-
De par siste årene, her i England, så har jeg hatt problem med at jeg har hatt sånn sur mage.
Jeg har prøvd mye forskjellig mot det, sånne piller mot halsbrann osv., og å kutte ned på juice og kethcup og sånn.
Jeg lurer på om det er fordi at den øya her, er så overbefolka, at mye av mat og drikke osv., er for surt, for nordmenn, som er fra et land, hvor man ofte kan drikke vann av springen da.
Og jeg husker at vi var på øvelse i militæret, og da husker jeg vi noen ganger fant bekker, som var så reine, at man kunne bare drikke vannet der.
Så sånn var det.
Mens, jeg trokke man finner like mange sånne steder, i England, for å si det sånn.
Så det er mulig at det er så sure ph-verdier, på det man kjøper av mat og sånn her, at magan min, som er vant til mindre forurensning osv., blir sur da.
Hva vet jeg, noe er det ihvertfall.
Det siste jeg har lest skal hjelpe, på nettet, av mat mm., det er visst melk og også bananer da, som visstnok skal hjelpe.
Og det er sånn jeg spiste og drakk veldig lite av i Norge.
Og Sodium Bicarbonate, som jeg kjøpte ifjor, eller noe, det skal visst også hjelpe.
Hva nå det egentlig er.
Det er kanskje noe lignende av sånn Samarin(?) og lignende ting, som også finnes i Norge.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Vi får se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Vi har jo tidligere vært inne på norske regler, her på johncons-blogg.
Hvor vi prøver å finne ut mer om, hvor rimet eller regla stammer fra.
Vi har allerede prøvd å finne ut hvor Hvorfor drikker Jeppe, stammer fra.
Og det var Haldis som tulla med klokker’n på Berger Kirke, fant vi ut.
Så sånn var det.
Også var det også, dette rimet som het, Bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen.
Men det har vi ikke funnet ut, hvor stammer fra enda.
Et av de mest kjente norske rimene, det må vel være Du mistet en hanske, din dumme danske.
Det rimer jo til og med.
Selv om Holger Danske, holder kanskje.
Nei, her er det noe galt, for dette rimer ikke.
Men hva med denne, Anne på landet, tissa i spannet.
Her er det også noe galt, vil jeg si.
Dette kan vel ikke være Anne Neteland, for hun var jo distriktsjef for Rimi, i byen.
Så her er det noe rart, vil jeg si.
Så her er det bare for johncons-blogg leserne å sende inn kommentarer og e-poster, så får vi se om det er mulig å finne ut av disse mysteriene.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Google Mail – Til Vibeke Nilsson, angående immatrikuleringsbrev
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Til Vibeke Nilsson, angående immatrikuleringsbrev
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Apr 20, 2009 at 3:24 PM
To:
studentinfo@admin.uio.no
Hei,jeg viser til brevet jeg fikk tilsendt i posten i dag, angående at jeg
er immatrikulert, ved
Universitetet i Oslo.
Takk for hjelpen med det!
Jeg synes at dere skreiv et par rare skrivefeil, i adressefeltet på brevet.
Og det ser så dumt ut, synes jeg.
Så jeg lurte på om dere kunne skrive et brev til, med adressen min riktig?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Dere skrev
Erik Ribsskog
Flat 3,
5 Leathe-Lane
Liverpool,
GB – L2 2AE
ENGLAND
Men det skal være:
Erik Ribsskog
Flat 3
5 Leather Lane
Liverpool
GB – L2 2AE
Storbritannia
-
PS.
Og jeg har også gått på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, NHI, som også lå i Oslo, to år, på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.
Og jeg leste også noen fag, på midten av 90-tallet, mens jeg jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi, ved den Polytekniske Høyskole, som hadde kjøpt NHI.
Fordi jeg hadde noen vekttall tilgode, tror jeg det var.
Sånn at jeg kunne få ta noen fag gratis, ved den Polytekniske Høyskole, i 1996 eller 1997, mener jeg å huske.
Så jeg startet på det, men det rant ut i sanden, pga. mye Rimi-jobbing dessverre.
Så sånn var det.
Men jeg mener jeg leverte en oblig, ved den Polytekniske Høyskolen, som jeg også tror jeg fikk godkjent.
Noe sånt.
Så man kan si at jeg har studert ved fire høyskoler og universitet i Oslo, egentlig.
Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi og Den Polytekniske Høgskole.
(Pluss at jeg også har studert et halvt år, i 2004 og 2005, ved University of Sunderland da.)
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Google Mail – SV: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
SV: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne
Ellefsen, Anders
<anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>
Mon, Apr 20, 2009 at 1:22 PM
To:
eribsskog@gmail.com
Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!
Hvis du ønsker at Arbeidstilsynet skal se på saken, må du henvende deg skriftlig til nærmeste regionskontor.
Adresse finner du her: http://www.arbeidstilsynet.no/
c26968/artikkel/vis.html?tid= 28999
Håper dette var til noe hjelp.
Med vennlig hilsen
Anders Ellefsen
Rådgiver
Svartjenesten: 815 48 222
Internett: www.arbeidstilsynet.no
E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.
no ——————————
—————————— ———————— Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.
Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.
—–Opprinnelig melding—–
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 17. april 2009 13:23Til: Ellefsen, Anders
Emne: Re: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne
Hei,
nå er jeg arbeidsledig nå, så jeg fikk skrevet den redegjørelsen med en gang.
Jeg håper dere har muligheten til å se på dette, for det var sånn, at
den rovdriften, jeg ble utsatt for på Arvato,
den plagde meg i den neste jobben jeg hadde, som selvstendig
næringsdrivende, en jobb jeg gikk gjennom
den britiske arbeidsformidlingen, med å ta telefoner til Norden, for
et britisk firma.
Og da orka jeg ikke å ta så mange telefoner, før jeg ble sliten, pga.
rovdriften hos Arvato, så jeg mistet også
den jobben for Packaging Europe, for noen måneder siden.
Og jeg vil tro det, at selv om den skandinaviske
Microsoft-aktiveringa, er flytte til Tyskland nå, så er det nok
mye av de samme problemene, for de nordiske og andre folka, som jobber
for Bertelsmann Arvato Tyskland,
som jobba for Bertelsmann Arvato Liverpool, vil jeg tro.
Og jeg har prøvd å få mange advokatfirma og ARCA osv., til å se på
dette i England, men jeg klarer ikke å
komme noen vei her, det er vel ikke så lett for utlendinger i England,
virker det som.
Så jeg håper dere har muligheten til å se på dette!
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
2009/4/17 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@
arbeidstilsynet.no >:> Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!
>
> Gjeldende regler med kommentarer
>
> I henhold til arbeidsmiljøloven § 4-1 har arbeidsgiveren et generelt ansvar
> for at arbeidet er organisert slik at arbeidstakere ikke utsettes for
> uheldige psykiske belastninger.
>
> Arbeidsmiljøloven § 4-3 omhandler det psykososiale arbeidsmiljøet. Denne
> bestemmelsen sier at integritet og verdighet skal ivaretas, det skal gis
> mulighet for kontakt og kommunikasjon, ingen skal utsettes for trakassering,
> utilbørlig opptreden, vold eller trusler. Disse kravene som § 4-3 stiller
> opp gjelder uansett om det er arbeidsgiver, kolleger eller kunder/klienter
> som utfører handlingen.
>
> Arbeidstilsynets rolle
>
> Arbeidstilsynet er en tilsynsmyndighet som informerer og veileder om
> arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi fører også kontroll med at kravene i
> arbeidsmiljøloven ivaretas. Vi undersøker om arbeidsgiver har etterkommet de
> kravene som arbeidsmiljøloven stiller til arbeidsmiljøet, herunder om
> virksomheten jobber systematisk for å ivareta lovens krav til det
> psykososiale arbeidsmiljøet.
>
> Vi går ikke inn i eksempelvis personalkonflikter, mobbesaker og/eller
> trakasseringssaker som meglere eller med personlig veiledning direkte
> overfor de personer/parter som er involvert. I noen saker undersøker vi
> likevel om det er ansatte som synes å lide under ulovlig belastende
> oppførsel eller krenkende handlinger, og om arbeidsgiver gjør det som er
> nødvendig for å oppfylle arbeidsmiljølovens krav til et godt psykososialt
> arbeidsmiljø,
>
> Arbeidstilsynet kan gi pålegg dersom vi mener at det foreligger brudd på
> arbeidsmiljølovens bestemmelser. Typiske eksempler er pålegg om at
> arbeidsgiver skal iverksette tiltak slik at det psykososiale arbeidsmiljøet
> blir bedre, pålegg om at arbeidsgiver skal sørge for å innhente sakkyndig
> bistand (arbeidspsykolog, bedriftshelsetjeneste, konfliktråd eller liknende
> konfliktløsere) for å få løst konflikten eller pålegg om at arbeidsgiver
> skal forbedre sine generelle rutiner for avdekking og håndtering av dårlig
> psykososialt arbeidsmiljø. Som eksemplene viser vil vår reaksjonsform som
> hovedregel alltid være fremtidsrettet. I dette ligger at vi ikke behøver å
> ta stilling til noen moralsk skyldfordeling i et hendelsesforløp i en
> personkonflikt som går bakover i tid.
>
>
>
> Arbeidstilsynet tar heller ikke stilling til eventuelle erstatningskrav på
> grunn av dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Hvis den som opplever dårlig
> psykososialt arbeidsmiljø på arbeidsplassen ikke kommer til enighet med
> arbeidsgiveren om erstatning, kan saken bringes inn for domstolene til
> avgjørelse.
>
> Dersom saken handler om ulovlig diskriminering i forhold til kjønn, nasjonal
> bakgrunn, hudfarge eller homofili, er det mulig å søke bistand hos
> Diskrimineringsombudet.
>
> Forutsetninger for at Arbeidstilsynet skal behandle din sak
>
> Dersom Arbeidstilsynet skal behandle din henvendelse som tilsynssak, må
>
> · du må fortsatt være ansatt i den virksomheten hvor du har opplevd
> eller opplever det dårlige psykososiale arbeidsmiljøet. Videre må du være
> interessert i å fortsette som ansatt i samme bedrift. Arbeidstilsynet vil
> ikke gå inn i saken dersom ansettelsesforholdet vil opphøre i nærmeste
> framtid. I slike tilfeller vil likevel en henvendelse kunne føre til at
> temaet psykososialt arbeidsmiljø tas opp med arbeidsgiver som generelt
> problem i forbindelse med et tilsynsbesøk. I så fall er det aktuelt å
> kontrollere om arbeidsgiver har rutiner for å håndtere denne type saker.
>
> · du må først ha forsøkt de mulighetene for problemløsning som er
> tilgjengelige for ansatte i bedriften. Det innebærer at du så langt det er
> mulig må ha forsøkt å ta opp problemene med en leder, alternativt med
> tillitsvalgte, verneombudet eller bedriftshelsetjenesten.
>
> du må være villig til å stå frem og gi oss fullmakt til å ta opp saken med
> personer i virksomheten som eksempelvis personalmedarbeidere, din nærmeste
> leder, verneombud eller andre ansatte som er direkte involvert. Ifølge
> arbeidsmiljøloven § 18-2 har Arbeidstilsynet taushetsplikt i forhold til
> henvendelser vi mottar om ulovlige forhold i virksomheter. Samtidig er det
> ofte svært vanskelig for oss å ta opp en sak om påstått dårlig psykososialt
> arbeidsmiljø
>
> · med arbeidsgiver, uten samtidig å tilkjennegi hvem som har henvendt
> seg til oss om forholdet.
>
> I denne sammenheng gjør vi oppmerksom på at partene i saken som hovedregel
> har rett til innsyn i sakens dokumenter. Dette følger av forvaltningslovens
> bestemmelser. Du kan selv markere overfor oss, skriftlig eller muntlig,
> dersom du mener du har opplysninger som er vesentlig for at Arbeidstilsynet
> skal kunne forstå saken, men som du mener ikke bør formidles videre til
> arbeidsgiveren eller andre berørte. Vi må uansett ha ditt skriftlige
> samtykke til at opplysninger fra deg om det psykososiale arbeidsmiljøet
> videreformidles til ansvarlig leder i virksomheten, dersom vi skal kunne
> utføre tilsyn tilknyttet ditt arbeidsmiljøproblem.
>
> · du må følge veiledningen nedenfor om hvilke opplysninger
> Arbeidstilsynet trenger fra deg. Du kan sende oss beskrivelsen av din
> situasjon på arbeidsplassen ifølge veiledningen, sammen med et eget ark med
> strengt personlige opplysninger om din helsesituasjon eller annet som du
> mener bare Arbeidstilsynet bør vite om. Vi viser til forvaltningslovens § 19
> om helseopplysninger og andre opplysninger som av særlige grunner kan kreves
> unntatt fra andre parters innsyn i saken.
>
> du må sende oss en beskrivelse av:
>
>
> Arbeidsgivers / foretakets navn og adresse.
> Daglig leders navn.
> Nærmeste leders navn.
> Navn på verneombudet og bedriftshelsetjeneste, hvis slikt finnes.
> Navnet på den eller de som du mener er årsak til det dårlige psykososiale
> problemet.
> Er du eller har du vært sykemeldt på grunn av det psykososiale
> arbeidsmiljøet på denne arbeidsplassen?
> Er du fortsatt i jobb. Har du eller din arbeidsgiver sagt opp ditt
> arbeidsforhold? Hvordan dette er fulgt opp av deg og/eller arbeidsgiver.
> Har du søkt bistand fra andre, eksempelvis lege, psykolog, advokat eller
> andre? Hvem har du eventuelt søkt bistand fra?
> Hva er det som gjør at det psykososiale arbeidsmiljøet oppleves dårlig. Vær
> konkret i din beskrivelse.
> Hvor lenge har de forholdene som du tar opp pågått? Pågår de fortsatt?
> Hva har din leder eller arbeidsgiver konkret forsøkt gjort overfor deg eller
> andre for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet? Legg gjerne ved kopi av
> skriftlig meldinger som du eller andre ha sendt til ledelsen eller referater
> fra møter som har vært avholdt.
> Hvem har vært aktivt med i forsøkene på å forbedre din situasjon
>
> Har du et forslag til hva som bør gjøres innenfor arbeidsplassen for å løse
> det konkrete problemet, angi kort hva slags tiltak dette kan være.
>
> Veien videre
>
> Dersom du ønsker at Arbeidstilsynet skal undersøke din sak nærmere, ber vi
> om at du sender inn ovennevnte skriftlige redegjørelse og samtidig signerer
> og returnerer en samtykkeerklæring (se eget vedlegg).
>
> Med hilsen
>
> for Arbeidstilsynet
>
>
>
> Vedlegg: Erklæring om ditt samtykke til å ta opp saken
>
> KLIPP
> HER—————————
—————————— —————————— ————————- >
> Jeg gir med dette Arbeidstilsynet fullmakt til å ta opp min henvendelse om
> det psykososiale arbeidsmiljøet på min arbeidsplass med arbeidsgiver,
> nærmeste, ledelser, vernetjenesten og tillitsvalgte og eventuelt andre
> kolleger som er involvert i saken
>
> Jeg er oppmerksom på at partene i saken som hovedregel har rett til innsyn i
> sakens dokumenter.
>
> Underskrift:
> Dato:
>
> …………………………
………………………… ……. >
> Håper dette var til noe hjelp.
>
> Med vennlig hilsen
>
>
>
> Anders Ellefsen
>
> Rådgiver
>
>
>
>
>
>
>
> Svartjenesten: 815 48 222
>
> Internett: www.arbeidstilsynet.no
>
> E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.
no >
> ——————————
—————————— ———————— >
> Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om
> rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.
>
> Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende
> kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på grunn av
> bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes rettet
> skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.
>
> —–Opprinnelig melding—–
>
> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
>
> Sendt: 16. april 2009 09:00
>
> Til: Svartjenesten
>
> Emne: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å
> kontrollere medarbeiderne
>
> Hei,
>
> jeg er involvert i en arbeidssak i utlandet, og jeg prøver å lære mer
>
> og få generelle råd, jeg lurte på
>
> hva dere synes om at en bedrift, (Bertelsmann), bruker psykologiske
>
> metoder, forsterkning, for
>
> å kontrollere medarbeiderne?
>
> (Link:
>
>
> Håper dere har muligheten til å svare meg, for jeg har litt problemer
>
> med å finne ut hvordan dette egentlig
>
> er ment å henge sammen!
>
> Med vennlig hilsen
>
> Erik Ribsskog
-
-
PS.
Det var mens jeg hadde et friår, fra studier på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, i skoleåret 1990/91, at jeg bestemte meg for, at det var kanskje litt ‘hjernedødt’, å bare jobbe på OBS Triaden.
Så da leste jeg litt på forberedende da, som privatist, det året jeg bodde hos faren til halvbroren min, Axel Thomassen, og dem, på Furuset/Høybråten der, et år, på begynnelsen av 90-tallet.
Så fikk jeg låne Ex-phil bok, av ei fra parallellklassen min, fra ungdomsskolen i Svelvik, som var venninne med noen andre unge damer fra Svelvik (Lill osv.), som flytta til Oslo samme året som meg, ikke for å studere, som meg, men for å jobbe vel.
(Hun Lill jobba som vaskehjelp, på Nato-basen på Kolsås osv., og der gikk det visst for seg, sa hun, uten at hun fortalte noen detaljer.)
Så sånn var det.
Så jeg leste om filiosofi, om Platon osv.
Jeg leste om hypoteser og logikk osv.
Men jeg leste nok ikke nok, for jeg stod ikke på eksamen, husker jeg.
Men men, det var ikke så seriøst ment, det var mest fordi jeg var litt flau over å bare jobbe i butikk.
Det var liksom ikke så høy status, å sitte i kassa på OBS Triaden.
Så da kunne jeg si at jeg også leste til forberedende da.
Så sånn var det.
Jeg leste også til forberedende under førstegangstjenesten i militæret.
Men det sklei ut litt.
For jeg var så tynn, som ungdom, så jeg ble så sliten av å være i infanteriet, at jeg ikke hadde så mye ork igjen, til å gå på forberedende.
Særlig ikke etter at vi lærte om hulelignelsen fra Platon, av ei gammel lærerinne, i et klasserom på Terningmoen, militærleieren i Elverum, hvor vi holdt til.
Så jeg bare kutta ut det forberedende-greiene i militæret.
Så jeg har prøvd å lese til forberedende to ganger.
Men det er litt for tørt for meg, det filiosofi-greiene spesielt.
Med hulelignelsen til Platon osv.
Den er det ikke så lett å skjønne seg på, tror jeg.
Jeg skal se om jeg finner mer om den seinere.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
http://www.google.com/search?hl=en&client=opera&rls=en&q=RIMI%20KALBAKKEN%20%20%20norway&btnG=Search
PS.
Kanskje det kan være noen i slekta til hun Gurvinder, som jobba der, det er mulig.
Det var forresten også flere i slekta hennes vel, som jobba der.
Sikher, eller noe, vel.
Jobba de med sånn turban tro, eller tok de av den på jobben?
Jeg husker ikke helt nå, men da var det kanskje litt dårlig gjort av meg, å ikke ansette folk som brukte hijab da, isåfall, det er mulig.
Nei, det skulle nok ha vært regler for sånt her, med religiøse hodeplagg osv., det burde vel vært regler fra Rimi, om det her, mener jeg da.
Sånn at butikksjefer slapp å gå ut i en sånn hengemyr, eller minefelt, eller hva man skal kalle det.
Så sånn er det, vil jeg si.
Får man regne med.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
