johncons
  • Jeg skjønner nå hva som skjer. (In Norwegian)

    Jeg skjønner nå hva som skjer. (In Norwegian)

    Og det er at politiet eller noe slags myndigheter.

    De flytter meg inn i jobber, hvor det er noe ‘mafian’/’mob’ osv.

    Og så venter de på at jeg skal bli tullet med da, av det her mob-greiene.

    For jeg er så streight og sånn.

    Så det er det de skal nå igjen.

    Politiet da sikkert.

    De vil ha meg inn i det firmaet, hvor de Arvato-jentene begynte etter at de jobbet på Microsoft.

    Som noen slags ‘target-guy’ eller ‘spion’ eller noe.

    Sendt inn av myndighetene.

    Inn i firmaet hvor det er ‘mob’.

    Sånn tror jeg det funker.

    At jeg blir brukt, mot min vilje, som noe ‘spion’ mot noe ‘mob’.

    Av myndighetene, som tuller, sånn at jeg ikke kan få noen andre jobber.

    Så jeg har ingen mulighet til å ha et vanlig liv, for uansett hva jeg gjør, så kommer myndighetene til å dytte meg inn i noe ‘mob’-reir.

    Og jeg er ingen politi-type, eller noe sånt.

    Jeg vil bare ha mitt eget liv jeg.

    Det er sikkert derfor Skodvin i Rimi ikke svarer meg ordentlig, og har begynt å jobbe i en IK-mat stilling, internt i Rimi.

    Det er fordi at hun har plassert meg i butikker da, som det har vært mob i.

    Jeg tror til og med dem har plassert meg i butikker, og så sendt inn mob seinere.

    Litt forskjellig.

    Og også hun Irene Ottesen, tror jeg kan ha vært noe sånt.

    Men dette er New World Order, som kødder med meg.

    Jeg har ingen interesse av å drive med sånt, jeg vil bare ha et vanlig liv jeg.

    Så det er her er helt ulovlig.

    Så jeg skal la de folka her få ta konsekvensene av hva de driver med, hvis jeg får sjansen.

    Så det er sikkert derfor dem kødder med den arbeidssaken jeg har mot Arvato/Microsoft og.

    At politiet ikke ville hjelpe meg i den saken, for de var involvert fra før, dem sendte meg inn der, fra Reed vikarbyrå, gjennom Randstad vikarbyrå.

    Så det tror jeg er såpass spesielt at de vikarbyråene samarbeider sånn, så det må ha vært noen i myndighetene som har trukket i tråder.

    Jeg skal se om jeg finner den fila, hvor man ser visittkortene til Reed og Randstad kontaktpersonene mine, hvor Reed-personen sendte meg rett til Randstad-personen, etterhvert, som sendte meg til Arvato/Microsoft.

    Så det her er helt på tryne.

    Her er det noe krig, mellom noe ‘mob’/mafia og New World Order kanskje.

    Noe sånt.

    Så da er Magne Winnem ikke ‘mafian’ da kanskje.

    Men han er Illuminati, som kriger mot ‘mob’/’mafian’?

    Hvem vet.

    Jeg skal se om jeg finner den fila.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er det nevnte bildet:

    PS 2.

    Hun Marianne, team-leader på Arvato, hun var nok også noe sånn New World Order-greier.

    Hun spurte meg.

    ‘Er du fra Randstad eller Gap’.

    ‘Randstad’.

    ‘Det er bra’.

    Som om det var noe spesielt med det.

    Jeg lurer på hva de fra Gap-vikarbyrået er da.

    Men men.

    Hun Margo, fra Australia, som jeg traff på hostellet, i august 2005 da.

    Hun ga meg et visittkort til Gap.

    Men jeg kontakta ikke dem, for dem hadde mye kjedelige fabrikkjobber visstnok.

    Men hun Margo dukka opp på Arvato hun og da.

    Så jeg prata med henne et par ganger der.

    Men hun var veldig konform og stiv og sånn da.

    Og hun hadde noe problemer med munnen, så den så alltid ganske spesiell ut vel.

    Jeg traff henne også en gang på Paradise St. busstasjonen og, husker jeg.

    Der hvor kjøpesenteret Liverpool One er nå.

    Men men.

    Men om det var noe med henne.

    Hvem vet.

    Det er mye rart.

    Vi får se hva som skjer.

    PS 3.

    Og jeg husker hva Magne Winnem sa.

    Like etter at han introduserte meg for Anne-Kathrine Skodvin.

    Dette var like etter at jeg var ferdig med militæret.

    Og det var på Rimi Munkelia, mellom Lambertseter og Bergkrystallen.

    Da sa Magne at jeg hadde noen problemer med familien, eller ‘familien’ kanskje, til Anne-Kathrine.

    Så de er nok noe New World Order-greier.

    Magne sier at han var sur på Anne-Kathrine, og hadde problemer med henne, og derfor slutta som butikksjef i Rimi.

    Men det var nok bare noe unnskyldning.

    Så sånn er det.

    For jeg husker en gang jeg dro til Magne, for å låne noen penger av han, for noe hadde bedt meg ut på byen, eller noe, en dag før jeg fikk lønninga, eller noe.

    Og da var Magne helt på tuppa, og viste meg for en annen kar i Spikkestad.

    Mulig politimann?

    Han viste meg ved minibanken der, og var tydelig redd for meg da, synes jeg det virka som.

    Så han hadde nok gjort noe galt.

    En annen gang så skulle han absolutt dra meg med i akebakken osv., med en av ungene sine.

    Han ville ikke prate med meg, når jeg var på besøk.

    Hvis jeg ville prate med han, så måtte jeg bli med dem i akebakken da.

    Jeg ble med for å være høflig da.

    Så det var ganske dårlig behandling fra han Magne Winnem, vil jeg si.

    Og der var det en lokal politimann også, som han skulle møte.

    Så hvorfor han Magne Winnem skulle dra meg med i akebakken, det kan man lure på.

    Var det for å sette meg i noe felle ovenfor han lokale politimannen, eller noe?

    Hva vet jeg.

    Men jeg tror Magne Winnem nok er noe Illuminati.

    Og også Skodvin da antagelig.

    Og hun Marianne Høkås da, fra Arvato, hva kan hun ha vært da.

    Det må ha vært noe New World Order-greier det og da.

    Hva vet jeg.

    Det skal ikke være lett.

    Det er helt sikkert.

    PS 4.

    Og Arne Risnes og Irene Ottesen i Rimi.

    De var nesten som et slags team.

    Så de var nok noe Illuminati.

    Men de spurte meg om han David Hjort, om han brukte narkotika osv.

    Som om de var politifolk da.

    Etter et butikksjef-møte på Sinsen, så ville de gjerne kjøre meg et eller annet sted da.

    Men hva David Hjort var da.

    Han var nok ikke Illuminati da.

    Det må jeg nesten tenke mer over.

    Vi får se.

    Dem ble jo angrepet en gang, da jeg gikk sammen med dem, og søstra til David Hjort, på et sted som het, ja hva het det da, det het den sorte enke var homosted først, og så ble det ungdomssted omtrent, og jeg var med David Hjort og dem da, dvs. Linn Korneliussen og søstra til David, Venevil, og kusina til David vel.

    Og da ble vi angrepet av en gjeng med pene unge jenter.

    Som skikkelig banka søstra til David og dama til David.

    Så jeg måtte hjelpe hun Linn, og få henne vekk fra de som angrep, for hun holdt på å bryte sammen.

    Hun var fra oppe i Florø, så hun var ikke så vant til sånn bråk, tror jeg.

    Hun bare begynte å sippe, så å si.

    Men da fikk vi kontrollen da.

    Og da ble hun som dirigerte fire jenter, i en slags nesten militær-formasjon, hun ble vel da taua inn av politiet, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men David Hjort, han bodde på Bjørndal, og hadde det norske flagget fra terrassen.

    Men hvordan gruppering han var, det er ikke lett å si.

    Han var nok noe ‘mafian’ han da.

    Det vil jeg nok tippe.

    Jo, det stemmer vel.

    Kanskje vi snakker tre grupperinger her.

    Mafian/mob, politiet og Illuminati?

    Hva vet jeg.

    Mafian og mob er vel ikke det samme heller, sikkert.

    Nei, vanskelig å si.

    Jeg får tenke mer her tenker jeg.

    Vi får se.

  • Møte på the Jobcenter. (In Norwegian)

    Jeg var på et møte på the Jobcenter idag.

    Det er sånn der, at de tre første månedene man er arbeidsledig, så skal man møte hver fjortende dag.

    (For arbeidsledighetspengene utbetales hver 14. dag da).

    Men etter tre måneder, så skal man plutselig begynne å møte hver uke.

    Og det er greit nok det, vil jeg si.

    Det kan man ikke klage på.

    Men, idag så fikk jeg noe som jeg vel må si var en slags trussel.

    Neste gang, eller neste gang der igjen, sa dama der, ei dame i 40-50 årene, med lyst hår.

    Hun sa det nesten som en trussel.

    Men jeg vet at jeg har arbeidsledighetspenger lenger enn det, til mai en gang vel.

    Så jeg ‘frøys’ nesten, for jeg ville høre hva som skjedde da, etter de seks ukene.

    Men da sa hun ikke noe.

    Da var det visst bare tilbake til møte hver fjortende dag igjen.

    Men her lå det en trussel under altså.

    Det skjønte jeg, for ellers ville det ikke vært noe vits i å ha sagt den setningen for hun dama.

    Og heller vel ikke noe vits å ha de ekstra møtene, etter tre måneder.

    Men det som skjer da, etter at man har vært arbeidsledig i fire og en halv måned, det er vel at man blir sett på som et ‘håpløst tilfelle’, kan jeg tenke meg.

    Også begynner politiet å kødde med deg.

    Og setter deg inn i en jobb, som jeg jobbet i på Arvato/Microsoft, hvor de bare kødder med deg, og aldri lar deg få kontrollen tilbake igjen, selv hvis du slutter.

    At du blir som en slags person uten rettigheter, når du jobber der.

    Du havner i ‘the Slaughterhouse’ da.

    Sånn lurer jeg på om det er, og om det var det hun dama på the Jobcenter begynte å true om, på en såkalt ‘si A men ikke B’-måte.

    (Fordi hun kunne ikke si B, for det Slaughterhouse-greiene er egentlig ulovlig).

    Noe sånn lurer jeg på om det er som foregår.

    Så sånn er det.

    Det får vel være lov å lure ihvertfall, det får man håpe.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Rett skal være rett. Nå har Wikipedia lagt til Jens Stoltenberg, i en av artiklene, som jeg prøvde å legge han til i, men ikke uten motstand. (N)

    Rett skal være rett. Nå har Wikipedia lagt til Jens Stoltenberg, i en av artiklene, som jeg prøvde å legge han til i, men ikke uten motstand. (N)




    http://no.wikipedia.org/wiki/Bilderberg-gruppen

  • Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)

    Fler bilder fra Liverpool. (In Norwegian)














































    PS.

    Liverpool One, det er det nye kjøpesenteret, i Liverpool.

    Det ser ut som gater da, mellom butikkene i området som utgjør Liverpool One da.

    Men gatene eies av senteret og Grosvenor, et eiendomsfirma, da.

    Så jeg vet ikke om man kan si at dette er noe New World Order-greier?

    Grosvenor har egne vakter, som jeg har lest om i lokalavisa her.

    Så tiggere og sånn, det ser man ikke i Liverpool One-‘gatene’, eller hva man skal kalle dem.

    Mange synes vel det er fint, så dem driter vel i det.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg hengte meg opp i etter å ha lest om det i Liverpool Echo eller Daily Post, var det vel.

    Man ser også at det er mer vanlig å tulle med flagget i Storbritannia, enn i Norge, som man kan se at en klesbutikk i Liverpool One gjorde.

    (Siden dette var et tema på bloggen igår).

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er mye folk i gatene, etter klokka 12 er det vel, tror jeg, at lunchen begynner kanskje.

    Men men.

    (Som man kan se på bildene over).

    Mer da.

    Dette er sang som jeg så på Super Channel, må det vel ha vært, i 1989, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Da viste jeg vel ikke hva Dalek-er var akkurat.

    Jeg husker jeg spilte den her sangen for Espen Melheim, fra Bergeråsen, som var på besøk hos meg i Leirfaret, like før faren min solgte leiligheten.

    Han tålte visst ikke den sangen her.

    Men sånn er det.

    Jeg vet ikke hva det var han tenkte på.

    Han dro meg med på løpetur i skogen, nesten mot min vilje, og prata nedsettende om søstra mi og vennene hennes.

    Så han skulle vel bestemme livsstilen min, tror jeg.

    Som om han hadde noe med det.

    Jeg hadde jo bodd aleine siden jeg var ni år, så det siste jeg trengte var en idiot av en nerd, unnskyld uttrykket, som skulle bestemme livsstilen min for meg.

    Hva faen er det for noe piss?

    Men men.

    Her er ihvertfall videoen til sangen, som gikk på Super Channel i 1989, var det vel:

    PS 3.

    Espen Melheim, han trodde Timelords-sangen var musikken til søstra mi.

    Også trodde han vel at musikken sneik seg inn i huet mitt, og vaska bort alle hjernecellene mine, sånn at jeg ikke klarte å tenke selv.

    Så han tror jeg også er del av noe nettverk som har kødda med meg.

    Noe norsk ‘mafian’?

    Faren hans var i HV husker jeg.

    Og han Espen har kødda med meg i noen plott som involverte stesøstra mi og Anne Uglum og Annika Horten, husker jeg ihvertfall.

    Og jeg tror det var noe kødd med den jakka som faren min kjøpte i Karlstad, i 1981 eller noe, som ble borte, og Espen fant den igjen våren 1982, husker jeg, og var der med en voksen person, tror jeg, ei dame vel, og ga meg jakka i en plastpose, som jeg ga til faren min, og han ble skuffa vel.

    Så her må det ha vært noe Espen Melheim-plott, vil jeg si.

    Han var egentlig ganske nerd, iforhold til gjennomsnittet, så han har nok lett for å ta feil av ting som har med mennesker tror jeg.

    Så han burde kanskje holde seg mer til sånne tekniske ting, som datamaskiner osv., enn å begynne å bruke dømmekraften sin til å dømme mennesker, for det tror jeg ikke han egner seg så bra til, skal jeg være ærlig.

    Han var vel ikke noe interessert i musikk heller så.

    På 80-tallet så var det vel sånn at alle som ikke hørte på mainstream-musikk fikk merkelapper kanskje.

    Men det er ikke sånn, som noen vel tror, at hvis du leser f.eks. klassekampen, så er du kommunist.

    Eller sosialist da.

    Det er ikke sånn at hva du leser og hører på nødvendigvis bestemmer hvem du er.

    Folk har vel en dømmekraft da, som de kan bruke, til å gjøre seg opp en mening, om hva de leser og hører.

    Det er ikke sånn at Dagbladet eller Klassekampen eller Dagens Næringsliv, går rett inn i huet ditt, og programmerer deg.

    Men kanskje enkle mennesker, som Espen Melheim, tror det.

    Det er mulig.

    Så har han drivi og kødda med meg, for at jeg hørte på musikk som han trodde var søstra mi sin.

    Men det er faktisk sånn at folk har rettigheter.

    Og hvis jeg finner ut at noen har kødda med meg så skal jeg faen meg ta å rive ut innvollene dems, eller noe lignende, passende straff, for det er lite som gjør meg så forbanna som at hvis folk kødder med rettighetene mine.

    Det skal dem faen meg få angre, hvis jeg får sjansen.

    Så sånn er det.

  • E-post til politiet. (Det virker som om politiet også kommer med trussler, synes jeg, se forrige post.) (In Norwegian)

     

    19
    March 2009

    13:02

     

  • Her er det mer trussel-ting som det blir søkt på. Blant annet fra politiet(!) (In Norwegian)

    Her er det mer trussel-ting som det blir søkt på. Blant annet fra politiet(!) (In Norwegian)


  • Jeg ble forbanna på det jævla drittfirmaet Rimi. (In Norwegian)

     

    19
    March 2009

    12:39

     

  • E-post til min tidligere sjef Anne-Kathrine Skodvin i Rimi. (In Norwegian)

     

    19
    March 2009

    09:25

     

  • Hilde assisterende butikksjef Rimi Nylænde, i 1994. (In Norwegian)

    Det er nok hun som tuller med meg, tror jeg.

    At hun og Elisabeth Falkenberg, butikksjef Rimi Nylænde, på samme tiden, er i noe ‘mafian’.

    Og myndighetene vil ikke hjelpe meg, fordi min morfar Johannes, visstnok hadde fornærmet Stoltenberg og/eller Gerhardsen-familiene, på 50 eller 60-tallet.

    Hun Hilde, hun stjal Rimis varebok, i 1994, var det vel, om høsten tror jeg, da hun istedet begynte som assisterende butikksjef i Rema, hvor jeg hørte av Ringnes-konsulent Kjell vel, at hun ble butikksjef ganske raskt.

    Så sånn var det.

    Rimis varebok, var der det stod hver enkelt vare, som Rimi hadde.

    Også stod det en bokstav, A til E, tror jeg, hvor A betydde veldig bra fortjeneste og E betydde dårligst fortjeneste.

    Når Rema da hadde den boka, så var det bare å sjekke prisene i butikken og sine egne innkjøpspriser, så kunne de eventuelt tolke på hvilke varer det var, som Rimi fikk mer rabatt fra leverandør, enn Rema.

    Og dette kunne vel da Rema bruke som noe slags pressmiddel kanskje, for å få lavere priser, fra leverandørene.

    Hvis jeg skulle gjette, så må det ha vært det.

    Dette visste også Elisabeth Falkenberg om.

    Dem prata nesten åpent om dette rundt meg.

    Og jeg prata med Elisabeth om det her.

    Såvidt.

    Jeg tok det opp såvidt, og Elisabeth sa at hun hadde sagt at det var greit.

    Så sånn var det.

    Og jeg hørte at Hilde sa til Elisabeth, en av de siste dagene, at hun var bekymra siden jeg visste om det her med vareboka.

    Så det er nok derfor jeg har blitt forfulgt av noe ‘mafian’.

    Så sånn er det.

    Mer da.

    Jo, folk lurer sikkert på hvorfor jeg ikke tok opp dette med distriktsjef Anne Katrine Skodvin.

    Men det var fordi, (som jeg også har tatt opp med Anne Katrine i ettertid, da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, i 2001), at hver gang hun var i butikken, så fikk Elisabeth og Hilde og kanskje delvis Solveig, panikk.

    Så det smitta litt over på meg og, som var ny som butikkleder.

    Og Anne Katrine har en tøff lederstil, så jeg har ikke vært så på bølgelengde med henne, i alle år.

    For hun er litt sånn at hun gjør seg til for å være tøff da.

    Og hun hadde en sånn skjennepreken, nærmest, ovenfor meg, om at jeg så ned, og ikke så folk i øya og sånn, på den her tida.

    (Noe som jeg ble litt paff av, må jeg si, på den her tida).

    Så jeg følte meg litt sånn, hva heter det, jeg følte meg litt sånn nedlatende behandlet av Anne Katrine.

    Og hun sa at jeg måtte si fra om hva som skjedde i butikken og sånn til henne.

    Men jeg var ikke helt på bølgelengde med henne heller, jeg synes hun behandlet meg nedlatende i det møte blant annet, og var litt vel tøff da.

    Så vi var ikke så på bølgelengde.

    Jobben var det eneste jeg hadde, omtrent, på denne tida, så jeg trådde ganske varsomt da, for å ikke drite meg ut.

    Jeg var ikke vant til å jobbe i et stort firma, så det var ikke sånn at jeg automatisk gikk bak Elisabeths rygg, som var butikksjef, ihvertfall ikke på den her tida, da hun Anne-Katrine hadde kjefte på meg.

    Hun Hilde sa også det, at jeg burde være sur på Solveig, for hun hadde sagt noe dritt om meg til Anne-Katrine, som visstnok ødela mine sjanser i butikken da.

    Så hun Hilde prøvde kanskje å sette opp meg mot Solveig, som var kassadama, fra Vestlandet, Sogndal kanskje, eller Stryn kanskje.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, en gang så jeg hun Hilde og søstra vel, i Bogstadveien, og da så dem meg og, og Hilde sa til søstra at der er han, også gikk dem over gata.

    Dem gikk som et par nesten.

    Dem gikk over gata for å ikke si hei til meg.

    Og Hilde fikk personsøker, da hun begynte i Rema.

    Av Rema da.

    Så viste hun sin personsøker.

    Og da hadde jeg nettopp kjøpt personsøker selv, siden jeg da ble nestleder i butikken.

    Og ikke hadde telefon.

    (Jeg ville prøve å spare penger, så jeg hadde ikke mobil).

    Jeg hadde vel ikke råd til mobil heller da, for lønningene i Rimi var ikke så høye.

    Men men.

    Så viste hun Hilde meg den nye personsøkeren sin fra Rema da, for å skryte.

    Og så viste jeg henne den nye personsøkeren min.

    Så ble hun forbanna og sverta, for hun hadde bare fått noe dritt av Rema, mente hu.

    Hun klagde også på at hun var i Jehovas Vitner, før, og at de plagde henne etter at hun ville slutte.

    Mer da.

    Jo, hun sjefa så mye med meg.

    Så på det andre julebordet, med Rimi Nylænde, (det første jeg var med på i Bekkelagshuset), altså i 1994 vel, så tok jeg henne til side, og kjefta på henne.

    For hadde oppført seg dårlig mot meg i butikken da.

    Thomas Sanne spurte hva vi hadde gjort.

    Så forklarte jeg det at jeg hadde kjefta på Hilde da.

    Så det syntes dem var artig.

    Men jeg drakk ikke så ofte på den her tida, så jeg var kanskje litt brisen, det er mulig.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Flere jeg tror er med i den her ‘mafian’:

    – Elisabeth Falkenberg og hennes samboer Liv(?) som er i LO.

    – Hun Hilde fra Lindeberg/Haugerud, som var assisterende butikksjef i Rimi før hun begynte i Rema i 1994 vel.

    – Falkenbergs venninne/kollega også i Hakon Raiders (Rimis MC-klubb), Bellina (eller noe sånt), som var butikksjef i Rimi Askergata (da sjef for Elin Winnem), senere butikksjef Rimi Ringen.

    – Magne og Elin Winnem.

    – Deres nabo på Bergkrystallen, på 90-tallet.

    Hva heter han da. Morten Jenker.

    Og han er gift med ei Kvehaugen, som enten er søstra til hun Therese Kvehaugen, eller er henne.

    – Kristian Kvehaugen(?).

    – Irene Ottesen(?).

    – Johan (Rimi Bjørndal, butikksjef 2003).

    – Songül(?) (Rimi Bjørndal)

    – Thomas Bruun(?) (Butikksjef Rimi Langhus, 2003).

    – Jon Bekkevoll.

    – Kjetil Prestegarden.

    – Thomas Sanne(?)

    – Jan Grårud(?)

    – Kenneth (Butikksjef Rimi Kalbakken og Rimi Ljabru, bl.a.)

    – Ambulerende til hun Anne Neteland, i år 2000 og 2001 vel, seinere butikksjef på Rimi Ammerud vel.

    – (Morten Jenker er nok noe Illuminati, tipper jeg, noe sånt).

    Han Thomas Kvehaugen tror jeg er noe slave kanskje.

    Bare noe jeg kom på det her nå.

    Jeg må på noe møte så, på the Jobcenter, så jeg får ikke forklart det her så i detalj nå.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen i USA søker på ‘erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian)

    StatCounter: Noen i USA søker på ‘erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian)

    http://my3.statcounter.com/project/standard/magnify.php?project_id=3718503&ip_number=3342878972

    PS.

    Det synes jeg kanskje var litt rart.

    Iom. at jeg ikke kjenner så mange i USA.

    Ihvertfall ikke som leser norsk.

    Jeg ser de leser om Per Furuheim fra Bergeråsen også.

    Jeg har tidligere skrevet om at det var noe med mora hans, Ruth Furuheim.

    Faren min dro ofte opp til hu, og prata i en halvtime eller time, mens jeg måtte sitte i bilen.

    Er Ruth Furuheim i noe nettverk som faren min solgte meg til?

    Var det derfor hun ga meg en tweed-dress før konfirmasjonen, at hun dukka opp i konfirmasjonen min (uten at jeg skjønte hvorfor, og faren min var ikke der) og at hun dukka opp på Lambertseter T-banestasjon, en gang rundt 1994 vel, da hun hadde solgt leilighetene til sønnen sin Dag, sa hun, og var litt pussa.

    (Mens jeg var på vei hjem fra jobben på Rimi Nylænde, og tok t-banen i retning sentrum for å bytte til Furusetbanen, sammen med hun assisterende sjefen, på Rimi Nylænde da, Hilde noe, som begynte i Rema og som tok med Rimis hemmelige varebok, da hun begynte i Rema, husker jeg at hun og butikksjef Elisabeth Falkenberg prata om).

    Hvem vet.

    Noe rart er det ihvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen