johncons
  • Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg først en kamerat i klassen, som het Tom-Ivar.

    Men dem flytta til Drammen, i 1982 eller 83, eller noe.

    Til bestemora dems på Glassverket, tror jeg det var.

    Men men.

    Men gjennom han, var det vel, så ble jeg kjent med han Kjetil Holshagen, som bodde i nabohuset til Tom-Ivar og dem.

    Så da Tom-Ivar flytta til Drammen, så ble jeg kamerat med han Kjetil istedet da.

    Han var sånn, at han ikke klarte å sykle, og han likte ikke å gå til f.eks. Ulviksletta, eller Ulvikfjellet f.eks., for å skyte fugler med luftgevær, eller noe, for der var det så mye insekter.

    Så jeg tror han var den første nerden vi på Bergeråsen hadde sett.

    Men vi satt han oppå en sykkel da, så trilla han ned Havnehagen, med beina ut til hver side av sykkelen på en rar måte.

    Så det var artig, husker jeg vi syntes.

    Men men.

    Så jeg fikk litt dilla på elektronikk, av å henge sammen med han, for han hadde peiling på det.

    Og data dreiv vi også med.

    Så ble jeg kjent med tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein Andersen, gjennom han her Kjetil da.

    En sommer, som fetteren min, fra Son, Ove, hadde dratt meg med, for å plukke jordbær, på gården til Sand, en gård på Sand, på eller ved Berger.

    Jeg hadde plukka jordbær der sommeren før, så jeg var egentlig dritt lei jordbær.

    Og plukking.

    Jeg var ganske bortskjemt, så jeg hadde penger.

    Og jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det her.

    Men men.

    Men da plukka også Kjetil og Øystein jordbær, mener jeg å huske.

    Så da ble jeg kjent med han Øystein da.

    Som jeg seinere fant ut var tremenningen min.

    Adoptert fra Korea, av kusina til fattern.

    Dem bodde inne i Lørenskog, på Hanaborg.

    I Markus Thranes vei, het det vel.

    Men men.

    Jo, og han Øystein han fikk tak i alle de nye dataspilla og alle de nye action-filmene.

    Piratkopier fra Oslo eller Lørenskog da.

    Men foreldra hans hadde en gammel gård, var det vel, på Sand.

    Eller hus, var det kanskje.

    Det var et sånt hus, som kunne ha hørt til en liten gård i gamle dager da.

    Sånn hvitt hus.

    Men men.

    Like nedafor der teskjekjærringa bodde, som hu ble kallt.

    Ei dame som alltid gikk ut og kjefta, hvis noen gikk på veien, ned mot Øystein og dem, og sa at det var privat vei.

    Men men.

    Men huset lå ved fjorden.

    Drammensfjorden.

    Så båten til Haldis og fattern, den lå like nedafor huset dems.

    Jeg lurer på om foreldra til Øystein eide båtplassene, og at fattern og Haldis leide plass av dem.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det jeg fikk flashback om nå da.

    Det var at jeg og Kjetil, da vi var sånn 15-16 år osv.

    Vi pleide å dra på datamesser, i Oslo og Drammen og sånn.

    Eller vanlige messer i Drammen da, i Drammenshallen.

    Men men.

    (Men jeg dreiv også med sånn som å spille fotball, kjøre båt på fjorden og skyte med luftgevær og digga musikk og sånn da, hørte på nærradio og sånn, som var populært da).

    Men men.

    Men, Kjetil satt mest på rommet sitt.

    Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så derfor ble jeg kamerat med han da.

    Men men.

    Men vi pleide å dra inn Drammen, og kjøpe datagreier, på bokhandelen i gågata.

    Laurizens bokhandel?

    Jeg husker søren ikke.

    Men, i kjellern der, så hadde de dataavdeling.

    Og der var det en som het Jostein, som jobba.

    Og Øystein, han var så irritert, på Jostein.

    Så hver gang vi var i Drammen, så var det bare å Jostein, hele tida.

    Og også på Bergeråsen, så dreiv Øystein å prata om Jostein.

    Så selv om Øystein var fra Hanaborg, i Lørenskog.

    Så begynte han å tulle med, eller mobbe, eller baksnakke Jostein.

    Fra bokhandelen i Drammen.

    Han var vel noen få år eldre enn oss, og jobba vel kanskje heltid eller bare hver lørdag, i dataavdelingen der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så hvis noen hører at Øystein klager på Jostein ennå.

    Så er det han Jostein som jobba på dataavdelinga, på bokhandelen i gågata i Drammen, på midten av 80-tallet, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Han faren, eller adoptivfaren til Øystein.

    Han er det nok noe Illuminati-greier, eller noe, ved.

    Han var jo sammen med kusina til fattern.

    Ei lys dame, som kanskje det var foreldra til, som eide det huset nedafor teskjekjærringa da.

    Noe sånt.

    Øystein hadde også ei kusine, som het Anita, eller noe, med lyst hår, som også bodde i Markus Thranes vei.

    I nabohuset.

    Så, da jeg og Øystein var i England, på språkreise, i 1988 og på ferie, i år 1990, og sånn.

    Og andre ganger, da jeg var på besøk.

    Jeg flytta jo til Oslo etterhvert, i 1989.

    Da gikk vi noen ganger til Robsrudjordet Grill.

    Like ved Statoil, på Lørenskog der.

    Og da lagde kusina til Øystein gratis hamburgere til oss, husker jeg.

    Og det var gode burgere og.

    Hun kusina, jobba seinere på cruise-skip, men det var ikke så artig, så det slutta hu med.

    Og hu spilte fotball på Kurland, eller noe sånt.

    Ku-land.

    Ikke vet jeg.

    Det var noe sånt, jeg aner ikke hvor det er.

    Men men.

    Og en gang, da jeg og Øystein hadde vært i England, i 1988, var det vel.

    Så skulle liksom hjelpe meg, å vaske klæra mine da.

    Så ble alt rosa.

    Så hu der kusina til Øystein, hu burde folk være litt på vakt mot, for hu er ikke så flink til sånn som å vaske klær osv.

    Men men.

    Og hu også pleide å være ute på Sand, om sommerene og feriene osv.

    Men foreldra hennes, tror jeg hadde et annet hus der.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, siden jeg var kamerat med han Øystein.

    En gang, jeg tror det var det året jeg var russ.

    Så så jeg bilen til faren til Øystein der.

    Han jobba på Tetra-Pac, rundt Sandvika, eller noe, tror jeg.

    Men men.

    Og da, så så jeg bilen til faren til Øystein der ja.

    Og så banka jeg på da, på døra til huset dems, nedafor Teskjekjærringa der.

    Så hadde han en ung afrikaner på besøk.

    Faren til Øystein.

    Så spurte afrikaneren, på engelsk, til faren til Øystein, om jeg også skulle være med.

    Men nei, jeg skulle bare høre om Øystein var der.

    Men faren til Øystein, med svetteperler i panna, sa at nei, det var han ikke.

    Jeg fortalte det til fattern.

    For jeg synes det her var rart.

    At faren til Øystein skulle ha stevnemøte, med unge afrikanere, bak ryggen til kusina til fattern.

    I huset som jeg kanskje trodde tilhørte slekta til kusina til fattern.

    For seinere samme året.

    Da jeg var russ.

    Det her var våren 1989.

    Så ville absolutt faren min, at jeg skulle bli med på slektstreff, nede hos foreldra til Øystein, på Sand, eller nedafor Teskjekjærringa der da.

    Det var jo i russetida, så jeg festa jo hele tida, på den her tida.

    Så jeg drakk av ølflaska.

    Og da kom onkel Håkon bort, og sa at gamlingene i familien.

    (Som jeg ikke visste hvem var).

    At de klagde på at jeg drakk av flaska.

    (Som enhver russ gjør vel).

    Men men.

    Hu Anita var der, men ikke han Øystein.

    Hu Anita, hu var liksom ikke ordentlig med i selskapet.

    Hun gikk bare rundt der.

    Mens jeg satt og prata med fattern og dem andre der da.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, faren til Øystein, kom bort, og la henda oppå skuldra mine, og klemte til.

    Som en slags advarsel om å ikke fortelle om han unge afrikaneren(?)

    Hva vet jeg.

    Øystein, han var jo en sånn mobbe og syte-kar, må man vel kalle han.

    Han klagde på Jostein fra bokhandelen i Drammen osv.

    Men etterhvert, etter at jeg flytta til Oslo, så begynte han å klage på meg hele tida.

    Spesiellt en gang vi var i Gøteborg, jeg og Øystein og Glenn Hesler og Kjetil Holshagen og Magne Winnem.

    Så noen ganger, så holdt jeg nesten på å si det her, om at jeg så at faren hans hadde stevnemøte, med en ung afrikaner, i huset dems på Sand.

    Det var like før at jeg sa det noen ganger, da Øystein, som er eller var litt barnslig, gikk meg for mye på nervene.

    Men jeg sa det ikke.

    Men men.

    For Øystein hadde kanskje blitt skuffa.

    Men jeg sa at jeg visste noe da.

    Sa jeg en gang.

    At jeg visste noe.

    (Noe som ville få han til å holde kjeft da).

    Men jeg sa det ikke.

    For, han Øystein, han er noen ganger så plageånd, så det er greit å ha noe på han, liksom.

    (Selv om det var på faren).

    Og jeg tror kanskje det er sånn man ikke bør fortelle alltid, for kanskje han ikke hadde tålt å høre det?

    Øystein var litt bortskjemt og sånn.

    Eller veldig.

    Men men.

    Og han var litt nedlatende, noen ganger.

    Så jeg fikk aldri fortalt han det her, om faren og afrikaneren.

    Det var litt dumt.

    For Øystein var jo fra Korea.

    Og da, så lurte jeg på, om faren tente på mørke gutter, siden han hadde en afrikansk gutt da, ved siden av kusina til fattern.

    Så jeg lurte på om han faren til Øystein, var homo, og ville ha en mørk adoptivsønn, av personlige, seksuelle preferanse-grunner.

    Noe sånt pervo-greier.

    Så, da er det ikke så lett å prate om.

    For jeg var jo vant til sytinga og klaginga til Øystein.

    Så jeg lot han oftest holde på, siden alle visste han var litt bortskjemt.

    Men, da søstra mi flytta inn til meg, på rommet mitt, (for hu hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte la hu bo der), på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, (ikke langt fra der Øystein og dem bodde).

    Da kutta Øystein meg ut som kamerat.

    I 1994, eller noe.

    Mens søstra mi var der, så fortalte han meg, at han ville ikke være kamerat med meg lengre.

    (Av en for meg uforklarling grunn.

    For jeg hadde ikke gjort noe galt, som jeg kunne huske.

    Hvis det ikke var noe med søstra mi da.

    At han ikke likte, eller var redd for søstra mi, siden hun også var i det vel ganske kriminelle somaliske miljøet i Oslo, rundt Jollys osv., gjennom venninner fra Røyken og typen sin da, Keyton, som hun også har en sønn med).

    Så det var litt spesiellt.

    Øystein dukka opp, på Ungbo, og fortalte meg, nesten sermoniellt, at han ikke ville være kameraten min lengre, også dro han hjem.

    For vi var vel da kamerater, mer enn tremenninger.

    For, da jeg ble kjent med Øystein, gjennom Kjetil Holshagen, så visste ikke jeg, at Øystein var tremenningen min.

    Og jeg visste ikke hvem foreldra hans, eller kusina hans var.

    Men jeg fortalte om han afrikanske gutten til faren til Øystein, til faren min da.

    Så om han faren til Øystein, kan ha gjort noe Illuminati-ting, mot meg, etter det.

    At det var derfor søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, noen måneder etter, at jeg så faren til Øystein og afrikaneren, inne i huset til foreldra til Øystein, på Sand, i 1988?

    Sammen med hu Cecilie Hyde, fra Svelvik, som jentene i klassen min, på Gjerde, sa at hadde hatt tre aborter, allerede, noen måneder seinere, enda hun Cecilie var vel da 18-19 år.

    For å få noe på meg?

    Noe dem kunne bruke til utpressing, eller noe?

    Hvem vet.

    Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det var.

    Men at det var noe som foregikk, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Bare noe mer jeg kom på, om den her tida, på Bergeråsen osv.

    Så sånn var det.

  • Julekalender – luke 2. (In Norwegian).

    Dagens tullebukk, er VD, eller administrerende direktør, Kenneth Bengtsson, i ICA Sverige AB, som ikke svarer på e-post om problemer med mafia osv., i de norske Rimi-butikkene, som Rimi-Hagen solgte til ICA da.

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2008/12/e-post-fra-ica-i-sverige-angende-at.html

    Dagens julepurke, det måtte nesten bli Mette-Marit det, syntes jeg.

    Pga. alle problemene som hun har skaffet det norske kongehuset, med den her Mette-Marit videoen sin.

    Og alikevel så skulle hun bli kronprinsesse og dronning, enda hun hadde vært med i sex-video, eller hva man skal kalle det.

    Men men, det er jo ikke alle man kan stole på dømmekraften til.

    Men her burde Kongen også ha trådt til, mener jeg, og sagt fra, at dronning av folket, det er en ting, men man må enten velge å være nattens dronning eller Norges dronning, mener jeg.

    Men Mette-Marit, neida, hun skulle ha i både pose og sekk, så hun blir dagens julepurke, i luke 2, i julekalenderen her.

    PS.

    Her er mer om den såkallte ‘Mette-Marit videoen’:

    http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/03/02/316523.html

  • VG får Julebruskongen til å virke som en raring. (In Norwegian).

    http://atvs.vg.no/player/?id=19947

    VG, de hiver seg på, (eller skal vi si hermer), julekalenderbølgen de og.

    Men men.

    Men de prøver å få han Julebruskongen til å virke som en raring, i sin julekalender.

    Men nå har jeg gått på skole og jobba, i et år, og har familie, i Drammen.

    Så det er ikke noe rart med han Julebruskongen.

    Det er sånn folk er i Drammen det.

    Hvis du leser Drammens Tidende, online, http://dt.no/apps/pbcs.dll/forside, så står det ikke noe om Julebruskongen der.

    Så det er rart, at Oslo-avisen VG, skal skrive om Julebruskongen, fra Drammen, når dette ikke er noe nyhet i Drammen.

    Men i Oslo, så er det fullt karneval, omkring Julebruskongen, flere ganger i året, i landets største avis, VG.

    (Som før het Verdens Gang).

    (Før de forkortet navnet sitt).

    Men men.

    Hva skulle jeg skrive nå da.

    Jo, hvorfor er Oslo-avisen VG, eller Verdens Gang, så opptatt av Julebruskongen, når Drammens Tidende ikke er det?

    Det er snodig, vil jeg si.

    Er dette noe form for utdriting, av Julebruskongen, vil jeg spørre om.

    VG vil ha et rikere Norge, med forskjellige raringer da, sier de.

    Men jeg lurer på, om de bare synes det er artig med disse raringene, og later som om de er på raringenes side, men egentlig så driter de de ut.

    Det lurer jeg på.

    Hvorfor spørr ikke VG Julebruskongen, om hvordan han ble så rar?

    Hvordan oppvekst hadde han Julebruskongen da?

    Han må vel ha blitt tulla med hele livet omtrent, for å bli så rar.

    Hvis VG er opptatt av raringene, så prøv å finne ut litt om hvordan dem ble så rare og da.

    Og ikke bare lag program om hvor rare dem er.

    For da er det mobbing, mener jeg, som VG driver med.

    For han Julebruskongen, han skjønner nok ikke det, at disse VG-journalistene, de synes han er en raring, og at programmet går ut på å drite ut Julebruskongen, og se på han raringen der.

    Så det er feil perspektiv, vil jeg si.

    Det burde ikke være sånn i Norge, at Norges største avis, finner fram alle raringene i Norge, og driter de ut, mens de later som at de bare vil vise fram et rikt Norge.

    Det synes jeg er litt dårlig gjort ovenfor raringene.

    Og man kan spørre om hva motivet til VG er, når dem driver med sånt.

    Skal man ikke oppføre seg ordentlig mot sine landsmenn osv?

    Folk sier jo ting, som at Drammen er et veikryss.

    (Gjerne Oslo-folk).

    Og at det er bedre, med en dram i timen, enn en time i Drammen.

    Så det er tydelig, at det er noe med Drammen.

    For, det er jo ikke bare et veikryss, det er jo to byer, Bragernes og Strømsø, som er på hver sin side av Drammenselva, og har vokst sammen til en by, da de fikk bro og sånn da sikkert.

    Så det er jo skole og butikker og alt mulig der, selv om det ikke er like mye som i Oslo.

    Men i Drammen, så kan man vel gå på gata, uten å bli nesten overfalt av tiggere, narkomane, nigerianske horer og gjengmedlemmer osv.

    I hvertfall så kunne man det i gamle dager, da jeg gikk på skole der, i 1989 osv.

    Men men.

    Og dram er jo dyrt i Norge, så at det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen.

    Tja.

    Man blir vel fyllik da, hvis man må drikke en dram i timen.

    Det er litt vanskelig å få tak på, akkurat hva det er med Drammen.

    Men at det er motsetningsforhold, mellom Drammen og Oslo, det er nok ganske tydelig.

    Siden Drammen blir såpass stigmatisert, i Oslo, og blir kallt veikryss.

    Men hva som ligger bak dette, det er vanskelig å si.

    Men man kan ikke vite alt.

    Men noe er det nok.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg er forresten også født i Drammen.

    Det glemte jeg i farta.

    For jeg er fra Berger, som er tre mil syd for Drammen, eller noe, så Drammen er den nærmeste byen, med ordentlig sykehus osv.

    Men men.

    Men, da jeg bodde i Oslo, så husker jeg at det var sånn, at det var nesten flaut å være fra Drammen.

    Eller, å være født i Drammen.

    Alle skal være så kule og sånn, i Oslo.

    Og amerikanske, eller amerikansk-aktige, kanskje?

    Noe er det i hvertfall.

    At dem skal være så sofistikerte osv.

    Og høyt på strå og kule og høye på pæra da.

    Så da blir man kanskje sett litt ned på, i Oslo, hvis man er født i, eller er fra, Drammen.

    Det er mulig.

    Men at det skal være så ille, med Drammen, bare fordi det er en mindre by.

    Det er jo flust av mindre byer, rundt eller i nærheten av Oslo.

    Men de andre byene, de sogner vel kanskje mer til Oslo, enn Drammen.

    Drammen kan vel ikke sies å være en drabantby, for Oslo.

    Drammen har jo drabantbyer selv, må man vel nesten kalle dem, eller forsteder, som Svelvik og Berger og Sande og Lier og sånn da.

    Hvis jeg ikke sier noe feil nå da.

    Men jeg vet ikke helt hva det her kommer av.

    Men jeg tror det her er sånn som gjør folk forbanna, i de forskjellige byene.

    Altså, at Oslo-folk og Drammens-folk, ikke går så bra sammen alltid kanskje(?)

    Og Drammensfolk, var ikke så populære, ute i Selvik, husker jeg spesiellt.

    At der skulle dem banke opp Drammensfolk osv., hvis dem kom på besøk.

    Og det var vel sånn på Berger og vel.

    Noe sånt.

    Men men, sånn er det, det er vel kanskje bare sånn det er.

    Men hva som ligger bak alt det greiene her, det er vel litt vanskelig å si.

    For både Oslo, Drammen, Berger og Selvik osv., er jo alle steder i Norge.

    Så det er kanskje litt rart, at norske folk, skal være så fiender, som det vel virker som.

    Så her må det nok ligge noe å ulme, må man vel nesten si.

    Men akkurat hva det er, det er kanskje vanskelig å si.

    Men sånn er det kanskje i de fleste land.

    At forskjellige byer og steder osv., har motsetninger osv.

    Det er nok mulig.

    Men om det er på samme måte som i Norge, det er vanskelig å si.

    Men det er nok ikke tvil om at det nok er sånn i Norge, at det ikke hjelper alltid å være fra samme land, det er også motsetninger, imellom de forskjellige byene og stedene i Norge.

    Så får vi se om det er mulig å finne ut mer om hva det her kan komme av.

    Det blir spennende å se om er mulig.

    Vi får se.

  • Dagens idiotgreier: Filofaxkurs for arbeidsledige. (In Norwegian).

    Jeg var litt i tvil hva jeg skulle kalle dette kurset idag.

    Fordi, dette kurset kunne jo hatt mange navn.

    Altså, arbeidsledige, de har jo ofte hektiske dager, med mye å gjøre, for å få jobb, så da trenger man planlegge tiden sin riktig.

    Så er ikke jeg helt sikker på, hva sånn kalender kalles egentlig.

    Nå for tiden, mener jeg.

    For i gamle dager, så het det jo syvende sans.

    Men det høres så gammeldags ut nå, synes jeg, det var noe de hadde etter krigen det, spørr du meg.

    Men men.

    Og kalender, det er noe som henger på veggen, spørr du meg.

    Så sånn er det.

    Og Time-management, det høres for snobbete ut, for arbeidsledige.

    Det er noe folk i næringslivet og sånn driver med.

    Så da tror jeg vi må bruke det navnet, som vi brukte på videregående, husker jeg, på handel og kontor, på 80-tallet.

    Da het det Filofax, husker jeg.

    (Det er sikkert ingen som sier det lenger nå men).

    Men men.

    Samme det.

    Jeg klarer ikke å finne noe bedre navn egentlig.

    Så sånn time-management/kalender/syvende sans/filofax-greier.

    Det har egentlig ikke noe bra navn, spørr du meg.

    Det blir dumt uansett liksom.

    I hvertfall hvis det ikke er et smart navn da, på sånn kalender/filofax/time-manager/syvende sans.

    Kanskje det er noe smart navn, som jeg ikke har hørt?

    For jeg synes alle de navna der var ganske dumme rett og slett.

    Jeg har jo forklart om det allerede.

    Så det er vel ikke noe vits i at jeg forklarer hvorfor jeg synes navna var dumme igjen.

    Så da får jeg si meg fornøyd med å ha allerede ha forklart det en gang.

    Så da får vi bare kalle det filofaxkurs for arbeidsledige.

    Så sånn er det.

    Filofaxkurs for arbeidsledige starter

    Første regel i filofaxkurs for arbeidsledige, det er: IKKE KJØP FILOFAX! (NB)!!

    Arbeidsledige har nemlig lite penger.

    Så det er masse andre ting, som mat og sånn, som man trenger pengene til.

    Så det er bare tull, å bruke opp alle pengene, på Filofax.

    Så det er egentlig hovedpoenget, i dette kurset, for arbeisledige.

    Skriv på alt mulig, hva som helst, vanlige ark, eller alt mulig, men ikke sløs over 150 kroner, på Filofax, det er bare tull.

    Da er det mye annet man kan kjøpe for de pengene.

    For kan ikke spise Filofax.

    Det skjønner alle.

    Så sånn er det.

    Så da kan man bare ta et vanlig ark, så sparer man 200-300 kroner, eller hva det er Filofax koster.

    Også skriver man opp dagene på et ark da.

    Og hva man har på agendaen. (Se eksempel over).

    Men et problem, kan jo være, at man som arbeidsledig, ikke har så mye variasjon, i det som skal gjøres.

    Eller, at det tar for mye tid, å skrive sånn skjema, hver uke.

    Da kan man bare putte det i kopimaskin, eller printer da, med kopimaskin.

    Så har man Filofax, neste uke og, man trenger bare å endre uke-tallet.

    Jeg kan forklare mer her:

    Eksempel på gjenbruk av Filofax

    Så da tror jeg det får være nok idiotgreier for idag.

    Da har jeg egentlig fått forklart det jeg ville, med dette kurset.

    For da sparer man miljøet for bruk av papir og Filofax, og man sparer også penger som man kan kjøpe andre ting, som man trenger for.

    For det har man egentlig ikke råd til, (og ofte ikke tid til), som arbeidsledig.

    Så sånn er det.

    Så da får jeg eventuellt heller komme tilbake med enda mer idiotkurs og filfaxkurs osv., for både arbeidsledige, og eventuellt ikke arbeidsledige, ved en senere anledning.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog







  • Google Mail – Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Dec 1, 2008 at 11:12 PM





    To:

    postmottak@nhd.dep.no



    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så

    jeg prøver å sende den på nytt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/11/20

    Subject: Klage på Solvit/Fwd: Henvendelse til SOLVIT

    To: postmottak@nhd.dep.no

    Hei,

    jeg har tidligere kontaktet dere, angående at Solvit ikke svarte på e-post.

    Nå sendte jeg en ny klage, på Solvit, for to dager siden.

    Om at Solvit Norway, var tafatte, og lot seg overkjøre, av Solvit UK.

    (Jeg skal også sende de aktuelle klagene, som dette var i forbindelse med).

    Jeg sendte som sagt en klage på dette, til Solvit Norway, men jeg tenkte, at det

    kanskje var feil, at jeg burde sende dette til Nærings og handelsdep.

    Så derfor sender jeg dette nå.

    Fordi, det er kanskje ikke så nøye for Solvit Norway, om de lar seg overkjøre,

    hva vet jeg.

    Men mine rettigheter, som EØS-borger, går vel litt i dunken da.

    Og det synes jeg er alvorlig, for hva skal man rettigheter hvis de

    ikke er noe verdt,

    for å si det sånn.

    Så derfor ville jeg gjerne klage på dette.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/11/18

    Subject: Re: Henvendelse til SOLVIT

    To: Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>

    Hei,

    hvis dere var enige i det, hvorfor sendte dere det til Solvit UK i det

    hele tatt da?

    Jeg har fått bekreftet av EFTA, at jeg har samme rettigheter som

    britiske statsborgere,

    til å få hjelp fra politiet, og IPCC og the Home Office.

    Du nevner ikke IPCC, i e-posten din, enda jeg også klagde på de.

    Jeg dette vil jeg nok klage på ja, dere må ikke la dere overkjøre på

    denne måten, som

    det virker som for meg at dere blir nå, synes jeg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2008/11/18 Solvit Norway <Solvit.norway@nhd.dep.no>:

    > Hei,

    >

    > Det vises til tidligere korrespondanse.

    >

    > SOLVIT Norge har vært i kontakt med SOLVIT UK om din henvendelse.

    >

    > Henvendelsen gjelder korrespondanse med Home Office i UK og politiet i

    > Liverpool. Det er i henvendelsen ikke vist til et konkret vedtak fra

    > britiske myndigheter. Det er heller ikke brakt på det rene at du ved

    > henvendelser til Home Office eller politiet er blitt behandlet annerledes

    > enn britiske statsborgere. Videre er det slik at politiets virksomhet faller

    > inn under SOLVITs virkeområde kun dersom den aktuelle saken gjelder en

    > søknad basert på en konkret rettighet etter EF-traktaten eller EØS-avtalen.

    > Dette er ikke tilfelle for din henvendelse. Politets generelle virksomhet

    > faller ikke under SOLVITs virkeområde.

    >

    > På denne bakgrunn mener SOLVIT UK at de ikke kan behandle din sak. SOLVIT

    > Norge er enig i denne vurderingen. Det er derfor dessverre ikke noe SOLVIT

    > kan gjøre i saken.

    >

    > SOLVIT Norge anser med dette at saken er avsluttet herfra.

    >

    > Med hilsen

    >

    > Jostein Røynesdal

    >

    > SOLVIT Norge

    >

    >




'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen