johncons
  • En gang, så skulle jeg og søstra mi, besøke broren vår, Axel, i Oslo.

    Det her var mens vi gikk på ungdomsskolen, må det ha vært.

    Jeg husker jeg var en stor fan av Oslo-nærradioene.

    Og jeg syntes at Spaceworld var en kul butikk, men jeg visste vel ikke helt hvor i Oslo det var.

    Dette tror jeg må ha vært før jeg kom hjem fra Språkreisen til Weymouth, etter niende klasse, da jeg tok toget hjem fra Vestbanen vel.

    Det må det nok ha vært.

    Kanskje dette var mens jeg gikk i åttende klasse?

    Enten det, eller niende klasse.

    Da gikk i såfall Christell og Pia enten i sjette eller syvende klasse.

    Vi satt på et lokaltog fra Drammen til Oslo.

    Jeg og søstra mi hadde vært og besøkt Axel og dem, en dag bare vel, da de bodde i Parkveien i Oslo.

    Og vi var ute og gikk en tur med Kirsten da, tror jeg, Axels stesøster, og fant en lekebutikk, eller noe, tror jeg.

    Så da var vi nok ikke så gamle.

    Kanskje 11-12 år.

    Det var kanskje i 1982, eller noe.

    Hvem vet.

    Eller 1983, kanskje.

    Men da kjørte faren våres oss.

    Mens da vi skulle ta toget, et par år seinere, da var vi aleine, jeg og Pia og Christell da.

    Men jeg var jo vant med å ta toget selv, til Larvik, fra jeg var ni år vel.

    Så å ta lokaltoget, til Oslo fra Drammen, som 14-15 åring, det var liksom ikke så spennende.

    Jeg tror det her må ha vært før jeg dro til Brighton, sommeren 1985.

    Så kanskje våren 1985?

    Hvem vet.

    Eller våren 1984.

    Tja.

    Noe sånt.

    Men Christell skulle ikke være med til Axel og dem.

    Neida, Christell skulle på besøk til Solveig, hun som var telegrafist, på Holger Danske og Scandinavian Star.

    Så vi gikk av toget på Oslo S, må det ha vært.

    Pia hadde babla noe om, at vi skulle til Grorud.

    Men jeg trodde vi måtte ta t-banen til Grorud.

    Noe som seinere ikke viste seg å være riktig, for vi skulle egentlig ha tatt det samme toget til Grorud.

    Men det ble litt for kjedelig, syntes jeg.

    For jeg var så glad i å dra på klasseturer til Oslo osv.

    Så jeg ville se på Spaceworld og sånn jeg.

    Så vi gikk av toget på Oslo S. vi og, sammen med Christell.

    Så fant Solveig Christell da, og dem begynte å gå et eller annet sted.

    Jeg vet ikke om dem skulle rett hjem til Solveig på Holmen, eller hva dem skulle.

    (Jeg trodde Solveig var som en slags bestemor for Christell.

    Men Christell sa seinere at hun ikke likte å dra til Solveig, for tannpastaen på badet hennes var flere år gammel, så hu var ikke så flink til å pusse tenna.

    Så da gjorde Christell litt opprør mot Haldis, fikk jeg inntrykk av).

    Men jeg fikk ikke med alle detaljene.

    Var Christell vanskelig, eller var Solveig ille?

    Jeg vet ikke jeg, jeg likte ikke hun Solveig, jeg sa at hun hadde ikke noe hake, for hun hadde noe sånn heng under haka da, så det så ut som at hun ikke hadde noe hake, syntes jeg da.

    Så sånn var det.

    Jeg sa ikke det når hun hørte det da, men alikevel.

    (En gang da faren min og Haldis hadde stand på Drammensmessa.

    Da vannsenger var på sitt mest populære.

    Så dukka Eli Rygg opp, og prata med Haldis og faren min.

    Så sa jeg til Christell og Pia, ‘det er hun feite dama fra portveien 2’.

    Og da tror jeg hun Eli Rygg hørte det, det er mulig.

    Så jeg var litt slem som ungdom.

    Ikke bra.

    Det likte ikke Christell, men jeg tror hun smilte mer da jeg sa at Solveig ikke hadde noe hake.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Solveig sa at for å komme til Grorud, så måtte man ta t-banen, trodde hun.

    Så da gjorde vi det, etterhvert.

    Etter at vi hadde gått litt rundt i Oslo og funnet Spaceworld osv.

    Og da klarte jeg å finne Oslo S., fra Spaceworld, i Storgata, som egentlig ikke var så langt unna.

    Så sånn var det.

    Det her var før Oslo City ble bygget.

    Tenk det(!)

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så tok vi t-banen til Grorud.

    Og stod der og venta på Arne Thormod.

    Men nei.

    Ingen Arne Thormod å se.

    Men men.

    Så ringte søstra mi, for hun hadde telefonnummeret vel.

    Og da kjørte han dit da, i en liten fiat, eller noe?

    Og var sur, fordi vi ikke hadde dratt til Grorud togstasjon.

    Men jeg bodde jo for meg selv, i Leirfaret.

    Så jeg hadde ikke hatt noe med planleggingen av denne togturen å gjøre.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så kom vi til Vestre Haugen, der de bodde da.

    (Så vi burde vel egentlig ha gått av på Haugenstua togstasjon?)

    Men men, vi kom da fram da.

    Axel forklarte at noen naboer, hadde skryti av at de hadde finere bil, enn dem.

    Så var det firmabil(!)

    Det her var kanskje i 1985.

    Så Axel var sånn 6-7 år kanskje.

    Noe sånt.

    Men han hadde nok hørt på stemora si og sånn, om det her med firmabil osv.

    I en bod hos dem, som Axel viste oss, så var boden ulåst og det lå et pornoblad.

    Jeg prøvde å skjønne sammenhengen, men jeg klarte det ikke.

    Hvorfor ville noen ha et pornoblad der.

    En mann som ikke fikk noe sex av kona?

    Hva vet jeg.

    Noe ‘mafian’ som hadde kontroll på ei jente, lurer jeg på nå.

    Men samme det.

    Mer da.

    Jo, sønnen til Mette, Erik.

    Som Axel sa var ‘gæern’.

    Han lurte på om jeg skulle være med å gå tur.

    For jeg kjeda meg.

    Han hadde en sånn schafer, mener jeg å huske.

    Så gikk vi tur opp til Ellingsrudåsen der, til der bussen går til Skårer osv., husker jeg.

    (Der hvor jeg pleide å ta bussen fra, da jeg bodde på Ellingsrudåsen og jobba på OBS Triaden, i 1991 og 92 da, altså en 6-7 år seinere da).

    Erik Ancona Holter, heter han vel kanskje, han er vel fra en mafia-familie i USA, mener jeg Axel har sagt, hvor mora hans, Mette Holter var under hotpants-tia, mener jeg hun sa.

    Det var vel på 60 og 70-tallet da.

    Noe sånt.

    Han sa at Hitler hadde ei bikkje som han hadde sett på bilder, og han så øya på bikkja, så han trodde bikkja til Hitler var gæern.

    Så sånn var det.

    Og på lørdagen, så gikk vi tur til Furusetsenteret, og spiste burger i burgerresturanten der, og handla på Mega vel.

    Noe sånt.

    Så det var kanskje ikke så morsomt.

    Men men.

    Så vi hadde vært i Oslo før vi flytta inn til Oslo, jeg og søstra mi.

    Haldis hadde også en leilighet i Uelandsgate, som hun kjøpte billig.

    Vi var på Stovner-senteret en gang.

    På gymet der, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da holdt den eldste sønnen til Haldis, Viggo Snoghøj, (eller Viggo Snowhill), som han noen ganger kaller seg nå.

    Han holdt foredrag, om kosthold osv., på Stovner Senter da.

    På treningsstudioet der.

    Så da var jeg og Christell med, mener jeg å huske, ihvertfall meg da.

    Og da prata Haldis til faren min, at noen skulle selge en leilighet.

    Og det var den i Uelandsgate da.

    Der bodde jeg i to uker i august 1989, for jeg leide en hybel på Abildsø, fra september måned.

    Og leiligheten til Haldis stod tom da.

    Og da dukka det opp en sinna nabo.

    Han brøyt opp døra, så sikkerhetslåsen gikk i stykker.

    Og sa at han lurte på hvem som bodde der.

    (Antagelig så hadde det foregått noe rart der).

    Jeg sa jeg het Erik ‘Humblen’ Ribsskog.

    For det var bare lov for folk i familie med eier av leiligheten å bo der.

    (Men de hadde visst hatt ei dame boende der, tror jeg).

    Jan, den nest eldste sønnen til Haldis, bodde der, i et par år vel, på midten av 80-tallet.

    Jeg var der et par ganger, og var fascinert av at de hadde Sky-channel, var det vel, som ennå var veldig uvanlig å ha, på Bergeråsen, hvor jeg bodde da, og fortsatte å være det, i flere år.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, Jan hadde en mann fra USA boende hos seg, i leiligheten i Uelandsgate.

    Cecilie Hyde, fra Svelvik, kom å besøkte meg, en helg der.

    Men da dukka også Magne Winnem opp fra ingensteder.

    Så det ble ikke noe på meg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Jan og han amerikaneren, Kerry, tror jeg.

    (Kerry hadde helskjegg tror jeg, og var muligens fra Arizona?).

    Jeg mener å minnes noe bipollen-piller, eller bivoks-piller fra Arizona.

    Det er mulig at det var Snakehill trading.

    Det er mulig.

    De hadde et firma, (eller om det var kun Jans), ‘Snakehill Trading’.

    Jeg husker at Jan hadde en artig plakat, på doen, da han bodde i Uelandsgate.

    Hvem som er sjefen i kroppen.

    Er det hodet?

    Nei.

    Er det hjertet?

    Nei.

    Det er rasshølet.

    For hvis det streiker, så virker ikke hue, og de andre kroppsdelene da, dess lenger tid det er streik.

    Så det kunne man lese om på doen der.

    Jeg vet ikke hvorfor begge de bodde i samme to-roms leilighet i Uelandsgate.

    (Det er det store bygget rett ovenfor Statoil Kiellands Plass, med to ulve-statuer vel, på hver sin side av trappa opp til leilighetene).

    Jeg vet det er en Oslo-roman som heter Ulvehiet, (hadde vi om i norsken på ungdomsskolen), men jeg vet ikke om den er med handlingen derfra, men jeg har tenkt på det.

    Hva skulle jeg skrive nå.

    Jo, vi var også hos Solveig noen ganger, på Holmen, hun som var venn av Haldis, og telegrafist på Holder Danske og Scandinavian Star.

    Også var vi hos Axel og dem i Parkveien og på Vestre Haugen da.

    Og onkelen min Runar, var vi hos, noen ganger, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    Og jeg husker også at vi var og besøkte dem, mens jeg egentlig bodde i Larvik, men var på besøk hos faren min.

    Og da bodde de et annet sted i Oslo, tror jeg.

    (Kringsjå)?

    Hvem vet.

    Jeg husker også at jeg var med faren min og leverte køyesenger i Oslo.

    Og da pleide vi å spise på kinaresturanter, i Oslo, noen ganger.

    En gang spiste vi på Peppes, på Solli Plass, på 70-tallet vel, for faren min skulle møte Runar.

    Faren min pleide å dra på en nattklubb, i Stortingsgata, husker jeg.

    Hva het den da.

    Han hadde Baracuda, aftershave, husker jeg.

    Leoparden nattklubb, jeg husker ikke helt.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så vi var ganske ofte i Oslo, selv om vi bodde på Berger.

    Berger sogner egentlig til både Oslo og Drammen, vil jeg si.

    Selv om det er mer prosjekt å dra til Oslo.

    Men hvis du bor på Berger, så kan du kanskje dra til Holmestrand.

    Det er ganske vanlig.

    Og også å dra til Drammen.

    Og Oslo er omtrent, eller nesten, like vanlig å dra til, som Holmestrand, vil jeg si, hvis du bor på Berger.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå kom jeg på noe.

    Og det var, at da jeg gikk på ungdomsskolen osv., så var jeg en rabagast til å gå inn i huset til Haldis, som alltid stod åpent, og spionere på rommene til søstra mi og Christell da.

    (Jeg var litt irritert, fordi jeg måtte bo aleine, i Leirfaret da, så jeg var ofte veldig sinna, i begynnelsen av tenårene, før det ble for mye med all mobbingen på skolen mm).

    Og en gang, så husker jeg at jeg fant et brev til Christell, fra ei jente fra Stovner, som likte Duran-Duran.

    Og som lurte på om Christell likte Duran-Duran da.

    Dette tror jeg må ha vært før vi dro og besøkte Axel på Vestre Haugen, i 1985, eller noe.

    Kan hun jenta som skrev brev til Christell ha vært niesa til Sylvia, fra Bergeråsen, som var på språkreise med Christell og Pia, i 1988, og som ba tanta si, Sylvia, hilse til meg, en gang jeg var i butikken på Sand, en av de siste månedene i 1988.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

  • I badmintonklubben, så hadde Glenn Hesler et plott mot meg, mener jeg at det må ha vært.

    Han hadde med en ung afrikansk kamerat, som jeg ikke visste hvem var.

    Jeg så en annonse for badmintonklubben, i Groruddalens avis, da jeg bodde hos han gamle stefaren min fra Larvik, Arne Thomassen og halvbroren min, og dem, på Furuset, skoleåret 1990/91.

    Da jeg hadde et friår, fra studier, og jobba på OBS Triaden.

    Det ble litt kjedelig i lengden, å bare jobbe i kassa, på OBS Triaden.

    Så en dag så dro jeg på badmintontrening, på Skøyenåsen, i en gymsal der vel.

    Jeg lurer på om jeg kanskje fikk låne badmintonracket av Magne Winnem.

    Noe sånt.

    Og da var jeg så støl i kroppen, dagen etter, på jobben, i Lørenskog, at jeg var nesten helt ødelagt.

    Det var vel da første gangen jeg hadde trent, siden gymen på Gjerdes Videregående, i Drammenshallen, skoleåret 1988/89.

    Og jeg røyka og, i disse årene, sigaretter da, så det gjorde vel ikke kondisen så bra.

    Så da hadde jeg ikke trent på mellom et og et halvt og to år da, da jeg dukka opp på Skøyenåsen der.

    Jeg tok vel t-banen fra Furuset.

    Så da var jeg rimelig ødelagt på jobben dagen etter, husker jeg.

    Det hadde vært studentfester og sånn, det første året jeg bodde i Oslo.

    Jeg var mye på student-diskoteker på torsdagene, og ute på byen med Magne Winnem, fra Røyken og skolen i Drammen, i helgene.

    For jeg kjente ikke så mange i Oslo da.

    Så da turte jeg omtrent ikke å trene mer, for jeg ble ganske ødelagt i kroppen av det.

    Men, året etter militæret, da flytta søstra mi og en kamerat av meg og tremenningen min Øystein Andersen, Glenn Hesler, de flytta inn i hvert sitt rom, på Ungbo, der jeg bodde, noe utleie av rom i bofelleskap fra kommunen.

    Søstra mi bodde først i mange måneder, på mitt rom da.

    Hun flytta inn der sommeren 1993, like etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten.

    Så skjedde det, at hun fikk eget rom der, kanskje høsten 1993, må det ha vært, etter noen måneder vel.

    Kanskje nærmere jul 1993, det er mulig.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, da spilte jeg og Glenn mye fotball.

    Og Magne Winnem hadde fått meg til å spille tennis, på Lambertseter.

    Så vi spilte der og da.

    Og da ble det vinteren etterhvert da sikkert.

    Så var det ikke så lett å få spilt fotball og tennis, for vi kjente ikke noen som drev med bedriftsfotball, på den tida.

    Men da foreslo vel jeg, at vi kunne spille badminton da, som jeg hadde gjort med Skøyenåsen, tidligere på 90-tallet, kanskje tre år tidligere, (om enn bare en trening da).

    Så ble det til at vi gjorde det.

    Og da ble også Magne Winnem med å spille, og muligens ble også broren min med noen få ganger.

    Han ble ihvertfall med å spille fotball og tennis på Lambertseter, en del ganger, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men plottet ja.

    En trening, det året jeg tok lappen.

    Det må ha vært i 1995, altså etter at vi hadde spilt i den klubben, i et par år da.

    Det var noen måneder etter at jeg hadde skada kneet, når jeg spilte fotball.

    (Jeg spilte ikke så ofte badminton, som Glenn, for jeg syntes fotball var artigere).

    Så spilte jeg og sikkert en annen, mot Glenn og en ung afrikansk gutt, som jeg ikke visste hvem var.

    Men jeg tror han het David, eller noe.

    Og da var det som at de la opp til at han skulle smashe badmintonballen, i øyet mitt.

    For jeg måtte gå nærme nettet, for å redde en drop-ball, eller hva det heter, fra Glenn.

    Og da stod han David, eller hva han het, klar da, og smasha ballen i øyet mitt, fra en meters avstand, omtrent, så hardt han klarte da, virka det som.

    Enda han må ha sett at jeg stod med huet mitt der han smasha.

    Men han bomma kanskje med en centimeter, på selve øyet.

    Så jeg fikk bare blått øye, på jobben, på Rimi Nylænde da.

    Så det mistenker jeg kan ha vært noe plott.

    At de hadde avtalt å spille sånn, på forhånd.

    Ikke for å vinne poeng, i kampen, men for å prøve å skade meg.

    Sånn virka det for meg.

    Kanskje noe ‘plottings’ organisert i samarbeid med søstra mi, som var sur på meg på den her tida vel, for jeg hadde sparka en ball i veggen, på Ungbo, da søstra mi hadde med tre afrikanere hjem, inkludert typen sin, en lørdagskveld, og de hadde forsynt seg med sigaretter, på rommet mitt, og juice i kjøleskapet.

    Så kanskje fotballskaden min også var noe plott.

    Det virker jo som at søstra mi er noe Illuminati, så kanskje fotballplottet og badmintonplottet var hennes verk.

    Hvem vet.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg blir litt ‘irriterings’ av han der, han ser ut nesten som meg og heter det samme som meg, så det her liker jeg ikke helt gitt. (In Norwegian)

    http://www.vgtv.no/?id=21692

    PS.

    Da jeg bodde i Oslo, så spilte jeg badminton, en del, på 90-tallet, i en klubb som het Skøyenåsen Badmintonklubb.

    Jeg spilte for det meste i Haugerudhallen og også i Ekeberghallen.

    Og da var det en der, i den klubben, som var noen år eldre enn meg, tror jeg, med mørkt, krøllete hår, som sa at jeg så ut som han her, (Erik Solheim).

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En annen som jeg ligna på, hørte jeg folka i samme troppen som meg, på Terningmoen, sa, det var troppsjefen vår, Frøshaug.

    Jeg var ganske tynn da, og med sånn militærlue, så var det nesten umulig å se forskjell på oss, hørte jeg dem sa.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    David Hjort, fra Rimi Bjørndal, han husker jeg sa en gang, i 1997, må det vel ha vært, til butikksjefen der, Kristian Kvehaugen, at jeg ligna litt på Tom Cruise.

    Og da jeg chatta med ei finsk jente, fra Nord-Finland vel, som var au-pair i Oslo, på irc.

    Da skulle jeg forklare hvordan jeg så ut.

    Og da sa jeg det David sa, at noen syntes jeg så ut litt som Tom Cruise.

    Og da ble hun med på date.

    Så hun var jeg på date med tre ganger, tror jeg.

    Blant annet og så filmen ‘Sjakalen’, på Colluseum kino.

    Og en gang, så var hun og en finsk venninne av henne, med på badmintonklubben, i Haugerudhallen, en lørdag.

    Så sånn var det.

    Men jeg gadd ikke å bli med dem og heie på finner i Holmenkollrennet, litt seinere i 1998, så jeg traff ikke henne noe mer.

    Så da var jeg litt døv.

    Men jeg følte meg ikke så hjemme oppe i Holmenkollen der.

    Selv om jeg var der et par ganger med faren min og Haldis og Christell og kanskje Pia, og også Solveig, fra Holmen, som var telegrafist, på Holger Danske og Scandinavian Star.

    Da parkerte vi hos Solveig.

    (Det er mulig at hun ikke ble med opp til bakken).

    Også gikk vi opp til Holmenkollen da, og kjøpte kanskje sånne sitteunderlag, som de solgte da.

    Men dette var på begynnelsen av 80-tallet.

    Vi var der vel en eller to ganger.

    Og det var litt kjedelig, syntes jeg.

    Jeg gikk rundt der, og så på de kongelige og sånn, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men plutselig så var det en som hoppa kjempelangt.

    Som fra klar himmel.

    Men da ble første omgangen annullert, mener jeg å huske.

    Og det lurer jeg på om kan ha vært Vegard Oppås?

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på

  • Her er min avdøde mors andre danske fetter. (In Norwegian)

    http://www.legetojsfabrikanterne.dk/Fuld%20medlemmer.htm

    PS.

    Jeg tror det er han her som har lyst hår, og kjører Rover, som jeg såvidt snakket med, i 2002, i bursdagen til bestemor Ingeborg.

    Hans mor Unse var også der, det virket som om det var henne som var ‘schafer’n’, som de sier.

    Min onkel Martin sa i 2005, at han ikke likte han her, for han var så stiv i nakken, og sånn, eller noe sånt.

    Jeg spurte min mor, Karen Ribsskog, på begynnelsen av 90-tallet, i Tønsberg, i Borgheim på Nøtterøy, det var vel skoleåret 1989/90, om hvorfor hun ble sinnsyk, for hun skulle ommøblere leiligheten midt på natta.

    (Det er en kirke der, like ved bussholdeplassen, der moren min bodde. Og en gang jeg gikk forbi den kirken, så var det begravelse der, for en som var så kjent, at det stod om det i avisa.

    Da hørte jeg mye på the Cure, husker jeg, så musikken og stemningen passa, det var et av deres mer dystre album, fra begynnelsen av 80-tallet vel).

    Og da sa hun at en fetter i Danmark tullet med henne som barn, så ble hun sinnsyk.

    Tja, jeg vet ikke hva man skal tro om det.

    Men det var altså to fettere i Danmark, såvidt jeg har forstått, Steffen og Thomas, de husker jeg at min mormor Ingeborg, viste meg bilder av, som barn, når jeg var på besøk i Nevlunghavn.

    Ingeborg hadde bilde av disse danskene rammet inn, på sminkebordet sitt, på rommet sitt.

    Hun hadde eget rom med himmelseng.

    Mens Johannes hadde eget rom, med dobbeltseng, husker jeg at jeg så.

    Også var det et kammers, på insiden av Ingeborgs rom, hvor jeg og søsteren min måtte sove som barn.

    Nesten som et fengsel.

    Så kunne vi, på St. Hansaften, se på barna på vår alder, som gikk med foreldrene sine ned til St. Hansfeiring, nede på Havna, på 70-tallet da, i 21-tiden om kvelden kanskje.

    For vi måtte legge oss tidlig på St. Hansaften da.

    Enda St. Hansaften før, husker jeg, da fikk vi være med bestefar Johannes, ut med båten, til en holme, eller noe, hvor folk feiret da, til langt på natt.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer på om det var han hers begravelse:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Nøtterøy

    Jeg gikk av bussen akkurat da gravfølget var ute på kirkegården.

    Og han her var så kjent at viktige folk kom utenlands fra, leste jeg om i avisene på toget fra Oslo da.

    Så det var litt merkelig å havne nesten midt oppi den her begravelsen.

    For kirkegården lå like ved veien, som jeg måtte gå fra bussholdeplassen, og til der mora mi bodde.

    Mora mi bodde først på en institusjon, på Nøtterøy.

    Jeg lurer på om hun bodde der da, eller om det var etter at hun hadde fått egen leilighet.

    Hun hadde nok egen leilighet da.

    Jeg hadde ikke så mye kontakt, med mora mi, etter at flytta til faren min.

    Eller egentlig etter at søstra mi også flytta til faren min, for før det så var jeg der ofte.

    Men mora mi ble litt avhengig av meg nesten, etter at søstra mi også flytta fra henne, på samme tida som broren min også ble tatt fra henne, så jeg orka ikke å dra til henne så ofte, for jeg måtte liksom være sterk for henne da, på en måte.

    Ellers så hadde kanskje mora mi brutt sammen da, hvis hun ikke hadde hatt noen sterke og ansvarlige folk rundt seg da, som jeg prøvde å være, for henne da, selv om jeg bare var 12 år, eller noe, da søstra mi flytta til Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Men noen av folka i det her gravfølget da, (som kunne være mektige mennesker), de så litt stygt på meg da, mener jeg å huske, når jeg spaserte forbi dem, på vei til der moren min bodde.

    Men det var liksom ikke så mange andre steder jeg kunne gjøre av meg da.

    Så sånn var det.

    Så om noen av de folka har drevet med noe ‘tullings’ og noe ‘forfølgings’, hva vet jeg.

    Det var vel i juleferien det her, tror jeg.

    Og jeg var sammen med ei som het Laila, fra Skøyen, like ved Frognerparken, i Oslo.

    Men hun slo opp, noen uker seinere vel.

    Så om det kan ha vært noe ‘mafia-ings’, eller noe, som ble satt igang av noen fra dette gravfølget for eksempel.

    Hva vet jeg.

    Det var noe rart ihvertfall.

    Det er ikke sikkert det var sånn det hang sammen, jeg bare prøver å brainstorme litt her.

    Så sånn er det.

  • Jeg tror faren og mora mi, må ha vært i Illuminati, antagelig.

    At de gjorde en avtale, da jeg skulle flytte fra mora mi til faren min, i 1979.

    For de satt lenge i stua i Jegersborggate og prata sammen, og jeg ble sendt vekk, jeg fikk ikke lov å høre.

    Mer da.

    Jo, det er nok sånn at mormoren min, Ingeborg Ribsskog, hun har jo et stort nettverk.

    Men hun henviser til søstra mi.

    Søstra mi var jo sånn på 90-tallet, at hun hadde en gutt fra Røyken, Glenn(?), som hun bodde i bofelleskap med, som en slags slave nesten(?)

    Hun fikk han ihvertfall til å tigge penger for seg, i Karl Johan, i noe slags dopa tilstand, tror jeg.

    Magne Winnem advarte meg mot søstra mi en gang.

    Så kanskje han kom inn i noe nettverk, ved at han traff søstra mi gjennom meg?

    Det samme med Glenn Hesler?

    Øystein Andersen, han ville ikke ha noe mer med meg å gjøre, husker jeg at han sa, i 1993, var det vel, mens jeg og søstra mi satt der.

    Kan det ha vært noe med søstra mi?

    Ikke vet jeg, Øystein Andersen, (tremenningen min), kødda med meg han og.

    Men jeg tenkte på et slags mareritt-scenario her.

    Hva hvis morfaren min, Johannes Ribsskog, var sur for at jeg ikke ville rake hagen i Jegersborggate, høsten 1979, var det vel.

    (Som jeg skrev om på bloggen her om dagen).

    Også ble det arrangert sånn at han liksom døde i Spania(?)

    For Johannes var sånn at han ofte gikk veldig lange skiturer osv., så det var vel uventet at han skulle dø i 60-åra, som han vel var i.

    Han så jo ganske gammel ut på de bildene fra Nevlunghavn i 1983, så hvem vet.

    Men han våkna opp når det var noe med de russiske kameraene.

    Og mora mi reagerte sånn da jeg fikk en tinnsoldat, fra Johannes, på 7-års dagen min, kan det kanskje ha vært.

    Hvis det ikke var 6-års dagen min.

    Det er mulig.

    Mens vi bodde i Mellomhagen.

    Hm.

    Ihvertfall så er nok søstra mi, Pia Ribsskog, mer enn en vanlig brikke i det her Illuminati-nettet, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘-plastbestikk, ribsskog?’, på Google. (In Norwegian)


    http://www.google.com/search?hl=no&client=safari&rls=nb-no&q=-plastbestikk,%20ribsskog%3F&btnG=Søk&lr=

    PS.

    Det kan jeg forklare.

    Det er fordi, at som jeg har forklart her, så virker det som, for meg, at jeg blir tulla med av noe overvåkingspoliti, eller noe:

    http://johncons.angelfire.com/overv_kingspolitiet.html

    Og, jeg har også bare blitt kødda med, av Merseyside-politiet, etter at jeg har startet en sak mot Bertelsmann/Microsoft, (som det skal stå om i noen av de siste filene opplastet av meg, på denne siden):

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Og jeg tror også at politiet, må det vel være, for tullinga er så organisert, så jeg kan ikke skjønne hvem andre det kan være.

    Jeg tror at noe ‘mafian’ eller Illuminati, har blitt avslørt, på Arvato, men at politet driver å dekker over det, og later som at ikke noe har foregått.

    Også driver de å kødder rundt med meg, og hindrer meg i å få rettighetene mine eller en jobb hvor jeg ikke må slave meg ihjel, for veldig lav betaling, for eksempel.

    (At de overvåker telefon og internettforbindelse, og tuller med de jeg kontakter da.

    Noe sånt).

    Og noe av tullingen er nok gjennom eiendomsselskapet.

    En gang, så hadde jeg lagt en konvolutt med husleia, inn i postkassa til eiendomsselskapet, (som går inn i lokalene deres, altså er murt inn omtrent).

    Og da ringte jeg mandagen etter, og da sa hun dama, på telefonen, at jeg ikke måtte legge pengene i den postkassa, ‘because of the children’, eller noe.

    Altså at noen barn da ville få tak i pengene, i postkassa deres.

    Det er jo bare tull.

    Jeg vet ikke om det var at de skulle insinuere, på noe ‘mafian’-måte at jeg skulle være pedofil, eller noe?

    Eller om de bare skulle fucke meg opp?

    Det driver de med ihvertfall, å skal fucke meg opp.

    Fordi varmtvannsberederen, den ble ødelagt for over et år siden.

    Men eiendomsfirma nekter å fikse den.

    De sier de skal fikse den, men det kommer aldri noen å gjør jobben.

    Så her er det noe ‘mafian’ eller noe ‘mafian’-politi, vil jeg si.

    Og det samme med vaskemaskinen.

    Den gamle har streika nå, men de vil ikke sette inn ny.

    Og jeg blir tulla med, og noen har satt opp en hatblogg mot meg, så jeg får ikke noe jobb.

    Så jeg har nesten ingen penger.

    Jeg har ingen familie eller venner jeg kan stole på.

    Så jeg er helt i myndighetens makt.

    Og de kødder så mye med meg, at jeg ikke kan få meg jobb, og ikke har noe mer penger nå.

    Så jeg er helt i eiendomsfirmaets hender.

    Og de nekter å fikse varmtvannsberederen.

    Så jeg har bare varmtvann i dusjen, som har egen elektrisk oppvarming av vannet.

    Men jeg gidder ikke å bære det vannet inn på kjøkkenet.

    Det blir for mye styr.

    Og med bare kaldt vann, så er det ikke så artig å ta oppvasken.

    Om vinteren og sånn, så er det kaldt i England, for husene er nesten alltid dårlig isolerte.

    Og jeg har ikke så mye penger, så jeg kan ikke la varmen stå på om natta f.eks., så særlig høyt.

    Så jeg bare bruker engangsbestikk, så lenge jeg ikke har varmtvann på kjøkkenet.

    Og engangskopper og engangstallerkener.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg husker fra 4. eller 5. klasse, mener jeg at det må ha vært.

    Vi hadde klasserom i kjelleren i det gamle skolebygget, på Berger.

    Vinduene var sånn at vi kunne se fotballbanen nesten vel, eller kanskje bare den uteplassen, på høyden over fotballbanen, det er mulig.

    Vi så mot inngangen til gymsalen osv.

    (Hvor faren min og onkelen min bygde scene, i gran eller furu da, som kunne slås sammen, og som stod i den ene enden av gymsalen da, som vendte mot fotballbanen, grusbanen ute.

    Så sånn var det.

    Og da var jeg og Tommy, sønnen til Håkon, med.

    Og jeg streika litt, og faren min fikk scenen i ryggen.

    Det var fordi jeg ble ubekvem av at Ole Christian Skjeldsbekk og Erland Borgen dukka opp i gymsalen.

    Det som skjedde var at faren min da kjefta.

    Og sa, se på Tommy, han holder jo scenen bra.

    (Enda Tommy er fem år yngre enn meg vel).

    Mer da.

    (Det er mulig at faren min fikk noe skade i ryggen av det her, for det var en ganske tung scene).

    Men men.

    Mer da.

    Men det her var en tidlig søndag morgen.

    Og jeg hadde ikke helt våkna egentlig.

    Også måtte jeg stå der, som en slave omtrent, og holde scena, som en dumming, mens Ole og Erland i klassen, gikk rundt i gymsalen.

    På en søndag, så hva de gjorde der, det vet jeg ikke.

    Men jeg likte ikke at de gikk rundt og snoka, i gymsalen, mens jeg måtte stå der som en dumming.

    Så derfor streika jeg da.

    Så fikk faren min scena i ryggen.

    Men jeg var trøtt, og sur, for det var kjedelig jobbing, og jeg ble kommandert osv.

    Så dukka Ole og Erland opp, på toppen av dette, og da var det nok, syntes jeg.

    Selv om det kanskje ikke var så kult for faren min å få den scenen i ryggen, det skjønner jeg.

    Så sånn er det.

    Mer da.

    Jo, faren min sa til Ole og Erland, at de måtte gå ut.

    Så måtte de gå ut da.

    (Takk og lov, jeg likte ikke Ole og Erland så bra, de var litt sånn snobbene i klassen liksom, spesielt Ole kanskje.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, så da sa jeg at det var sønnen til rektor da.

    (Erland, på Facebook-sida mi).

    Og da tror jeg faren min og onkelen min ble litt bekymra.

    Det er mulig.

    Det sa vel sånn, ‘var det det’, osv.

    Noe sånt.

    Men det var egentlig ikke det jeg skulle skrive om nå.

    Jeg skulle skrive om klasseforstanderen vår, i 4. til 6. klasse.

    (I 3. klasse, så var det mora til Erland, fru Borgen, som var klasseforstander, og hu var alltid blid og snill, mener jeg å huske.

    Så sånn var det).

    Mer da.

    Jo, i 4. til 6. klasse, så fikk vi Tore Allum, til klasseforstander, og han tror jeg ingen likte så særlig.

    En litt streng, gammeldags lærer.

    Med et litt dvaskete uttrykk, eller hva det heter, i tryne.

    Men men.

    Jeg var ikke så kristen, så jeg tegna sånne litt artige tegninger, i tegneboka, i kristendomstimene.

    Men den beslagla Allum, den tegneboka med Jesus-vitsetegningene osv.

    Og den fikk jeg aldri tilbake, så den lurer jeg på hva han gjorde med.

    Men men.

    Men det jeg egentlig skulle skrive, det var at en gang, så mener jeg å huske, at Allum sa, at i England, så hadde dem bestemt seg for, at de skulle ha billig mat.

    Og at da ble kvaliteten deretter.

    Mens i Norge da, så var prisene dyrere og maten av bedre kvalitet da visstnok.

    Noe sånt.

    Jeg mener han sa det, om at i England så hadde dem bestemt seg for å ha billig mat.

    Men han forklarte ikke nøyaktig hva det betydde.

    Altså hva nøyaktig var forskjellen på kvaliteten mellom mat i England og mat i Norge?

    Nei, det sa han ikke noe om.

    Så her lå det igjen et slags mysterium, kan man kanskje si, etter at Allum hadde undervist.

    Så han mangle kanskje litt på å få det helt til, dette med undervisninga si.

    Jeg var jo en ganske racer, i klassen.

    Jeg pleide å ligge foran det vi holdt på med i timen og sånn, i matteboka, for eksempel.

    Men Allum, han ga meg ikke så bra karakterer, eller vurderinger.

    Han hakka på språket mitt osv.

    Men egentlig så var jeg vel best i klassen, tror jeg.

    Men det ble ikke gjennspeilet i vurderingsboka da.

    Men men.

    Så jeg tror kanskje at Allum hadde et horn i siden til meg, som det vel heter.

    En kamerat av meg, som gikk i klassen, Tom-Ivar, som var fra Nord-Norge vel.

    Han var vel ikke noe racer i timene.

    Så Allum sa en gang, husker jeg, at jeg skulle hjelpe Tom-Ivar.

    Men da fikk jeg nesten sjokk.

    Allum ville at jeg skulle være nesten som en slags hjelpelærer, for Tom-Ivar.

    Men, nei.

    Skolen, der var det om å gjøre å være best.

    Så ikke noe sånn hjelping her i gården nei.

    Nei, skolen det var konkurranse.

    Det var jeg vant til fra skolene jeg gikk på, før jeg begynte på Berger, i Østre Halsen og på Torstrand i Larvik.

    Så der var ikke jeg og Allum helt på bølgelengde gitt.

    Jeg skulle bruke tida mi, på ikke å lære ting selv.

    Neida, jeg skulle liksom hjelpe Tom-Ivar å lære ting.

    Nei, ærlig talt.

    Det hadde vært helt rart, og ikke likt noe av det jeg hadde sett på skolen.

    Så da bare flytta jeg meg litt vekk og lot som jeg ikke hørte hva Allum sa, og skar en grimase tror jeg.

    For de var ganske fattige og de, Tom-Ivar og dem.

    Altså, dem var fire unger da, med søstra, og dem bodde i en leilighet som bare var litt større enn den jeg hadde for meg selv.

    Så sånn var det.

    Og de her var også noen rampeunger.

    Kanskje spesielt Tore.

    Men Tore var nok litt redd for meg.

    Jeg så dem i hagen til Aina og dem, husker jeg.

    Og da skulle Tore slåss mot meg.

    Men jeg begynte å lure hvem dem var, og fikk vel jagd dem bort, tror jeg.

    For sånn spetakkel, det var ikke jeg vant med å ha på Bergeråsen.

    På nedre.

    Jeg hadde sagt klart fra, at hvis noen tulla med fetteren min, Tommy, så fikk de meg på nakken.

    Og etter det, så var det alltid stille og rolig, rundt huset mitt.

    Men plutselig dukka Tore og Tom-Ivar og dem opp.

    Og da tror jeg at jeg nesten slåss litt med han Tore, i hagen til Aina og dem, som var naboer da.

    Han kasta stein og sånn, tror jeg, han Tore.

    Noe sånt.

    Og Tom-Ivar, som vel var sterkere enn meg, han sa at han skulle banke meg, hvis jeg banka Tore.

    Så det var ikke så artig å få tre sånne bråkmakere, i gata, som lå mellom der jeg bodde og der faren min og Haldis og dem bodde.

    Men at jeg i tillegg skulle hjelpe Tom-Ivar å skjønne skolegreiene.

    Nei, det var litt i drøyeste laget, syntes jeg.

    Det var jobben til Allum det.

    Det trengte ikke han å blande meg opp i.

    Men det ble ikke spurt noe mer om det her, såvidt jeg kan huske.

    Det er mulig Allum maste en gang til.

    Men jeg mener å huske at jeg skar en grimase vel, da Allum spurte om det her.

    Så jeg regna med at dem skjønte poenget.

    Jeg kan ikke skjønne det fremdeles, at det skulle være sånn, at jeg som 4. eller 5.klasse elev, (for i 6. klasse, så satt vi i rommet ved siden av gymsalen, av en eller annen grunn, så gjorde 6. klasse alltid det.), skulle ha ansvaret for å lære Tom-Ivar pensum.

    Det var vel en tillitserklæring, eller en slags bekreftelse fra Allum kanskje.

    Men jeg syntes nok at min jobb på skolen var å lære mest mulig selv.

    Og det synes jeg vel kanskje enda.

    Så sånn er det, får man vel si.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen