, (som med Ribsskog-familien), for jeg hadde jo kutta ut faren min, etter at søstra mi og Christell og Jan, fortalte meg i 1989, i Kristiansand, at faren min hadde misbrukt søstra mi Pia, som lita jente.

    Så etter gudstjenesten, og før vi skulle bære Ågot til grava, så ble jeg fortalt, plutselig, at jeg skulle bære kista, til grava, noe ingen hadde sagt til meg på forhånd.

    Men kista til Ågot veide nesten ingen ting, virka det som, så det var ikke akkurat så tung jobb, (selv om jeg hadde et skada kne).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Da sa Christell, når vi var framme ved graven, at ‘går det bra med deg, du har jo ikke så mye familie igjen nå Erik’.

    Enda hu var der, søstra mi var der, nevøen min var der, faren min var der, onkler og fettere og kusiner i hopetall vel var der.

    Så det ga jo ikke noe direkte mening, det Christell sa.

    Men Christell har vel aldri vært den skarpeste kniven i skuffen, som folk sier, så det er mulig at det bare var noe hu sa, uten å tenke seg om.

    Sånt kan man aldri vite med Christell, sånn som jeg kjenner henne, for hun er ikke kjent for å være glupest da.

    Selv om hun jobba veldig pliktoppfyllende tror jeg, hu og søstra mi, da de gikk på skolen, så de fikk nok bra karakterer.

    Men ingen av de fikk vel artium, tror jeg, ihvertfall har vel hverken Christell eller Pia studert på universitetsnivå, såvidt jeg vet ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Denne bloggen er nesten som mine memoarer også den nå.

    For jeg skriver jo om alt mulig som har skjedd meg.

    Og, jeg har jo hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og får ikke mine rettigheter, så da er det kanskje greit at jeg skriver noe memoar-aktige greier, for det virker ikke som at jeg skal få rettighetene mine fra myndighetene.

    Livet mitt har for det meste vært slit og strev, og jeg har liksom ikke kommet noe vei i det, synes jeg, så at jeg ikke skal komme meg noe videre, fra der jeg er nå, fordi myndighetene og politiet driver å systematisk tuller med meg, virker det som, det synes jeg ikke noe særlig om, det synes jeg er noe jævlig dritt hvis jeg skal være ærlig.

    Bare for å få med om det.

    Så sånn er det.

    PS 4.

    Nå skreiv jeg også om Susanne, ovenfor, som er dattera til onkel Runar og Inger, fra Klejverhagan vel, ved Sande.

    Og hu Susanne gifta seg ifjor, var det vel.

    Men det som var litt rart, så jeg nå, er at hu heter Susanne Mogan Eskildsen.

    Så hu har beholdt navnet til Ågot, kan vi se, Mogan, men hu har ikke beholdt navnet til Øivind, Olsen, så det er litt rart, for de heter Olsen mer enn Mogan, vil jeg si.

    Siden navn arves etter faren da.

    Men men.

    Men nesten det rareste, det er at hu heter Eskildsen nå.

    For hu, og søsknene hennes, de har en fetter, på Klejverhagan, som heter Eskild.

    Og det er en ting, men han er også ‘mongo’.

    Så at hu har etternavn som er det samme som navnet til fetteren sin, som er ‘mongo’, eller vel har downs da, eller noe, det er litt spesielt, vil jeg vel kanskje si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg la merke til nå.

    Så sånn er det.

    PS 5.

    Det betyr vel kanskje at Susanne synes at Olsen-familien er mongo.

    Siden hu skifta fra Susanne Mogan Olsen til Susanne Mogan Eskildsen, og den Eskild de har fra før, i den familien, er ‘mongo’.

    Hva vet jeg, det kan jo bare være en tilfeldighet og.

    Hvem vet.

    Vi får se.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen