johncons






  • Google Mail – SV: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    SV: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne





    Ellefsen, Anders

    <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>





    Fri, Apr 17, 2009 at 8:04 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com




    Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!

    Gjeldende regler med kommentarer

    I henhold til arbeidsmiljøloven § 4-1 har arbeidsgiveren et generelt ansvar for at arbeidet er organisert slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige psykiske belastninger.

    Arbeidsmiljøloven § 4-3 omhandler det psykososiale arbeidsmiljøet. Denne bestemmelsen sier at integritet og verdighet skal ivaretas, det skal gis mulighet for kontakt og kommunikasjon, ingen skal utsettes for trakassering, utilbørlig opptreden, vold eller trusler. Disse kravene som § 4-3 stiller opp gjelder uansett om det er arbeidsgiver, kolleger eller kunder/klienter som utfører handlingen.

    Arbeidstilsynets rolle

    Arbeidstilsynet er en tilsynsmyndighet som informerer og veileder om arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi fører også kontroll med at kravene i arbeidsmiljøloven ivaretas. Vi undersøker om arbeidsgiver har etterkommet de kravene som arbeidsmiljøloven stiller til arbeidsmiljøet, herunder om virksomheten jobber systematisk for å ivareta lovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet.

    Vi går ikke inn i eksempelvis personalkonflikter, mobbesaker og/eller trakasseringssaker som meglere eller med personlig veiledning direkte overfor de personer/parter som er involvert. I noen saker undersøker vi likevel om det er ansatte som synes å lide under ulovlig belastende oppførsel eller krenkende handlinger, og om arbeidsgiver gjør det som er nødvendig for å oppfylle arbeidsmiljølovens krav til et godt psykososialt arbeidsmiljø,

    Arbeidstilsynet kan gi pålegg dersom vi mener at det foreligger brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Typiske eksempler er pålegg om at arbeidsgiver skal iverksette tiltak slik at det psykososiale arbeidsmiljøet blir bedre, pålegg om at arbeidsgiver skal sørge for å innhente sakkyndig bistand (arbeidspsykolog, bedriftshelsetjeneste, konfliktråd eller liknende konfliktløsere) for å få løst konflikten eller pålegg om at arbeidsgiver skal forbedre sine generelle rutiner for avdekking og håndtering av dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Som eksemplene viser vil vår reaksjonsform som hovedregel alltid være fremtidsrettet. I dette ligger at vi ikke behøver å ta stilling til noen moralsk skyldfordeling i et hendelsesforløp i en personkonflikt som går bakover i tid.

    Arbeidstilsynet tar heller ikke stilling til eventuelle erstatningskrav på grunn av dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Hvis den som opplever dårlig psykososialt arbeidsmiljø på arbeidsplassen ikke kommer til enighet med arbeidsgiveren om erstatning, kan saken bringes inn for domstolene til avgjørelse.

    Dersom saken handler om ulovlig diskriminering i forhold til kjønn, nasjonal bakgrunn, hudfarge eller homofili, er det mulig å søke bistand hos Diskrimineringsombudet.

    Forutsetninger for at Arbeidstilsynet skal behandle din sak

    Dersom Arbeidstilsynet skal behandle din henvendelse som tilsynssak, må

    · du må fortsatt være ansatt i den virksomheten hvor du har opplevd eller opplever det dårlige psykososiale arbeidsmiljøet. Videre må du være interessert i å fortsette som ansatt i samme bedrift. Arbeidstilsynet vil ikke gå inn i saken dersom ansettelsesforholdet vil opphøre i nærmeste framtid. I slike tilfeller vil likevel en henvendelse kunne føre til at temaet psykososialt arbeidsmiljø tas opp med arbeidsgiver som generelt problem i forbindelse med et tilsynsbesøk. I så fall er det aktuelt å kontrollere om arbeidsgiver har rutiner for å håndtere denne type saker.

    · du må først ha forsøkt de mulighetene for problemløsning som er tilgjengelige for ansatte i bedriften. Det innebærer at du så langt det er mulig må ha forsøkt å ta opp problemene med en leder, alternativt med tillitsvalgte, verneombudet eller bedriftshelsetjenesten.

    du må være villig til å stå frem og gi oss fullmakt til å ta opp saken med personer i virksomheten som eksempelvis personalmedarbeidere, din nærmeste leder, verneombud eller andre ansatte som er direkte involvert. Ifølge arbeidsmiljøloven § 18-2 har Arbeidstilsynet taushetsplikt i forhold til henvendelser vi mottar om ulovlige forhold i virksomheter. Samtidig er det ofte svært vanskelig for oss å ta opp en sak om påstått dårlig psykososialt arbeidsmiljø

    · med arbeidsgiver, uten samtidig å tilkjennegi hvem som har henvendt seg til oss om forholdet.

      I denne sammenheng gjør vi oppmerksom på at partene i saken som hovedregel har rett til innsyn i sakens dokumenter. Dette følger av forvaltningslovens bestemmelser. Du kan selv markere overfor oss, skriftlig eller muntlig, dersom du mener du har opplysninger som er vesentlig for at Arbeidstilsynet skal kunne forstå saken, men som du mener ikke bør formidles videre til arbeidsgiveren eller andre berørte. Vi må uansett ha ditt skriftlige samtykke til at opplysninger fra deg om det psykososiale arbeidsmiljøet videreformidles til ansvarlig leder i virksomheten, dersom vi skal kunne utføre tilsyn tilknyttet ditt arbeidsmiljøproblem.

    · du må følge veiledningen nedenfor om hvilke opplysninger Arbeidstilsynet trenger fra deg. Du kan sende oss beskrivelsen av din situasjon på arbeidsplassen ifølge veiledningen, sammen med et eget ark med strengt personlige opplysninger om din helsesituasjon eller annet som du mener bare Arbeidstilsynet bør vite om. Vi viser til forvaltningslovens § 19 om helseopplysninger og andre opplysninger som av særlige grunner kan kreves unntatt fra andre parters innsyn i saken.

    • du må sende oss en beskrivelse av:

      1. Arbeidsgivers / foretakets navn og adresse.
      2. Daglig leders navn.
      3. Nærmeste leders navn.
      4. Navn på verneombudet og bedriftshelsetjeneste, hvis slikt finnes.
      5. Navnet på den eller de som du mener er årsak til det dårlige psykososiale problemet.
      6. Er du eller har du vært sykemeldt på grunn av det psykososiale arbeidsmiljøet på denne arbeidsplassen?
      7. Er du fortsatt i jobb. Har du eller din arbeidsgiver sagt opp ditt arbeidsforhold? Hvordan dette er fulgt opp av deg og/eller arbeidsgiver.
      8. Har du søkt bistand fra andre, eksempelvis lege, psykolog, advokat eller andre? Hvem har du eventuelt søkt bistand fra?
      9. Hva er det som gjør at det psykososiale arbeidsmiljøet oppleves dårlig. Vær konkret i din beskrivelse.
      10. Hvor lenge har de forholdene som du tar opp pågått? Pågår de fortsatt?
      11. Hva har din leder eller arbeidsgiver konkret forsøkt gjort overfor deg eller andre for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet? Legg gjerne ved kopi av skriftlig meldinger som du eller andre ha sendt til ledelsen eller referater fra møter som har vært avholdt.
      12. Hvem har vært aktivt med i forsøkene på å forbedre din situasjon

      1. Har du et forslag til hva som bør gjøres innenfor arbeidsplassen for å løse det konkrete problemet, angi kort hva slags tiltak dette kan være.

    Veien videre

    Dersom du ønsker at Arbeidstilsynet skal undersøke din sak nærmere, ber vi om at du sender inn ovennevnte skriftlige redegjørelse og samtidig signerer og returnerer en samtykkeerklæring (se eget vedlegg).

    Med hilsen

    for Arbeidstilsynet

    Vedlegg: Erklæring om ditt samtykke til å ta opp saken

    KLIPP HER—————————————————————————————————————-

      Jeg gir med dette Arbeidstilsynet fullmakt til å ta opp min henvendelse om det psykososiale arbeidsmiljøet på min arbeidsplass med arbeidsgiver, nærmeste, ledelser, vernetjenesten og tillitsvalgte og eventuelt andre kolleger som er involvert i saken

      Jeg er oppmerksom på at partene i saken som hovedregel har rett til innsyn i sakens dokumenter.

      Underskrift: Dato:

      ………………………………………………………….

    Håper dette var til noe hjelp.

    Med vennlig hilsen

    Anders Ellefsen

    Rådgiver

    Svartjenesten: 815 48 222

    Internett: www.arbeidstilsynet.no

    E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    ————————————————————————————

    Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

    Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

    —–Opprinnelig melding—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. april 2009 09:00

    Til: Svartjenesten

    Emne: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne

    Hei,

    jeg er involvert i en arbeidssak i utlandet, og jeg prøver å lære mer

    og få generelle råd, jeg lurte på

    hva dere synes om at en bedrift, (Bertelsmann), bruker psykologiske

    metoder, forsterkning, for

    å kontrollere medarbeiderne?

    (Link:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation).

    Håper dere har muligheten til å svare meg, for jeg har litt problemer

    med å finne ut hvordan dette egentlig

    er ment å henge sammen!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog






  • StatCounter: Her er polti vøtt. Skjønte ikke at det med den nederlandske spam-mailen var tull. Hjernedøde, må man vel nesten si. (In Norwegian)


    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20vant%20jo%20550,000%20euro%20i%20nederland&btnG=Google-søk&meta=&aq=o&oq=

    PS.

    Hvis de folka, som driver å skriver sånne idiot-meldinger på Google, for at jeg skal få dem opp på tracking-cookie programmet på bloggen.

    Hvis det er politiet, eller noe.

    Da vil jeg si at de folka er farlige for meg.

    For de er så dumme, at de skjønner ikke når jeg tuller og når jeg er oppriktig.

    Så de folka her er for dumme, til at dem burde jobbe med noe som har med andre menneskers rettigheter å gjøre, vil jeg si.

    De burde nok ikke ha jobber med noe særlig mye ansvar, de folka her.

    Ihvertfall ikke noe som har med mennesker å gjøre, for jeg tror de mangler litt sosiale ferdigheter og omløp i hue osv.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Her er hva som skjer, hvis du er fra et kommunistland. Da må du plukke grå hår ut av hue, pga. mangel på rettigheter. Så sånn er det. (In Norwegian)


    PS.

    Nå kan man nesten se, at håret mitt er blondt, tror jeg.

    Det er fordi jeg ikke har vaska det siden igår.

    Og da kommer det noe fett i håret, så da reflekteres lyset i håret, så da ser man det.

    Men f.eks. alle de åra jeg bodde i Oslo, og jobba på Rimi.

    Da dusja jeg alltid, før jeg dro på jobben, siden jeg jobba så hardt, at jeg noen ganger begynte å lukte vondt, hvis jeg ikke var veldig nøye med å dusje og ha reine klær osv., på Rimi.

    Så sånn var det.

    Men når håret mitt er nyvaska, da er det ikke så lett å se det da, at håret egentlig er blondt, har jeg funnet ut.

    Så jeg har lurt litt på det her selv faktisk.

    Men nå blir det jo uansett grått, så nå er det problemet løst, virker det som.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Her er mer om hva som er populært av DVD og CD osv. i England og på Tesco. (In Norwegian)











    PS.

    Nå bør jeg kanskje være forsiktig med å skrive om sånt, som protestanter og katolikker og sånn, i Liverpool, jeg som er fra Norge.

    Men jeg innbiller meg, at jeg bor i den protestantiske delen av byen.

    Og at de homo-klubbene, som er rundt her jeg bor, de er nok protestantiske da.

    Men den Pink-klubben, den mistenker jeg at kan være de katolske homoene går.

    Eller noe.

    For de tørr sikkert ikke å gå ut, i den andre delen av byen her, hvor alle katolikkene går.

    For de er kanskje ikke like vennlige ovenfor homoer, som protestantene er.

    Så de katolske homoene, de går kanskje til Pink, som er i den protestantiske delen av byen, vil jeg tippe.

    (For en gang jeg prøvde å komme inn på g-bar, for de sang så jævlig falskt på karaoken der, som jeg kan høre inn i leiligheten, så kom jeg ikke inn, men de ba meg om å gå på Pink.

    Så kanskje de trodde jeg var katolikk da, eller noe, siden jeg var forbanna, og ikke oppførte meg så pent som protestantene gjør?

    Noe sånt.)

    Men isåfall, hva gjorde de to damene der, som stod å skravla i telefonen og speida ut i gatene, dreiv de å spana for noen mob eller noe, lurer jeg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘Erik Ribsskog vant penger i Nederland’. Nei, det er ikke riktig. Brukte penger i Nederland, ikke vant. (In Norwegian)

    PS.

    Jeg vant forresten også nesten i Nederland.

    Eller, jeg fikk sånn Coca-Cola glass, på Burger King, i Amsterdam, av en sånn pen nederlandsk jente der.

    Så sånn var det.

    Og en gang så spilte de Maria Mena og, eller hva hun heter igjen, på enten den Burger King-en, eller en annen Burger King, i Amsterdam.

    Så sånn var det.

    Og det er også sant, som de sier i Pulp Fiction, at man får majones til Pommes Fritesen, i Amsterdam.

    Så sånn er det.

    Jeg lurer på om det er noen andre land man får det og.

    Jeg husker ikke helt i farta, men man blir vant til det ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg hadde ikke plass til så mye i kofferten, så jeg var litt dum og la igjen det Cola-glasset da, på hotellet.

    Men men, man kan ikke ha plass til alt.

    Så sånn er det.







  • Google Mail – STAATSLOTERIJ.NL : EMAIL NOTICE







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    STAATSLOTERIJ.NL : EMAIL NOTICE





    widexhkh@netvigator.com

    <widexhkh@netvigator.com>





    Thu, Apr 16, 2009 at 3:17 PM





    To:

    fran13@cox.net



    STAATSLOTERIJ.NL : EMAIL NOTICE

    Gerard Scholtestraat 12

    3035 SP Den-Haag

    The Netherlands

    REFERENCE NUMBER: 9122/44/NE

    Attn:   Lucky Email Bearer,

    Your email address has won ?550,000:00 Euro (Five Hundred and Fifty Thousand Euros) in our STAATSLOTERIJ.NL Email Promo held on the 13th of April 2009. Subsequently, your email attached to:

    REFERENCE NUMBER: 9122/44/NE

    TICKET NUMBER: 44553/243

    BATCH NUMBER: 7699/09/BV

    All participants were selected through a computer ballot system drawn from over 1.000.000 individual email addresses from Middle East, Asia, and Africa, Canada, Europe North and South America, Oceania and all around the world. To file for your claim, please contact our Claims Department.

    Mr. Alex Manolo {Claims Processing Manager) Tel: 31 612 167 193

    Reply Emails: infostaatsloterij2009@gmail.com

    Warning: Your winning prize becomes void and subject to rollover after ten (10) working days prior to notification dates.

    Congratulations once again from our members of staff and thank you for being part of our promotional program.

    Yours Sincerely

    Ainoha Paloma

    STAATSLOTERIJ.NL

    NOTE: ALL Reply Emails: infostaatsloterij2009@gmail.com

    CONFIDENTIALITY NOTICE:  This electronic mail message and any attachment hereto may contain confidential information of STAATSLOTERIJ.NL, Incorporated and is intended for the personal and confidential use of the designated recipient(s) only.  If you are not the intended recipient (or responsible for delivering the message to the intended recipient), you have received this message in error and any review, distribution, or copying of this message or any attachment hereto is prohibited.  If you have received this message in error, please promptly notify the sender and permanently delete it from your computer.






    PS.

    Da må vi ha litt mer Team Antonsen igjen, synes jeg:


  • StatCounter: Politiet søker på Ole Christian Skjeldsbekk, fra klassen min på Berger, på bloggen min. (In Norwegian)

    http://www.blogglisten.no/tag/120760

    PS.

    Ole han var klassens sjef han, vil jeg si, da jeg begynte på Berger skole, i tredje klasse, i 1979.

    Han var kamerat med Erland, (som er på Facebook-sida mi), sønnen til rektor Borgen.

    Og Ole var også sjefen på fotball-laget, kan man nesten si.

    Spesielt siden faren hans ble trener der etterhvert, etter at Leiv Moen vel var trener, de første par åra, sammen med faren til Anders Røkås.

    Så sånn var det.

    Så Ole var nesten sjefen på Berger, på en måte.

    Han var liksom den mest populære, og den man måtte holde seg inne med da, vil jeg si, på barneskolen og fotballlaget osv.

    Jeg var ikke noe sånn slave-type selv, så jeg syntes ble litt slitsomt, å være for mye sammmen med han Ole.

    Jeg var oppe hos dem en gang, den første uka vel, og da hadde han noen jenter, som jeg ikke tror var i familien hans, i kjellerstua dems.

    Uten at jeg vet hvem det var.

    For Ole bodde på Øvre, og jeg bodde på Nedre, på Bergeråsen.

    Og disse jentene gikk ikke i klassen vår, hvem de nå var.

    Så sånn var det.

    Men jeg orka ikke å ha han Ole for nærme.

    Det ble to for sterke personligheter.

    For Ole var rimelig dominerende, frykta jeg.

    Så jeg holdt meg litt unna Ole, og foretrakk å prøve å ha litt fred og ro.

    Så sånn var det.

    Ellers så var det en gang, i 4. eller 5. klasse vel, som jeg hadde litt feber, var det vel.

    Så da klarte jeg å legge en tegnestift, på stolen til Ole, da vi satt i klasserommet, som var i bomberommet, på Berger skole.

    For det var vel litt plassproblemer der da, så vi var i bomberommet, som også var bibliotek og klasserom vel.

    Så sånn var det.

    Og så angra jeg meg litt da, og sa fra til Ole, om tegnestiften.

    Men jeg sa ikke at det var jeg som hadde lagt den der.

    Jeg hadde litt feber osv., så jeg var ikke helt meg selv.

    Men da ble det fullt sirkus der.

    Allum, læreren vår, og Ole, de prøvde å finne ut hvem synderen var da.

    Og Ole mistenkte meg, men jeg sa at det ikke var meg da.

    Så sånn var det.

    En gang, på slutten av 80-tallet vel, så var jeg og søstra mi, på ferie, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

    Og da tror jeg det kan ha vært noe plott der, muligens.

    Det var vel søstra mi, eller Ingeborg(?), som absolutt ville at vi skulle gå på diskotek.

    Da fant søstra mi seg en Casanova-type, fra Oslo, og gikk seg en tur i parken, eller noe, med han.

    (Seinere har søstra mi sagt, at de herpes-sårene, som hun noen ganger får rundt munnen, stammer fra han Casanova’n da).

    (Jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt, jeg hadde ikke akkurat noe makt over søstra mi, som bodde hos farmora mi vel da, og som bare er drøyt et år yngre enn meg.

    Og jeg var veldig deprimert, og nedfor, etter å ha bodd mange år aleine, på den her tida).

    (Og jeg og søstra mi, og Kjetil Holshagen, vi var også på tur med Petter Wessel, da vi var ungommer, mens vi fortsatt gikk på ungdomsskolen, tror jeg.

    Jeg tror mora vår, fra Larvik, måtte være med, sa faren vår.

    Det er mulig jeg gikk på videregående, for jeg kjøpte med noe whiskey, til faren min.

    Og da traff søstra mi en mørkhåra Casanova.

    Han i Stavern, var lyshåra, tror jeg.

    Og jeg leste dagboka til søstra mi, i 1988 vel.

    Jeg var litt uvenner med Haldis og dem, der søstra mi bodde, så jeg gikk der på noen raid, noen ganger.

    Så sånn var det.

    Men da skreiv søstra mi, at hun hadde rota med noen før han Casanovaen på danskebåten.

    Men hun syntes at sexen var bedre med han med det krøllete håret, på danskebåten da, skreiv hu.

    Og hu hadde også sex med en eller annen, på en hytte i Hemsedal, husker jeg hu sa.

    En som visst ikke hadde vært snill eller grei, eller noe sånt vel.

    Uten at jeg skjønte hva som skjedde.

    Men folka som gikk en klasse over meg, de lo fælt av søstra mi da, på en fest på Berger, hvor jeg og tremenningen min, Øystein Andersen var, som Øystein dro meg med på.

    Så noe må nok ha foregått i Hemsedal, uten at jeg kjenner detaljene.

    For søstra mi klager, og de på Berger ler, av hva som skjedde der.

    Så det kan man lure på.

    Så det var ikke bare en Casanova, som søstra mi rota med.

    Hun hadde rota seg bort på minst fire Casanovaer, (hatt sex med da), i 1988, det året hu fylte 17 år, som jeg visste om.

    Og hu hadde også en abort et eller to år før det her, i huset til Haldis, har Christell fortalt meg.

    Så man kan vel ikke si, at søstra mi alltid har vært en dydig jente, akkurat.

    Og jeg hadde ikke heller noen kontroll, akkurat, på henne.

    Hun var et år yngre enn meg, og veldig bestemt og sånn da.

    Og mer sosial enn meg.

    Eller jeg var helt matt nesten, eller sjokkskada, etter å ha bodd aleine i mange år, så jeg var ikke helt med, på det her med festing på Berger og sånn.

    For jeg var så upopulær, og ble mye mobba, da jeg bodde der.

    Selv om jeg hadde jo festa mye i England da, i Brighton på språkreise og sånn.

    Men på Berger, så var jeg litt anspent, for jeg var så tynn og pinglete, i ungdomsskole-tida, så da ble jeg mye mobba.

    Så jeg var ikke helt på høyden, på midten av 80-tallet, med festing osv.

    Men det hjalp nok å dra til England osv.

    Jeg husker jeg var litt populær, til og med litt blant jentene, da jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, dro på språkreise til Brighton, sommeren 1988.

    Så jeg var ikke noe nerd, men søstra mi og Christell, de hadde festa mye på samfunnshuset i Svelvik osv., i mange år før 1988, så jeg var ikke så inne i sosiallivet på Berger da.

    Men jeg hadde festa en del i England osv., så jeg var ikke helt nerd heller, selv om jeg ikke kjente Berger-folka flest, (untatt de i klassen osv), like bra som søstra mi og Christell osv.

    Så det var ofte at Pia og Christell, skulle dra meg med på fester osv., på samfunnshuset i Svelvik og også i Selvik, uten at jeg skjønte alt for mye av hvorfor dem absolutt skulla ha meg med.

    Dem dro meg med til Holmestrand også, noen ganger.

    Enda jeg ikke kjente dem Berger-folka, som vi festa med, så bra.

    Ihvertfall ikke like bra som søstra mi og Christell.

    Så sånn var det).

    Så dukka Ole opp, i Stavern(!)

    Og sa at han hadde vært på båttur, langs kysten, nedover mot Sørlandet osv.

    Han skrøt av at damene i Kragerø var så fine.

    Så ble Ole borte.

    Og så kom søstra mi tilbake.

    Mer husker jeg vel ikke av Ole, som hadde mørkt hår, etter mora si, tror jeg.

    Han hadde også en eldre søster, husker jeg, også med mørkt hår, mener jeg å huske.

    En gang, så skulle jeg og Pia og Christell og ex-dama til Jan Snoghøj, (Christells storebror).

    Vi skulle til Drammen, eller noe.

    (Noe jeg egentlig ikke ville).

    For å se den Tootsie-filmen?

    Men jeg droppa å være med, og gikk på burger-sjappa, og spilte spill osv., da vi kom til Drammen.

    Men, da vi kjørte forbi bussholdeplassen, oppe ved Berger skole.

    Da stod Ole der, i eller ved buss-skuret, og da ble han veldig beundret av hun ex-dama til Jan, fra Åmot, eller noe, i Buskerud vel.

    Og Christell var også enig i, at Ole var veldig fin og bra da.

    Og søstra mi og, tror jeg.

    Så de jentene beundret Ole fælt, mens jeg satt der og ikke sa noe, husker jeg.

    Så sånn var det.

    På begynnelsen eller midten av 80-tallet en gang vel.

    Ellers husker jeg, i et friminutt, i 6. klasse en gang, var det vel.

    Da krangla/slåss Ole, mot Linda Moen i klassen og Lene Andersen, tror jeg.

    Men spesielt med Linda Moen vel.

    Han kalte Linda Moen og Lene Andersen vel, for horer.

    Og da ble læreren, Allum, sur på Ole.

    Men Ole sa, at de hadde kalt han horebukk, så da mente Ole at det var greit.

    Men jeg husker at jeg ble litt forundra, over den her språkbruken.

    Ingen i klassen vår, pleide å kalle hverandre hore og horebukk osv.

    Jeg tror også at Ole og Linda Moen dreiv å kløyp hverandre litt i skrittet osv. også, innimellom den her ‘hore’ og ‘horebukk’-kallinga.

    Og det pleide heller ingen av de andre folka i klassen, hverken gutter eller jenter, å drive med, sånt, på skolen.

    Heller ikke på ungdomsskolen eller videregående, holdt folka på Berger og Svelvik osv., på, på den måten.

    Så den episoden med Ole og Linda Moen.

    (Og nok også venninnene til Linda Moen, dvs. Lene Andersen og Trine Lise, kalt ‘Bromma’).

    Den episoden, som var utafor inngangen til klasserommet til 6. klasse og gymsalen og bomberommet/biblioteket, den episoden husker jeg enda.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg mottok et trusselbrev-aktig brev, her om dagen, som jeg sendte til politiet i Oslo, siden jeg har hatt noen problemer med politiet her i byen. (N)







    Google Mail – Anmeldelse av trussel-brev







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av trussel-brev





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Apr 16, 2009 at 11:59 AM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    jeg har sendt dere mange anmeldelser, de siste månedene, (som dere

    ikke har gjort noe med).

    Men jeg prøver likevel igjen, for noe synes jeg at jeg må gjøre, i

    forbindelse med ting som dette:

    I forgårs så mottok jeg et rart brev, som jeg må tolke som et

    trusselbrev, tror jeg, her i Liverpool

    Jeg har mistet litt av tilliten til det lokale politiet, dessverre, så

    jeg sender dette til Oslo, siden det

    var i Oslo, som jeg bodde, de fleste av de siste årene jeg bodde i Norge.

    Så jeg håper dette er iorden!

    Og jeg ønsker også gjerningsmannen tiltalt og straffet, som jeg har

    blitt opplyst at man skal skrive.

    (Men jeg skjønner ikke helt hvem dette kan være fra.

    Jeg kan ikke si at jeg kjenner noen i Liverpool bra nok, til at det

    kan være fra de, bortsett fra at jeg

    kjenner jo noen tidligere kollegaer og bofellesskap-venner, eller ‘venner’.

    Men jeg kan ikke si at jeg egentlig skjønner hvem dette kan være fra).

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog





    4 attachments

    img199.jpg
    1020K
    img200.jpg
    1036K
    img201.jpg
    2156K
    img202.jpg
    1433K




    PS.

    Her er vedleggene:













  • Google Mail – Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Apr 16, 2009 at 8:00 AM





    To:

    svartjenesten@arbeidstilsynet.no



    Hei,

    jeg er involvert i en arbeidssak i utlandet, og jeg prøver å lære mer

    og få generelle råd, jeg lurte på

    hva dere synes om at en bedrift, (Bertelsmann), bruker psykologiske

    metoder, forsterkning, for

    å kontrollere medarbeiderne?

    (Link:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation).

    Håper dere har muligheten til å svare meg, for jeg har litt problemer

    med å finne ut hvordan dette egentlig

    er ment å henge sammen!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog






'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen