 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Collaboration between Promotion-Time and johncons-mirror.blogspot.com
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, May 4, 2009 at 8:44 AM | |
|
To: Karen Olsen <karen@promotion-time.com> | ||
| ||
-
Google Mail – Collaboration between Promotion-Time and johncons-mirror.blogspot.com
-
Google Mail – Collaboration between Promotion-Time and johncons-mirror.blogspot.com
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Collaboration between Promotion-Time and johncons-mirror.blogspot.com
Karen Olsen
<karen@promotion-time.com>
Mon, May 4, 2009 at 8:23 AM
To:
eribsskog@gmail.com
Greetings,As a senior advertising consultant at Promotion-Time, I would like to introduce you with some of our clients that are interested in advertising on johncons-mirror.blogspot.com.
In exchange for placing our clients’ advertisement on your website, we can offer you a fixed monthly payment, which we will pay 3 months in advance.
Promotion-Time is an established media agency that represents businesses looking for quality advertising space. We are currently running a special promotional campaign for our selected clients.
Please contact me and I’ll be happy to provide you with more details. My email is karen@promotion-time.com.
Sincerely yours,
Karen Olsen
Senior Advertising Consultant
To permanently delete yourself from our list, simply reply to this with a blank email and you will never receive any communication from us in the future.
——————————
—————————— —————————— —————————— —————————— —————————– Kære website operatør,
Som senior reklamerådgiver hos Promotion-Time, vil jeg gerne præsentere dig for nogle af vores klienter, som er interesserede i at reklamere på din hjemmeside johncons-mirror.blogspot.com.
Vi kan tilbyde dig en fast månedlig betaling, der vil blive betalt 3 måneder forud for at placere vores klienters reklamer på din hjemmeside.
Promotion-Time er et er et etableret mediebureau, som repræsenterer vel-renommerede annoncører, som interesserer sig for første-klasses annonceringsplads. Promotion-Time har for nyligt lanceret en speciel kampagne med formål at lokalisere kvalitetssider som din.
For yderligere oplysninger venligst kontakt undertegnede via karen@promotion-time.com.
Venlig hilsen,
Karen Olsen
Senior Reklamerådgiver
Hvis du ønsker at blive fjernet permanent fra vores mailing liste, skal du bare besvare denne email med en blank email, og så vil du ikke modtage meddelelser fra os længere.
PS.
Mora mi, Karen Ribsskog, som døde på slutten av 90-tallet, hadde det samme navnet som hun danske dama, (Karen Olsen), da hun var gift med faren min, Arne Mogan Olsen.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg pleide også å kalle meg Erik Olsen forresten, da jeg bodde hos faren min.
Men faren min og dem, dem forrandra ikke navnet mitt i folkeregisteret.
Så hver gang vi begynte på en ny skole, som Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående, så måtte jeg krangle med lærerne, og forklare at jeg het Erik Olsen og ikke Erik Ribsskog.
Enda jeg het jo Erik Ribsskog, i folkeregisteret da.
Men vi hadde blitt enige om at jeg skulle hete Erik Olsen, jeg og faren min og farfaren min og farmora mi, og onkelen min Håkon.
På Sand, i huset til besteforeldra mine der, i 1979 vel.
Så sånn var det.
Men jeg fikk ikke lov å hete Erik Mogan Olsen, som faren min, for Mogan Olsen, det var det ‘vi’ som het, sa onkelen min Håkon.
Men han forklarte ikke hvem ‘vi’ var da.
Kan det ha vært at de med mørkt hår het Mogan Olsen, og de med lyst hår het Olsen?
Noe sånt?
Det er mye rart.
Men etterhvert, så ble jeg lei av å forklare til lærerne, at jeg gikk under navnet Erik Olsen.
Jeg var litt skuffa over faren min.
Siden han dreiv med omsorgssvikt, ovenfor meg, må man vel si.
Så 2. året på videregående, så sa jeg ikke noe, da lærerne kalte meg Erik Ribsskog.
Så siden 1987, så har jeg gått under navnet Erik Ribsskog igjen da.
Så navnene jeg har gått under er omtrent sånn.
1970 – 1974 eller 75: Erik Olsen
1974/75 – 1979: Erik Ribsskog (Mora mi forrandra navnet på meg og søstra mi, etter at vi flytta til Larvik).
1979 – 1987: Erik Olsen. (Vi i Olsen-familien, (eller ‘Olsen-banden’), ble enige om at jeg skulle Erik Olsen, etter at jeg flytta til Berger, fra Larvik, men faren min glemte å forrandre navnet hos folkeregisteret, så der har jeg het Erik Ribsskog, siden 1974/75, eller noe sånt, jeg husker ikke nøyaktig når mora mi forrandra etternavna til meg og søstra mi).
1987 – dags dato: Erik Ribsskog
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
-
PS.
Jeg ringte etter ambulanse, til han som lå på bakken der, i Whitechapel, heter det vel.
Det var en som ikke var fra England, tror jeg, opprinnelig, han var en utlending da, som vi sier i Norge, altså ikke fra Nord-Europa.
Men en gjeng med folk kom og hjalp han da.
De på 113, var det vel jeg ringte, de spurte om han pusta og var bevisst.
Og jeg stod litt unna, så jeg måtte gå bort og se.
For han fikk noe spark eller slag i hue, eller noe, så det ut som for meg.
Men ringte i mobilen sin, og ble støtta opp av venner, så han både pusta og var bevisst da.
To politibiler dukka opp, men de bare kjørte rundt i området, de stoppa ikke.
Så jeg, og de på nødtelefonen, vi ble enige om at de ikke skulle sende ambulanse, siden han var oppe på beina og prata i telefon osv.
Så jeg måtte gå litt nærmere enn jeg egentlig hadde lyst til, siden det var noe slåssing, eller gjenggreier, som foregikk.
Så jeg måtte gå rundt den gjengen da, for å se om han karen var bevisst og sånn da.
Og det var han, det var ikke mange sekundene han lå på bakken, før vennene hans hjalp han opp.
Så sånn var det.
Så det gikk rimelig fort.
Jeg var på sted som het Red Bar, eller noe, som er åpent til klokka 6 vel, for jeg gikk ut veldig seint, og da var det vel omtrent bare det stedet som var åpent.
Jeg kjeda meg litt, og hørte folk dreiv og lo og skreik i oppgangen her, så da ble det litt kjedelig å bare sitte hjemme å høre på Heksene av Roald Dahl, hele kvelden.
Så sånn var det.
Skal jeg se om jeg finner den sangen som dem spilte like før jeg gikk hjem fra det stedet.
Jeg tror det er, hva heter de.
Hm.
Placebo er det nok.
Every me, every you, eller noe, var det dem spilte, i Techno-versjon, eller noe.
Skal jeg se om den er på YouTube.
Vi får se.
PS 2.
Det kan ha vært den remixen her:
-
CD1:
Fil 1 og 2:
Hekser ser ut som vanlige damer og er farlige. Det finnes 100 i England.
(Jeg har forresten ringt og pratet med en heks, på Island.
Og hun virka helt forstyrra, og prata ikke norsk eller engelsk.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/04/jeg-fikk-en-friend-request-pa-facebook.html
(Søk på henne på Facebook, så kan man nok se at hun nok antagelig er en sånn moderne Wicha-heks, eller noe).
3:
4:
La brune egg – Birgitte.
Harald forvandlet til stein.
Granitt.
Står i huset fortsatt.
Gjestene henger paraplyen på han.
Bla bla.
Du blir aldri forkjølet hvis du røyker sigar.
Leif, dykket hele tiden.
Var ikke Leif mer.
Var blitt en nise.
Vennlig nise.
Moren fortalte dette.
Ingen sett mer.
Lo og tullet.
Vi er vant til slik i Norge, det er hekser overalt.
Hm.
5:
Musikk.
Hvordan få øye på heks?
Blabla.
Kan aldri være helt sikker.
Virkelig heks har alltid hansker.
Til og med om sommeren.
Har ikke negler, har klør, som en katt.
Mamma brukte hansker.
Hekser har alltid på hansker, untatt når sover.
Hekser alltid skallet.
Like skallet som et kokt egg.
Bruker bare parykker.
Du må dra i håret og se om det løsner.
Parykker er stort problem for heksene, for de klør fælt i hodet.
Parykker stikker.
Hekser har store nesebor.
For de bruker de til å lukte med.
Blabla.
Kan lukte selv om har badet.
Hvis du ikke bader, så kan ikke heksene lukte deg. (barn).
Stamp-bølger.
Hm.
Noe med hundeskitt.
En dame som holder seg for nesen er heks.
Øynene er anderledes.
En svart flekk, som forrandrer farge og inneholder ild og is.
Hm.
Hekser ser ut som kvinner blabla, men er demoner i menneskeskikkelser.
Hm.
Katarina Murie?
7:
Hekser har ikke tær.
Uten tær.
Vanskelig å gå.
Ikke vanskelig å gå.
Blabla.
Bruker små pene, sko.
Kanskje halter de litt.
En ting til.
Hekser spytter blått.
Blått som blåbær.
Nei, det her var for dumt.
Spytt som blekk.
Tennene er også litt blå.
Hekser tørr ikke spytte.
Det var alt.
Hvis en kvinne bruker hansker, rare øyne, parykk, rar nese, osv., løp så fort du kan.
Har noen gang møtt heks?
En gang.
Blabla.
8:
Storheksa.
Blabla.
Kjedelig.
-
Nå har jeg opplevd flere tilfeller av hva jeg vil kalle Wicha witchcraft, eller noe, her i Liverpool.
Det blir uten unntak, vil jeg si, brukt mot nordiske eller lyshårede folk da.
Det bodde jo mange vikinger i det området her, rundt Liverpool, som dro hit, da de norske vikingene måtte dra fra Irland.
Hvor de grunnla Dublin bl.a.
Så på de britiske jentene, så kan det noen ganger se ut som om man er i Norge, når man er i Liverpool.
Så sånn er det.
De tilfellene jeg har opplevd som virker som Wicha witchcraft, det er følgende:
Eksempel 1:
Team-leader Marianne Høksaas, på valentines-day, i 2006, på Arvato, i the Cunard Building.
De svenske damene Katarina Murie (svensk-amerikansk), og hun team-leader Jill Nilsson vel, fra Sverige, prøvde å få team-leader Marianne, fra Norge, til å bli forelsket i meg, ved at de fikk meg til å gi hun Marianne noe greier, noe som egentlig var noe jobb-skjemaer, eller noe, på Valentines-day.
Antagelig for å få hun Marianne, som nok ble utnyttet som noe hore, eller noe, til å bli lengre i Liverpool.
Noe sånt.
Mer da.
Eksempel 2:
Jo, jeg ble utsatt for noe sånt, i Liverpool, da en jente fra Litauen, eller noe, kasta noe støv, i trynet på meg, eller noe, og en rar utseende dame dukket opp.
(Jeg hadde drukket litt, så dette er litt uklart, men jeg har bilder, jeg skal finne linker seinere).
Hun fra Litauen, sa at en mørkhåra var bedre enn meg, for han hadde mørkere hår, enn meg.
Så dette går nok på hårfarge.
Jeg lurer på om det kan være noe med Khazarene, som har base rundt Stockholms-området, og tuller med de blonde damene i Sverige kanskje, og nå skal begynne å tulle med de norske.
Noe sånt.
Mer da.
Eksempel 3 og 4:
Dette skulle egentlig være om hva som skjedde med de nordisk-utseende britiske jentene, i Leather Lane.
Og da har jeg to ganger sett at de blir slått.
Unge, pene, lyshårede britiske jenter, i 16-års alderen kanskje.
Og begge gangene så har det sett ut som, at de blir forelsket, når de blir slått.
Og da lar seg manipulere.
Kanskje de blir forelsket, fordi at de skjønner at karen som slår, har kontroll?
Kanskje det er sånn damer fungerer, de er vel veldig følelsesstyrt osv., kan det virke som, damer og jenter.
Noe sånt.
De henger seg alltid etter bøllene, de som har kontrollen.
Noe sånt.
Så om det er noe Wicha witchcraft, for å kontrollere jentene.
For å få de til å bli forelska, sånn at de lar seg kontrollere?
Det virker som at de mørkhårede jentene, er Wicha hekser da.
Men om det er trollkarene (bøllene), eller heksene som står bak, og har makten, det vet jeg ikke.
Men jeg blir også tullet med av Spillegal-forumet.
Kan dette være rollespill-miljøet.
At Wicha-heksene bruker rollespill osv.
For å sette opp plott.
Og bruker venninnner, eller ‘venninner’, for å manipulere de nordiske jentene da.
Det virker som at det er kun lyshårede som er ofre for Wicha, som vel er det samme som de heksene som var i middelalderen.
Kan det ha vært khazarene/kabalister?
At det er det samme som foregår enda, som foregikk i middelalderen, da heksene ble jaget?
Jeg lurer ihvertfall.
Det må være lov å lure, får man håpe.
Jeg har lest at khazarene dro fra Kiev-området, og giftet seg inn i de svenske kongeslektene, i Stockholmsområdet osv.
Nå er jo jeg delvis fra en sånn adelsslekt, Gjedde, som også er derfra.
Og fra Skåne og Danmark da.
Om mormora mi, Ingeborg Ribsskog, er litt spesiell.
Kan hun være involvert i dette?
Tja.
Det er mye rart, jeg får ta en pause i skrivingen her, men jeg skal prøve å finne linker, til bloggposter jeg har skrevet, når det gjelder alle fire eksemplene.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er linkene:
Eksempel 1:
https://johncons-blogg.net/2009/03/heksene-pa-arvato-gjorde-marianne.html
Eksempel 2:
https://johncons-blogg.net/2009/04/erik-met-illuminati-girl-diana-from.html
Eksempel 3:
https://johncons-blogg.net/2008/08/aftenposten-sier-at-det-her-er-det.html
Eksempel 4:
https://johncons-blogg.net/2009/05/noen-brukte-jente-som-punching-ball.html
-
Som man kan se på det bildet her:
Så har jeg på håret, (som burde klippes, jeg skal gjøre det til uka).
Så har jeg en slags skallet flekk, må man vel kalle det, på høyre side av pannen.
Hvor det er mindre hår, enn på venste side vel.
Noe sånt.
(Jeg lurer på om det kan komme av at jeg ble to måneder for tidlig født, og at hodet ikke var ferdig vokst, eller hva man skal si).
Noe sånt.
Mer da.
Jo, da jeg var yngre da, så hadde jeg håret til sida da.
(Det var en frisør på Oslo City, som sa rundt 2002, var det vel, da jeg begynte å studere igjen, at jeg burde ha håret nedover og ikke til sida.
Og da tenkte jeg, at siden jeg skulle begynne å studere igjen, så kunne jeg kanskje prøve å ha litt kulere hårfrisyre og, så da begynte jeg å forrandre hvordan jeg hadde håret da, som han frisøren på Oslo City foreslo.
Så sånn var det).
Men men.
Men jeg har alltid hatt problem med håret, at det ser litt rart ut, siden det er en sånn skallet flekk, eller hva man skal kalle det.
Så jeg pleide å ta håret til sida da, med hånda, for å få en sånn frisyre da, i ten-årene osv., sånn at det ikke skulle se rart ut da.
Og en gang, som jeg og søstra mi var på sommerferie hos bestemor Ingeborg, da hun bodde i Stavern, på 80-tallet.
Dette kan vel ha vært sommeren 1986 eller 1987, eller noe kanskje.
Da var det en lørdagskveld i huset til bestemor Ingeborg, i Herman Wildenweys gate, i Stavern.
Og da var jeg og søstra mi, Pia der, og mora mi, og onkel Martin da, og bestemor Ingeborg.
Og da forsvant plutselig onkel Martin og bestemor Ingeborg ned i kjelleren, til soverommet til bestemor Ingeborg, tror jeg.
Og så dukka begge to opp igjen, etter en time kanskje.
Og da hadde Martin hjulpet bestemor Ingeborg, å få sånn frisyre, som jeg hadde nesten.
At bestemor Ingeborg hadde håret til sida da, på samme måte som jeg pleide å ha det.
Og det syntes jeg var litt rart da.
Men jeg brydde meg ikke noe om det, for jeg har aldri tatt de på morssiden i familien min så seriøst liksom.
Det er bare noe plikt og herk nesten, som man måtte igjenom, å være der om sommeren, som ungdom da.
Det gjaldt å være mest mulig utendørs, i Larvik, Stavern og Nevlunghavn, når man besøkte enten mora mi eller bestemor Ingeborg da.
Så sånn var det.
Men nå lurer jeg på om det der, med at bestemor Ingeborg herma etter min hårfrisyre, kunne det virke som, var noe ‘mafian’-mobbing av meg?
Eller noe Illuminati-mobbing?
Man kan lure ihvertfall.
Noe rart var det vel, siden onkel Martin og bestemor Ingeborg, skulle drive på sånn, midt på lørdagskvelden, og så komme opp og presentere bestemor Ingeborg da.
Men man kan ikke skjønne alt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
