johncons
  • Når en nordmenn snakker med svensker, er det derfor stort sett bare en del «særsvenske» ord som er problemet; sjølve uttalen er stort sett ikke noe problem. I samtale med dansker er det omvendt; her er orda stort sett de samme som på norsk, men den danske uttalen er så forskjellig at kommunikasjonen her likevel er vanskeligere for de fleste.

    Sett fra dansk synspunkt lyder norsk og svensk så likt at de fleste dansker ikke er i stand til å høre forskjell. Vanligvis trur danskene derfor at det er svensk også når de hører norsk – dersom de ikke hører forskjell, har de jo dobbelt så stor sjanse for å treffe riktig når de gjetter på svensk, fordi det er dobbelt så mange svensker i verden som nordmenn …

    Likevel viser begge undersøkelsene at dansker faktisk forstår norsk merkbart bedre enn svensk, sjøl om de ikke kan høre forskjell. Dette skyldes naturligvis det store glosefellesskapet mellom norsk og dansk. Litt uhøytidelig uttrykt kan vi dermed si at fra dansk synspunkt er en nordmann en svenske som er lett å forstå! Dermed er det også naturlig at svensker og dansker har størst problemer med å forstå hverandre språklig, for her er det en god del forskjeller både i ordforråd og uttale, mens nordmennene som nevnt havner i en gunstig mellomposisjon med «dansk» ordforråd og «svensk» uttale.

    http://old.norden.org/nordenssprak/kap2/2a/14.asp

    PS.

    Jeg har kanskje klaget mye, over dette at jeg måtte svare danske samtaler, på bloggen.

    Men her kan man se hva jeg mener.

    Dansker skjønner ikke så godt svensk.

    Og dansker hører heller ikke forskjell, mellom norsk og svensk.

    Så når jeg svarer på norsk, når en danske ringer for å aktivere, så tror dansken at jeg snakker svensk, (for dansker hører ikke forskjell, og svensk snakkes av dobbelt så mange som norsk).

    Så blir dansken usikker, og tror at denne samtalen, vil gå ad undas, altså rett vest.

    Og danskene begynte da, ganske ofte, å bare legge på, på dette stadiet i aktiveringen.

    Samtidig, så var vi under press, for å beholde jobbene våre, (for jeg ville jo ha jobben, for jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Norge, og fikk ikke rettighetene min, av politiet).

    Så jeg ville ikke at den skandinaviske Microsoft-aktiveringen, skulle bli flyttet, til Tyskland, (noe som lå i kortene, (og som til slutt skjedde, i 2007 eller 2008, et visst antall måneder etter at jeg ble konstruktivt oppsagt der, i desember 2006), siden de allerede hadde halvveis begynt denne flyttingen, ved å ansette noen nordiske folk i Tyskland, og da gikk vår trafikk via Tyskland først, og da ble det tapt noe informasjon, som kundene tastet inn på telefonen, fra slutten av 2005 vel.

    Og da kunne ikke vi bruke et eller to dataprogram, som gjorde aktiveringen mye mindre arbeidskrevende.

    Det var et program som leste opp alle tallene i aktiveringskoden.

    Og et program, hvor man fikk opp alle tallene som kundene hadde tastet, installasjons-id.

    Så kundene måtte også lese opp disse tallene, i tillegg til å taste de inn, siden Arvato, hadde tulla med overføringen av disse dataene fra Tyskland til Liverpool, installasjonsid mm., gikk tapt, pga. at Arvato ikke klarte å overføre de til Liverpool, eller at de ansatte en eller to eller tre nordisk-talende personer, i Tyskland.

    Så sånn var det.

    Så egentlig ble omtrent alle folk i Norden, som ringte Arvato, for å aktivere Microsoft-programmer trakasser, og ikke bare meg.

    Men, det som var mest slitsomt for meg, var at Arvato ikke ansatte nok dansker.

    Så jeg ble sittende hver da, vil jeg si, ihvertfall mer eller mindre, andre halvdel av 2006, å svare på for det meste danske samtaler.

    Men også norske samtaler.

    Og jeg var den eneste norske heltidsansatte da, som ikke var leder.

    Det er mulig noen i Tyskland svarte norske samtaler.

    Men de hadde nok ingen dansker ansatt i Tyskland, kanskje merkelig nok, siden Danmark jo er nabolandet til Tyskland.

    Mens nordmenn og svensker, må de nok ha hatt.

    Og muligens finner.

    I Tyskland.

    Så siden de satt opp meg, når det ikke jobbet noen dansker, i mange måneder.

    Så satt jeg stor sett hele dagen, i bortimot et halvt år vel, og svarte for det meste danske samtaler.

    Var det sånn at Arvato lot som at de ikke klarte å finne noen danske medarbeidere, for å tulle med meg?

    Hvem vet.

    Det var ihverfall slitsomt, for meg.

    For jeg tenkte som så, at hvis Arvato Liverpool, fikk mye klager, på den skandinaviske Microsoft-aktiveringa, så ville de kanskje flytte den til Tyskland, sånn at vi i Liverpool, en 15-20 personer kanskje, ville ha mistet jobbene våre.

    Og jeg var avhengig av denne jobben, for politiet i Norge og England bare tullet med meg, etter at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Så derfor, så prøvde jeg, å roe ned danskene som ringte, som trodde at jeg snakket svensk, og få de til å holde linjen, og ikke klage, til Arvato eller Microsoft.

    Så derfor var dette så slitsomt for meg, ved siden av språkproblemene da.

    Jeg sa fra om dette, om vi ikke kunne få flere danske medarbeidere, til lederne der, men lite skjedde med sitasjonen min.

    Det ble bare verre og verre, og jeg ble mer og mer sliten, pga. dette, og mobbing fra ledere der, mm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Vi vet at min grandonkel, tror jeg det må være, på morssiden, Øyvin Ribsskog, han var politi, og også forfatter.

    I 1940, så trodde nok han, at Hitler kom til å få kontroll over verden, så han ga ut boken, som het noe slik som ‘Hemmelige språk’, hvor han tar for seg, og avslører, tater-språk, tivolifolkets-språk, bankespråk og forbryterspråk mm.

    Lite visste Øyvin Ribsskog, at Hitler kom til å ta sitt eget liv, i en bunkers, under Berlin, snaue fem år senere.

    Neida.

    Og hva skjedde da?

    Joda, alle disse sverger selvfølgelig hevn, siden deres hemmeligheter og språk nå var blitt avslørt.

    Taterne sverger hevn, tivolifolket sverger hevn, det samme gjør forbryterne og bankerne.

    Så sliter vi i Ribsskog-familien nå til dags da, med at vi er forfulgt av både mafian og illuminati og tivolifolket, og det som er.

    Så sånn er det.

    Så dette er forbannelsen jeg lever under.

    Og politiet, de verner heller etterkommerne til Øyvin Ribsskog, (som var lennsmann), og ofrer etterkommerne til Johannes, (som ‘kun’ var rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i Nordland), sånn at forbryterne og taterne og illuminati osv., skal føle at de har fått hevn, for denne boken.

    Og, min farfars navn, var jo Øivind Olsen.

    Så å la meg bo alene på Bergeråsen, i en leilighet, fra jeg var ni år, med Ribsskog-navnet til mora mi, og en bestefar ved navn Øivind, dette var nok fordi at jeg da ble brukt som noe lokkemat, for at alle disse forskjellige hevnerne, skulle få muligheten til å angripe meg, og få hevn da, for denne nevnte boken, ‘Hemmelige språk’.

    (For døra stod alltid åpen i leilighetene, jeg bodde alene i, i Hellinga og Leirfaret, for faren min sa at vi ikke skulle låse.)

    Et plott nok satt opp i samarbeid mellom mine foreldre og Larvik-politiet og/eller illuminati da.

    Så jeg er altså ofret av politiet, sånn at forbryterne og bankerne og tivolifolket osv., skal få lov å hevne seg på meg da, resten av livet, som en slags kompansasjon, for at de skal få hevnet seg da, på denne ‘hemmelige språk’-boken til Øyvin Ribsskog, og så har man ofret meg, i en slags avtale, mot at de andre i Ribsskog-familien skal få gå i fred.

    Noe sånt.

    Noe er det ihvertfall som har foregått.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • PS.

    Jeg tok mange fler bilder og, men jeg må bli litt flinkere til å laste de opp riktig på photobucket, men jeg skal laste opp fler bilder om ikke alt for lang tid.

    PS 2.

    Jeg tok også noen videoer.

    Blant annet så fant jeg det spillet de har i England, som var inspirasjonen min, for det spillet jeg lagde i Pascal, som jeg har skrevet om på bloggen, for 20 år siden, da jeg var russ, på Gjerdes VGS.

    (Og som vår klasseforstander og datalærer, Arne Karlsen, konfiskerte, for spilling i datatimen. Med et brøl, og sånn oppførsel som ga meg bakoversveis, da han dukka opp fra der han pleide å gjemme seg, som må ha vært et lærerværelse, eller om det var i det vanlige klasserommet vårt, at han holdt til, når vi dreiv på med oppgaver i datasalen.

    Så lagde jeg et sånt veddeløpspill da, innimellom oppgavene, for jeg var så kjapp i programmering.

    Men jeg lagde spillet sånn, at man kunne styre en av hestene selv, ved å trykke fort på to knapper, så kunne man noen ganger vinne selv.

    Og man kunne vedde på seg selv også da, så da måtte man stå på.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Så lagde jeg et hesteveddeløpspill, som var nesten som denne automaten som jeg hadde sett i Brighton og vel også Weymouth da, som er en ganske kjent automat, i spillehallene, i feriebyene, i England.

    Her er den videoen, med det hesteveddeløpspillet:

    PS 3.

    Men det som egentlig var enda morsommere, det var at, ytterst på piren, i Southport, så var det en spillehall, som var nesten som et museum.

    Det var spilleautomater, fra før 2. verdenskrig osv. der, og hele spillehallen var full av dem.

    Man måtte veksle til gammeldagse penny-mynter der, som man betalte overpris for da, men alikevel.

    Det var et veldig artig tiltak, at man kunne spille på gammeldagse engelske knipsekasser osv.

    Kanskje dette hadde vært en ide for Røde Kors, å hatt et knipsekasse-museum, som man kunne prøve spillene på?

    Hvem vet.

    Jeg skal se om jeg finner noen av videoene derfra også:

    PS 4.

    Og her er mer fra selve Southport:

  • oddane fort

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3207409.ece

    PS.

    Aftenposten, de kan man se, at skriver logoen sin, med tyske bokstaver, må man vel kalle dem.

    Eller om de er gotiske, eller hva de er.

    Men, Aftenposten, de er så glade i Nevlunghavn.

    Så fort den minste ting skjer i Nevlunghavn, så drar de dit.

    Jeg husker da bestefaren min, Johannes, bodde i Nevlunghavn, da dukka Aftenposten opp, for han hadde så fin hage.

    Så lagde de en artikkel, over to store sider, mener jeg å huske, som het ‘den fineste hagen i Nevlunghavn’.

    Og nå er det nesten som at Aftenposten, sitter i Nevlunghavn, og gosser seg, over hva som skjer, med de vanlige folka, i Telemark og Langesund osv. da, et område som starter like ved Nevlunghavn.

    De drar til Nevlunghavn, og sier at de har vært i Langesund/Nevlunghavn, men jeg tror at når de skriver Langesund/Nevlunghavn, så betyr det, at de har vært i Nevlunghavn, men at de later som at de har vært i Langesund.

    Noe sånt.

    Aftenposten, skriver at oppryddingsarbeidet, holder til like ved Oddane fort.

    Men hva er Oddane fort?

    Jo, Aftenposten, de spanderer ikke en setning, på å nevne, at Oddane fort, det er noe bunkers-greier, som tyskerne bygde under krigen.

    Det nevner de ikke med en setning.

    Neida, Oddane fort er liksom et helt vanlig fort det, hvis man leser den ‘tyske’ avisen Aftenposten.

    Enda alle de andre fortene som tyskerne bygde, har blitt murt igjen, så har de fortsatt å bruke det tyske fortet, som vanlig, i Nevlunghavn.

    Er det noe spesielt med Nevlunghavn eller, lurer jeg.

    Mormoren min, som var fra de vel tyske spionene, ‘de falske Gjeddene’, fra Danmark, hun var jo tysk spion, vil jeg si, som jeg har skrevet om på bloggen.

    Hun holdt jo til i Nevlunghavn, og fikk fin aldersbolig av kommunen der, osv.

    Er Nevlunghavn tysk, eller?

    Sånn hvis man riper litt under overflaten.

    Man kan lure på det ihvertfall, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • kirkeboka

    http://da2.uib.no/cgi-win/WebKBok.exe?slag=visbok&side=URN:NBN:no-a1450-kb20060209010773.jpg&knappnr=#anker

    PS.

    Nei, hun var nok alt for ung, når jeg tenker meg om.

    Jeg får prøve å tenke videre her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hun Olga Damanda, hun fikk visst bare ‘N.g.’, altså nokså godt, i kristendomskunnskap, av presten, var det vel da.

    Så Dørumsgaard, de er nok ikke så flinke, som min mormor Ingeborg Ribsskog, skulle ha det til, dessverre.

    Men men.

    Men det står også masse løkkeskrift der, som jeg ikke forstår.

    Men det går visst ann å ta kurs i å lese sånn løkkeskrift, som visstnok blir kallt ‘gotisk’, hvis jeg har forstått det riktig.

    Hvis det ikke er en annen type løkkeskrift da.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og nå synes kanskje noen, at jeg er dum, og sier, at du fikk sikkert ‘NG’, mange ganger, du og, da du gikk på ungdomsskolen osv.

    Men jeg prøvde å tenke på det nå.

    Og jeg tror egentlig ikke, at jeg fikk en eneste ‘NG’, i karakter, de tre årene jeg gikk på ungdomsskole, i Svelvik.

    Jeg tror at den dårligste karakteren jeg fikk, på noen prøve, må ha vært ‘G’.

    I tilfelle noen sier at jeg er en ‘dumming’, og at det er derfor at jeg ikke får retighetene mine fra politiet osv.

    Så sånn er det.

    Men, jeg innrømmer det, at jeg tok det litt slappere, på konfirmasjonsundervisninga.

    For jeg var egentlig ikke så særlig kristen.

    Så jeg ble konfirmert, i Berger kirke, mest fordi at de i klassen skulle bli konfirmert.

    Så sånn var det.

    Og da, så møtte ikke faren min engang opp i Berger kirke.

    Han kjørte meg til kirken, men han ville ikke kjøre helt bort til kirken.

    Det var som om han ikke ville, at folk skulle vite, at han var faren min.

    Og da fikk jeg kule klær, av Haldis, som kun kjøpte i en butikk, ikke langt fra den største kinoen, på Bragernes.

    Hvite klær og rosa skinnslips, som var veldig populært, visstnok, på 80-tallet.

    Så vanligvis, så så jeg veldig døv ut, i gamle klær, fra faren min osv., fra 70-tallet osv.

    Men i konfirmasjon, så fikk jeg nye klær, og så plutselig kult kledd ut.

    Så det var veldig rart.

    De var nesten for kule, de klærne.

    Men jeg spilte fotball da, i konfirmasjon, med fetteren min Ove og dem, som vel gjerne ville spille da, og fikk grønske på klærna.

    Konfirmasjonen min var i huset til Ågot, og faren min kom ikke engang til konfirmasjonen, og heller ikke dama hans, Haldis Humblen.

    Og jeg tror heller ikke, at stedatteren til faren min, Christell, var der, selv om hun såvidt kjente Ågot, og var der en sjelden gang.

    Sangene vi sang, det var det jeg som hadde skrevet om, fra sangene til Runar, onklene min, som Ågot hadde tatt vare på, som de vel kjøpte ferdig skrevet da.

    Så skrev jeg de på skrivemaskinen da, (for det var et kontor i huset til Ågot, som egentlig hørte til snekkerverkstedet til familien, som lå nesten vegg i vegg, Strømm Trevare), og kopierte på farget papir, og rullet sammen, og bandt noe greier rundt.

    Jeg lagde vel 18-20 sånne kanskje, men det kom nok ikke så mange i konfirmasjonen min.

    Alle fikk plass rundt spisestuebordet, til Ågot, så det var kanskje 12 stykker der, eller noe, inkludert mora mi og Ruth Furuheim, fra Bergeråsen, av en eller annen grunn.

    Hun var også i begravelsen til Ågot, i år 2000, var det vel.

    Og hun ga meg også en brukt tweed-dress en gang, et år eller to før konfirmasjonen vel.

    Men jeg kjente ikke egentlig hu så bra.

    Faren min pleide å være hos dem, og da måtte jeg sitte i bilen.

    Og hu Ruth, hu traff jeg også i Oslo en gang, ved Lambertseter t-banestasjon, på 90-tallet, med litt alko-ånde vel, og da hadde hu solgt leiligheten til den eldste sønnen sin Dag, var det vel, som jeg ikke visste at hadde bodd på Lambertseter.

    Men men.

    Det var da jeg jobba som aspirant på Rimi Nylænde, og gikk derfra, med ei som var assistent der, Hilde, fra like ved Furuset der, som senere begynte i Rema, og tok med den hemmelige vareboka til Rimi, (som bare skulle ligge i safen), dit.

    Så sånn var det.







  • Google Mail – Stine Mogan Olsen sent you a message on Facebook…







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Stine Mogan Olsen sent you a message on Facebook…





    Facebook

    <notification+ay44a_96@facebookmail.com>





    Fri, Aug 7, 2009 at 8:55 PM





    Reply-To:

    noreply <noreply@facebookmail.com>


    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Stine sent you a message.

    ——————–

    Re: Hei,

    Hei igjen,

    beklager at jeg ikke svarte på den forrige meldingen din, jeg burde jo ha gjort det. (Har begynt med noe sånt slankegreier så har vært litt opphengt i det de siste 2 ukene, typisk kvinnfolk ikke sant…) Ja det treet ser jo fint ut det, bra med sånne sider der man kan lage sånt. Jeg tror det egentlig er ganske mange som driver med slektsforskning, så det ligger mye info der ute allerede.

    Jeg tenkte å få samboeren til mamma til å printe ut det slektstreet han har på mamma, han lager det visst i et sånt spesielt slektsforskningsprogram på dataen så jeg tror han rett og slett må printe det så kan jeg evt. sende det til deg. Han kan veldig mye om slektsforskning altså. Jeg snakket jo med ham om dette da vi var oppe i Rollag, han viste meg noe på nettet (noe med gamle kirkebøker på nett, her: http://www.facebook.com/l/;digitalarkivet.uib.no/   Jeg må bare få rotet meg til å besøke mamma, men det blir nok en stund til for på onsdag drar jeg over til UK og skal være der i to uker.

    Det er helt greit at du skriver om Rimi, høres ut som om du hadde det en del gøy med noen av de folka også, selv om alle ikke er til å stole på.

    Det stemmer det med Ingeborg, hun bodde nederst på Sand ja. 🙂 Var gift med Thorleif.

    Hilsen Stine

    ——————–

    To reply to this message, follow the link below:

    http://www.facebook.com/n/?inbox/readmessage.php&t=1119581463300&mid=e683e7G3f243760Gbc70ceG0

    ___

    Find people from your Gmail address book on Facebook! Go to: http://www.facebook.com/find-friends/?ref=email

    This message was intended for eribsskog@gmail.com Want to control which emails you receive from Facebook? Go to:

    http://www.facebook.com/editaccount.php?notifications&md=bXNnO2Zyb209NTQwODg3NjA5O3Q9MTExOTU4MTQ2MzMwMDt0bz0xMDU5MzM4MDgw&mid=e683e7G3f243760Gbc70ceG0

    Facebook’s offices are located at 1601 S. California Ave., Palo Alto, CA 94304






'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen