08
March 2009
00:59
-
Nå skreiv jeg jo det, i den forrige bloggposten, at i 1999, så overhørte jeg at Jon Bekkevoll sa til Jan Graarud, på Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef, at skal vi nå få en ny butikksjef, som har grodd fast i en butikk, og som er vanskelig.
For jeg vet at hun nede på Rimi Ryen, hun ble sett på som vanskelig av Rimi-sjefene Anne Katrine Skodvin og Jan Graarud osv., for det husker jeg de sa til meg, i et møte på Rimi Nylænde, på slutten av 1998.
Så sånn var det.
Og jeg husker at Rimi-Hagen holdt tale, om hun Kristin, eller Kirsten eller Kjersti, eller hva hu het, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, på slutten av 1999.
Kan han Bekkevoll ha fått hun Rimi-sjefen på Rimi Ryen kverka, siden hun var en vanskelig Rimi-medarbeider, i deres øyne?
Jeg satt jo ved samme bordet, eller ved nabobordet var det vel, som Bekkevoll, på Oslo Plaza, siden regionene satt samlet.
Så jeg så at Bekkevoll stod oppreist under hele talen til Rimi-Hagen.
Og så sa Bekkevoll, på slutten av talen til Rimi-Hagen, at ‘hu er ikke det nå lenger’, eller ‘hun gjør ikke det nå lenger’, altså ledet Rimi Ryen.
Så her er det tydelig at noe har foregått.
Var det en minne-tale, som Rimi-Hagen holdt om hun sjefen fra Rimi Ryen?
Og har han Jon Bekkevoll vært noe ‘mafian’, og fått henne kverka, siden han ikke likte å jobbe sammen med henne?
Og jeg husker jeg overhørte at Bekkevoll sa, til Jan Graarud, at jeg også var vanskelig å jobbe med.
Er det derfor jeg ikke får rettighetene mine nå, fordi at Bekkevoll er i en mektig ‘mafian’ i Norge, som også er stor innen politiet osv., så derfor blir jeg nektet rettighetene mine.
Er det sånn det henger sammen?
Noe var det ihvertfall i forbindelse med hun sjefen på Rimi Ryen, det skjønte jeg fra Bekkevolls reaksjon på Rimi-Hagens minnetale, eller hvordan type tale det egentlig var.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
For det var sånn på Rimi Nylænde, som jeg fortalte i den forrige posten, at distriktsjefene og regionsjefene, de bare pøste på med prosjekter, da jeg ble butikksjef der.
Det var Anne Kathrine Skodvin det, som sa til meg, at jeg var flink til å organisere prosjekter.
Så selv om det var det første året mitt som butikkksjef, så pøste de på.
Det var flytting av frukta, det var at vi skulle begynne med tipping, det var at vi skulle bytte fryserne osv., osv.
Og, jeg ble også tilbudt butikksjef-jobben, på Rimi Manglerud, en Oslos største butikker, i 1999.
Da jeg hadde vært butikksjef i ca. et halvt år.
(Jeg vet at hun assistenten, Wenche Berntsen fra Manglerud, hun overhørte dette, at Graarud hadde tilbudt meg den jobben, for hun sa det videre til noen andre, mens jeg hørte det).
Så det var tydelig at Rimi-sjefene, viste hvor flink jeg var til å lede butikker og arbeide strukturert og beholde kontrollen da.
Men jeg kunne nok ikke så mye butikk-ledelse, så på den neste butikken, så fikk jeg problemer med personalet.
Men jeg var flink til å jobbe strukturert og beholde kontrollen da.
Og dette utnyttet nok Rimi-sjefene, ved at de pøste på med fler og fler prosjekter.
Så jeg jobba ganske mye for de 230.000 kronene jeg fikk i året, vil jeg si.
Men jeg hadde ikke tenkt å jobbe så lenge som butikksjef egentlig.
Jeg hadde jo ‘slava’ rundt i Rimi, i 4-5 år som assistent, hvor jeg ikke leda butikken, men hvor jeg bare jobba som en maskin, omtrent.
For jeg var i bra form etter et år i infanteriet.
Jeg løp 3000 meter, på 11 minutter vel.
Og etter infanteriet, så slutta jeg å røyke og.
Jeg løp Oslo-løpet, i 1993, med Rimi Munkelia, på ca. 15 minutter vel.
Det var 5 kilometer.
Og da slo jeg to fotballspillere, som også var med på laget vårt, husker jeg.
Så sånn var det.
Og etter militæret, så slutta jeg å røyke, så da ble nok kondisen enda bedre, ihvertfall utholdenheten når det gjaldt å fylle opp varer og rydde hyller, som var hoved-arbeidsoppgavene mine, disse årene etter militæret, før jeg ble butikksjef.
Mer da.
Jo, men jeg var litt knyttet til Rimi Nylænde.
Jeg hadde tenkt å begynne å jobbe i data, på slutten av 90-tallet, for det var det mange som begynte med.
Og jeg hadde data-utdannelse, på høyskole, fra begynnelsen av 90-tallet.
Så jeg søkte en datajobb, i 1998.
Men da sa jeg det til Skodvin og Kristian Kvehaugen i Rimi.
Og da tilbudte de meg også butikksjef-jobb.
Jeg syntes det hørtes artig ut, å ha det med på CV-en, at jeg hadde vært butikksjef i Rimi, når jeg først hadde jobbet der så mange år.
Så jeg slo til på butikksjef-jobben.
Men jeg hadde ikke planer om å jobbe i Rimi i resten av livet akkurat.
Men så tok dot com-bølgen slutt, så da ble det litt vanskeligere å få jobb i data, men da begynte jeg heller å studere data, da jeg hadde fått nok av Rimi.
Så sånn var det.
Men jeg ville prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta.
Og i 1999, da jeg ble tilbudt Rimi Manglerud, av Jan Graarud, så var jeg ikke helt fornøyd med Rimi Nylænde.
Jeg ville gjerne prøve å få Rimi Nylænde bra, før jeg slutta, siden jeg hadde jobba på Rimi Nylænde, i tre års tid, etter militæret.
Det var på Rimi Nylænde, at jeg begynte å jobbe som leder i Rimi da, så jeg hadde et spesielt forhold til den butikken, pga. dette da.
Så da ville jeg heller vente til jeg hadde blitt litt mer varm i trøya, som butikksjef, før jeg flyttet til en større butikk.
I år 2000, på høsten da, så hadde jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i to år.
Så da syntes jeg, at jeg kunne begynne i en større butikk.
Det var jo også press fra Rimi om dette, allerede i 1999.
Og jeg skjønte det, at Rimi ikke ønsket å ha folk som ‘grodde fast’ i en butikk.
Som hun som var butikksjef på Rimi Ryen, i mange år.
Og som jeg tror kanskje døde, fordi Rimi Hagen holdt minne-tale, eller noe, om henne, på et Rimi-møte på Oslo Plaza, i 1999, eller noe.
Like etter at moren min døde.
Søstra mi ringte meg, like etter at jeg ble Rimi butikksjef, og fortalte meg at mora mi hadde fått kreft.
Det var da jeg var på Rimi-seminar på Storefjell, første uka jeg var butikksjef.
Så sånn var det.
Så jeg ble nok sett på som å være dyktig til å organisere butikker og prosjekter osv., innad i Rimi.
Og dette ble nok utnyttet litt, av Rimi-sjefene og, at de pøste på med fler og fler prosjekter.
Mer da.
Jo, og de ville ha meg til en stor butikk.
Men jeg ville liksom gjøre ferdig jobben min, på Rimi Nylænde, og bli litt varm i trøya, før jeg begynte i en stor butikk.
Fordi jeg hadde ingen kursing i personal-ledelse osv., fra Rimi.
Og jeg hadde ikke lært å skrive lønninger engang, fra Kristian Kvehaugen, som var sjefen min på Rimi Bjørndal.
Og ingen hadde forklart meg hva ‘LIS-brutto’, betydde, da jeg ble butikksjef.
Jeg skjønner jo hva det betyr nå, men jeg kan ikke akkurat definisjonen på rams.
For den har jeg aldri fått.
Det betyr hvilken fortjeneste-prosent butikken er beregnet å ligge på etter svinn, ifølge budsjett.
Og det hadde ingen pratet med meg om, før jeg ble butikksjef.
Sånne ting var jeg helt grønn på.
Jeg ble brukt som en slags slave, som måtte fylle opp varer, (spesielt kjølevarer, som var en ganske tung jobb), på raskt tid, hver kveld, på Rimi Bjørndal.
Jeg lørte ikke noe om sånne butikksjef-greier der.
Så sånn var det.
Bare for å ta med litt mer om hvordan det var, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet.
Så sånn var det.
-
Nå har jeg sovet et par timer på sofaen.
Og det som er i huet mitt nå, når jeg våkna, det er at jeg husker jo at Jon Bekkevoll i Rimi ikke likte hvordan jeg leda butikken, Rimi Nylænde, på slutten av 90-tallet.
Han sa til en distriktsjef, Jan Graarud vel, at skal vi få en ny sånn butikksjef som ikke hører på hovedkontoret nå da.
Noe sånt.
Men jeg var jo ny som butikksjef, det her var jo første året mitt som butikksjef.
Og jeg prøvde jo bare å si hva jeg mente da.
At det var ikke ro nok i butikken til å starte med tipping, for jeg hadde ikke helt kontrollen, etter å ha flytta frukta osv.
Men at vi måtte vente til vi fikk kontroll på frukta.
Det var min mening da.
Han tok jo ikke det opp noe videre da, han Bekkevoll.
Så han hadde ikke noe møter eller noe, om at jeg som ny butikksjef, hadde egne meninger.
Det var visst ikke lov å ha egne meninger som butikksjef, skjønte jeg.
Jeg hadde jo et hue jeg og, og inni der så hadde jeg meninger.
Og når dem spurte meg hvordan meninger jeg hadde, så svarte jeg hva jeg mente da.
Men det ble tydeligvis for mye for han regionsjefen Bekkevoll, husker jeg at jeg overhørte, en gang, i 1999, må det vel ha vært.
Da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde.
Kan det være sånn, at politiet og næringslivet, samarbeider om å tulle med folk da?
Sånn at Rimi da kunne si til politiet, at tull med han der, på Rimi Nylænde, for han har egne meninger.
Kan det være sånn det fungerer i et demokrati da?
Det er jo ikke et demokrati da.
Vanlige folk, som meg, er jo ment å ha rettigheter dem og.
Er myndighetene og stor-kapitalen så godslige at dem bare kjører over vanlige folk som meg, og har så mye samrøre, at dem driter i vanlige folks rettigheter?
Det var det jeg hadde i hue når jeg våkna her nå.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
http://www.dagbladet.no/2009/03/07/nyheter/innenriks/dyrenes_nyheter/5180110/
Dagbladet skriver om gaupa, som dreper sauer om sommeren, blant annet.
Jeg tenkte på det, at burde ikke menneskene komme foran dyra da?
Altså, folk som prøver å bruke tida si på å drive sauehold.
Også skal noen gauper og ulver få lov å spise opp alle sauene.
Blir ikke tilværelsen litt meningsløs for de som har sauehold da?
Blir ikke disse mobbet da, av myndighetene?
Jeg husker jeg så at Harald Eia og Co. mobba noen bønder, på YouTube her om dagen.
Skal jeg se om jeg finner det:
Ja, det er så mye Åpen Post-greier på YouTube, så jeg fant ikke igjen den videoen nå.
Men jeg fant noe fra Midtnytt, om gruppen Samvirkelaget, som ikke får lov å navngi en politimann, i en sang, en de mener har drept en utlending i Trondheim:
Men men.
Men jeg får gå videre da, med bloggposten.
Ville det ikke vært en bra løsning å ha gauper og ulver og andre rovdyr som spiser sauer, på et sted.
Og så hatt sauer et annet sted?
Sånn at man delte inn geografien i rovdyr-frie soner, hvor man kunne hatt sauehold da.
La oss si at Østerdalen, (hvor jeg vet det er mye sauehold, for vi var i Østerdalen, da jeg var i militæret, for å være statister, i filmen ‘Secondløytnanten’, som ble spilt inn i Kvikne i Østerdalen, (hvor blant annet Harald Eia og Harald Swarz var vel, hvis jeg husker riktig, de var med oss militærfolka og spilte fotball på et jorde der, men dem var litt pinglete så dem var ikke så gode).
La oss si at Østerdalen ble gaupe-fri sone da.
Der har ikke gaupa lov å være, for der har de sauehold.
Også kunne de sagt at Numedalen, der har man ikke lov å ha sauer, for der har gaupa lov å være.
Hadde det vært noe løsning eller, bare for å ta et eksempel.
Jeg husker jo at jeg bodde på rom, da jeg var i militæret, med en som het Løvenskiold, og en som het Øverland osv, noen uker før jul, 1992, noen måneder etter at vi hadde vært med på filminnspilling i Østerdalen da.
Og da var det noen som kødda med meg da.
Og da prøvde jeg å finne på noe skjellsord.
Så sa jeg hold kjeft da, din sauebonde.
Og da var Løvenskiold enig med en gang, at sauebonde, det var et skikkelig skjellsord ja.
Så sånn var det.
Så da fikk man litt støtte ihvertfall.
Men mormoren min, hun er fra Danmark opprinnelig, og hun er blant annet fra en familie som heter Gjedde.
Som egentlig er fra Skåne, har jeg skjønt.
Og mormoren min, hun sier at de er en gammel fin dansk adel, som er mye finere enn Løvenskiold og de nye tyske adelsfamiliene da.
Jeg bare kom på det, siden det var snakk om Løvenskiold i militæret.
Så huska jeg hva mormora mi sa om det her.
Men sauebønder, det er altså et skjellsord, i adelige kretser i Norge, kan det virke som da.
Kan det være, at de blir tulla med av eliten?
For, som jeg skrev øverst i bloggposten, så burde vel menneskene gå foran dyra?
Man kan vel ikke ha det sånn, at gaupa skal være en slags primadonna, som kan gå rundt i Østerdalen og overalt ellers, og spise opp alle sauene, uten at bonden har lov å gjøre noe som helst?
Da setter man jo gaupa over bonden, mener jeg da.
Og det mener jeg er diskriminering av bonden.
For i Norge, så har vi et verdisyn, etter kristendommen, mener jeg, at menneskeverdet, er høyest.
Og ikke pengene og ikke dyra.
Så her er det tullball, mener jeg, fra politikere og eliten osv.
Jeg synes gauper og ulver er de flotteste dyrene vi har, i norsk natur.
Men at de skal få lov å tulle med bøndene, det synes jeg blir litt bakvendt, at man lar dyra tulle med menneskene.
Det burde vært egne områder for sauene og egne områder for gaupa, mener jeg.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Google Mail – Påminnelse/Fwd: Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Påminnelse/Fwd: Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Mar 7, 2009 at 4:11 AM
To:
post.oslo@politiet.no
Hei,jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar fra dere, på denne e-posten.
Har dere fått registrert denne anmeldelsen hos dere?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2009/1/16
Subject: Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr.
gt., ca. 1998 deromkring
Hei,
jeg fikk en Facebook-melding fra fetteren min igår.
Og da kom jeg på en forbrytelse, som jeg nå tenker på at muligens kan
være i forbindelse med
andre ting som har skjedd, av rare ting i Rimi og ellers, at jeg har
overhørt, i 2003, på Rimi Bjørndal,
at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Her er linken til samtalen på Facebook, med fetteren min Ove Christian Olsen:
http://johncons-mirror.
blogspot.com/2009/01/idiot- greier-fra-fetteren-min.html Jeg skal forklare bakgrunnen til anmeldelsen:
Jeg flyttet til Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, i 1996, da jeg
jobbet som assisterende butikksjef,
på Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Jeg dro ned dit fra Ungbo på Ellingsrudåsen, og hadde fått beskjed om
å kontakte Sophia, som da
jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi, i W. Thr. gt. 5.
Jeg visste fra før, at det var uvanlig, at folk som jobbet i den
butikken, fikk bo i Rimi-leilighetene i
samme bygg.
Det hadde en kamerat fra videregående i Drammen, som fikk meg inn i
Rimi, i 1992, da jeg var i
infanteriet, under førstegangstjenesten, fortalt meg da han selv
jobbet på den Rimi-en og bodde
i de leilighetene, rundt 1990.
Så sånn var det.
Jeg fikk leilighet 303.
Og Sophia bodde i leilighet 304.
Jeg tror den leiligheten som Sophia hadde, at den var en
dobbel-leilighet, iforhold til de små
leilighetene, som jeg og de andre bodde i der.
Det var hybelleiligheter.
Og butikksjef Kvehaugen fra Rimi Bjørndal, han kallte bygget
‘rugekassa’, eller noe sånt, i 1997, husker jeg,
og skjønte ikke hvordan jeg klarte å bo på så liten plass.
Men men, jeg var glad for å komme ut av Ungbo, og få noe eget, som til
og med var sentralt i Oslo.
Men men.
Dette kan ha vært rundt 1998, vil jeg tippe.
Så hører jeg en lyd, på balkongen.
Jeg hadde noen gardiner som jeg ofte hadde trukket for, for det var en
stygg bygning, som man hadde utsikt
til, i W. Thr. gt. 3, før den ble revet.
Men jeg pleide å ha verandadøra litt på gløtt, for det var eneste
luftemuligheten, og strømmen var gratis, så jeg
pleide å sove med den døra på gløtt, for å få frisk luft.
Men men.
Så kikka jeg ut døra såvidt.
Og der stod det en mannsperson, helt stille, hvor man stod i flere
minutter, på samme flekken uten å si noe.
Ca. 35-40 år, kraftig, kortklipt tror jeg, typisk norsk utseende,
mener jeg å huske.
Og med østlandsdialekt.
Han var tøff, og jeg var litt i sjokk.
Jeg var i HV, så jeg fikk en tanke om jeg skulle hente AG-en fra HV,
for den har en kolbe, som er fin å slå
ned folk med.
Men, jeg skjønte jo at han kom fra naboen i Rimi, Sophia, som da jobba
som butikksjef på Rimi Skullerud.
Så jeg ville ikke ødelegge naboskapet, og forholdet til en
Rimi-kollega, som jeg tror nok hadde fler kjente
i Rimi-systemet enn meg.
Siden hun jo hadde jobba på den butikken i samme bygget, så kjente hun
nok alle som bodde i bygget, og
sikkert også mange i Rimi-systemet, tenkte jeg, så jeg lagde ikke noe
sirkus av dette da, for jeg tenkte
at jeg ville ikke komme på kant med Sophia.
Det som skjedde var at fetteren min, Ove Christian Olsen, han var på
besøk, et år seinere kanskje.
Og han er litt villstyrlig.
Så før jeg visste ordet av det, så hadde han hoppet over på balkongen
til Sophia og dem.
Han var på et relativt sjeldent besøk hos meg, for å ta et par øl.
(Han var noen gang tom for drikkevarer, så han fikk en gang noe
Rimi-vin, som jeg hadde stående, som var
julegave fra Rimi, til alle Rimi-medarbeidere, julen 1996 eller 97 kanskje.
For jeg drakk vanligvis øl, så Rimi-vinen ble bare stående.
Men men).
Så Ove hadde med 4-5 flasker hjemmelaget vin, på noen rare
‘sylteflasker’ som ble stående i barskapet en
stund, som tak for Rimi-vinen.
Den hjemmelagde vinen, den tok jeg med til Nevlunghavn, på tante Ellen
fra Sveits sin 50-årsdag, som kanskje
var sommeren 2001, eller noe.
Men den drakk halvbroren min, Axel Thomassen, som er kokk på resturant
Oskar Bråten på Thorshov opp.
Så jeg drakk øl som vanlig.
Men da hadde kusina mi, dattra til Ellen, som var skuespillerinne i
Berlin, hun hadde noen tyske venner, som
bodde i telt i hagen til bestemora mi i Nevlunghavn.
Så de bare gikk bort til meg og spurte om de kunne få øl.
Så da måtte jeg nesten si ok, siden de kjente kusina mi.
Men da fikk jeg en flaske Martini av hu, tilbake seinere, siden dem
tigde øl kanskje.
Samme det.
Men men.
Fetteren min, Ove, han ble hos Sophia og dem, i en halvtime kanskje.
Så hoppa han over balkongen igjen, eller om han ringte på døra.
Han virka litt oppskaket.
Han prøvde å lokke meg til å gjøre det samme.
‘Det sitter en dritfin negerdame der inne’, sa han.
Man kan si mye rart om Sophia.
Og hun er slett ikke stygg.
Men ‘dritfin’ er kanskje å ta i litt.
Så jeg tror det her kan ha vært noe lure-lokking, fra fetter Ove, for
å lure meg i stry da.
Men jeg ville ikke gå inn der, hos Sophia og han ‘balkong-hopperen’,
som tippa var der.
Men jeg tok opp dette, med butikksjef Sophia, fra Rimi Skullerud.
Jeg tror det var enten på Rimi julebordet, på Månefisken, heter det
vel, ved Akerselva,
julen 1999.
Ellers så var det på Rimi-butikksjeftur, med distriktet til Per Øyvind
Fjellhøy, (som gikk
under kallenavnet PØF, som han ble kallt av alle i Rimi omtrent, og
som sikkerhetssjef
Boye sa hadde en frynsete bakgrunn i Rimi, en gang jeg stod ved siden
av de to da
prata sammen).
Men men.
Jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, da, høsten 2000,
og den butikken
var i samme distrikt, som Rimi Skullerud, hvor Sophia var butikksjef.
Så jeg og Sophia var naboer, vegg i vegg, og kolleger i samme distriktet.
Men jeg likte ikke å ha Rimi på fritida.
Da ville jeg ha litt fri fra Rimi.
Så jeg hadde ingen kjente i Rimi-bygget, som jeg kjente privat.
Nei, det ble for nærme.
Så jeg hadde det som en hovedregel, at jeg holdt meg litt for meg selv
der, sånn at jeg
fikk ihvertfall beholde litt pause fra Rimi på fritida.
Så jeg var aldri på besøk hos hun Sophia, f.eks., selv om hun var
naboen min der,
i 4 år, eller noe, kanskje.
Og jeg var aldri på besøk hos noen andre i bygget heller, faktisk,
selv om jeg bodde der
fra 1996 til 2004.
Så jeg forsøkte å beholde litt privatliv fra Rimi da, så derfor var
jeg litt ‘usosial’ ovenfor
naboene mine der.
Så sånn var det.
Men Ove ødela litt av det systemet, da han tok den balkong-hoppinga
si, i 1999, eller
når det kan ha vært.
Jeg tror det var på rafting-turen med PØF, til Dagali, eller hva det
het, vi kjørte buss opp
Numedalen.
Da prata jeg med Sophia, og spurte henne hva typen hennes gjorde, da
han hoppa over på
min balkong, og fortalte at det var nesten sånn at jeg henta fram
AG-en fra HV, i bestyrtelsen,
eller hva man skal kalle det.
Da ble Sophia bekymret, og sa at (et navn) ble gæern, eller noe, hvis
han så våpen, så det
måtte jeg ikke gjøre.
Så jeg lurte på hvor tøff han karen var, siden den som hadde
maskingevær måtte være forsiktig.
Var han noe slags mafia-kriminell, eller noe, jeg husker at jeg lurte
på det her, om han var noe
slags gangster.
At han måtte ha vært noe sånt.
Men han var også veldig norsk, eller fra Østlandet, vil jeg si.
Så han var ikke sånn typisk gjengmedlem fra Oslo, som ofte var utlendinger vel.
Og jeg syntes at Sophia oppførte seg mer norsk, enn som en utenlandsk dame.
Jeg tror ikke hun Sophia var muslim, f.eks., hun var vel norsk, virka
det som for meg, selv om
hun var mørk da.
Det var gratis øl og sprit og røyk på den rafting-turen til PØF.
Han hadde leid hytte til oss butikksjefene, med boblebad og badstu osv.
Så jeg hadde det artig og festa og drakk og spiste god mat og drakk øl
i boblebadet sammen
med butikksjef Renate fra Rimi Ryen, og noen andre Rimi butikksjefer da.
Så det var artig tur.
Raftingen var artig og, det var sånn at man våkna opp litt.
Selv om butikksjef Irene, som var med, uten at jeg husker hvor hun jobba da.
Hun gikk i sjokk, og turte ikke å sitte på med rafting-flåta.
Så hun var litt spesiell da, husker jeg.
Så hun bare vassa i land på en rar måte.
Men men.
PØF, Fjellhøy, han kommanderte Sophia og ei annen dame, ei som var
butikksjef på Rimi Oppsal,
tror jeg det var, til å bli med han i boblebadet.
Og det reagerte jeg på.
Men jeg hadde ingen jeg stolte på oppover i Rimi-systemet, så jeg har
ikke tatt det opp.
Men jeg har kontaktet ICA AB og sånn nå, for å prøve å ta opp
problemene, men han svenske
Adm. Dir-en i ICA AB, han har ikke kontaktet meg tilbake etter at jeg
har sendt e-poster og
purringer.
Så det var et sex-press overtramp, vil jeg si, sånn det virka for meg,
at Fjellhøy kommanderte
Sophia og hun fra Oppsal opp i boblebadet sammen med han selv.
Mens vi andre drakk, lørdag kveld, var det vel.
Hun fra Oppsal var skjelven etter raftingen, husker jeg, og ville ha
røyk av meg, husker jeg da,
men vi gikk jo i våtdrakt, så det hadde jeg ikke.
Men men.
Altså, han Fjellhøy, han sa Boye at hadde en frynsete Rimi-bakgrunn.
Likevel var han distriksjef.
Han ble kallt PØF.
Så han var det kanskje noe spesielt med, siden han ikke ble kallt Fjellhøy.
Han var jo sjefen min, så jeg husker at han hadde ustelte negler, som
var gule og uklipte.
Det reagerte jeg på, fra en leder høyt oppe i Rimi systemet i Oslo, husker jeg.
Men men.
Da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken, en måned eller to
etter rafting-turen.
Da sa PØF, at jeg skulle drive Rimi Kalbakken som Rimi Nylænde.
Det hadde ‘vi’ (distriktsjefene og regionsjefene trodde jeg) ønske om, sa PØF.
Men, det viste seg, etter at jeg hadde slitt på Kalbakken, i kanskje
tre måneder.
Da viste det seg, etter mye problemer, siden jeg drev Kalbakken på
samme måte som Nylænde,
slik PØF hadde sagt.
Da viste det seg, at distriktsjefen på Kalbakken, Anne Neteland, hun
visste ikke om det som PØF
hadde sagt.
Hun klagde på at jeg var dårlig til å nullstille meg.
Og det var jo det motsatte av hva PØF hadde bedt meg gjøre.
PØF sa driv Kalbakken som Nylænde, flere ganger, og at det var viktig.
Men Neteland klagde på det samme, i møte, 2-3 måneder seinere.
Hun sa at jeg var dårlig på å nullstille meg, siden jeg da drev
Kalbakken på samme måte som Nylænde da.
Jeg hadde jo ikke engang prøvd å nullstille meg.
Jeg trodde Neteland visste det, at PØF hadde bedt meg drive Kalbakken
på samme måte som Rimi Nylænde.
Men det kom som et sjokk på meg, at det visste ikke Neteland, tydeligvis.
Så der og da bestemte jeg meg for å slutte i Rimi, det var for mye
råttenhet oppover i systemet.
Men men.
Det skar seg fra omtrent dag 1, mellom meg og Neteland, siden hun ikke
hadde møte med meg om lønnen,
siden jeg begynte i en dobbelt så stor butikk, så ville hun ha meg på
260.000 i lønn, enda Kenneth, han jeg
tok over etter, på Kalbakken, han hadde hatt 300.000, etter færre år i
firma og han var også yngre enn meg,
og jeg hadde glimrende resultater fra Nylænde, i år 2000.
Så sånn var det.
Så jeg ville ut av hennes distrikt, for hun gikk jeg dårlig med pga.
dette og annet.
Men jeg prøvde å ta opp problemene, med at PØF fikk meg inn i en
felle, sånn som jeg så det, med at jeg
fikk beskjed om å drive Kalbakken som Nylænde, fra PØF, uten at han
hadde klarert det med Neteland,
som ikke hadde noe møte med meg, om lønn og slikt, før jeg begynte på
Kalbakken, så hun ga ingen
instrukser.
Så derfor forholdt jeg meg til PØF sine instrukser.
Men men.
Jeg prøvde å ta dette opp med Rimi driftsdirektør, som var innom Rimi
Kalbakken, før 17. mai helgen,
år 2001, men han ville ikke høre om problemene.
Han sa at jeg hadde jo fått en ny butikk, Rimi Langhus, så jeg burde
være fornøyd med det.
Anne Katrine Skodvin, distriksjef Rimi Langhus, ville heller ikke
snakke om de problemene, med den
fellen og det, som jeg så det, på Rimi Kalbakken, da jeg ville prate
med henne om det, høsten 2001.
Så jeg ble litt oppgitt over Rimi, og jeg bestemte meg for å slutte,
og begynte å studere heltid, fra
høsten 2002.
Bachelor informasjonteknologi, ved HiO, i Oslo.
Men, leien for Rimi leiligheten, den lå under markedstakst.
Og jeg var sliten etter problemer fra Rimi Kalbakken, og mye jobbing
på Langhus og, så jeg ville ha
et sted for meg selv.
Jeg var litt nede, så jeg ville ikke bo i bofelleskap, for jeg trengte
noe tid for meg selv, for å komme
meg igjen, for det ble som en krig, mellom meg og de andre på Rimi
Kalbakken, i over et halvt år
vel, pga. det at jeg prøvde å drive Kalbakken som Rimi Nylænde ble
drevet, som PØF la stor vekt
på at ‘de’ ville jeg skulle gjøre, mens distriksjefen der, Neteland,
ikke var med på det.
Så jeg fikk problemer med assistentene og de ansatte, på Kalbakken,
som ikke likte det at jeg
skulle drive Kalbakken på en ny måte.
Og Neteland, støttet meg ikke, for hun visste ikke om det som PØF
hadde beordret meg, må jeg
vel kalle det, virket det som for meg.
Så sånn var det.
Men jeg fortsatte som låseansvarlig, to dager i uka, ved siden av
studier på HiO ingeniørutdanningen.
For å beholde leiligheten min, i W. Thr. gt., før jeg fikk meg en
bedre jobb, etter endt utdannelse.
I desember 2003, så overhørte jeg, på jobb, på Rimi Bjørndal, som
låseansvarlig, at jeg var forfulgt
av noe ‘mafian’.
Så jeg sluttet på Bjørndal da, for jeg trodde det var noe med noen
muslimske kolleger antagelig,
på Bjørndal.
Men jeg fortsatte å jobbe som låseansvarlig, en dag i uka, på Rimi
Langhus, som jeg hadde startet
med, året før, for å betale husleia da.
Men høsten 2004, så dro jeg for å studere på University of Sunderland,
siden jeg ville bort fra det
her ‘mafian’-greiene, som jeg ikke skjønte noe av hva var, eller hvem
var, eller hvorfor jeg hadde
fått etter meg.
Men der fikk jeg problemer med studielånet og lånekassa.
Så jeg endte etterhvert opp på gården til hun som var sammen med
onkelen min, Martin Ribsskog,
da, våren og sommeren 2005.
Men derfra ble jeg jaget, av noen jeg hørte sa skulle skyte meg, på
bursdagen min 25. juli 2005.
Så dro jeg til Liverpool, hvor jeg er ennå.
Her, så har jeg jobbet for Microsoft sin skandinaviske
produkt-aktivering, hvor det også har virket
å være noe ‘mafian’ eller ‘mob’, i firmaet, Bertelsmann Arvato, og jeg
har en arbeidssak mot dem:
Jeg vet ikke hva det ‘mafian’-greiene er.
Men, kan det være noe rundt hun Sophia?
Han typen hennes, eller hva han var, som stod som en skygge på
balkongen min, i 1998, eller når det var.
Han var så tøff, så han kan godt ha vært noe ‘mafian’.
Det samme med PØF, han var det så mye lureri og felle-laging rundt, og
kommandering av butikksjef-damer
opp i boblebadet med, så han kan også ha vært noe ‘mafian’, ville jeg
tro, uten at det virker for usannsynlig.
Så har fetteren min, på en eller annen måte, kanskje gjennom familien,
havnet i klørna på denne ‘mafian’.
Derfor tuller han med meg på Facebook nå.
Og faren min driver med telefonsjikane.
Og fetteren min prøvde jo å lokke meg over til Sophia og dem, ved å
kalle henne en ‘dritfin negerdame’.
Hun er helt fin og sånn.
Men hun er litt sånn mutt kanskje, noen ganger, hun er ikke helt sånn
kjempelivat og full av impulsive
handlinger.
Så hun kan godt forsåvidt være under noe ‘mafian’-kontroll, for alt hva jeg vet.
Kan det være dette nettverket som er denne ‘mafian’, som jeg har
overhørt at jeg er forfulgt av?
Og at dette også kan være forbundet med Rimi-Hagen eventuellt, som
sendte meg et brev med hull i,
og en Rimi metallkulepenn, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi
Langhus, i 2001, da vi vant en konkurranse
for Rimi-butikker, som het Rimi Gullårer.
Jeg lurer ihvertfall på om det kan være noe sånt som foregår.
Så dere får se på dette hvis dere har sjangsen, for det kan jo være at
folk i familien min og andre,
blir holdt under kontroll av de her ‘mafian’-folka, selv om jeg ikke
er så nære familien min, etter å
vokst opp mye alene, for de plasserte meg i en leilighet for meg selv,
da jeg var ni år.
Uansett, så blir jo jeg etterfulgt av noe ‘mafian’, ettersom jeg
skjønner, jeg ble jo forsøkt drept,
på gården til Grethe Ingebrigtsen, som nå er eksdama til Martin
Ribsskog, onkeln min, men
de var samboere da, våren og sommeren 2005.
Så her kan dere kanskje etterforske, hvis det er mulig.
Så får jeg håpe at dere har muligheten til å gjøre det, og beklager
hvis jeg har vært i overkant
krass, ved tidligere kontakt med dere, men jeg har vært under litt
press her, må jeg vel si,
men jeg beklager det uansett!
Så håper jeg dere har muligheten til å se på dette.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
07
March 200903:52
