johncons
  • Dagens idiotkurs: Hvordan være engelsk? (In Norwegian).

    Siden jeg er arbeidsledig, så tenkte jeg at jeg kunne gjøre noe idiotgreier idag.

    Folk sier vel at når man er arbeidledig, så må man gjøre arbeidsledighetsting hele tiden.

    Særlig i helgene kanskje.

    Men, jeg tror det er greit å gjøre noen idiotting og, så man ikke blir for prega av det her arbeidsledighetsgreiene.

    Noe sånt.

    Selv om sikkert mange er uenige i dette.

    Innledning

    Jeg må også ta med en innledning, selv om det kanskje er litt kjedelig.

    Varmtvannsberederen i leiligheten, har ikke virket på et år ca.

    Så det er ikke så lett å få vasket opp osv.

    Så til slutt så ble bare all oppvasken liggende i en haug, så jeg kastet det meste av bestikk og kopper og glass og sånn, for noen uker siden.

    Siden det ikke hadde blitt vasket opp, på lang tid, på grunn av problemene med varmvannet.

    Så derfor, så har jeg kjøpt engangsbestikk og engangstallerkner, osv., siden vel er minst like hygenisk, vil jeg si, når ikke varmvannsberederen virker da.

    (Selv om jeg har varmtvann i dusjen da, så det er mulig å dusje og sånn, men å vaske opp er litt mer kronglete.

    Men men.

    Og jeg skylder mye på husleia, så jeg tror det er derfor at husvertfirmaet ikke fikser varmtvannsberederen.

    Noe sånt.

    Så jeg får prøve å få meg en bra betalt jobb, og få fiksa den varmtvannsberederen selv.

    Vi får se).

    Jeg pleier å kjøpe engangbestikk, på 99 pence butikken.

    Men de har vært utsolgt for engangsbestikk nå.

    Men da jeg studerte i Sunderland, for noen år siden, så var jeg vant til å ha oppvaskmaskin, i Oslo.

    Så da pleide jeg å kjøpe engangsbestikk, på Wilkinsons, i Sunderland.

    Så jeg lot meg ikke lure av 99 pence butikken, men jeg fant engangsbestikk på Wilkinsons.

    Jeg tror det var til og med samme pakkene, med både kniver, gafler og skjeer, som jeg pleide å kjøpe i Sunderland.

    Så sånn var det.

    Tilbud på Blu-Tack

    Så nå lå jeg nettopp og halvsov litt, da jeg våkna idag, så tenkte jeg at jeg kunne kanskje gjøre noe idiotgreier idag, sånn at jeg hadde noe å skrive om på bloggen.

    Så vi får se.

    For jeg så på Wilkinsons igår, at de hadde tilbud på Blu-Tack,

    (Som man kan se her:

    https://johncons-blogg.net/2008/11/blue-tac-er-veldig-bermt-i-england-det.html).

    Og nå har jo jeg bodd i England, i snart fire år, så nå synes jeg at jeg må bli litt mer engelsk.

    Og noe av det mest engelske man kan gjøre, tror jeg, er å kjøpe Blu-Tack på tilbud, på Wilkinsons.

    Så da tenkte jeg at jeg skulle tulle litt med britene idag.

    Så får vi se hvordan det går.

    For hvis man kjøper to pakker Blu-Tack på tilbud, på Wilkinsons, da tror jeg man er kjempe-engelsk.

    Stort mer engelsk tror jeg ikke det går ann å bli.

    For som da jeg jobba på Arvato sin Microsoft-aktivering, her i Liverpool, da lærte jeg jo det, at med Blu-Tack, så kan man fikse alt her i England.

    Hvis f.eks. festet til head-settet, til telefonen.

    Hvis det var ødelagt, sånn at den tappen, som låser head-settet, fast til telefonen, var brukket av.

    Så var det bare å bruke Blu-Tack, for da kan man reparere ting da.

    Så da slapp man å kjøpe nye ledninger da, f.eks.

    Og kundene som ringte for å aktivere Windows og Office osv., de var stort sett fornøyde.

    Untatt hvis Blu-Tacken løsna da.

    Men det var nok da din egen feil, siden du ikke klarte å rulle Blu-Tacken ordentlig, sånn som de gjør i England.

    Sånn at ledningen ble ordentlig reparert da.

    Så jeg tenkte jeg kunne prøve å finne på noe ordentlig idiotgreier å gjøre idag, så det ikke bare blir sånne mafiagreier og sånn litt kjedelige ting på bloggen.

    Vi får se.

    Og jeg så jo også på Wilkinson, igår, på nettsidene dems, at de har sånn godteri, hvor det følger med hammer.

    http://www.wilkinsonplus.com/invt/0271047

    Og det har jeg ikke sett i Norge.

    Så det lurer jeg litt på om de har det i butikken også, og ikke bare på nettsidene.

    Bare for å være skikkelig idiot idag, siden jeg ikke har noe jobb, eller noe.

    Så da er det lov å ta i ekstra, når det gjelder sånne her idiotgreier, tror jeg.

    Vi får se.

    (Så nå får jeg ta en pause med skrivinga her, mens jeg finner på det her idiotgreiene da.

    Vi får se).

    Så var det å skrive handlelapp

    Jeg var også innom Tesco








    Amerikansk og britisk metode

    Ovenfor så kunne man altså se at Tesco de bruker en egen metode de, med reparasjon ved bruk av tape.

    Mens Bertelsmann Arvato, der jeg jobbet på Microsoft-aktiveringa, de bruker da Blu-Tack metoden.


    Så Arvato bruker altså den tradisjonelle britiske metoden, for reparasjon i firma, som jeg altså lærte meg da jeg jobbet på Microsoft-aktiveringa til Bertelsmann Arvato da.

    Så sånn var det.

    Mens Tesco altså bruker den mer amerikanske metoden, må man vel kalle det, med tape.

    I dette kurset kommer jeg nok til å holde meg mest til den britiske metoden, siden det var det som liksom var temaet for det her såkalte idiotkurset i dag da.

    Så sånn er det.

    Kjedelig handlelapp

    Det ble selvfølgelig for kjedelig å bare holde seg til handlelappen jeg hadde laget, så jeg dro også innom et museum på veien:












    På museet var det også en fotoutstilling






















    (Det var egentlig ikke lov å ta bilder der, så jeg, da jeg hadde tatt alle bildene da.

    Men det stod jo på engelsk, så det tror jeg må være noe engelske greier.

    Det er greit at dette kurset handler om å være engelsk.

    Men, man må jo ikke la dette ta helt overhånd da.

    Man må jo ikke la kurset ta helt over for sin egen person liksom.

    Så det regner jeg med er greit, siden det her jo bare er noe idiotgreier uansett.

    Så sånn er det.

    Man må ikke la alt sånn ta for mye over, for sin egen person.

    Så det er viktig å huske.

    Så sånn er det).

    Fler museer i Liverpool






    Det her museet, som jeg var på idag, heter visst National Conservation Museum,
    eller Center da.

    Det er mange museer i Liverpool, og de fleste er vel gratis.

    Det står at the Cunard Building, hvor Arvatos Microsoft-aktivering var, (og hvor vi lærte om den her metoden for reparering av headset-ledninger), også er et slags museum.

    Men museum er vel kanskje å gå litt langt.

    Det står at bygget er i renesanse-stil, (eller bygget som et italiensk renesanse-palass, står det vel egentlig, når jeg leste det på nytt.), men jeg vil si det er i gotisk stil jeg da.

    (Og jeg har jo tidligere omtalt the Cunard Building, som på størrelse med en katedral nesten, og noen ganger som de nederste etasjene på en skyskraper.

    Men nå fant jeg det riktige ordet, fra den brosjyren.

    Det er som et palass, eller slott da, som vel blir det riktige navnet på norsk.

    Og det kan nok stemme bra, det bygget var nok som et slott.

    Og da vi hadde møte, om min klage på team-leaderen på Bon Prix-kampanjen.

    Da skulle vi ha det i en nesten ‘ubebodd’ etasje, i slottet, eller bygget da.

    I 2nd floor.

    Av en eller annen grunn.

    Og jeg tror også det var fra 2nd floor, at hun Emelie Wallin, fra Arvatos Microsoft-aktivering, dukket opp gråtende i heisen, en gang, da jeg tok heisen fra Arvatos kontorer i 4th floor, (Arvato har kontorer i både 1st floor og 4th floor, så firmaet kunne vel nesten fyllt en etasje, i dette slottet, alene. Noe sånt), ned til the Ground floor da.

    For jeg husker jeg la merke til at hun ikke dukket opp fra 1st floor, og jeg tok jo heisen fra 4th floor selv, så det må vel ha vært 2nd floor, eller 3rd floor.

    Hvor Arvato ikke hadde kontorer, i dette slottet, og hvor mye av rommene stod tomme, hadde jeg inntrykk av).

    I hvertfall hvis man ser på de skulpturene, som det står at skal sympolisere navigasjon og handel, men som jeg mer syntes så ut som dødsgudene Pluto, og Lucifer og Aker osv.

    Så jeg trokke man skal alt det som står i den brojyra, for god fisk, for å si det sånn.

    De folka hadde kanskje en tidlig dead-line, da de skrev den brosjyren.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men men.

    Etter at jeg hadde vært på museet så dro jeg på Wilkinsons, så Tesco, (som vi så ovenfor), og så hjem igjen




























    Fler ting som skal repareres

    Nå har jeg jo bodd i leiligheten her i snart to og et halvt år nå, så det er en god del som har gått i stykker.

    Så da tenkte jeg at jeg skulle reparere noe av dette da.

    Men jeg tenkte også at jeg kunne lage en slags tutorial, om hvordan man fikser ting, i England, sånn som man lærer det, i arbeidslivet her borte osv.

    Men jeg får ta en pause her, så får vi se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    Pauseskjema

    På NRK, i gamle dager, så pleide det å være pausefisker.

    Men det har jeg ikke her, ihvertfall ikke nå.

    Men jeg tenkte jeg kunne ta med et pauseskjema, så kan folk se, at jeg ikke tuller.

    Eller dem kan ihvertfall se at denne metoden for å reparere hodetelefonledninger osv.

    At reperasjonsmaterialet iallefall fantes i firma.

    Sånn i tilfelle noen trodde at jeg tuller med dem, at nei, store firma, som Bertelsmann, (som eier Arvato, og er verdens største forlagsfirma), og Microsoft, som vel ikke trenger noen introduksjon.

    De tuller ikke sånn.

    At de bruker Blu-Tack, for å reparere headset-ledningene, til telefonene, slik at kundene noen ganger ikke blir hørt, på telefonen, siden dette Blu-Tack materialet, løsner, hvis man kommer borti ledningen, iløpet av samtalen f.eks., mens man skriver på pc-en eller på et ark, eller noe annet.

    Folk tror sikkert ikke det, at så store og kjente firma, opererer på en slik måte.

    At de aldri kjøper nye ledninger, til hodetelefonene, når låsemekanismen brekker, men istedet reparerer ledningene med Blu-Tack.

    Det tror sikkert ikke folk, at firma som Bertelsmann og Microsoft, opererer på den måten.

    Så da har jeg tatt med sånn pauseskjema her, så ser ihvertfall folk at selve reperasjonsmaterialet, det var det ihvertfall ikke mangelvare på, på kampanjen.

    (Eller man ser jo at noen har nappet Blu-Tack fra skjema, muligens for å reparere headset-ledninger.

    Så det var kanskje litt rasjonering på Blu-Tacken også.

    Det er mulig.

    Det må man eventuellt spørre noe Team-leader, eller noe, der om.

    For akkurat det kom jeg aldri på å spørre om der.

    Så det vet jeg nok ikke dessverre.

    Så sånn er det).

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her kommer de nevnte pauseskjemaene, (så får vi se når jeg får fortsatt på det med tutorialen osv. Vi får se):

    scan0110

    scan0111

    Reparasjons-tutorial, Del 1


    Del 2


    Avsluttende øvelse: Reparasjon av varmtvannsbereder





  • Hei,

    Between
    Eva
    Merethe Steen Gullikstad

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    October
    28 at 2:12pm

    hvem
    er du igjen da?

    Var det du som jobba på
    Gullskogen-senteret, og som var på Blix på Strømsø,
    da jeg var ute og festa med jobben, da jeg jobba på CC
    Storkjøp?

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

     

    Loading…

    Eva
    Merethe Steen Gullikstad

    Add
    as Friend

    November
    13 at 9:57am

    Report
    Message

    Skal
    vi se… Jeg jobbet på Gulskogen Senter rundt 93-94. Jeg jobbet
    også i Tine i 94-95. Da var jeg mye innom CC
    Storkjøp iallefall…

    Hmmm…

    🙂

     

    Erik
    Ribsskog

    November
    13 at 7:47pm

    Hei,

    jeg
    flytta til Oslo i 89 for å studere jeg.

    Jeg bare prøvde
    å huske deg fra Drammen.

    Det var ikke du som var på
    Blix da vi gikk ut med jobben på CC Storkjøp, i 89?

    Er
    det der jeg husker deg fra?

    Jeg jobba på Rimi i mange
    år, og lurer litt på om det er noe tull med maten i
    Norge, Orkla osv., men hvordan var det i Tine da, var det ordentlig
    der, eller var det mye snusk?

    Erik

     

    Eva
    Merethe Steen Gullikstad

    Add
    as Friend

    Today
    at 12:41pm

    Report
    Message

    Hei
    igjen! Hehe – jeg var jo på Blix mange ganger, men aaaaaner
    ikke om jeg var der den gangen. Er jo snart 20 år siden, vettu
    😉

    Jeg jobba ikke så lenge for Tine heller. Alt virket
    ok der, bortsett fra sjefen min, hehe…

    Bor du i Drammen nå?

     

    Eva
    Merethe Steen Gullikstad

    Add
    as Friend

    Today
    at 12:42pm

    Report
    Message

    …og
    der så jeg at du bor i Liverpool…

    Knegg!

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 1:03pm

    Hei,

    ok,
    men hvorfor skal du ha meg som Facebook-venn, hvis vi ikke veit hvem
    hverandre er.

    Det er kanskje meg som er dum, men jeg aner ikke
    hvilken klasse du gikk i engang, eller om vi eventuellt har noen
    felles kjente.

    Så jeg er ikke helt med nå, må
    jeg innrømme.

    Så sånn er det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Eva
    Merethe Steen Gullikstad

    Add
    as Friend

    Today
    at 1:21pm

    Report
    Message

    Hei
    igjen,

    Jeg antok at vi kjente hverandre fra ett eller annet
    før, selv om jeg ikke akkurat husker hva her og nå.

    Har flere Facebook-venner her inne som jeg ikke kjenner så
    godt, men som jeg har blitt bedre kjent med i ettertid. Noen legger
    mye i å ha en Facebook-venn, det gjør ikke jeg. Jeg
    bruker det stort sett til å opprettholde et kontaktnett jeg kan
    får brukt for (og vice versa) senere. Det er ingen big deal –
    bare å trykke "Ignore".

    Jeg har ikke 460
    bestevenner, lizzom…

    God helg!

     

    Eva
    Merethe Steen Gullikstad

    Add
    as Friend

    Today
    at 1:24pm

    Report
    Message

    For
    øvrig gikk jeg på Gjerde fra 86-89.

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 4:19pm

    Okey,

    jeg
    har saann 9-10 folk paa Facebook-sida mi, men hvis jeg faar 460
    venner jeg og, saa skal jeg adde deg.

    God helg ja.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    (Er paa noe kurs-greier
    her i England, saa har ikke de norske bokstavene her, som man sikkert
    kan se.

    Saa saann er det.

    Og jeg er fra Berger, saa jeg
    gikk bare paa Gjerde, i Drammen, skoleaaret 88/89.

  • Passed Learn Direct-course in literacy.


    Literacy means how to read and write etc.

    So this means that I’m now allowed to read and write.

    Something like this.

    I’m writing these paragraps wrong by the way.

    But anyway.

    It seems that the tests I did yesterday, weren’t the real tests.

    (I really knew that from before).

    But, today I was to take a proper test.

    (Because then I was promised a £25 voucher from Marks & Spencers).

    But, what happend was, that the voucher, wasn’t possible to get unfortunatly, but will only be in the post, within 28 days :/

    But anyway.

    I thought of a new, smart idea.

    And that was, that I could take one course each day, and then I could go to Marks & Spencers and shop for £25 each day.

    And then it would be almost like a proper job.

    But seriously.

    Like Phil Collins said, I think it was.

    Is, that I’m goving to study some computer-courses, called European Computer Driving Licence-courses.

    Something like this.

    Even if I’ve been studying computing at University-level for four years in Norway, and also for some months in Sunderland.

    This is because, that if one are taking a bachelors degree, in computing, then one mostly learn to program, system development, and network-administration, and things like this.

    But, one don’t really learn to use the basic Microsoft-programs, like Excel, and whatever they are called again.

    So the woman working at Learn Direct, Veronica, she said that even computer-programmers take these courses.

    Even if it’s maybe a bit silly for people who have studied computing, to take these basic courses.

    But, at least then I’ve got something to do.

    And the maths course, sounded a bit boring, so I chose the computer-courses.

    Since it can be valuable, I reackon, to also have documentation on that one know how to use the standard Microsoft-programs etc, I guess.

    Even if there are maybe other courses that I could be more valuable for me to participate on.

    But I saw that they’ve also got courses in Desktop Publishing and also in Computer Arts.

    And there are very many programs and skills, within the computing-field, so I guess I could probably learn from courses like these as well.

    Since, that the computing that I’ve been studying in Oslo and Sunderland, is very theroetical etc., and focus on second and third generation languages and programs, and not so much on fourth generation programs, like Excel, etc.

    So that’s how this is.

    The course in literacy, was also very valuble, in the way, that I learned a bit about grammar, and how the punctuation and paragraps etc. are really meant to be.

    We’ll see if I can adapt to this.

    I wont promise anything in advance, but I wrote down some tips, and rules, for commas, and paragraphs etc., that I’ll maybe write more about later.

    We’ll see.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

  • Mange trodde sikkert at det hadde klikka for meg, da jeg gikk til angrep, på Sykehuset i Østfold, her for en del uker siden, på bloggen:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Moss%20Sykehus

    Det var i forbindelse med, at jeg syntes det skjedde en del merkelige ting, i forbindelse med at moren min døde på Moss Sykehus, i 1999.

    Det var for eksempel slik, at søsteren min, Pia, ringte meg på kvelden, og sa at muttern var død.

    Og så sa hun at vi burde dra til sykehuset, for det var visst sånn man gjorde når moren ens døde.

    Jeg jobbet jo som travel butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo, på denne tiden.

    Men, jeg tenkte, at dette var viktig.

    Man burde prøve å gjøre ting riktig, når moren ens dør.

    Så jeg ringte butikksjef Irene, på Rimi Bjørndal, da klokken ble 7, neste dag.

    Og sa, at hun måtte få noen til å jobbe for meg, på seinvakta, på Nylænde, siden moren min hadde dødd da.

    Og assistenten min, på Nylænde, Stian Eriksen, han har var ganske ny i Rimi-systemet, så jeg lot Irene på Bjørndal, ordne dette, for hun var mer erfaren, etter flere års fartstid, som leder i Rimi, blant annet som ambulerende for distriktsjef Anne Katrine.

    Så henne visste jeg, at ville klare å ordne dette.

    Bjørndal var også en butikk, med mange flere ansatte, enn Nylænde, og hvis hun ikke fikk tak i folk der, så kunne hun jo bare ringe Anne Katrine Skodvin, så kunne hun ordne det.

    For jeg mente, at når moren ens døde, da måtte man nesten ta seg et avbrekk fra jobben, og markere dette, og ikke bare late som at det var en vanlig ting, og neglisjere å respektere ens mors død, uansett om forholdene i familien var rimelig turbulente opp gjennom årene.

    Det mente i hvertfall jeg.

    (Jeg tok aldri sånne telefoner vanligvis, hvor jeg sa at jeg ikke kunne jobbe.

    Jeg hadde da jobbet i Rimi, i syv år, men jeg hadde vel kun vært en dag syk,
    da jeg blødde neseblod, som ikke ville stoppe.

    Så jeg måtte til lege.

    Jeg lurer på om det var fordi jeg hadde jobbet for hardt, og var utslitt, på Rimi Bjørndal, i 96, eller 97, var det vel.).

    Men men.

    Men da jeg og søstra mi kom til sykehuset i Moss.

    (Jeg kjørte oss dit, i en Ford Sierra jeg hadde).

    Da, så virka de damene som jobba på sykehuset, helt forskrekka.

    Som om de stivna, og at her var det noe galt.

    For de satt i et rom, i 2. etasje der, eller hva det var.

    En slags resepsjon, virket det som for meg.

    Noe sånt.

    Og så måtte jeg og søstra mi vente i en time nesten.

    Så rulla de muttern opp på et minnerom, eller noe.

    Så sa hun sorg-sykepleieren, eller hva hun var, at det var vanlig å ta litt på den døde osv.

    Jeg hadde ikke fått sagt hadet, til muttern, noen dager før på sykehuset.

    Så jeg var litt i sjokk.

    For en sykepleier, hadde rullet muttern bort, på en brysk måte, like før jeg skulle si hadet til muttern, og jeg visste at hun antaglig kom til å dø, for det sa søsteren min, at sykehuset hadde sagt.

    Så jeg visste at det antagelig var siste gangen som jeg pratet med muttern.

    Så da synes jeg det var dumt, at sykepleieren, bare rullet muttern vekk, på en brå og brysk måte, før jeg fikk sjangsen til å si hadet.

    Så det var ikke så artig, at man ikke fikk sagt hadet til moren sin, når man stod der, og visste, at det nok var siste gangen man pratet med henne, pga. kreft osv. da.

    Så sånn var det.

    Så da hun sorg-medarbeideren, sa at det var vanlig, å ta på den døde osv., så tok jeg rundt skulderne, på muttern, og jeg la merke til, at hun veide nesten ingen ting.

    At hun var så lett.

    Og hodet, det så ut som om hun var kanskje 120 år.

    (Mye eldre enn noen dager før.

    Hun var vel ca. 50 år da.).

    Og munnen var formet som en sirkel.

    Som om hun var blitt torturert nesten, syntes jeg utrykket hennes så ut som.

    På en forfærdelig måte.

    Så hun hadde ikke noe fredelig utrykk på ansiktet, i det hele tatt.

    Så hun må ha hatt det forfærdelig, de siste dagene, som passerte, (kanskje en 4-5 dager), siden vi besøkte henne på sykehuset, like etter at vi fikk høre at hun nok ikke hadde så lenge igjen.

    Men jeg syntes det så ut som at noen hadde tullet med henne, og torturert henne, på en måte som gjorde at hun så 60 år eldre ut, på noen få dager, og med et forpint uttrykk, på ansiktet.

    Så jeg fikk nesten sjokk.

    Jeg prøvde å få kontakt med søstra mi, som stod i det samme rommet, for å kommunisere med henne om det her.

    Men hun bare stod der på en fjern, nesten avvisende måte, på en måte som virket som at hun ikke var motagelig, for kommunikasjon.

    Men men.

    Så ble muttern kremert i Moss Krematorium, noen dager senere.

    Det var vel bestemor Ingeborg, og tante Ellen, som ordnet mye av dette.

    Men søstra mi, og onkel Martin, ordnet også en del.

    Uten at jeg vet nøyaktig hvem som ordnet hva.

    Men bestemor Ingeborg, ordnet en sammenkomst, på Hennie Onstad kunstsenter, mener jeg det var, etter kremasjonen, heter det vel.

    Men men.

    Hva som skjedde i forkant av kremasjonen, er et kapitell for seg selv.

    Vi var ute i god tid.

    Jeg kjørte Ford Sierraen, og søstra mi Pia, og broren vår, (halvbroren, vi har samme mor), Axel (Thomassen, fra Oslo), satt på.

    Søstra mi sa vi måtte kjøpe blomster, så vi kjøpte tre roser i en blomsterforretning, i Moss.

    Vi hadde fremdeles god tid, over en time, til begravelsen, eller kremasjonen da.

    For søstra mi, Pia Ribsskog, eller Pia Charlotte Ribsskog, som hun vel kaller seg nå, at hun nå også bruker mellomnavnet, så det ut som, på handicapforbundets websider, hvor hun jobber, er det vel.

    Hun hadde fått veibeskrivelse, av onkel Martin.

    Så hun skulle forklare veien.

    Men hun bare rota, og forstod ikke veibeskrivelsen, som onkel Martin hadde gitt henne, i det hele tatt.

    Så vi ble kjørende rundt, i området rundt Moss der, i en times tid.

    Uten å være i nærheten, av å finne Moss Krematorium da.

    Jeg spurte en del folk, men de sa ikke riktig vei.

    De virka oppskaket, av å se meg, og ‘gura’, mer eller mindre, og klarte ikke å snakke omtrent, langt mindre forklare veien til krematoriumet.

    Så det var som et mareritt omtrent.

    Men, så havnet vi inne i Moss, igjen.

    Jeg husker, da jeg og faren min, og Christell og Haldis, kjørte til Stavanger, i 1981, eller noe, for å besøke søsteren og svogeren til Haldis der.

    De bodde ut mot Sola der.

    Så fant ikke faren min veien.

    Vi kjørte i en stor amerikaner han hadde.

    En varebil, 5 meter lang, Ford Lincoln Continental, var det vel.

    Jeg måtte ligge bakerts, der hvor varene pleide å ligge.

    Christell satt vel i baksetet.

    Og fattern og Haldis forrerst da.

    Jeg var vel sånn 11 år kanskje.

    Sommeren det året jeg fyllte 11 år, var det vel.

    For jeg mener å huske, at vi bada, på Sola strand der.

    Og de hadde skikkelige bølger der, ikke som i Drammensfjorden, for dette var nesten som åpent hav.

    Men men.

    Da fant ikke faren min fram til der søstra til Haldis bodde.

    Så da betalte han en taxi, for å kjøre foran, til dit søstra til Haldis og mannen hennes, bodde, ut mot Sola der.

    Jeg tror det var tante Leta, eller tante Lete, eller noe, som hun ble kalt.

    Og onkel Per.

    Noe sånt.

    Hvis ikke det var de, (onkelen og tanta til Christell), som bodde i Bergen da, det er mulig, Christell hadde også en onkel og tante der, som jeg og søstra mi traff i hvertfall en gang, i det gamle bedehuset, i Rødgata i Drammen, i et familieselskap, som jeg måtte være med på, som jeg ikke ble forklart hva var i anledning av, høsten 89, var det vel.

    Og Christell var vel ikke med, men jeg og søstra mi, og onkelen og tanta til Christell, fra Bergen, som drev butikk, dem var vel med.

    Jeg hadde hatt noen andre slektningen til Haldis, boende i leiligheten min, i Leirfaret.

    De hadde blitt plasert i vannsenga, i det gamle rommet til faren min, (som han aldri hadde brukt, for han sov alltid nede hos Haldis), som jeg hadde overtatt.

    Så måtte jeg ligge i en vanlig seng, på mitt gamle rom da.

    Men men.

    Og de stakk hull på vannsenga.

    Og jeg ble stressa for Haldis og faren min, de dreiv å kokte noe suppe, på kjøkkenet mitt, så de fløy opp og ned fra Haldis da, noe de aldri pleide å gjøre.

    Så jeg gikk nesten inn i sjokk, eller noe, siden huset mitt var invadert, vil jeg si, så jeg orka ikke å gå på jobb, den lørdagen, på CC Storkjøp.

    Og da kom jeg til å nevne det, at jeg hadde ringt CC, og sagt at jeg var syk, (noe som ikke var langt fra sannheten i det hele tatt, grunnet denne herjingen, til Haldis & Co.).

    Og det skjedde bare en gang, (eller to ganger var det kanskje, og jeg kom vel også en gang en god del timer for sent, pga. forsoving, når jeg lå over hos ei venninne til søstra mi, Cecilie Hyde, i Svelvik, i 1990, da hu Cecilie sa, at bestemora hennes, skulle vekke meg, men at dette ikke skjedde, før farmora mi, Ågot, ringte fra Sand, hvor hun hadde blitt oppringt av noen.), at jeg ringte å sa jeg var syk, når jeg ikke var det, mener jeg å huske.

    Enda jeg var bare 18, og russ osv., og tok ikke jobben så alvorlig, for det var bare en ekstrajobb, ved siden av skolen.

    Så skolen var første prioritet da.

    Men han butikkonkelen til Christell, fra Bergen, han likte ikke dette, at jeg hadde ringt CC, og sagt jeg var syk.

    Så han forrandret nok mening om meg, til det mer negative, da han hørte dette.

    Men nå tror jeg ikke at han helt skjønte hele bildet, med dette fremmede paret, i dobbeltsenga, på rommet som da var mitt.

    At de lagde hull i vannsenga.

    Og at jeg måtte sove på det gamle rommet mitt, hvor det vel var litt kaldt og i en ikke så god seng osv.

    (Jeg var ganske bortskjemt og ganske snobbete, for jeg hadde jo da hatt en egen leilighet, og også masse lommepenger, siden jeg var ni år, altså fra 1980, og dette var i 1988, altså etter at jeg hadde bodd i min egen leilighet, i åtte år.

    Så jeg var nok litt mer bortskjemt, enn vanlige ungdommer.

    Og jeg var også vant til å ha det fritt, med at jeg skulka kanskje skolen, en gang i uka, eller noe, uten at noen sa noe.

    Jeg ble ganske mye mobba, så jeg trengte litt ekstra avbrekk, fra skolen osv.

    Så om jeg ble borte to dager, på et år, fra CC Storkjøp, så var ikke det så værst, til å være meg, for jeg hadde veldige dårlige vaner, når det gjaldt fravær, fra skolen.

    Så sånn var det).

    Så jeg var ikke helt meg selv da.

    Også pga. suppekokinga, og flyinga, og stressinga, til faren min, og Haldis.

    Og jeg var også beordret, å være med på dette, noe, for meg i hvertfall, obskure familieselskapet, som Haldis og faren min hadde, i leiligheten til Jan, i det gamle bedehuset, eller filadelfia, eller hva det var, i Rødgata i Drammen.

    Menighetshus, heter det kanskje.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så jeg var ikke helt meg selv den dagen der nei.

    Men men.

    Jo, så jeg gjorde det samme i Moss.

    Jeg parkerte bilen, i Moss Sentrum, og fant drosjestasjonen.

    Så fikk jeg en drosje til å kjøre foran oss, til Moss Krematorium da.

    Og drosjene, de så at jeg var i dress, og hørte vel at jeg ikke var fra Moss, så de skjønte situasjonen, med en gang.

    Så en drosjesjåfør, kjørte foran oss, til Moss Krematorium da.

    Og skulle ikke engang ha betalt.

    Han bare vinka, at her var det, og fortsatte å kjøre.

    Så det må jeg si, at det var veldig bra gjort, av drosjene i Moss.

    Så det skal si fra til hu kusina mi, i Moss, er det vel hun bor, Heidi, som er på Facebook-sida mi, og som er på jorden rundt reise nå.

    At det var bra av drosjene i Moss, for han som hun er gift med.

    En som jeg ikke husker navnet på nå, men som nok helt sikkert har et eller annet navn.

    Han jobber nemlig som drosjesjafør i Moss.

    Så det skal jeg si fra ordentlig om, en gang, hvis jeg får sjangsen til det, at det var skikkelig bra gjort av dem.

    Så sånn var det.

    Men hva søstra mi dreiv med.

    Hu og Martin er jo så surrete og skrullete, så de har jo ikke iq nok til å komme seg gjennom hverdagen på en ordentlig måte.

    Eller hvordan man skal forklare det.

    Så de må være forstyrrede, eller totalt hjernedøde nesten.

    I hvertfall en av de.

    Søstra mi, fortalte meg jo, at hun visste veien til Moss Krematorium.

    Men hun var jo helt som om hun var et annet sted.

    Og visste jo ikke veien, i det hele tatt.

    Så hun søstra mi, hun vil jeg advare mot.

    For da blir hun bare fjern, og later som at dette ikke er noe som hun kan stilles til ansvar for.

    Så hun er ikke sånn at man kan stole på henne, når hun lover noe, eller sier noe.

    For hun tar ikke ansvaret, som da, når hun sa hun visste veien, men ikke visste det likevel.

    Hun sier ikke unnskyld, eller noe, i sånne situasjoner.

    Hun er vel kanskje litt forstyrra, eller kanskje nesten litt hjernedød, vil jeg si.

    En av de.

    Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men helt normal er hun nok ikke, når hun oppfører seg sånn.

    Så sånn er det.

    Så var kusina vår, fra Sveits, Rahel Savoldelli, dattra til tanta vår, søstra til muttern, Ellen, der.

    Rahel, hun klappa meg på skuldern, for å trøste meg da.

    Så gikk vi inn i krematoriumet.

    Jeg åpnet døra da.

    Siden jeg var den elste sønnen, så skulle jeg vel det da kanskje.

    Noe sånt.

    Det virka som at Rahel ville at jeg skulle gå inn døra der først, ihvertfall.

    Så om det var noe dem hadde planlagt, at hun skulle få meg til å gå inn først da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så satt jeg meg på venstre side der, og alle de andre i familien, satte seg på venstre side der.

    Men Rahel satt seg på høyre side, av en eller annen grunn.

    (Nå kjenner ikke jeg til sånne kirketing så særlig, så jeg vet ikke om det betyr noe, i det hele tatt, at hun satt seg på andre siden av midtgangen der, i kirken, og kjeda seg, og gjespa vel også vel, tror jeg.

    Men hun er sånn teaterskuespillerinne, i Berlin, så hun er kanskje litt spesiell, pga. det.

    Det er mulig.

    Og hun har gått på noe Steinerskole og sånn, så det er mulig folk blir litt eksentrikere da, eller noe, det er mulig.

    Jeg kjenner ikke så mye til det Steinerskole-opplegget heller.

    Annet enn at da jeg bodde noen uker i London, etter at jeg flyttet fra Sunderland, i 2005, så prøvde jeg å finne et sted der, å slappe av, hvor det ikke var så mye folk.

    Og i Hyde Park, så fant jeg en benk, som man kunne sitte på og prøve å roe seg ned litt på.

    Det var mye folk i London, naturlig nok.

    Og den benken var dedikert til Rudolf Steiner, grunnleggeren av Steinerskolen, som pleide å sitte på den benken, i Hyde Park, stod det.

    Men annet enn det, så kjenner jeg ikke så mye til det Steinerskole-opplegget.

    Så sånn er det).

    Men men.

    Og også iår, så har jeg hatt noe problemer, med Sykehuset i Østfold.

    Sykehuset i Moss, er en underavdeling, av sykehuset i Fredrikstad.

    Så hvis man ønsker å ringe sykehuset i Moss, så må man ringe til sykehuset i Fredrikstad, så setter de en over, til en person, på sykehuset i Moss.

    Ikke til et sentralbord, i Moss, men til en telefon, i Moss.

    Så sentralbordet, for sykehuset i Moss, ligger i Fredrikstad.

    Så det ble mye surr, hvis man ville prate med noen i Moss, for de i Fredrikstad, de bare satte en over til en person, på sykehuset der, og det var vanskelig å skjønne hvem man ble satt til å prate med osv.

    Så det var litt som noe Kafka kunne ha diktet opp.

    F.eks., i Vestfold, så er det det samme systemet.

    Med Sykehuset i Larvik, og Sykehuset i Tønsberg.

    At Sykehuset i Tønsberg, er hovedsykehuset, og at Sykehuset i Larvik, er kun et lokalt sykehus.

    Men i Vestfold, så har det lokale sykehuset, i Larvik, eget sentralbord.

    Så da kan man bare ringe sykehuset i Larvik direkte.

    Man trenger ikke ringe først til Tønsberg.

    Men i Østfold, så er ikke dette mulig.

    Det virker som at sykehuset i Moss, ikke har et eget telefonnummer.

    Jeg spurte i Fredrikstad, om dette, men fikk ikke noe telefonnummer, til sykehuset i Moss.

    Og jeg ringte også Moss kommune, og spurte de, om telefonnummeret, til sykehuset i Moss.

    Og jeg ble da gitt telefonnummeret, til, nettopp, sentralbordet i Fredrikstad.

    Så det har vært uoversiktelig, vil jeg si, for meg, å prøve å finne ut, om moren min døde av kreft, eller av selvmord, som fastlegen min, i Helgeroa, (som kjenner mormoren min Ingeborg, og onkelen min Martin), synes å mene, fra hva jeg har sett han skrive.

    Så jeg vil si at dette systemet, som Sykehuset i Østfold har, med at Sykehuset i Moss, har sentralbord i Fredrikstad.

    Det er en uting, som skaper kaos, for folk som prøver å ringe, for å få prate med riktig medarbeider, ved sykehuset i Moss.

    Så her kan de skjule forskjellige ting, for folk som ringer, pga. denne byråkratiske løsningen, vil jeg tippe.

    Men folk sier kanskje, at neida Erik, nå har det nok klikka for deg, det er vel ikke noe tull med Sykehuset i Østfold, det skjønner alle, at sykehus-folk, de er som Florence Nightingale osv. de, så de er fine.

    Ja, det tror kanskje folk.

    Og vi nordmenn, vi blir flasket opp med, og får hele tiden høre, at Norge er verdens beste land.

    Men se hva de sykehus-folka, i Østfold, har holdt på med.

    De har hatt julebord, på likhuset!

    Da skjønner vel alle, håper jeg, at disse folka nok ikke kan være særlig normale, men nok er troendes til litt av hvert, og at man nok egentlig burde prøve å holde seg litt unna disse syke sykehus-folka, eller hva man skal kalle dem.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om det julebordet, som ble arrangert på likhuset, ved sykehuset i Fredrikstad:

    Festet på likhuset

    Obduksjonsbenken ble dekket med hvit duk, øl og stearinlys. På kvelden var det duket for julebord – ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad.

    Ledelsen ved sykehuset har forsøkt å holde hendelsen hemmelig, skriver VG.

    Patologene og andre som har obduksjonssalen som arbeidsplass, skal ha vært helt uvitende til hva portører og andre bedrev denne spesielle kvelden.

    – Vi ser alvorlig på hendelsen. Dette er ikke akseptabelt, sier informasjonsdirektør Trond Degnes ved sykehuset til avisen.

    Sykehuset bekrefter hendelsen og beskriver den slik: I forbindelse med en juletilstelning utenfor sykehuset i desember ble det avholdt selskapelig aktivitet i sykehusets obduksjonsrom.

    Internt ved sykehuset var det mandag denne uken et oppvaskmøte. Ingen vil si noe om hvilke konsekvenser festen får for deltakerne.

    http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article545089.ece

    PS 2.

    Kanskje det var flere enn meg, som hadde en bestefar, som ikke likte å gå til legen.

    Kan det ha vært en grunn for det, eller var han bare litt som en raring, som man kanskje trodde?

  • Trond Halvorsen said…

    Siv Jensen er ei jødinne. Alle jøder i hele verden er med på oppdekkingen av 11. september.

    Pentagon, som er formet som senteret på et pentagram, som av jødiske Eliphas Levi identifiserte som et symbol på ondskap, hadde åpningsseremoni 11. september 1941. Eksakt 60 år senere rev jødiske Larry A. Silverstein ned byggene sine.

    9/11 was a Jew Job!
    27 November 2008 19:51
    johncons said…

    Hei,

    ok, så Siv Jensen er jødinne.

    Skriver du det fordi hun er med på Bilderberger-møtene, eller mener du at hun er det i en religiøs/kulturell-betydning?

    (Selv om det kanskje hører til privatlivet, hvordan religion, som politikerne har?).

    Videre til 11. september.

    De som har lest en del på bloggen, har kanskje fått med seg, at jeg mistenker at atombomben er en ‘hoax’, altså en svindel.

    Og min teori, er at 11. september-agrepene, kan ha blitt styrt fra Pentagon, og at angrepet mot Pentagon, var et slags motangrep, fra noen som forstod hva som foregikk.

    For også om man ser på videoen, fra angrepet på Pentagon, så ser det ut som en rakett, og ikke et fly, mener jeg.

    Så, om det var en atomrakett, avfyrt fra et jagerfly, som oppdaget hva som foregikk.

    Så hørte man at (andre) jagerfly ble sendt opp.

    Og et fly styrtet i en åker, i en stat jeg ikke husker navnet på nå men.

    Men, om det flyet som styrtet på åkeren, kan ha vært flyet som fyrte av atomraketten, mot Pentagon.

    (Som ikke virket siden atombomben er en slag svindel. (Se ‘atombomben eksisterer ikke’-tag).

    Videre.

    De vanlige flyene stod jo på bakken, i flere døgn, og folk ble holdt på flyplassen.

    Så har de drept folk på et passende fly, og diktet opp en dekkhistorie, om at det var et kapret fly som styrtet og ikke et jagerfly.

    Man husker jo at president Bush, ikke nærmet seg New York, på mange dager.

    Og at han da var litt skjelven.

    Var han redd for at vanlige folk visste hva som egentlig hadde foregått, og at de ville prøve å angripe han, på samme måte som Pentagon ble angrepet, i et mulig motangrep.

    Jeg sier ikke at det var sånn, men jeg har tenkt litt på det her, om det eventuellt kan ha vært noe sånn som skjedde.

    Men det er jo mange muligheter.

    Den offisielle versjonen, er det vel kanskje ikke like mange som tror på ennå.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog
    28 November 2008 05:40

    https://johncons-blogg.net/2008/10/her-er-om-at-siv-jensen-var-p.html#comments

  • Hallå
    Ditlev,

    Between
    Don
    Ditlev Castellan

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 5:54pm

    du
    har forrandra deg.

    Du har slanka deg, ser det
    ut som.

    Hva driver du med for tida da, og hvorfor kaller du
    deg Don?

    Husker du da du skøyt etter meg med luftgevær,
    utafor butikken på Sand?

    Kjenner du hun Anna Lene, eller
    AnnaLene skriver hu det, fra Oslo vel, som jobba på Rimi
    Munkelia, da jeg jobba der, i 93.

    (Og også Terje Sjølie
    jobba der forresten, han nynazisten som er dømt for drap eller
    noe vel.

    Uten at jeg kjenner han så særlig
    da.

    Men jeg hadde ikke trodd at han skulle bli drapsmann, for
    han var ordenlig på jobben, og gjorde aldri noe tull der, som
    jeg skjønte.

    Men så flytta han vel sammen med
    assistent-sjefen, Leif Jørgensen, da han ble butikksjef, på
    Rimi Ljabru, i 94 vel.

    Noe sånt.

    Så sånn
    var det.

    Husker du da du hadde med tannpasta, og skulle kline
    med søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell, og Gry i
    klassen?

    Så begynte jeg å kline med Gry, for hun
    hadde jeg klint med før, for jeg kjente jo henne, siden hun
    var venninna til Christell da, så jeg kjente henne ikke bare
    fra klassen, familien hennes dro med familien vår til ferie i
    Jugoslavia, i 1980, blant annet.

    Men da klinte du ikke med
    noen av dem.

    Hva var det som skjedde da, og hvorfor dukka du
    opp fra Sand, for å kline med Bergeråsen-jenter?

    Jeg
    skriver denne meldingen i en litt rar stil, for jeg skriver på
    en blogg skjønner du.

    www.johncons-mirror.blogspot.com.


    jeg skriver sånn at det er enkelt for folk som leser bloggen,
    og skjønne hva det er i forbindelse med osv.


    sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Don
    Ditlev Castellan

    Today
    at 6:38pm

    Report
    Message

    Er
    uføretrygdet og bosatt i askim. Du hadde kokt sammen litt av
    en storie her, bare gliser. Det var jo hyggelig at du skrei til meg
    da! Jeg bodde på Lamberseter i 98 et år bare. Kjenner
    mange der oppe. Er på en sånn årlig sammling av
    venner og kjente… artig, det er snart. Bare koser meg jeg, har jo
    tid til det.. Don kaller jeg meg ikke, jeg heter Don Ditlev… Søkte
    om det å fikk det innvilget…. Så sånn henger det
    sammen… hihi

    Mvh. Don.

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:45pm

    Heter
    du Don Ditlev?

    Ok, hvorfor skiftet du navn til Don da?

    I
    1998, det var det året jeg begynte som butikksjef på Rimi
    Nylænde det, i Lambertseter-veien, ned mot Abildsø
    der.

    Ok, jeg er arbeidsledig i England jeg.

    Onkelen min
    Martin, bodde i Askim, sammen med dama si, før han flytta til
    Larvik, i 2002, eller noe.

    Dem kallte han visst bare
    Ribsskauen der, ettersom jeg skjønte på Askim-folka, som
    var på besøk, på gården dems i Larvik, i
    2005.

    En kar med amerikaner osv., i 60-åra kanskje.

    Jeg
    driver ikke å koker noe dessverre.

    Faren min var
    såpekoker, i huset på Sand der, men jeg kan ikke si at
    jeg har kokt noe som helst.

    Men men.

    Husker du da du og
    Geir Arne fikk Odd Einar til å sette seg på fanget mitt,
    i friminuttet på ungdomsskolen da.

    Det var vel i 9.
    klasse?

    Hvorfor flytta du til Askim da, hvis det er lov å
    spørre.

    Og hvorfor tok du til deg navnet Don, er du
    sånn rabagast enda, som du var på ungdomsskolen.

    Eller
    har du vokst opp og blitt en ansvarlig samfunnsborger nå?

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen