johncons
  • Ringte Svein Erik Haldorsen. (In Norwegian)

    http://www.bedriftsoket.no/kundeinfo/ingenioer-svein-erik-haldorsen_983178685/

    Nå ringte jeg en som heter Svein Erik Haldorsen, og spurte om det var riktig, som han amerikaneren Nick Ewans sa, på e-post, her om dagen, at Svein Haldorsen hadde ringt og advart han mot meg.

    Det var en dame som svarte, så spurte jeg om å få prate med Svein Haldorsen.

    Og da sa hun ‘et ögonblikk’, skrives vel kanskje det, på svensk da.

    Så fikk jeg prate med karen.

    Og han hadde ikke ringt til han Nick Ewans og advart han mot meg, mente han.

    Så jeg bare sa beklager at jeg ringte feil Svein Haldorsen.

    Så får jeg bare prøve å finne riktig Svein Haldorsen da.

    Så får vi se hvordan det går.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg mener jeg allerede har lest om en annen Svein Haldorsen, som gikk gjennom isen, på snøscooter, i Finnmark sikkert da.

    Og da hadde visst lokalavisa tulla med de etterlatte.

    Og skrevet feilaktig at han ikke hadde lov å kjøre over isen, og tatt med bilde selv om kona ikke ville at de skulle trykke det.

    Så ble de frikjent av PFU likevel, selv om de var kanskje med vilje unøyaktige da.

    Det er mulig.

    Kanskje det er han ene Svein Haldorsen, som ikke likte at det fantes en annen Svein Haldorsen, og la opp et plott, for å få han til å gå gjennom isen?

    Hva vet jeg.

    Hvem vet.

    Men men.

    Men finnes det en tredje Svein Haldorsen er spørsmålet.

    Vi får se om det er mulig å finne ut av det etterhvert.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PFU-sak 96-024
    KLAGER: Evy Haldorsen
    ADRESSE: Bursi, 8230 Sulitjelma
    TELEFON/TELEFAX:
    REDAKSJON: Nordlands Framtid
    PUBLISERINGSDATO: 20.01. – 23.01.1996
    STOFFOMRÅDE: Ulykke
    GENRE: Nyhetsreportasje
    SØKERSTIKKORD: Bildebruk / publiseringsavtale / beriktigelse
    REGISTRERT: 02.02.96
    BEHANDLET I SEKR.: 02.02.96; tilsvarsrunden innledet
    BEHANDLES I PFU: 23.04.96
    FERDIGBEHANDLET: 23.04.96
    BEHANDLINGSTID: 82 dager
    KLAGEGRUPPE: Privatperson
    PFU-KONKLUSJON: Ikke brudd på god presseskikk
    HENVISNING VVPL.:
    MERKNADER:
    SAMMENDRAG:
    Nordlands Framtid hadde lørdag 20. januar 1996 førsteside-oppslag med tittelen “KJØRTE I DØDEN – Kona sto og ventet på fjellet” . Av den kombinerte henvisnings- og bildeteksten framgikk det:
    ” Scootertrafikken i Sulitjelma krevde torsdag sitt første dødsoffer. Den 41 år gamle Svein Haldorsen kjørte gjennom en råk i Langvannsisen og omkom. Haldorsen var på vei til sin hytte hvor hans kone sto og ventet da den tragiske ulykken inntraff.
    Bildet viser råken i Langvannsisen som den 41 år gamle Svein Haldorsen (innfelt) kjørte gjennom. ”
    Inne i avisen var halvannen nyhetsside viet ulykken, med flere reportasjebilder fra leteaksjonen og under hovedtittelen ” Kom aldri fram til kona “. En underartikkel fortalte om ” Et samfunn i sorg “, en annen at Salten Kraftsamband var ” Pålagt sikring ” av traséen over ulykkesvannet, og en tredje at det var ” Første dødsulykke ” med snøscooter i Sulitjelma.
    En fjerde underartikkel hadde tittelen ” Kjørte ulovlig ” og det het i ingressen:
    ” Den forulykkede hadde ikke dispensasjon for å kjøre snøscooter fra Sulitjelma og over isen. Dispensasjonen gjaldt fra parkeringsplassen i Kjeldvannskrysset og opp til hans to hytter. ”
    Og videre i artikkelen:
    ” Dette går fram av dispensasjonene i Fauske kommune. Men at forulykkede ikke hadde en slik løyve, er mer tilfeldig i den rotete behandlingen av saker i Fauske. Andre søkere har nemlig fått slik dispensasjon, og har rett til å kjøre fra Sulitjelma og over isen. Men det skyldes at Fauske kommune har tolket reglene feil, og Fylkesmannen vil nå sørge for at disse dispensasjonene blir inndratt. ”
    Avisen tilføyer at det er “verd å merke seg at scooter-trafikken på Langvannsisen har vært svært liten i år”, og “en kjent sulisværing” uttaler: “- Jeg tror jeg har sett en scooter på isen i år. Det skyldes dels at isen har vært usikker, men det skyldes også at strenge regler har lagt en demper på aktiviteten”.
    Tirsdag 23. januar bragte avisen, på personaliasiden, en to-spaltet ramme med vignetten ” Nordlands Framtid presiserer ” og tittelen ” Tvil om dispensasjonen “. I den korte artikkelen, undertegnet “Red.”, het det:
    ” Kjørte ulovlig, skrev Nordlands Framtid lørdag om ulykken i Sulitjelma, der Svein Haldorsen (41) mistet livet. Opplysningen var hentet fra Fauske kommune, der dispensasjoner innvilges. De faktiske forhold er at Haldorsen hadde dispensasjon til å kjøre over isen på tider av sesongen der det anses vanskelig å finne parkeringsplasser ved Kjellvannskrysset. ”
    Og dessuten:
    ” I Fauske kommune tolkes dette som om betingelsene ikke var til stede torsdag, men forholdet synes å være gjenstand for tvil og ulik vurdering. Forulykkede kunne ha tolket dette uklare punktet slik at han hadde tillatelse.
    Vi har stor forståelse for at denne delen av dekningen fra ulykken i Sulitjelma har vært ekstra belastende for pårørende. Nordlands Framtid beklager måten vi tok opp forholdet på i lørdagsavisen. ” KLAGEN:
    Klageren er den forulykkedes enke, som påklager to forhold: Avisens bruk av bilde av avdøde mot pårørendes ønske, og påstanden om ulovlig snøscooter-kjøring. Klageren skriver:
    “Journalisten i Nordlands Framtid kontaktet familien til oss pårørende med spørsmål om å få benytte bilde av forulykkede i avisen. Vi pårørende var mot bruk av bilde i avisen, og ba journalisten om å ikke sette inn noe bilde . Journalisten svarte at noen ønsket bilde i avisen og noen ønsket det ikke og sa dette skulle de respektere. Til tross for dette benyttet avisen bilde av avdøde… “. “Bør det ikke, evt. er det ikke et krav om at når to parter blir enige så holdes ord?”
    Om underartikkelen, med påstandene om “ulovlig kjøring” og kjøring “uten dispensasjon”, skriver klageren bl.a.: “Dette var noe som gikk svært hardt inn på oss etterlatte og har også vært en ekstra tung belastning for oss i denne vanskelige tiden. I tillegg mener jeg dette har satt avdøde i et svært uheldig og helt feilaktig lys .”
    Klageren opplyser at det samme dag som oppslaget om ulykken sto på trykk ble tatt kontakt med NFs redaktør og journalisten som skrev den påklagede artikkelen.
    “De ble gjort oppmerksomme på hva som var rett. Tirsdag den 23. januar hadde de nå en artikkel der de beklager artikkelen som sto lørdag den 20. januar. I samme artikkelen legger de så skylden på kildene sine. For oss er det helt uinteressant hvor de har sine opplysninger fra. Det vi ønsker er en fullstendig renvasking av avdøde. Han hadde tross alt fått tillatelse av Fauske kommune til å kjøre fra Sulitjelma, noe vi går ut fra kan bekreftes av rådmannen i Fauske kommune.
    Det opplyses at avdøde også hadde byggetillatelse, “noe som også gir adgang til denne kjøringen. Dette utfra lov om motorisert ferdsel i utmark”. Kopier av kjøredispensasjon og byggetillatelse er vedlagt klagen. TILSVARSRUNDEN:
    Avisen bekrefter angående bildebruken at en av dens journalister var i kontakt med samboeren til klagerens søster, med forespørsel om å få låne et bilde av forulykkede. “Begrunnelse for vårt ønske om bilde ble gitt og vedkommende ga inntrykk av en positiv holdning til å hjelpe oss . Han skulle ta saken opp med dem som sto nærmere avdøde. Kort tid etter ble vår journalist oppringt av mannen til en annen søster av klageren med beskjed om at vi ikke kunne få bilde og at familien, inkludert avdødes kone, ikke ønsket bilde i avisen “.
    Tilsvaret bekrefter også at journalisten, under den siste samtalen, “uttrykte… forståelse for at noen ikke ønsket bilde på trykk etter en ulykke, men at dette ble ulikt vurdert av pårørende. Det at vi skulle vurdere pårørendes ønske, kan muligens ha blitt oppfattet slik at ønsket ville bli innfridd fullt ut, men det ble ikke gitt noe løfte fra journalistens side om at bilde ikke skulle brukes “.
    Avisen beklager det, dersom uklarheter skulle ha oppstått, “men omstendighetene tilsa ikke en lengre dialog om forholdet på dette tidspunkt. Uansett er det opp til redaksjonsledelsen å avgjøre en slik bildebruk .” Tilsvaret viser til at det er presse-tradisjon å trykke bilder av forulykkede ” såfremt de nærmeste pårørende er underrettet “. Det opplyses at bilde derfor ble framskaffet fra annet hold, og brukt. Avisen tilbakeviser klagerens påstand om avtalebrudd.
    Når det gjelder påstanden om ulovlig snøscooter-kjøring, mener avisen – så langt den har vært i stand til å undersøke forholdet – at både tittel og artikkel er korrekt. ” Vi har ikke klart å finne dokumentasjon for tillatelse til slik kjøring som skjedde denne ulykkesdagen “. Og det heter i tilsvaret:
    ” Når vi etter ulykkesdekningen valgte å beklage måten vi tok opp dette forholdet på, skyldes det at vi i ettertid fant det noe ‘upassende’ å fokusere på akkurat denne siden av saken samme dag som vi hadde dekning av en ulykke med så dramatisk utfall. Vi valgte altså å beklage måten vi tok forholdet opp på, men ikke artikkelens innhold som er korrekt så langt vi kan undersøke saken. ”
    Nordlands Framtid opplyser at den har mottatt, og hatt på trykk, flere innlegg fra lesere i det berørte området, med angrep på avisen for den påklagede delen av ulykkesdekningen. “Vi vil tilføye at kjøring med snøscooter er ett av de mest diskuterte temaer i Sulitjelma og Fauske kommune, og det er en sak som vekker sterke følelser. Dette har vi, og våre lesere, fått merke hver gang vi har satt et kritisk søkelys på den kjøring som praktiseres, og den lovtolkningsavstand det er mellom enkeltbrukere og myndigheter”.
    Avisen kan ikke se at vedleggene fra klageren dokumenterer at avdøde hadde tillatelse til å kjøre snøscooter fra Sultjelma, “og det har heller ikke vært mulig for oss å få bekreftelse på dette fra
    lokale myndigheter”.(…) “Ifølge tillatelsens særvilkår gis det tillatelse til å starte kjøringen på Langvatnet ved Sulitjelma tettsted, på tider av sesongen som det må anses vanskelig med parkeringsplass ved Kjelvannskrysset. Slike forhold var ikke tilstede angjeldende dag… “. Avisen kan heller ikke se at dem framlagte byggetillatelsen ga adgang til kjøringen ulykkesdagen.
    Og tilsvaret avsluttes slik: “Dersom vi hadde fått dokumentert at kjøringen den angjeldende dagen var lovlig, skulle vi selvsagt beriktiget dette og også beklaget en feilaktig framstilling. Men klagerens ønske på dette punkt lar seg dessverre ikke imøtekomme ut fra den dokumentasjon vi sitter med . Dermed kan vi ikke se å ha brutt god presseskikk, selv om vi i ettertid har kommet til at denne siden ved saken kunne vært håndtert på en noe annen og mer skånsom måte overfor de pårørende “.
    Avisen har vedlagt kopi fra “Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag”.
    Klageren har som tilsvar oversendt kopier av brev til og fra Fauske kommune. I sitt brev til kommunen spør klageren om mannens kjøring ulykkesdagen, ut fra kjøretillatelsens særvilkår, var en ulovlig handling.
    I svarbrev fra kommunens miljøvernleder heter det bl.a.: “Særvilkåret er det opp til den som er gitt dispensasjonen å vurdere med hensyn på om vilkåret er oppfylt. Hvorvidt kjøringen var en ulovlig handling eller ikke vil bero på en konkret vurdering ut fra forholdene. Denne vurdering og ansvar påhviler det dispensasjon-innehaveren å foreta . Vi beklager sterkt den situasjonen som oppsto”.
    Avisen fastholder at “vår artikkel er riktig i sitt innhold”, og sier i sine siste kommentarer bl.a.: “Vi registrerer – og har forståelse for i en slik tragisk sak – at kommunens miljøvernleder ikke svarer på klagerens spørsmål om kjøringen var å anse som en ulovlig handling”. (…) “Så langt vi har kunnet undersøke var det ikke parkeringsproblemer angjeldende dag, og slike problemer er heller ikke påvist av klageren. Kjøringen skjedde på en vanlig hverdag utenfor ‘utfarts-sesong’. Av dette følger at kjøringen var i strid med gjeldende tillatelse “. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
    Klagen gjelder Nordlands Framtids reportasje etter en dødsulykke med snøscooter, og den forulykkedes enke påklager to forhold: At avisen brøt avtale da den bragte portrettbilde av avdøde mot pårørendes ønske og at det ble framsatt uriktig påstand om at snøscooter-føreren hadde kjørt ulovlig. Klageren viser til at mannen hadde skriftlig dispensasjon fra kommunen, noe hun mener avisen skulle ha bragt på det rene. Klageren er heller ikke fornøyd med de presiseringer og den beklagelse avisen publiserte tre dager senere.
    Nordlands Framtid hevder å ha beklaget det som kan beklages, idet avisen mener særvilkårene i forulykkedes kjøre-dispensasjon kan gjøres til gjenstand for fortolkning. Slik avisen ser det var ikke vilkårene for lovlig snøscooter-kjøring tilstede den dagen ulykken skjedde. Det Nordlands Framtid i ettertid beklager, slik det også ble gjort på trykk, er måten man tok opp forholdet på. Avisen tilbakeviser for øvrig at det ble inngått avtale om ikke å bringe bilde av avdøde.
    Pressens Faglige Utvalg finner at påstand står mot påstand når det gjelder samtale om bruk eller ikke bruk av forulykkedes portrettbilde. Utvalget kan uansett ikke se at bildebruken i dette tilfelle bryter med de presseetiske normer.
    Når det gjelder avisens påstand om ulovlig kjøring, mener utvalget at denne kunne vært framsatt på en mer skånsom måte, hvilket avisen selv har medgitt. Utvalget ser det likevel slik at opplysninger omkring lovligheten av kjøringen var en berettiget del av ulykkesreportasjen, sett på bakgrunn av det kontroversielle ved bruk av snøscooter i området.
    Nordlands Framtid har ikke brutt god presseskikk.
    Oslo, 23. april 1996
    Per Edgar Kokkvold,
    Inger Bentzrud, Johan O. Jensen,
    Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning

    http://www.pfu.no/case.php?id=520

    PS 3.

    Sånn som jeg mistenker at det er med sånne ‘mafian’-plott da.

    Det er, at hvis den som blir drept, gjør noe dumt eller galt, så gidder ingen å høyne stemmen, for at dødsfallet skal bli etterforsket.

    Jeg kommer på tre dødsfall, som jeg mistenker kan være noe ‘mafian’, og jeg kan forklare hva jeg mener.

    1. Han som falt gjennom isen, i PS-et ovenfor. (Jeg synes avisen agerte så rart, så jeg synes det er grunn til mistanke).

    Hvis det står i avisa, at han ikke hadde lov å kjøre over isen, så kommer alle til å si at han var bare dum, det var hans egen feil, og ingen skylder på det selskapet som hadde jobb å sikre isen.

    2. De tre ungdommene som døde på Bygdøy, i en bilulykke ifjor. (Jeg syntes en amerikansk dame, Mary-Jo Jones, eller noe, på Facebook, viste om denne ulykken litt tidlig, etter at hun med maske-avatar hadde diskuter Martine-saken med meg i flere uker vel).

    Han karen som kjørte drakk, så ingen mistenker at noe var galt, selv om han var en rallysjåfør, eller noe.

    (Kan noen ha tuklet med eg. styringen, lurer jeg på).

    3. Her trengs vel ikke så mange kommentarer, men han Jurg Heider, eller hva han heter.

    Han høyre-ekstreme politikeren i Østerrike.

    Som dro på homobar og døde i ulykke etterpå.

    Ingen støtte å få, om å undersøke om det var en manipulert ulykke, ettersom han hadde vært på homobar, enda han var gift og kjent politiker osv.

    Sånn her mistenker jeg at ‘mafian’ opererer.

    Hvis man får et ærestap, så kan man bruke det, i et manipulert dødsfall, og ingen vil bry seg.

    Så er man kvitt sin meningsmotstander, eller hva vedkommende er.

    Jeg får oppsummere hva jeg mener.

    Sak 1: Snøscooter går gjennom isen.

    Ærestap: Vedkommende hadde ikke lov å kjøre over isen. (Mulig ikke sant).

    Mistenkelig: Avisen oppførte seg mistenkelig synes jeg, og ville liksom ramme vedkommende.

    Sak 2: Bilulykke på Bygdøy.

    Ærestap: Sjåføren kjører i fylla, to jenter dør også.

    Mistenkelig: Jeg syntes hun der Mary-Jo Jones på Facebook, norsk-amerikanerinne, med maske-avatar på facebook hvor profilen nå er fjernet, oppførte seg mistenkelig.

    Plott for å hindre mer oppmerksomhet om Martine-saken?

    Sak 3: Bilulykke, Jurg Heider.

    Ærestap: Kjent, gift, (kontroversiell) politiker går på homobar, kjører i fylla.

    Mistenkelig: Det er vel ikke usannsynlig at New World Order, for eksempel ville fjerne denne personen, siden han gikk med sånn østerrisk nasjonaldrakt osv., hvis jeg husker riktig, så han var vel ikke akkurat for globalisering og en ny verdensordning osv.

    Så sånn var det.

  • Nå har jeg hatt en liten krangel med eiendomsselskapet her, som jeg ikke skal gå i detalj med, i tilfelle noen leser om det, jeg vet jo at det er folk fra byen her, i Liverpool, som leser omtrent alt på bloggen så.

    Men jeg skal også i et møte med vikarbyrå, i Runcorn, som er mellom Liverpool og Warrington, så det ut som på kartet.

    Så det i retning av Manchester omtrent da.

    Dit skal jeg mandag morgen.

    Og så er det visst møte med firmaet, på onsdag, i Liverpool sentrum da.

    Og det er en lignende jobb av den jeg hadde på Arvato.

    Bare den her er betalt litt mer i timen, og det er visst bare norske og svenske samtaler, i denne jobben, så da slipper jeg eventuelt bare danske samtaler, som kan være litt slitsomt.

    Vi får se.

    Det var en ledig jobb jeg fant på maskinen på the Jobcenter igår, og som jeg ringte på igår, og sendte CV og fikk en telefon tilbake på mobil, i dag formiddag.

    Så vi får se hvordan det går.

    Han minte meg på det, han på the Jobcenter, i 20-åra kanskje, med mørkt hår og mørkt skjegg, at jeg ikke hadde funnet noen ledige jobber på maskinen.

    Så da måtte jeg nesten gå å printe ut den ‘bi-lingual’-jobben da, syntes jeg, sånn at jeg hadde ihvertfall en sånn lapp, som dem kunne punche inn.

    Så får vi se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Fler StatCounter-spørsmål fra personen med Mac på Fornebu. (In Norwegian)


    PS.

    Det var Kjetil Prestegarden, som absolutt ville ha tilbud på så mye farse.

    Og vanligvis så skal ikke Rimi ha tilbud.

    Men regionsjefen, Bekkevoll, hadde gitt vår butikk noen unntak fra Rimis egentlige faste regler.

    Vi var ment å ha mye svinn, sa han, ifølge Kjetil Prestegarden, selv om å ha svinn i seg selv vel neppe kan sies å være noe mål, mener nå jeg da.

    Det andre unntaket, var at vi var ment å ha tilbud på grilla kylling, noen helger innimellom.

    Kanskje en gang i måneden, eller en gang annenhver måned.

    Noe sånt.

    Ferskvareansvarlige, hun hadde ikke blitt opplært til å bestille kylling, så det måtte jeg ringe å gjøre, husker jeg.

    Men men.

    Og da tinte dem kyllingen på noe slags vis.

    Gjerne 10-12 kasser vel.

    Så det ble over 100 kyllinger, ihvertfall.

    Og da hadde dem ekstra bemanning da, i ferskvaren, de helgene som det var tilbud på grilla kylling.

    Så det var litt prosjekt å organisere egentlig.

    For det her måtte planlegges da.

    Man måtte ringe Prior f.eks., og få dem til å sende ekstra kylling, noe som kunne være kronglete, siden det var da min jobb, som butikksjef, og ikke ferskvare-ansvarlige, som man kanskje skulle tro, siden dette var en ferskvarebestilling.

    Men det var ikke så nøye det.

    Jeg mener Prior, tror jeg det var, var ofte greie, og sendte ekstraleveringer, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Eller om vi bestilte en taxi, som kunne hente kylling, fra lageret dems, hvis noen hadde glemt å bestille.

    Noe sånt.

    Så de prosjektene gitt oftest greit.

    Men det måtte planlegging til da.

    Vi måtte:

    – Bestille ekstra mye kylling.

    – Disse måte man huske å tine også, natt til fredag eller lørdag vel.

    – Man trengte ekstra bemanning i ferskvaren.

    – Man måtte skrive plakater og huske å henge opp disse.

    – Det er mulig vi måtte ha ekstra bemanning i kassa og, det husker jeg ikke.

    Men det ble mer omsetning, når vi hadde tilbud på grilla kylling, til 29.90 eller om det var 24.90, eller noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men Kjetil Prestegarden, han hadde fortalt meg det her da, at regionsjefen han ønsket at vi skulle ha sånne tilbud der, for å banke butikken ved siden av, som var en meny.

    Så sånn var det.

    Så han ville ha tilbud på farse en gang, og ikke kylling.

    Og både Prestegarden og spis-konsultenten, var visst kjempe-enige om at dette kom til å selge mye.

    Jeg visste jo det, at han distriktsjefen, Bekkevoll, måtte ha godtatt å ha tilbud på kylling.

    For alle sa det, og jeg kunne se at folka i butikken var drilla på de her kylling-tilbudene, så de tilbudene der, de gikk ofte på skinner, virka det som.

    Alle sa det hadde gått bra og sånn, husker jeg.

    Og jeg hadde jo ikke jobba i en Rimi, med ferskvaredisk, før.

    Så hvis Bekkevoll hadde godkjent at vi hadde tilbud.

    Og Prestegarden og Spis-konsultenten, mente at farse ville selge så bra, til de litt eldre folka, som handla i butikken, siden de fleste vel flytta til Kalbakken samtidig.

    Hvem vet.

    De handla vel der av gammel vane, siden det var ICA og hva det nå var igjen før det.

    Det var ved siden av der det var kino før.

    Symra kino, eller noe(?)

    Noe sånt.

    Jeg og broren min så en James Bond-film der, en romjul på 90-tallet, husker jeg forresten.

    Men da jeg ble butikksjef i butikken ved siden av kinoen, så var kinoen stengt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg hadde min tvil på farse som tilbudsvare, så jeg ville ikke blandes opp i den farsa, billedlig talt.

    Så jeg sa til Prestegarden, at det var greit, hvis han tok ansvaret og ordna alt som måtte ordnes med det prosjektet.

    For det var egentlig bare Prestegarden som var hypp på det, som jeg skjønte det.

    Og spis-konsultenten da, men han er ikke butikklederne ment å høre på, butikklederne er ment å bruke sitt eget hue da.

    Så Prestegarden sa det var greit da, at han tok ansvaret for det prosjektet.

    Jeg sa at det var en betingelse for at jeg godkjente det.

    Så Prestegarden skulle da ordne:

    – Plakater.

    – Eventuell ekstra bemanning.

    Var det noe mer da.

    Jo han måtte prate med de som jobba i ferskvaren den helgen, og forklare hvor farsen stod, og hvordan de skulle presentere tilbudsvaren osv., hvilken plass den skulle ha osv.

    Men ingen plakater ble hengt opp, så det ble vel bare solgt en eller to kasser, av de 8-10 som ble bestilt.

    Og den farsa hadde kun to dager holdbarhet, eller noe.

    Det var altså ikke kjøttdeig, som har lenger holdbarhet.

    Neida, det var noe sånn kjøttfarse, som ikke engang er i Rimi’s vanlige sortiment.

    Vi hadde ikke kjøttfarse, på Rimi Nylænde, ihvertfall.

    Det var ingen som spurte etter det.

    Vi hadde bare kjøttdeig og karbonadedeig.

    Så sånn var det.

    Så det var et litt rart prosjekt.

    Kjøttdeig på tilbud, det hadde jeg skjønt.

    Men kjøttfarse, det var litt rart, syntes jeg.

    Og det syntes jeg enda.

    Kjøttfarse, det klinger ikke på samme måte som grilla kylling, eller pizza grandiosa, eller f.eks., kjøttdeig på tilbud da, når det gjaldt å ‘banke’ Meny.

    Men han Kjetil var ganske spesiell, og fant på mye rare klager og innfall, så jeg lot han lære litt av sine feil og da.

    Jeg kunne ikke si at kjøttfarse selger ikke så mye.

    For da måtte jeg hatt salgsstatistikk, å slå i bordet med.

    Det hadde jeg ikke.

    Så jeg bare lot han drive med ‘tullet’ sitt.

    Og det stod vel 8 store kasser da, med kjøttfarse, som var utgått på dato, igjen da, på mandagen.

    Det var vel kjøttfarse for mange tusen kroner.

    Kanskje 8-10.000, jeg husker ikke helt.

    Det var ihvertfall en del tusen.

    Og den måtte nok Prestegarden ta på sin kappe.

    For distriktsjef Neteland, og Boye fra sikkerhet, de luska gjennom butikken, etter at Prestegarden hadde klaga på meg vel, og da begynte de å spørre om de her kassene da, som var plassert på fryselageret.

    Det var vel for at Stabburet skulle ta de med tilbake tror jeg.

    Det var så mye kjøttfarse, at det var for mye å kaste.

    Jeg sa nei til å selge det som mat.

    Så det var ikke for å brukes seinere, det var fordi at det var ikke noe mulighet å bli kvitt det der og da, skjønte jeg.

    Så den skulle kastes, det var bare det at den ble satt på frysa, i vente av at vi fant ut hvordan den skulle kastes da.

    Så det var ikke for å selge den.

    For noen spurte om det, tror jeg, og det sa jeg plent nei til, for jeg ville ikke ha noe tull sånn, for det kan skade rykte til butikken.

    Og jeg prøvde å drive butikken etter lover og regler da, så jeg gjorde aldri sånne ting som å selge gammel mat osv., det tok vi bort, og kasta.

    Pga. ryktet til butikken og lover og regler da.

    Men jeg lurer nå på, hva skulle de med 10-12 kasser kjøttfarse?

    Det var jo bare tull.

    Var det en død person i farsa, for han kvakk litt, når dem nevnte den farsa, mener jeg å huske, Prestegarden.

    Og de så så spesielle ut, spis-konsulenten og Prestegarden, da de stod i butikken og skulle pushe den her kjøtt-farse ideen på meg da.

    Så jeg lurer på om det var farmora mi, eller han døde grandonkelen min fra Holmsbu, som de hadde i farsa.

    Hvem vet.

    Jeg sier ikke det sikkert, men 10-12 kasser kjøttfarse.

    Ikke kjøttdeig, ikke kylling, men kjøttfarse.

    Som man vanligvis ikke hadde på Rimi.

    Og så kvekking, seinere når farsen blir nevnt.

    Og plakater ble ikke satt opp, enda han tok ansvaret, han Prestegarden.

    Enten var han helt evneveik nesten, til å organisere prosjekter, ellers så var noe galt.

    Så om Rimi har ‘evneveike’ butikksjefer, (for Prestegarden ble butikksjef der etter meg), eller om det var noe galt.

    Noe var det ihvertfall.

    Sånn var det.

    Runar Mogan Olsen, han var mer vellykket enn faren min, når det gjaldt utdannelse osv.

    Moren min, hun sa rundt 1976, at Runar, han kom inn på tannlegehøyskolen, ved å klage.

    For han visste at han hadde bedre karakterer, enn sønnen til rektoren på tannlegehøyskolen.

    Og sønnen til rektor kom inn.

    Så da klagde Runar, så kom Runar inn og.

    Runar hadde drosjelappen og jeg tror også småflylappen.

    Så en gang, rundt 1980, så så vi et fly som kjørte ganske lavt over huset på Sand, og så kjørte tilbake i retning Oslo.

    Og det var Runar.

    Hvis jeg husker riktig, så var det sånn.

    Runar er sosialist, husker jeg.

    Han likte ikke Fremskrittspartiet og Høyre.

    Han mente jeg og faren min var dumme hvis vi stemte det, for de partiene var mot sånne folk som oss da, som han sa.

    Så han var litt nedlatende.

    Jeg var hos han, på 90-tallet, på tannlegekontoret, og da stappa han amalgam i tenna mine, enda det stod i alle avisene at amalgam var skadelig, på den tida.

    Men men.

    Han sa han hadde dobbelt bokholderi, og hadde 20% mindre i de bøkene myndighetene fikk se.

    Dem hadde også en pub i Ås, husker jeg, som fetteren min, Ove, tok meg med på, på 90-tallet en gang.

    Og dem eide vel Åstunet, et senter, sammen med en annen kar, og leide ut der da.

    Og onkelen min har stor villa i Son, og flere biler og båt og alt mulig, så han må nok sies å være mer vellykket enn faren min.

    Han er også ganske smart, tror jeg, han Runar.

    Han går for å være det, tror jeg.

    Han får liksom sånn glimt i øya, så du må passe deg litt, i tilfelle det gnistrer til i øya, og du får noe angrep mot deg da.

    Jeg synes han holder sønnen sin, Ove, for nærme.

    En gang jeg var hos Ove, i en leilighet, som Runar har i Gamlebyen, så ringte Ove til Runar hele tida, og forklarte om hver detalj jeg hadde sagt osv.

    Så om Runar kontrollerte Ove?

    Ikke vet jeg, men noe rart var det.

    Kona til Runar, Inger, er i jehovas Vitner, uten at jeg vet om det kan være relevant.

    Men jeg hørte en gang at Runar sa til faren min, at han også begynte å få litt sansen for det Jehovas Vitner-greiene.

    Så sånn er det.

    Ellers, så har jeg ikke hatt så veldig mye med Runar og dem å gjøre, siden 80-tallet.

    Jeg har vel besøkt dem en gang siden 80-tallet, tror jeg.

    To ganger kanskje, en gang i 1990 vel, og så en del år seinere en gang.

    Men Ove har jeg festa med en del ganger, i Oslo, siden jeg noen ganger traff han i byen osv.

    Han skulle på fest med David Hjort og meg.

    Eller på byen.

    Så så han David Hjort og dama, så bare dro han igjen.

    Og jeg har skrevet mer om fetteren min på bloggen før.

    Broren min var også sånn, at han gikk ikke bra overens med David Hjort.

    Dem var omtrent fiender.

    David Hjort hadde sett broren min skyte med en pen-gun, på en nyttårsaften, før broren min ble 18 år, tror jeg, på Ryen eller noe.

    At broren min hadde skutt mot en bilforretning, på Ryen, en nyttårsaften, på begynnelsen av 90-tallet vel.

    Med en pen-gun.

    Så David Hjort ville visst ha tak i broren min for det, omtrent, skjønner jeg nå.

    Da skjønte jeg ikke så mye.

    Men broren min gadd aldri å feste med meg, når David Hjort var i nærheten.

    Så enten festa jeg med David Hjort og dem, ellers så festa jeg med broren min og kanskje sjefen eller kollegaene hans osv.

    Så der var det nok snakk om to forskjellige grupperinger.

    Broren min har sagt at han kjente noen i A-gjengen, en av lederne der.

    Så David Hjort, han er nok i en annen gruppering enn A-Gjengen da, hvis jeg skal gjette.

    Og fettern min Ove, han er kanskje i en tredje gruppering(?)

    Hva vet jeg.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Nå er jeg en sånn person som ofte sitter oppe å ser på TV, eller internett eller hører på radio eller leser eller programmerer, på kveldene.

    Så jeg sover som oftest lenge om morgenen også.

    En gang, et år kanskje etter at moren vår døde, så dro jeg og broren min Axel, ned til Nevlunghavn, og besøkte mormoren vår der, bestemor Ingeborg.

    Vi var der en natt da.

    Broren min ville heller besøke Martin, men jeg tenkte det hadde vært artig å besøkt bestemor og, siden det kom litt brått på da mora mi døde.

    Jeg hadde liksom ikke forestilt meg at hun skulle dø, vel bare noen og femti år gammel.

    Så jeg tenkte at vi kunne kanskje prøve å få litt kontakt med bestemor Ingeborg da i det minste, mens hun fortsatt var oppegående.

    Men men.

    Det som skjedde, var at det kom visst en far til en kamerat av Axel, fra Slemdal, tror jeg, på besøk.

    Som bare ble kalt ‘majoren’.

    Så hvem han var, det fikk jeg ikke med meg.

    For jeg var også litt overarbeida på jobben, på den tida her.

    Så jeg lå og sov ganske lenge.

    Så da jeg stod opp, så hadde han major-karen dratt igjen.

    Men jeg hørte dem prata om han majoren da.

    Så hva det var med han, det veit jeg ikke.

    Men jeg lurer på om det var noe med han.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Nå ringte jeg bestemor Ingeborg, så var det opptatt.

    Så ringte jeg en gang til, så var det tante Ellen, hørte jeg.

    Så spurte jeg om jeg kunne få prate med bestemor.

    Så sa hun at bestemor er på et sykehjem, for hun er veldig syk.

    Så sa jeg at jeg var ikke klar over det, men da fikk hun ønske god bedring da.

    Det skulle hun gjøre sa hun.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var litt rart at det var opptatt kanskje, hvis bestemor var på sykehjem.

    Hvorfor prater Ellen på den telefonen liksom, hun svarte forrige gang jeg ringte og, hvis det ikke var gangen før det.

    (Men da var bestemor der da).

    Det kan man lure på.

    Så sånn er det.

  • Da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen, fra 1991 til 1996, så fikk jeg engang et postkort, til en Ståle Ribsskog, tror jeg.

    Et julekort.

    Veldig pent skrevet, med løkkeskrift.

    Dette var da søstra mi bodde der, mener jeg å huske.

    Så det må ha vært jula 1993 eller 1994 vel.

    (Muligens 1995, men da tror jeg ikke søstra mi bodde der, så 93 eller 94 da).

    Men men.

    Så, jeg studerte jo på NHI, på Fyrstikktorget, på Helsfyr, skoleåret 1991/92.

    Og da hadde jeg konto i Kreditkassen.

    Og en gang jeg gikk dit, så begynte kassereren å granske bankkortet mitt.

    Og det var fordi at der jobba det ei dame som jeg tror het Siri Ribsskog.

    Og hun tror jeg var kona til han Ståle Ribsskog, som hadde bodd på Ellingsrudåsen, før jeg flytta dit.

    Eller hva dem het.

    Hun hadde jeg vel prata med en gang før tror jeg, da hun satt i kassa i banken, hun Siri Ribsskog, eller hva hun het igjen.

    Så sånn er det.

    Jeg så også i en nettavis, da jeg jobba for Arvato sin Microsoft-aktivering, her i Liverpool, i 2005 eller 2006, at en gren av Ribsskog-familien, som bodde oppi Flatanger, eller deromkring vel.

    De fikk problemer med at huset nesten havna i en lakseelv, som gikk forbi huset.

    Pga. noe skred eller noe.

    Så det er vel kanskje en tredje gren igjen av Ribsskog-familien.

    Det er mulig.

    Så det er mye rart.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da det huset som nesten falt i elva, var på forsiden av VG nett, var det vel.

    Så sa hun Margrethe Augestad, fra Drammen, at, se der da.

    Så det var kanskje litt rart.

    Så forklarte jeg at det var en annen del av familien, som bodde oppi der.

    Så sånn var det.

    Jeg skal ikke si at det var noe i det, men hun agerte litt bemerkelsesverdig noen ganger kanskje hun Augestad, det er mulig, hun hadde også jobba på Rimis hovedkontor.

    Men men.

  • Nå så vi jo at Rune Gerhardsen sa at foreldrene hans, Hr. og Fru Einar Gerhardsen, snakket pent om en Ribsskog.

    Det er nok Bernhof Ribsskog, som var med å bygge opp skole-systemet i Norge, etter krigen.

    Han jobbet på en skole på Sagene, i Oslo, vel før krigen, og fikk vel mer ansvar etter krigen, for å bygge opp skolesystemet i Norge.

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, hun sa på 80-tallet, at det var problemer mellom den ‘kjente’ grenen av Ribsskog-familien, og min morfar, Johannes Ribsskog da, og hans gren muligens, men ihvertfall han.

    Og vi så at Rune Gerhardsen husket at foreldrene pratet pent om Ribsskog.

    Kan han Bernhof Ribsskog ha vært så inne i varmen i makteliten i Norge, at han kan ha påvirket til ‘hevnaksjoner’, mot morfaren min da, Johannes Ribsskog, siden de da visstnok ikke, ifølge min mormor, på 80-tallet, ikke gikk så bra overens.

    Her kan det kanskje være en hund begravet, eller hva de sier.

    Det kan være mulig.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen