-
Hokus i militæret, det er jo kodeord for helikopter.
Men det var ikke det jeg tenkte på med hokus-pokus.
Hokus-pokus, det er det som myndighetene i Norge driver med, med rettighetene mine, de lager hokus-pokus ut av rettighetene mine, og sier ikke hva som foregår, etter at jeg har overhørt at jeg blir forfulgt av noe ‘mafian’, i 2003.
Men det er jobben til politiet og myndighetene å si hva som foregår, derfor når de ikke gjør jobben sin, og tuller med meg istedet, så driver de med noe hokus-pokus.
I England så tuller også myndighetene med meg, og gir meg ikke rettighetene mine, som jeg har ifølge EØS-avtalen.
Men i England så kaller de ikke sånt for hokus-pokus, der heter det Mumbo Jumbo.
Så jeg får kalle dette politisk protest mot hokus-pokus og mumbo-jumbo.
Så sånn er det.
Hvordan takle hokus-pokus fra myndighetene?
Hva er det meningen at man skal gjøre hvis man blir utsatt for hokus-pokus fra myndighetene, lurer kanskje folk som leser dette.
Det er enkelt og greit, man kontakter bare Sivilombudsmannen.
(I England så tror jeg ikke de har Sivilombudsmann, men hvis man har forsøkt alt mulig så må man kontakte Downing Street tror jeg, statsministerens kontor:
http://www.number10.gov.uk/footer/contact-us).
Men men.
Så skulle det være i orden, tenkte sikkert de som leste dette.
Men neida.
Jeg har blitt tullet med av Sivilombudsmannen også.
De sa for snart et år siden, at jeg skulle bare sende et kort, undertegnet brev til dem.
(Etter å ha sendt dem e-poster, hvor det kom fram at jeg ble tulla med av myndighetene da.
At det forekom hokus-pokus, fra myndighetene, det må man si at kom klart fram fra de e-postene, så det var bare en formalitet, å få Sivilombudsmannen til å rydde opp).
Men neida.
Når de fikk det korte, undertegnede brevet de ba om, så ble de tverre og satte seg på bakbeina, og så skulle de ha et langt brev istedet.
Så de er underfundige.
Så de er vel kanskje noe underjordiske da.
At de ikke lever i den virkelige verden, men i en hokus-pokus verden, sammen med politiet og de andre myndighetene i Norge og England, som har drevet med hokus-pokus og mumbo-jumbo da.
Siden de ikke informerer folk om hva som foregår, men holder dette hemmelig, så er myndighetene i underverdenen, mener jeg.
Så sånn er det.
Så Sivilombudsmannen, eller ‘Ombudsmannen’ som de kaller seg, driver også med hokus-pokus, hva gjør man da?
Ja da er det egentlig ingen over Ombudsmannen, så da er det egentlig ikke noe mer man kan gjøre, men man må bare finne seg i å bli ‘rævkjørt’, som det kalles, av myndighetene og Ombudsmannen da, som de kaller seg.
Men jeg tror man kanskje kan prøve å kontakte Ombudsnissen da, som jeg tror holder til i London faktisk.
Selv om Ombudsnissen nok er litt sky og litt frøsen, men Ombudsnissen tror jeg det kan være mulig å få hjelp av.
Så det tenkte jeg at jeg skulle prøve nå, å se om det var mulig å få noe hjelp av Ombudsnissen.
Det er vel kanskje verdt et forsøk.
Vi får se.
Så det var slutt på dagens kurs i politisk protest mot hokus-pokus og mumbo-jumbo.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå har jeg skrevet mye om på bloggen, at det skal være åpenhet i samfunnet, i demokratiske samfunn, som Norge.
Det har vi funnet ut, uten tvil, at det ikke er i Norge.
(Det er ikke åpenhet om noe mafia-greier som politiet og avisene holder hemmelig osv).
Men, det er også en annen ting som hører sammen med åpenhet og det er gjennomsiktighet.
(Jeg har lest på amerikanske websider, og amerikanere er dyktige på ting som rettigheter og grunnlovsrettigheter og sånt).
Og gjennomsiktighet som metode, eller transpirency, var det vel amerikanerne kallte det.
Skal jeg se.
Transparency heter det, på engelsk/amerikansk engelsk.
Dette, gjennomsiktighet, er en metode som det virker som at brukes mye i Amerika, og også i England faktisk, fra den erfaringen jeg har med det britiske samfunnet, fra å ha bodd her i fire år snart og vært på ferie osv.
Og det er noe av det som har imponert meg mest ved det britiske samfunnet faktisk, at det virker som at de har litt gjennomsiktighet, og også at folk verdsetter dette, i hvertfall noen, og at man ikke begyner å snuse for nære andre folk, men heller vil ha gjennomsiktige systemer.
Og det kan jeg gi noen eksempler på.
Og det er at i Norge så bruker vi ikke like mye gjennomsiktighet, men vi bruker mer av det jeg vil kalle ‘kommunistisk metode’, altså ugjennomsiktighet i systemer, eller såkallt grumsete systemer.
Altså, i England, hvis man skulle hatt kunstnerstøtte f.eks., så må man fylle ut skjema, og skrive hvor man tjener osv.
Og alle blir behandlet likt.
Men i Norge, så sitter det en komite, og bruker den kommuniske metoden ‘grums’, og bestemmer at en kunstner, (en pen dame som må utføre gjenytelser? Bare for å forklare en svakhet ved dette grums-systemet), skal få støtte, siden denne er flink, mens en annen ikke.
Så her er det ikke gjennomsiktighet i Norge.
For hvis man skal ettersjekke dette, så må man gå inn i hjernen til de som satt i komiteen.
Og hjerner de er det ikke mulig å lese nøyaktig, så det er ikke gjennomsiktighet.
Det samme er det hvis jeg klager på ambassaden i London, til UD.
Som jeg gjorde for et år siden.
Så svarer ikke UD til meg.
De kontakter bare ambassaden i London.
Så får jeg beskjed fra Sivilombudsmannen, for noen måneder siden, om at UD kontaktet ambassaden i fjor.
Det får jeg beskjed om et år seinere.
Men UD sa ikke noe til meg, så jeg gikk videre, og kontaktet SMK, ettersom UD ikke svarte.
Men hvordan kan jeg nå vite, nesten et år senere, at UD faktisk kontaktet ambassaden da.
Og at det var ambassaden som tulla.
Og at det ikke er UD som tuller nå?
Jeg burde ha fått svar fra UD, i fjor, og fått kopi av brev fra UD til ambassaden.
Da hadde jeg vært med på hva som foregikk.
Og da hadde det vært gjennomsiktighet.
Nå er det ikke gjennomsiktig for meg, hva som har skjedd.
Så nå kan det ha vært noe grums, som har foregått, i det året jeg har ventet på svar fra UD og ambassaden.
Det kan være at UD juger, og at ambassaden ikke har blitt instruert til å svare, men at UD bare skylder på ambassaden, for å redde sin egen rumpe, eller hva man skal kalle det.
Og dette, ‘kommunistiske’ samfunnssystemet, som jeg vil kalle det, det tillater Sivilombudsmannen.
Så i Norge, så har vi kommunistisk samfunnsmodell, vil jeg si.
Og ikke gjennomsiktighet og åpenhet.
Så i Norge så er det Kafka-byråkratene som styrer med Sivilombudsmannens velsignelse.
Eller hokus-pokus byråkratene som kanskje noen heller vil kalle dem.
Så sånn er det.
-

PS.
Det minner meg om da jeg var i Nederland, i 2005.
Jeg dro fra Sunderland til London, men der var det noe tull som foregikk, (som jeg ikke forstod så mye av), så jeg dro videre til kontinentet.
Og da dro jeg til flyplassen for å kjøpe bilett, i London, og da gikk de flyene de hadde ledige biletter for til Amsterdam og Paris, sa dem hos BA, heter vel det flyselskapet.
Og da dro jeg til Amsterdam.
Og da hadde jeg litt penger faktisk, på den tiden, så da hente det jeg gikk ut på byen og sånn, om kveldene.
Om dagene så prøvde jeg å finne leilighet og jobb og sånn, selv om det ikke var så enkelt i Nederland, som norsk statsborger som bodde på hotell.
Men men.
Men jeg traff noen nederlandske damer en kveld, utenfor et utested.
(Og de traff også igjen noen dager senere.
Men men).
Men da pleide jeg å tulle litt, med de damene jeg traff på byen osv., for i Sundeland, så bodde jeg jo sammen med mange utenlandsstudenter, og det kjente en del andre utenlandsstudenter i naboleiligheten osv.
Men jeg var en del eldre enn de fleste utenlandsstudentene, som var i 20-åra, mens jeg var i 30-åra.
Så jeg pleide å tulle og fleipe litt og sånn da, for jeg følte meg litt dum noen ganger, og jeg var vant til det, fra Rimi butikkleder-jobb, at hvis man er butikksjef f.eks, og virker for streng, så kan folk, altså kolleger, bli skremt osv.
Så derfor var jeg vant til å ha en fleipete og jovial tone, altså lederstil da, på jobb, på Rimi i Norge.
Selv om jeg tok jobben seriøst og var selvdrevet og kundefokusert, så hadde jeg en uformell lederstil da, for jeg syntes det passet bra i Rimi som hadde ofte mest unge medarbeidere i 18-20 års alderen.
Så syntes jeg det passet med en uformell lederstil, for å ikke skremme vettet av de her ungdommene da.
For da hadde dem antagelig slutta eller f.eks. blitt sykmeldt og sånne ting, for Norge er jo et ganske rikt land, og folk behøver ofte ikke en ekstrajobb på Rimi f.eks., men tar den for å få mer lommepenger og sånn da.
Så derfor la jeg meg til en rimelig uformell lederstil ofte, men jeg oppførte meg selvfølgelig ikke likt ovenfor Tove i kassa i 50-åra, som ungommene som var lagerhjelp osv., jeg prøvde å bruke hue litt da.
Men men.
Så sånn var det.
Men da fortsatte jeg sånn i Sunderland, og prøve å være litt fleipete og uformell og jovial ovenfor flat-mates osv. der.
Og jeg tulla fælt med de her nederlandske jentene.
Da sa jeg sånn, ‘don’t like people, only computer, computer much better’.
Så det tror jeg dem syntes var artig.
Jeg var litt stressa og sånn, på den her tida, og jeg var ikke helt meg selv.
Så det skjedde ofte mye rart.
Men men.
Men nå ser man jo det, at computere og dataprogrammer osv., også kan hilse god jul.
Så det er bra at man har computere da, når det er julaften osv., og når det er snakk om julehilsing osv.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Google Mail – Til Seniorrådgiver Nina Tangen Asplin. Ref.: 200807264 NTA

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Til Seniorrådgiver Nina Tangen Asplin. Ref.: 200807264 NTA
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Dec 24, 2008 at 8:01 PM
To:
postmottak@jd.dep.no
Hei,jeg viser til Deres brev av 2. desember, hvor det vises til
forvaltningsloven osv.
Men jeg vet ikke om dere har all bakgrunnsinformasjonen, for hva som
har foregått,
så jeg tar denne saken fra scratch i denne e-posten.
Det er at jeg i desember 2003, overhørte fra kunder, kolleger og
ungdommer på bussen
opp til Rimi Bjørndal hvor jeg jobbet som låseansvarlig ved siden av
en annen jobb
som låseansvarlig, på Rimi Langhus, og studier, på HiO
ingeniørutdanningen, heltid.
Da overhørte jeg at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.
Men det er det jo ikke noe om i nyhetene, at det er noe ‘mafian’ i
Norge, så jeg skjønte
at pressen og politiet ikke gjorde jobben sin her.
Og jeg er en vanlig kar, som aldri har vært kriminell, så mafia for
meg, er noe som er i
USA og Italia, og jeg har ikke noe kjennskap til mafia i Norge, eller
hvorfor de skulle
være etter meg.
Men jeg stolte ikke på politiet av nevnte grunn, at de ikke har
fortalt folk om at det
er mafia i Norge, som jeg skjønte fra folka på Bjørndal at det var, på
det jeg overhørte
dem prata om.
Så jeg dro til utlandet, men fikk problemer med lånekassa osv., og dro
tilbake til
Norge noen måneder, i 2005, på gården til dama til onkelen min, på
Løvås, i Kvelde,
i Larvik.
Derfra ble jeg jaget, på 35. årsdagen min, 25. juli 2005, av noen som
jeg overhørte
skulle skyte meg i hue eller andre steder, overhørte jeg.
Og da dro jeg til Liverpool, via Kristiansand og Hirtshals bl.a.
Og her er jeg ennå.
Jeg ringte politiet i Oslo fra Schipol flyplass, 2-3 dager etter at
jeg dro fra Norge.
Men de bare la på.
Da jeg kom til Liverpool, på lørdagen den uka, så var det om kvelden,
så jeg tok
drosje til et bed and breakfast hotell.
Men på søndagen, så ringte jeg Kripos, (siden politiet i Oslo bare la på).
Og jeg pratet med Kripos i nærmere en time.
Men seinere så sier Kripos at de ikke har noe med saker fra enkeltpersoner.
Men hvorfor skulle de snakke med meg så lenge da?
Hvorfor henviste dem meg ikke bare videre?
Og jeg ringte Kripos noen uker seinere og, når jeg hadde fått meg engelsk mobil,
og da sa en som kallte seg ‘sjefen for organisert kriminaltiet’, at
han skulle få en
etterforsker til å ringe meg.
Men ingen ringte.
Og jeg har nå, etter at jeg fikk fasttelefon, pc og bredbåndlinje i
England, for jeg har
jobbet det meste av tiden etter 2005, og jobbet litt overtid så jeg
fikk kjøpt meg pc
osv.
Men familien min i Norge, Martin Ribsskog osv., de nekter å sende meg klærna
mine og vitnemål og viktige papirer, som lå i kofferten min på gården
i Løvås, da
jeg ble jaget derfra.
Men men.
Så jeg har klaget til Spesialenheten på Kripos, og det var dette,
(mm.), jeg trengte advokat for,
å ta dette videre, siden Spesialenheten avslo klagen.
Men ingen har fortalt meg noe om hva som foregår, i det hele tatt,
siden dette startet,
i 2003, med at jeg overhørte på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av
noe ‘mafian’.
Så kanskje det er mest hensiktsmessig å ta det derfra, for å være sikker på at
vi er på bølgelengde.
For det skal vel være åpenhet om slikt i et demokrati som Norge, og det er vel
politiets oppgave å fortelle folk om hva som foregår innen organisert
kriminalitet/
mafia osv.?
Så jeg er kanskje dum hvis jeg forventer meg at jeg skal få
rettighetene mine, og
at politiet skal fortelle meg hva som foregår?
Men det er vel slik det er ment å fungere, er det ikke det, at
politiet skal informere
folk om hva som foregår?
Så jeg vil jeg gjerne klage på at jeg ikke blir informert av politiet
om hva som foregår,
og jeg vil at dere gjerne ordner opp i dette, slik at jeg får vite hva
som foregår.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Jeg skal ikke si at jeg kommer til å bruke Twitter så mye, eller at kjenner mange som bruker det, eller noe, men det er kanskje greit å ha sånn at man kan publisere ting via mobil også. Det høres vel ganske praktiskt ut å ha den muligheten, må man vel si.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er linken til den Twitter-kontoen, selv om det ikke er så mye der nå akkurat, men vi får se hva som skjer:
-
Pink said…
Hei.Tenkte bare å slenge inn et ord. Jeg er ingen stor fan av The Julekalender, det holdt med å se den en gang for min del. Og det å forstå muntlig dansk er slitsomt fordi, jeg i hvert fall, må konsentrere meg sånn for å skjønne hva de sier. De snakker jo så mumlete og utydelig at man må gjette ordene ut fra kontekst i etterkant.
Når det gjelder Illuminati-påstanden din om at de er i “krig” mot de blonde, så er jeg ikke helt overbevist ennå. Jeg tror ikke det går på hårfarge. Kan du forresten motbevise at det finnes blonde illuminati-medlemmer?
Anyway, selv om du sitter i en litt kjip situasjon mtp familie, venner og jobb osv, så får du ordne deg en best mulig julehøytid likevel. Ikke at du trenger å være kristen og glad for å feire Jesus og den slags, de færreste nordmenn er vel det i dag, men du får i hvert fall fikse deg en god middag og noe andre greier så du skjønner at det faktisk er jul.
Selv skal jeg lage meg risgrøt til lunsj i morgen. Med sukker, kanel og smørøye. Det blir nok bra!
God jul, erik.
24 December 2008 00:15
johncons said…
Jeg likte ikke den her meldingen din, når du skriver navnet med små bokstaver.Du får passe på at du ikke blander smørøye med andre øyer.
Jeg tenkte jeg skulle ta meg en tul til London og se om det var noe julestemning der.
Vi får se.
Erik Ribsskog
https://johncons-blogg.net/2008/12/det-her-var-p-tv-p-90-tallet-i-norge.html



















