johncons
  • Reprise: Etterforsking av polsk makrell i tomat. (In Norwegian)





    På Tesco, i England, så har dem begynt å selge en del polske varer nå faktisk.

    Jeg tror det er fordi at det er så mange polakker i England nå, pga. av noe EU-greier.

    Jeg har jo jobbet i matbutikk i 15 år i Norge.

    Så jeg synes det er artig med nye matvarer i hyllene på Tesco og sånn da.

    Og det er artig å dra til England, for der har dem masse matvarer som dem ikke har i Norge da.

    Det er sikkert en del tusen matvarer dem har i England, som dem ikke har på Rimi, for å si det sånn.

    Så det er nesten som å ha flyktet fra Øst-Berlin, under den kalde krigen.

    Noe sånt.

    For utvalget er så mye større i England, i Norge har alle butikkene de samme varene, nesten.

    Untatt Lidl da, som hadde mye egne merkevarer, men som dro tilbake til Tyskland.

    Lidl er kanskje ikke det beste eksempelet, hva vet jeg.

    Men i England, så er det sånn, at det finnes kanskje 10-20 matvare-kjeder, som er som Lidl, at de har mest egne merkevarer.

    Så i England så dukker det opp nye matvarer i de forskjellige butikkene da, i mye større grad enn i Norge.

    Men jeg var jo glad i maten i Norge og.

    Det var bare litt dyrt, ellers hadde jeg ikke klagd.

    Iskremen synes jeg f.eks. var bedre i Norge.

    Og andre sånne ting.

    Men men.

    Men samme det.

    Men den her makrell i tomaten da.

    Som heter makrell i tomatsaus.

    Den har en mye mildere tomatsaus enn vår kjente makrell-i-tomat, fra Norge.

    Hvorfor er makrell-i-tomat så berømt i Norge?

    I Polen og England, så virker det som, for meg, som at tomat, bare er en av flere likeverdige smaker på makrell.

    Men i Norge, så har tomat nærmest full markedsdominans.

    I England, så har de fire slag makrell, kanskje i tomat, i olje, i pepper, (jeg husker ikke alle smakene).

    Og det samme i Polen, i tomat, i olje osv.

    Men i Norge så har vi ti slag makrell-i-tomat.

    Gul boks fra Stabburet, en som nesten ligner, hakket makrell-i-tomat, osv., osv.

    Men den norske makrell-i-tomaten, den er også mye skarpere.

    Her er det nok brukt tomatpuree.

    For tomatsausen i Norge, er mye rødere og mye sterkere.

    Det smakte jeg selv nå, at den polske tomatsausen den var mye mildere og rundere.

    Så her er det noen makrell-i-tomat mysterer i Norge, vil jeg si.

    Makrell-i-tomat, også kalt ‘flykræsj’, er jo nesten et ord i Norge.

    Det er ikke Makrell i tomatsaus, i tre ord.

    Neida.

    Makrett-i-tomat.

    Et ord.

    Det er liksom et dyr det.

    Jeg har fiska makrell i Drammensfjorden, da jeg var sånn 10-11 år, med onkelen min Håkon, og tante Tone og fetteren min Tommy.

    Og fikk jeg faktisk en makrell, utafor Ulvikfjellet.

    Fra båten til Haldis tenker jeg det var.

    Faren min skulle ikke kjøre å fiske, men jeg skulle bli med onkelen min og dem, av en eller annen anledning.

    Og vi fikk en del makrell.

    Men det var ikke tomat på dem.

    Det var ikke sånn at det var makrell-i-tomat vi fiska.

    Nei, det var bare makrell gitt.

    Og farmora mi, Ågot, hun pleide å kjøpe makrell av en fisker da, som kom på døra noen ganger.

    En sånn halvveis hobbyfisker vel.

    Og hu steika da makrellen, og det var faktisk godt.

    Og serverte med stekte poteter.

    Men det var ikke noe tomat der.

    Jeg tror ikke jeg tok på ketchup på det.

    Kanskje på potetene.

    Så da var det potet-i-tomat.

    Men du får ikke kjøpt potet-i-tomat, i Norge.

    Det jeg vil fram til, er at alle de økenavnene, som maten har i Norge, det betyr nok at noe er galt.

    – Papp-pizza. (Frossen-pizza).

    – Flykræsj. (Makrell i tomat).

    – Kelner det er jo ikke noen reker i denne rekesalaten. Nei, men du skal være glad det ikke er en italiener i den italienske salaten, (Som jeg husker onkel Håkon fortalte, denne vitsen, på 80-tallet).

    Men i utlandet, i Tyskland, Frankrike eller England, så har jeg aldri sett italiensk salat.

    I England så har de en kjent salat, som hete ‘Cole slaw’, eller noe, det er kål, gulerøtter og løk, i majones.

    Og de har kyllingsalat, som heter Coronation chicken osv.

    Men de har ikke italiensk salat.

    Men men.

    – Det er fisk på makrellboksen, også er det hue på leverposteiboksen. (Igjen onkel Håkon, på 70-tallet).

    – ‘Tommy, (fetteren min), tissa i ketchup-flaska i søvne’. (Onkel Håkon på 70/80-tallet.)

    – Pålegg puttes også på tuber. Det bruker dem ikke så mye i utlandet, der går det mest i bokser og glass. Aluminiumstuber, det brukes mest til lim og sånn det tror jeg, i utlandet.

    Men men.

    Så her er det nok antagelig noen underliggende mysterier i matvareindustrien i Norge, vil jeg si.

    Jeg har jo funnet noe galt med Grandiosa.

    De har byttet bindemiddel, i kjøttet, fra soyaprotein til gelatin, og så tilbake til soyaprotein.

    Og den selges ikke i Sverige, selv om den har over halvparten av markedet i Norge.

    Det blir som om Coca-Cola skulle hatt over halvparten av brusmarkedet i Norge, men ikke bli solgt i Sverige.

    Så her er det noe lurifaks.

    For Orkla Stabburet, de har plass i alle de svenske butikkenes frysedisker.

    På samme måte som Coca-Cola har plass i alle de svenske butikkene også.

    Så tar Orkla ut Grandiosa, men selger fortsatt Big One, som også er produsert i Norge.

    Det er det samme som at Coca-Cola tar ut vanlig Coca Cola og forsetter å selge Coca Cola lemon.

    Så her er det nok noe lurifaks vil jeg tro, etter å ha etterforsket den polske versjonen av makrell-i-tomat.

    Eller makrell i tomatsaus, som de kanskje sier i Polen og England.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  •  

    08
    March 2009

    23:43

     

    PS.

    I suspect that this is some dirty cops, that are trying to break me down, or something, for some moronic reason.

    Something like this.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Det virker som at det er noen som tuller med bloggen(?) (In Norwegian)


    PS.

    Jeg skal se om det er noe jeg kan gjøre her, for å stille på det, på kommentarene.

    Jeg regner med at du mener et sånt bilde, med noen tall og bokstaver, som man må skrive inn, for å vise at man er et menneske som skriver, og ikke en spam-bot, for eksempel.

    Det kan være at det er polituttene som tuller med meg gjennom Blogger og da, det er vel sikkert mulig.

    Hva vet jeg.

    Takk for tilbakemelding ihvertfall!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  •  

    08
    March 2009

    22:28

     

    PS.

    Noen ganger lurer jeg på om også moren min var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Det var morfaren min, Johannes Ribsskog, som ordnet det sånn at det kom annonse med bilde, i Aftenposten.

    Jeg bodde på Berger på den tida her, men vi abonnerte på Aftenposten, så farfaren min, var det vel, la merke til at det her stod i avisa.

    Grunnen til at mora mi var deprimert, kan ha vært for at dette var et år eller to etter at Pia og Axel flytta til sine fedre.

    Så mora mi ble boende aleine, på Tagtvedt, i Larvik.

    Hun dukka opp, på Sand, utpå vinteren, eller våren da, i 1984, var det vel da.

    Hos besteforeldrene mine, hvor jeg var etter skolen da.

    Og da var farfaren min fortsatt i live, mener jeg å huske.

    Jeg gikk og henta den avisa, i aviskurven da, for jeg hadde lagt den avisa der, på et sted jeg huska den.

    For mora mi visste ikke det, at hu hadde vært etterlyst.

    Så da fikk hu se bilde av seg selv i avisa osv., og jeg fortalte at det var faren hennes, Johannes, som hadde ordna med det her da.

    Jeg var jo bare 13 år da, men det var tydeligvis ingen andre i familien, som turte å fortelle henne det, at hun hadde vært etterlyst i Aftenposten.

    Uten at jeg vet helt hva som foregikk rundt det her, det var det ingen som sa.

    Men hun virka ikke ute av balanse da, i 1984, når hun dukka opp på Sand.

    Det virka som at hun tålte å se den avisa.

    Selv om vel besteforeldrene mine vel ikke ville at hun skulle se det.

    Men jeg har vel pleid å si ting som dem er, så sånn er det.

    Men det her var veldig rart at noen skulle sende den e-posten og at dem har funnet det her i Aftenpostens arkiver osv.

    Så det er tydelig at det er noe som foregår.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En gang da jeg og søstra mi var sånn 7-8 år gamle ca.

    Så gjorde mora mi noe lignende, uansvarlig.

    Hu tok med meg og søstra mi, til Østre Halsen.

    (Vi bodde da i Larvik, bortimot en mil unna vel.

    Vi bodde vel hos noen venner av muttern, tror jeg, mens vi venta på å finne et nytt sted å bo vel.

    Noe sånt).

    Så satt mora våres oss av, på Østre Halsen.

    Der vi hadde bodd, en 3-4 år tidligere.

    Så vi leika med ungene i gata der.

    Men det gikk jo mot kvelden da, og alle ungene gikk hjem.

    Mora vår hadde sagt at vi skulle bli med ungene hjem.

    Men vi kunne jo ikke bare invitere oss hjem på middag, til noen unger.

    Mora vår måtte jo ha avtalt det her.

    Men hu bare kjørte til et hotell i Larvik, ca. en mil unna, hvor stefaren vår, Arne Thormod Thomassen bodde da, faren til broren vår Axel.

    Så vi ble kalde da, etter å ha lekt i gata der, i 3-4 eller 4-5 timer, eller noe.

    Og alle de andre ungene gikk hjem.

    Så vi måtte bare begynne å gå, for vi var kalde.

    Så stoppa vi opp utafor Samvirkelaget, på Østre Halsen, husker jeg.

    For vi var sultne.

    Så vi glante inn i butikken, og så på potetgull-posene, husker jeg.

    Paprika, var favoritten da vel.

    Men men.

    Så gikk vi bort mot bensinstasjonen, Shell, som var Gulf, da vi bodde på Østre Halsen.

    Men men.

    For jeg tenkte at vi kunne spørre noen om å få penger til potetgull.

    Og det ble søstra mi med på.

    Men men.

    Så sa søstra mi, at der var naboen, fra da vi bodde i Mellomhagen, et år før, eller noe, kanskje.

    Vi hadde en nabo i Mellomhagen, (et annet sted på Østre Halsen, hvor vi bodde seinere, så hvorfor mora vår satt oss av på det første stedet vi bodde og ikke det andre, det vet jeg ikke. Men men).

    Så fikk vi låne fem kroner, av naboen, og kona, som gikk spasertur, på Østre Halsen, til potetgull da.

    Og vi fikk også være med de hjem, når de hørte at vi var sultne og kalde og ikke visste hvor mora vår var.

    Så fikk jeg brødskiver med strøsukker på, husker jeg.

    For naboen, som var politi, sa at det var så godt.

    Den gamle naboen, som bodde i Mellomhagen 15.

    Det var en vertikaltdelt tomannsbolig, heter det vel.

    Så vi kjente de her såvidt fra før.

    Det var et ganske ungt par, yngre enn foreldra våre, vil jeg si.

    Så visste vi ikke helt hvor mora vår var.

    Jeg tror hun var på hotell Victoria egentlig, ovenfor togstasjonen i Larvik, og besøkte Arne Thormod.

    Men, vi ba de ringe besteforeldrene våres i Nevlunghavn.

    Så henta bestefaren våres, Johannes, oss, i en lysblå Mazda, tror jeg det var, som han hadde.

    Så dukke mora vår opp i Nevlunghavn enten samme kvelden, eller dagen etter.

    Noe sånt.

    Så hu var noen ganger uansvarlig, hu mora vår.

    Så hva det her var, det veit jeg ikke.

    Men det var ikke helt bra nei.

    Så det her skjønner jeg ikke enda, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

  • Mer StatCounter. (In Norwegian)

    PS.

    Jeg vet ikke hvem Ulf Halvorsen er.

    Til deg som sier at du prøver å kommentere.

    Jeg skjønner ikke hva du mener gjør at du ikke kan kommentere.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘bra at du har begynt å sjekke søk igjen, ribsskog!’, på Google. (In Norwegian)

    http://www.google.com/search?hl=no&client=safari&rls=nb-no&q=bra%20at%20du%20har%20begynt%20å%20sjekke%20søk%20igjen,%20ribsskog!&btnG=Søk&lr=

    PS.

    Ja, selv om jeg ikke skjønner helt hvorfor folk ikke heller sender e-post, til eribsskog@gmail.com.

    Men, det kan jo være at politiet, som jo visstnok tror at de eier meg, overvåker e-post trafikken min.

    Det var jo noen som gjorde et poeng av, i en kommentar, om jeg lurte på hvorfor jeg fikk så få kommentarer på bloggen.

    Så her kan det være noe tullings av politiet.

    Det er mulig.

    Men men.

    Det er også noen som prøver å tullesøke, sånn at de som prøver å sende meldinger til meg på Google, skal drukne i tullesøk.

    Jeg skal forklare hva jeg mener.

    PS 2.

    Her er noen av dagens ‘tullesøk’:


    PS 3.

    Og jeg er en normal og oppegående person, som har aldri har gjort noe galt.

    Politiet, eller andre, har ikke noe rett til å kødde med meg på denne måten.

    Jeg har også overhørt at, sommeren 2007, at ‘the only thing they are afraid of now, is if he kill a cop’.

    Så her er det tydeligvis et nett som har blitt spunnet.

    Av noe Illuminati, eller lignende.

    Som kontrollerer Norge og Storbritannia.

    Aviser og media og alt.

    Så her er det noe søppel, i verden, vil jeg si.

    Så sånn er det.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen