08
March 2009
00:59
Nå skreiv jeg jo det, i den forrige bloggposten, at i 1999, så overhørte jeg at Jon Bekkevoll sa til Jan Graarud, på Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef, at skal vi nå få en ny butikksjef, som har grodd fast i en butikk, og som er vanskelig.
For jeg vet at hun nede på Rimi Ryen, hun ble sett på som vanskelig av Rimi-sjefene Anne Katrine Skodvin og Jan Graarud osv., for det husker jeg de sa til meg, i et møte på Rimi Nylænde, på slutten av 1998.
Så sånn var det.
Og jeg husker at Rimi-Hagen holdt tale, om hun Kristin, eller Kirsten eller Kjersti, eller hva hu het, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, på slutten av 1999.
Kan han Bekkevoll ha fått hun Rimi-sjefen på Rimi Ryen kverka, siden hun var en vanskelig Rimi-medarbeider, i deres øyne?
Jeg satt jo ved samme bordet, eller ved nabobordet var det vel, som Bekkevoll, på Oslo Plaza, siden regionene satt samlet.
Så jeg så at Bekkevoll stod oppreist under hele talen til Rimi-Hagen.
Og så sa Bekkevoll, på slutten av talen til Rimi-Hagen, at ‘hu er ikke det nå lenger’, eller ‘hun gjør ikke det nå lenger’, altså ledet Rimi Ryen.
Så her er det tydelig at noe har foregått.
Var det en minne-tale, som Rimi-Hagen holdt om hun sjefen fra Rimi Ryen?
Og har han Jon Bekkevoll vært noe ‘mafian’, og fått henne kverka, siden han ikke likte å jobbe sammen med henne?
Og jeg husker jeg overhørte at Bekkevoll sa, til Jan Graarud, at jeg også var vanskelig å jobbe med.
Er det derfor jeg ikke får rettighetene mine nå, fordi at Bekkevoll er i en mektig ‘mafian’ i Norge, som også er stor innen politiet osv., så derfor blir jeg nektet rettighetene mine.
Er det sånn det henger sammen?
Noe var det ihvertfall i forbindelse med hun sjefen på Rimi Ryen, det skjønte jeg fra Bekkevolls reaksjon på Rimi-Hagens minnetale, eller hvordan type tale det egentlig var.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
For det var sånn på Rimi Nylænde, som jeg fortalte i den forrige posten, at distriktsjefene og regionsjefene, de bare pøste på med prosjekter, da jeg ble butikksjef der.
Det var Anne Kathrine Skodvin det, som sa til meg, at jeg var flink til å organisere prosjekter.
Så selv om det var det første året mitt som butikkksjef, så pøste de på.
Det var flytting av frukta, det var at vi skulle begynne med tipping, det var at vi skulle bytte fryserne osv., osv.
Og, jeg ble også tilbudt butikksjef-jobben, på Rimi Manglerud, en Oslos største butikker, i 1999.
Da jeg hadde vært butikksjef i ca. et halvt år.
(Jeg vet at hun assistenten, Wenche Berntsen fra Manglerud, hun overhørte dette, at Graarud hadde tilbudt meg den jobben, for hun sa det videre til noen andre, mens jeg hørte det).
Så det var tydelig at Rimi-sjefene, viste hvor flink jeg var til å lede butikker og arbeide strukturert og beholde kontrollen da.
Men jeg kunne nok ikke så mye butikk-ledelse, så på den neste butikken, så fikk jeg problemer med personalet.
Men jeg var flink til å jobbe strukturert og beholde kontrollen da.
Og dette utnyttet nok Rimi-sjefene, ved at de pøste på med fler og fler prosjekter.
Så jeg jobba ganske mye for de 230.000 kronene jeg fikk i året, vil jeg si.
Men jeg hadde ikke tenkt å jobbe så lenge som butikksjef egentlig.
Jeg hadde jo ‘slava’ rundt i Rimi, i 4-5 år som assistent, hvor jeg ikke leda butikken, men hvor jeg bare jobba som en maskin, omtrent.
For jeg var i bra form etter et år i infanteriet.
Jeg løp 3000 meter, på 11 minutter vel.
Og etter infanteriet, så slutta jeg å røyke og.
Jeg løp Oslo-løpet, i 1993, med Rimi Munkelia, på ca. 15 minutter vel.
Det var 5 kilometer.
Og da slo jeg to fotballspillere, som også var med på laget vårt, husker jeg.
Så sånn var det.
Og etter militæret, så slutta jeg å røyke, så da ble nok kondisen enda bedre, ihvertfall utholdenheten når det gjaldt å fylle opp varer og rydde hyller, som var hoved-arbeidsoppgavene mine, disse årene etter militæret, før jeg ble butikksjef.
Mer da.
Jo, men jeg var litt knyttet til Rimi Nylænde.
Jeg hadde tenkt å begynne å jobbe i data, på slutten av 90-tallet, for det var det mange som begynte med.
Og jeg hadde data-utdannelse, på høyskole, fra begynnelsen av 90-tallet.
Så jeg søkte en datajobb, i 1998.
Men da sa jeg det til Skodvin og Kristian Kvehaugen i Rimi.
Og da tilbudte de meg også butikksjef-jobb.
Jeg syntes det hørtes artig ut, å ha det med på CV-en, at jeg hadde vært butikksjef i Rimi, når jeg først hadde jobbet der så mange år.
Så jeg slo til på butikksjef-jobben.
Men jeg hadde ikke planer om å jobbe i Rimi i resten av livet akkurat.
Men så tok dot com-bølgen slutt, så da ble det litt vanskeligere å få jobb i data, men da begynte jeg heller å studere data, da jeg hadde fått nok av Rimi.
Så sånn var det.
Men jeg ville prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta.
Og i 1999, da jeg ble tilbudt Rimi Manglerud, av Jan Graarud, så var jeg ikke helt fornøyd med Rimi Nylænde.
Jeg ville gjerne prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta, siden jeg hadde jobba på Rimi Nylænde, i tre års tid, etter militæret.
Det var på Rimi Nylænde, at jeg begynte å jobbe som leder i Rimi da, så jeg hadde et spesielt forhold til den butikken, pga. dette da.
Så da ville jeg heller vente til jeg hadde blitt litt mer varm i trøya, som butikksjef, før jeg flyttet til en større butikk.
I år 2000, på høsten da, så hadde jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i to år.
Så da syntes jeg, at jeg kunne begynne i en større butikk.
Det var jo også press fra Rimi om dette, allerede i 1999.
Og jeg skjønte det, at Rimi ikke ønsket å ha folk som ‘grodde fast’ i en butikk.
Som hun som var butikksjef på Rimi Ryen, i mange år.
Og som jeg tror kanskje døde, fordi Rimi Hagen holdt minne-tale, eller noe, om henne, på et Rimi-møte på Oslo Plaza, i 1999, eller noe.
Like etter at moren min døde.
Søstra mi ringte meg, like etter at jeg ble Rimi butikksjef, og fortalte meg at mora mi hadde fått kreft.
Det var da jeg var på Rimi-seminar på Storefjell, første uka jeg var butikksjef.
Så sånn var det.
Så jeg ble nok sett på som å være dyktig til å organisere butikker og prosjekter osv., innad i Rimi.
Og dette ble nok utnyttet litt, av Rimi-sjefene og, at de pøste på med fler og fler prosjekter.
Mer da.
Jo, og de ville ha meg til en stor butikk.
Men jeg ville liksom gjøre ferdig jobben min, på Rimi Nylænde, og bli litt varm i trøya, før jeg begynte i en stor butikk.
Fordi jeg hadde ingen kursing i personal-ledelse osv., fra Rimi.
Og jeg hadde ikke lært å skrive lønninger engang, fra Kristian Kvehaugen, som var sjefen min på Rimi Bjørndal.
Og ingen hadde forklart meg hva ‘LIS-brutto’, betydde, da jeg ble butikksjef.
Jeg skjønner jo hva det betyr nå, men jeg kan ikke akkurat definisjonen på rams.
For den har jeg aldri fått.
Det betyr hvilken fortjeneste-prosent butikken er beregnet å ligge på etter svinn, ifølge budsjett.
Og det hadde ingen pratet med meg om, før jeg ble butikksjef.
Sånne ting var jeg helt grønn på.
Jeg ble brukt som en slags slave, som måtte fylle opp varer, (spesielt kjølevarer, som var en ganske tung jobb), på raskt tid, hver kveld, på Rimi Bjørndal.
Jeg lørte ikke noe om sånne butikksjef-greier der.
Så sånn var det.
Bare for å ta med litt mer om hvordan det var, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet.
Så sånn var det.
Nå har jeg sovet et par timer på sofaen.
Og det som er i huet mitt nå, når jeg våkna, det er at jeg husker jo at Jon Bekkevoll i Rimi ikke likte hvordan jeg leda butikken, Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet.
Han sa til en distriktsjef, Jan Graarud vel, at skal vi få en ny sånn butikksjef som ikke hører på hovedkontoret nå da.
Noe sånt.
Men jeg var jo ny som butikksjef, det her var jo første året mitt som butikksjef.
Og jeg prøvde jo bare å si hva jeg mente da.
At det var ikke ro nok i butikken til å starte med tipping, for jeg hadde ikke helt kontrollen, etter å ha flytta frukta osv.
Men at vi måtte vente til vi fikk kontroll på frukta.
Det var min mening da.
Han tok jo ikke det opp noe videre da, han Bekkevoll.
Så han hadde ikke noe møter eller noe, om at jeg som ny butikksjef, hadde egne meninger.
Det var visst ikke lov å ha egne meninger som butikksjef, skjønte jeg.
Jeg hadde jo et hue jeg og, og inni der så hadde jeg meninger.
Og når dem spurte meg hvordan meninger jeg hadde, så svarte jeg hva jeg mente da.
Men det ble tydeligvis for mye for han regionsjefen Bekkevoll, husker jeg at jeg overhørte, en gang, i 1999, må det vel ha vært.
Da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde.
Kan det være sånn, at politiet og næringslivet, samarbeider om å tulle med folk da?
Sånn at Rimi da kunne si til politiet, at tull med han der, på Rimi Nylænde, for han har egne meninger.
Kan det være sånn det fungerer i et demokrati da?
Det er jo ikke et demokrati da.
Vanlige folk, som meg, er jo ment å ha rettigheter dem og.
Er myndighetene og stor-kapitalen så godslige at dem bare kjører over vanlige folk som meg, og har så mye samrøre, at dem driter i vanlige folks rettigheter?
Det var det jeg hadde i hue når jeg våkna her nå.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog

http://www.dagbladet.no/2009/03/07/nyheter/innenriks/dyrenes_nyheter/5180110/
Dagbladet skriver om gaupa, som dreper sauer om sommeren, blant annet.
Jeg tenkte på det, at burde ikke menneskene komme foran dyra da?
Altså, folk som prøver å bruke tida si på å drive sauehold.
Også skal noen gauper og ulver få lov å spise opp alle sauene.
Blir ikke tilværelsen litt meningsløs for de som har sauehold da?
Blir ikke disse mobbet da, av myndighetene?
Jeg husker jeg så at Harald Eia og Co. mobba noen bønder, på YouTube her om dagen.
Skal jeg se om jeg finner det:
Ja, det er så mye Åpen Post-greier på YouTube, så jeg fant ikke igjen den videoen nå.
Men jeg fant noe fra Midtnytt, om gruppen Samvirkelaget, som ikke får lov å navngi en politimann, i en sang, en de mener har drept en utlending i Trondheim:
Men men.
Men jeg får gå videre da, med bloggposten.
Ville det ikke vært en bra løsning å ha gauper og ulver og andre rovdyr som spiser sauer, på et sted.
Og så hatt sauer et annet sted?
Sånn at man delte inn geografien i rovdyr-frie soner, hvor man kunne hatt sauehold da.
La oss si at Østerdalen, (hvor jeg vet det er mye sauehold, for vi var i Østerdalen, da jeg var i militæret, for å være statister, i filmen ‘Secondløytnanten’, som ble spilt inn i Kvikne i Østerdalen, (hvor blant annet Harald Eia og Harald Swarz var vel, hvis jeg husker riktig, de var med oss militærfolka og spilte fotball på et jorde der, men dem var litt pinglete så dem var ikke så gode).
La oss si at Østerdalen ble gaupe-fri sone da.
Der har ikke gaupa lov å være, for der har de sauehold.
Også kunne de sagt at Numedalen, der har man ikke lov å ha sauer, for der har gaupa lov å være.
Hadde det vært noe løsning eller, bare for å ta et eksempel.
Jeg husker jo at jeg bodde på rom, da jeg var i militæret, med en som het Løvenskiold, og en som het Øverland osv, noen uker før jul, 1992, noen måneder etter at vi hadde vært med på filminnspilling i Østerdalen da.
Og da var det noen som kødda med meg da.
Og da prøvde jeg å finne på noe skjellsord.
Så sa jeg hold kjeft da, din sauebonde.
Og da var Løvenskiold enig med en gang, at sauebonde, det var et skikkelig skjellsord ja.
Så sånn var det.
Så da fikk man litt støtte ihvertfall.
Men mormoren min, hun er fra Danmark opprinnelig, og hun er blant annet fra en familie som heter Gjedde.
Som egentlig er fra Skåne, har jeg skjønt.
Og mormoren min, hun sier at de er en gammel fin dansk adel, som er mye finere enn Løvenskiold og de nye tyske adelsfamiliene da.
Jeg bare kom på det, siden det var snakk om Løvenskiold i militæret.
Så huska jeg hva mormora mi sa om det her.
Men sauebønder, det er altså et skjellsord, i adelige kretser i Norge, kan det virke som da.
Kan det være, at de blir tulla med av eliten?
For, som jeg skrev øverst i bloggposten, så burde vel menneskene gå foran dyra?
Man kan vel ikke ha det sånn, at gaupa skal være en slags primadonna, som kan gå rundt i Østerdalen og overalt ellers, og spise opp alle sauene, uten at bonden har lov å gjøre noe som helst?
Da setter man jo gaupa over bonden, mener jeg da.
Og det mener jeg er diskriminering av bonden.
For i Norge, så har vi et verdisyn, etter kristendommen, mener jeg, at menneskeverdet, er høyest.
Og ikke pengene og ikke dyra.
Så her er det tullball, mener jeg, fra politikere og eliten osv.
Jeg synes gauper og ulver er de flotteste dyrene vi har, i norsk natur.
Men at de skal få lov å tulle med bøndene, det synes jeg blir litt bakvendt, at man lar dyra tulle med menneskene.
Det burde vært egne områder for sauene og egne områder for gaupa, mener jeg.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Påminnelse/Fwd: Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Mar 7, 2009 at 4:11 AM | |
|
To: post.oslo@politiet.no | ||
| ||
07
March 2009
03:52
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen