Det her var vel i 2001, etter at Axel hadde kommet tilbake fra å ha bodd et år i Spania, hos faren sin Arne Thomassen, og stemoren Mette Holter.
Da sa Axel, at han kjente noen som hadde blitt rike på fisking.
Og like før han dro til Spania, i år 2000 da, så dro Axel meg med på Baronen.
Og da satt Kjell Inge Røkke og hun kjente dama der, Celina Middelfart, hvis jeg ikke så helt feil, så satt disse ved et bord, like ved meg og broren min da.
Broren min skal alltid tøffe seg, så han bestilte biff tartar.
Jeg bestilte biff med peppersaus da.
Men men.
Jeg har jo tidligere skrevet, om broren min kan være i den russiske mafiaen, han heter jo Axel Nicolai Thomassen, og faren hans er en sånn streng type, som kanskje kunne gå for å være russisk.
Hva vet jeg.
Og Kjell Inge Røkke, påstås også å ha samarbeidet, med den russiske mafiaen.
Så et varsko for han halvbroren min, Axel Nicolai Thomassen, om han er med i noe russisk mafia, eller noe sånt noe.
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg hadde et dårlig kne, men jeg svarte jo til Axel, at det hadde vært noe, å blitt rike, ved å fiske på havet.
Så svarte Axel, at nei, vi var ‘bygutter’, så vi måtte holde oss i byen.
Ikke vet jeg hva den tonen skyldes.
Trodde Axel at han skulle bestemme over storebroren sin?
Hva vet jeg.
Hvorfor nevnte han det her med de vennene hans som var blitt rike på fisking, i det hele tatt, hvis han syntes det var en dårlig ide, når jeg sa at det hørtes smart ut?
PS 2.
Biff tartar, er omtrent det samme som karbonadedeig, (rå!):
De klassekameratenen mine, i Larvik, de kødda med meg en del, noen av de ihvertfall.
Vi pleide å spille fotball, i alle friminuttene.
Og en gang jeg scorte, så begynte dem på nytt!
Så jeg fikk liksom ikke lov til å score!
Jeg fortalte det her til morfaren min, Johannes Ribsskog, (han som hadde vært rådmann i Haldsel).
Så spurte han meg hvorfor de begynte på nytt, og da sa jeg at jeg visste ikke.
Dette var kanskje da mora mi var på sykehuset, for å føde Axel.
Da var jeg hos morfaren min og mormoren min i Nevlunghavn da, så da prata jeg med bestefar Johannes etter skolen.
Noe sånt.
Men men.
Eller om det var noen uker etter, bestefar Johannes spurte meg ihvertfall om hvordan det gikk på skolen og hva jeg drev med på fritiden osv.
Noe sånt.
Men det denne ‘tullinga’ kan ha kommet fra, det var kanskje på grunn av det, at jeg hadde bodd noen år, på Halsen, like vel Larvik.
Jeg bodde der fra 1976 til 1978 vel, i Mellomhagen, og fra 1973 til 1974, tror jeg, i Storgata, på Østre Halsen der.
Ikke langt unna resturant ‘Hvalen’, som vel er ganske kjent.
(Den er visst nedlagt nå, ser jeg).
Og da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk jeg ‘Halsen IF’ gymbag, av et slag de hadde på 70-tallet.
Enda jeg ikke spilte for Halsen.
Og jeg var egentlig fra Berger, regnet jeg vel meg som.
Jeg likte meg ihvertfall bedre hos faren min og dem, enn hos mora mi og vår nye stefar, Arne Thomassen, så jeg får vel si at jeg var fra Berger.
Det gikk greit å ha Halsen-bag, da jeg bodde på Østre Halsen.
Men året etter, så flytta jeg jo til Larvik sentrum, siden mora mi flytta dit da.
Og da hadde jeg fortsatt ‘Halsen’-bag.
Jeg spurte om jeg kunne få ‘Fram’-bag.
Men det kunne jeg ikke.
Jeg måtte gå med Halsen-bag, i Larvik, i et år.
Så det var slemme foreldre, må man vel si.
Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med av folka i klassen osv?
Det som skjedde, var at det ble slåsskamp, mellom to i parallellklassen min.
En som pleide å være bestekameraten min, som het Frode Kølner.
Og en fra Torstrand, i noen blokker der, med rødt hår, som bodde like ved Fram-banen da.
Og da skulle jeg hjelpe Frode da, for det var mest for morro skyld, virka det som.
Men de her folka, de var tjukkere og større enn meg, som var rimelig tynn, siden mora mi ikke var så god til å lage mat.
Så jeg fikk et par blåveiser, enda jeg satt oppå han i klassen til Frode.
For jeg ville ikke slå han, når jeg satt oppå han, men han slo meg i trynet, mens han lå på bakken.
Og så tok han gymbagen min, og kasta oppå huskestativet, på Torstrand skole der.
(Det her skjedde like utafor fengselet, som var vegg i vegg med skolen der, så noen ganger hadde vi snøballkrig, mot fengselet).
Men men.
Og han var så vill og gal, han med det røde håret.
Og han som liksom skulle være bestekameraten min, han Frode Kølner, han hjalp ikke da.
Og jeg var bare med for morro skyld, egentlig, trodde jeg, så jeg var ikke så sinna.
Mens han med det røde håret, han ble plutselig drit-sinna.
Så sånn var det.
Så det her var nok noe ‘lurings’ fra Frode og de, antagelig.
Mora mi synes ihvertfall det her var rart, husker jeg, at store og litt tjukke Frode, bare stod og så på, mens jeg måtte slåss for han.
Så sånn var det.
Men han fra like ved Fram-banen der, han var litt gæern, og jeg klarte ikke å klatre, i sånne høye huskestativ, laget av tømmerstokker.
Så jeg blåste i gymbagen.
Og på mandagen etter, (det her var vel en fredag), så var gymbagen borte.
Så da hadde jeg ikke noe Halsen-bag lenger.
Og det var vel ikke så mye jeg kunne gjøre med det.
Det var vel egentlig greit å ikke ha Halsen bag også, når man bodde i Larvik.
Men men.
Men om ‘tullinga’ mot meg, fra de andre klassen, kan ha vært på grunn av det at jeg var ny i klassen, og flytta dit fra Halsen da.
Hvem vet.
Slemme foreldre hadde jeg vel ihvertfall, for jeg husker at jeg ba om å få en ny bag, sånn at jeg slapp å gå med Halsen-bag, i Larvik, men det fikk jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Berger var nesten som et religiøst sted det, for meg, de årene jeg bodde i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år, under oppveksten.
Det var fordi, at på Berger, (og Sand da, hvor besteforeldrene mine bodde), det var det eneste stedet, som jeg fikk noe særlig fred og ro.
For mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, de var så strenge og slemme, mot meg, så det var som en krig nesten, å bo der.
Så dette tæret på meg, daglig, og det var aldri noe hyggelig å bo sammen med mora mi og Arne Thomassen, i Larvik og på Halsen og i Brunlandnes, vil jeg si.
For det var alltid konflikter og hyling og skriking og slitsomt da.
Noe som tæret på en.
Det som holdt meg oppe, var at jeg var hos besteforeldrene mine på Sand da, i ferier osv.
Jeg ville egentlig ikke flytte fra Berger, da mora mi flytta defra.
Så jeg klagde, husker jeg, i bilen, da jeg var tre år.
Men mora mi hørte ikke på meg.
Men da lengta jeg tilbake til Berger da, etter at vi flytta til Larvik.
Ikke fordi det var så fælt i Larvik, men fordi mora mi og stefaren min, vel må sies å ha vært ganske slemme.
Så jeg likte aldri at vi flytta fra Bergeråsen da, og tilga vel aldri mora mi for det, at hu dro med meg og søstra mi, og flytta derfra, da vi var små.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Det var også en annen episode, som skjedde, da jeg gikk på Torstrand skole, enten en stund før eller etter den slåsskamp-episoden.
Antagelig litt før vel.
Det var en morgen, som vi begynte til andre time kanskje, så hadde jeg ikke våkna helt.
Så stod det en gutt, fra en klasse over meg, eller fra parallellklassen.
Ved fengselet der, som jeg gikk forbi, (jeg gikk ned den bakken, forbi Herregården der, og fengselet og skolen var like ved Herregården da).
Og det var en slags hekk, av trær vel, som det var en port i, som var inngangen til skolegården da, fra sletta utenfor fengselet.
Og den morgenen, så stod det en gutt, og sperret den inngangen.
Så jeg kom meg ikke inn på skolegården.
Han stod og holdt med en arm i et tre på hver side av porten da, eller noe.
Siden det var bare en ganske smal port eller inngang i hekken, eller tre-rekken.
Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg var ganske trøtt og, og jeg tror han gikk i en klasse over meg.
Så jeg bare gikk hjem igjen.
Og da var mora mi der, og morfaren min, Johannes, han var også der.
Og da fikk mora mi, faren sin, Johannes, til å kjøre meg ned til skolen igjen, og kjefte på lærerne.
Så det ble jo fullt sirkus, nede på skolen da.
I friminuttet etter, så ville noen lærere eller inspektører, at jeg skulle bli med dem, og se om jeg fant han som sperra veien da.
Men jeg syntes det ble litt for mye sirkus.
For jeg kunne jo egentlig ha gått rundt, og inn en annen port.
Men jeg var så trøtt.
Så det var litt på grunn av at jeg ikke hadde våkna helt også, dette her.
Så jeg syntes det tok av litt vel mye.
For lærerne, de hørte tydligvis på morfaren min.
Han nevnte kanskje at han var i familie med den kjente skolereformator, Bernhof Ribsskog, som kanskje var tremenningen hans, eller fetteren hans, eller noe sånt.
Noe sånt.
Men da dukka han gutten opp igjen da, og trygla om at jeg ikke skulle si til lærerne at det var han.
Jeg svarte ikke noe, så han bare gikk bort.
Og jeg snakka ikke mer med lærerne om det her heller.
Men det er tydelig at dette ble det nok spurt om i alle klasserom da, eller noe, siden han gutten visste om det.
Så de lærerne hadde vel nesten et sånn ‘terrorvelde’ på den skolen, Torstrand skole.
Det var strengere der, enn på Østre Halsen, hvor jeg gikk i første klasse, husker jeg.
Det var liksom en morskere tone, fra frøken osv., på Torstrand.
Og det kjennetegnet nesten hele skolen, vil jeg si, at det var en ganske myndig og streng tone, fra lærerne.
Og det var mye strengere, enn på Berger skole, hvor jeg begynte midt i tredje klasse.
På Torstrand, så måtte vi gå ut i friminuttene, og det tror jeg ikke vi måtte på Berger.
Og vi måtte gå på to rekker, i gangen, når vi for eksempel gikk til videorommet, i tredje klasse, husker jeg.
Og jeg måtte gå bakerst.
For i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, så var jeg flinkest i klassen.
Men det skjedde noe i tredje klasse.
Da fikk vi ny lærererinne, og hu var så ekkel mot meg da, og ville ha det til at jeg var sånn ugangs-person, og ikke flink da.
Så det var også en grunn til at jeg ville flytte til Berger i tredje klasse, det var forbi at hu nye frøkna på Torstrand skole, i tredje klasse, var så ekkel mot meg.
Så sånn var det.
Jeg tror de fikk hu andre tilbake igjen.
For 17. mai, i fjerde klasse, da var jeg på besøk hos Frode Kølner og dem, som hadde gått i parallellklassen min.
Og da fikk jeg en ekstra fridag, på Berger.
Og da, så var jeg med Frode på skolen, i Larvik.
På Torstrand skole da.
Da hadde mora mi og søstra mi flytta til Stenseth Terrasse, så søstra mi gikk ikke der da.
Men jeg kunne nesten ikke være med i Frode og dem sin klasse, for det var parallellklassen min.
Så jeg var med klassen min, på en time da.
Nei, ikke en time, men en skoledag.
Og det ble jo bare tull og tøys da.
For Berger skole var ikke halvparten så streng, som Torstrand skole.
På Torstrand skole, så måtte vi vel stille opp i gangen osv., før vi gikk inn i klasserommet, etter friminuttet.
Og alle satt pent ved hver sin pult, på Torstrand.
Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper på 1, 2, eller 3 elever da, hulter til bulter, i klasserommet.
Så det var veldig stor forskjell, på Berger skole og Torstrand skole, vil jeg si, enda begge skolene var kommunale skoler, i det samme fylket, Vestfold, på den samme tiden, (slutten av 70-tallet).
Så sånn var det.
Og den 16. mai, var det vel, som jeg var i Larvik, og var på Torstrand skole, i 1981, må vel det ha vært, i fjerde klasse.
Da mener jeg at hu frøkna fra andre klasse, var tilbake.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Så i andre klasse, på Torstrand skole, da var jeg best i klassen, husker jeg.
Mens i tredje klasse, da var jeg en sånn ugangs-person, skjønte jeg på frøken, som helt klart viste at hun ikke likte meg da.
Jeg lurer på om det kan ha hatt med, at søstra mi, hu begynte jo i første klasse, på Torstrand skole, da jeg gikk i tredje klasse.
Hu skulle jo egentlig ha begynt der et år før, men ble sendt hjem igjen.
Så hu begynte i første klasse to år på rad da.
Så sånn var det.
Men da fulgte jeg litt med på søstra mi, og leika litt med henne og venninnene hennes, noen ganger i friminuttene, på begynnelsen av 3. klasse.
Og da var det en gang vi lekte sisten.
Så var det en gutt som var med å lekte.
Han stod midt i mellom oss som lekte sisten.
Men han lot seinere som om at han ikke hadde vært med å leke da.
Det var jeg og søstra mi, og noen venninner av søstra mi.
Så ga jeg sisten til han gutten, etter å ha fått sisten, av ei venninne av søstra mi da.
Og da datt han gutten ned, og brillene gikk i stykker da.
Og da hadde jeg plutselig gjort noe galt da, for da begynte de venninnene til søstra mi, å skrike og kjefte på meg.
Men han gutten stod jo midt blant oss som lekte sisten.
Så her var det noe galt, mener jeg.
Han må jo ha visst at vi lekte sisten.
Hvis han ikke var med å leke, så burde han jo ha flytta seg da.
Men jeg fikk skylda for det her da, og mora hans dukka opp på skolen, dagen etter, eller noe, og kjefta da.
Så om søstra mi kan ha vært smart nok, i første klasse, (hu skulle jo egentlig ha gått i andre), til å planlegge det her da?
Jeg ble ihvertfall sett på som en ugangsperson, av den frøkna i klassen vår, kanskje pga. den her episoden da.
Så det var ikke noe hyggelig, å gå på skolen der, i tredje klasse, for jeg fikk aldri noe ros, og måtte gå bakerst, når vi gikk til videorommet osv., (den ene gangen da), for jeg var liksom sånn ugangsperson da, plutselig, etter å ha vært best i klassen, i første og andre klasse.
Enda jeg var jo egentlig den samme personen, vil jeg si.
Så det her var litt rart da.
Så det var også en grunn, til at jeg ikke hadde noe imot å flytte til faren min, på Berger, da mora mi ville det, i tredje klasse, fordi hu nye frøkna, hadde sett seg ut meg da, som å være noe slags ugangsperson da, tydeligvis.
Så da lå alle bøkene igjen etter meg, i hylla der osv.
For jeg var ikke sikker på, om mora mi tulla, eller ikke.
For man kunne ikke alltid stole på henne.
Så jeg hadde ikke tatt med alle tingene mine, som lå i hylla, i klasserommet, på Torstrand skole da.
Og det var fordi jeg ikke var sikker på om mora mi tulla, når hun sa at jeg skulle flytte til faren min.
Og fordi jeg ville tulle litt tilbake med hu frøkna da, sånn at hu skulle skjønne det, at jeg ikke likte den måten hu hadde behandla meg på.
Så derfor lot jeg bare tingene mine ligge i hylla der, i klasserommet, på Torstrand skole.
Jeg tok de ikke med meg til Berger da.
Fordi jeg likte meg ikke der, på Torstrand skole, i tredje klasse, med hu nye frøkna da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Så da jeg bodde i Larvik, hos mora mi, så var jeg nok litt nærmere morfaren min, Johannes Ribsskog, enn jeg var stefaren min, Arne Thormod Thomassen.
Morfaren min, han kunne være artig, og fortelle eventyr, (som han hadde skrevet selv), om ‘Mannen i skogen’, osv., og han lærte meg og søstra mi å spille sjakk og kinasjakk, og sånne ting.
Og han kunne også leke sisten, i hagen til han og mormoren min, i Nevlunghavn.
Dette var vel i 1975 kanskje, at han pleide å leike sisten med meg, i hagen i Nevlunghavn, og når vi gikk tur i Nevlunhavn.
Så da var vel bestefar Johannes, i 60-årene, og alikevel så var han sprek, og flink til å leke sisten.
Mens stefaren min, Arne Thormod Thomassen, han lekte aldri med meg og søstra mi, på den måten.
Han spilte aldri fotball, eller noe.
Han var alltid myndig, og streng da, men kunne til nød ta oss med på sykkeltur, eller båttur, eller til travbanen da, som han pleide å dra med meg på, i helgene.
For mora mi ville at han skulle ta med meg til travbanen da.
(Det var Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og Bjerke).
er det du som er Atle Farmen, fra Larvik, som jeg gikk i klassen til, i 2. klasse og deler av 3. klasse, på Torstrand skole.
Jeg lurer, fordi nå, så har jeg hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, da jeg jobba som butikkleder, på Rimi Bjørndal, i 2003, og politiet nekter å fortelle meg hvem den her 'mafian' egentlig er.
Jeg lurer på om det kan være noe i forbindelse med familien min.
Du var vel i bursdag hos meg i Jegersborggate, når vi bare stakk og spilte fotball?
Og du husker kanskje søstra mi, som var med i Frimerkeklubben, hjemme hos dere, hvor dere hadde fotballbane, på Torstrand, men da sa dere ikke noe, når søstra mi var med.
Hu ville absolutt være med, det var ikke sånn at det var jeg som spurte, ihvertfall.
Og mormora mi, i Nevlunhavn, fra Danmark, Ingeborg Ribsskog, hu har veldig rar familie, med noen falske adelsslekter, som har vært viktige generaler i Danmark, men som kanskje var tyske spioner, eller spioner for noe orden, i mellomkrigstiden i Danmark, (Anders Gjedde Nyholm).
Så jeg lurer på om det er familien min som tuller med meg.
Jeg vet ikke om du husker noe av det her, men hvorfor var det at dere ikke ville snakke med meg og søstra mi, når vi var i frimerkeklubben da, og at dere sa at det skulle være hos Jacob, på det neste møtet, og det var egentlig hos deg det møtet også(?)
Men men.
Mora mi fikk forresten en sønn, den tida jeg bodde i Jegersborggate, i 1978 og 79, og da spurte hu hva jeg ville at den nye broren min skulle hete, og da sa jeg 'Atle', 'for da blir han god i fotball'.
Og da ble han hetende 'Axel', så det var jo litt nærme ihvertfall.
Så han er kanskje litt oppkalt etter deg.
Han driver restaurant, på Torshov, Oskar Bråten, men jeg har ikke noe kontakt med han nå, etter alle problemene i Oslo og også i familien, så jeg tørr ikke å gå helt god for han, dessverre.
Men jeg har en blogg jeg skriver på, og da dukka navnet ditt opp, på tracking-cookie programmet, til bloggen, siden jeg så at noen søkte på navnet ditt, så da kom jeg på, at jeg kunne jo prøve å sende en e-post, angående hvorfor dere var så anti-sosiale, mot meg og søstra mi, siden jeg har hatt en del problemer med søstra mi, og annen familie, i de seinere årene.
Håper dette var iorden, og fortsatt lykke til med fotball osv!
Jeg bodde bare i Jegersborggate, i Larvik, i et og et halvt år, men det var en artig tid, for vi bodde midt i sentrum av Larvik.
Atle, og mange av de andre i klassen, de bodde nede på Torstrand, eller litt mer utafor sentrum, enn meg, (untatt Sølvi vel).
Men jeg gikk i frimerkeklubben, med Frode Kølner og faren, ved torget i Larvik.
Og jeg gikk også i en frimerkeklubb, som var på skolen.
Og så hørte jeg at Atle og Jacob og kanskje Kai vel, i klassen, hadde sin egen frimerkeklubb(!)
Så spurte jeg om jeg kunne være med da.
Jeg hadde vel vært hos han Atle en gang før, på bursdag, eller noe sånn.
Og da ville mora mi absolutt, at søstra mi skulle være med.
Så jeg måtte dra med søstra mi ned dit og.
Og da satt bare de andre der, og sa ikke noe.
Så det ble ikke så mye frimerkeklubb.
Men dem hadde egen fotballbane da, familien til han Atle, en grusbane, som vi spilte fotball på da, og søstra mi var vel også med, tror jeg.
Og da ble jeg så imponert, så da mora mi, noen uker eller måneder seinere, spurte meg, hva broren min, som var nyfødt, eller enda ikke født da, skulle hete, så sa jeg ‘Atle’ da, ‘for da blir han god i fotball!’.
Så ble det ikke ‘Atle’, men ‘Axel’, som de døpte broren min til, da.
Men Axel begynner jo på ‘A’, det og, og er også på fire bokstaver.
Så jeg lurer på om Axel er litt oppkalt etter Atle Farmen, det er mulig.
Så det er mye rart.
Jeg lurer på om jeg skal sende han en e-post og spørre hvorfor de ble så stille, den gangen jeg var med på frimerkeklubben, om det var fordi jeg hadde med søstra mi.
Selv om det kanskje hadde vært enda finere hvis de hadde lært seg å skrive ‘nyheter’ og ikke ‘nyheder’, som på dansk.
Men men sånn er det, det er vel bra reklame likevel, får man regne med.
Og johncons-mirror hadde nok ikke eksistert, hvis det ikke hadde vært for bredbånd, det er nok helt sikkert.
Det hadde nok blitt litt vel dyrt, å sitte så mye på nettet, som jeg gjør, hvis jeg bare hadde hatt vanlig, gammeldags modem.
Men jeg husker forresten det, at jeg var så glad, i å sitte på internett, og chatte på irc og laste ned musikk osv., før jeg fikk bredbånd, at telefonregningene kunne komme opp i 5-6.000, i kvartalet, i årene før jeg fikk bredbånd, da jeg bodde i Oslo, rundt år 2000 vel.
Så dette var vel en 3-4 år, som jeg bare hadde vanlig modem, så da kosta det meg nok, en 1500 kroner i måneden kanskje, å ha internett, for jeg satt kanskje 3-4 timer hver kveld, foran pc-en, når jeg kom hjem fra jobben, (og enda mer i helgene).
Så det ble straks mye billigere for meg, å ha internett, når bredbånd kom, (og det ble også mye raskere internett da, selvfølgelig).
Men jeg jobbet som leder i Rimi da, på 90-tallet, så jeg hadde lønninger fra 160 eller 170.000 og oppover.
Så jeg klarte meg såvidt, for jeg røyka ikke, eller noe, i 1996 og 1997, husker jeg.
Og da kjøpte jeg ikke så mye CD-er da, i platebutikkene, og jeg leide heller ikke så mange filmer i videobutikkene, siden jeg lastet ned fra nettet da.
Så jeg oppførte meg nesten som om jeg hadde bredbånd, når jeg kun hadde modem, for jeg syntes internett var så artig.
Men da lærte jeg mye om data og internett og alt mulig da.
Og jeg var populær på jobben og blant venner osv., for jeg ble flink til å finne musikk og filmer for folk da.
Så jeg gikk kanskje fra å være en kjedelig type, til å bli nesten som en ‘kuling’, i Oslo, selv om jeg var fra landet nesten, Berger, etter at jeg fikk internett, og ble flink til å finne ting der da.
Men men.
Det var ikke så mye det gikk i, at jeg fant filmer og musikk for folk da, jeg overdriver litt.
Men noen ganger, så spurte kanskje folk på jobben osv. meg om data og internett-ting da, etterhvert som fler og fler folk fikk internett, siden jeg var ganske tidlig ute der.
Og også i Sunderland, da jeg studerte der, i 2004, da var jeg liksom ‘data-guruen’, blant utenlandsstudentene, som bodde på ‘the Forge’, som et av studentbolig-kompleksene til University of Sunderland heter.
Og alle studentene i Sunderland, de hadde et eller annet problem med PC-en eller internett, så da var det jeg som måtte prøve å fikse det, da.
Det var nesten sånn at det gikk ut over studiene mine på det værste.
Men men.
Det var bare noe jeg kom på.
Men, det er ihvertfall flaks for lommeboka mi, at det finnes bredbånd nå, for 1.500-2.000 i telefonregning, i måneden, det hadde jeg nok ikke hatt råd til, nå som jeg er arbeidsledig i England.
Google Mail – Påminnelse/Fwd: Purring/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: 07/08511-15 – Erik Ribsskog – Klage på ambassaden i London
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Påminnelse/Fwd: Purring/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: 07/08511-15 – Erik Ribsskog – Klage på ambassaden i London
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Sep 24, 2009 at 3:10 PM
To:
Størsrud Bernt <bernt.storsrud@mfa.no>
Hei,
det jeg forventer meg, er at ambassaden i det minste svarer meg.
Det vil ikke ambassaden gjøre, enda Sivilombudsmannen har bedt dem om det.
Jeg synes ikke jeg kan kontakte de mer da, før de har gjort som Sivilombudsmannen ber de om, det vil si å svare meg.
Jeg kan da ikke ta opp andre 'ambassadeting' med de, når de ikke vil svare meg, da er det jo som om de fornærmer meg da, når de ikke vil svare meg, enda Sivilombudsmannen ber de om de.
Ambassaden burde beklage det, at de ikke svarer meg, sånn at jeg kan fortsette å ha et vanlig forhold til ambassaden, mener jeg.
Har ambassaden gjort noe galt siden de ikke vil beklage, eller svare, lurer jeg på.
Thank you for your e-mail of 30 June 2008, in which you ask if you, as a Norwegian citizen living in Britain, have the right to get help from the police and the British government.
In replying to your e-mail, first, I would like to give a short presentation of the work of the European Ombudsman.
The European Ombudsman investigates complaints about maladministration by the institutions and bodies of the European Union. This means that you can complain to the Ombudsman if you consider that, for instance, the European Commission, the European Parliament or the Council of the European Union has done something wrong.
It is thus not part of the Ombudsman's function to provide you with the kind of information that you are asking for.
However, you could consider turning to EuropeDirect, which provides practical information in the official EU language of your choice about the European Union and its policies or a reference to further sources of information. You can reach the service by calling the following toll-free number from anywhere in the EU during opening hours (9h00-18h30 CET on weekdays):
00 800 6 7 8 9 10 11
Or call the standard number + 32-2-299.96.96 from anywhere in the world (normal charges apply).
You can also contact the service by sending an e-mail:
Date: 2008/10/21 Subject: RE: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd: The European Economic Area. To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Dear Mr. Ribsskog,
Thank you for your email. Unfortunately the EFTA Secretariat is not competent to deal with your case. I am afraid that we can not assist you any further in this matter.
Subject: Re: Spørsmål om rettigheter innenfor EØS-området/Fwd: The European Economic Area.
Hi,
thank you very much for your e-mail!
I've contacted Solvit now, regarding the problems I've been having with the British Police, the IPCC, and the Ministry of Justice, etc., that they aren't answering my e-mails, and they aren't returning my phone- calls.
The Merseyside Police didn't call me back, even if I went to the Norwegian Consulate, here in Liverpool, and got them to call the Police, after I'd tried to call myself a lot of times, but the Police just didn't call back.
It's the same with the IPCC, they don't call back, and they don't answer e-mails.
The Home Office, tells me, that then I have to take the IPCC to Court.
But, I've been trying to get a work-case against Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian Product Activation, to the Court, in Britain, for almost two years now, but even the law-firms, don't want to do their job, it seems. (Within the legal aid programme).
But Solvit says that this is my fault, that I'm experiencing problems with the communication with the autorothies.
When it's the Police and the IPCC, who aren't returning my phone-calls and e-mails.
I think I have the same right, to get my correspondence answered, like an EU-citizen.
How can I get my rights, if I don't even get to speak with the case-worker?
So I'm trying to send back a copy of the correspondence with Solvit Norway.
Maybe you understand more about how to explain the problems to Solvit, than I do.
Hope this is alright, and thanks again for the first e-mail!
