johncons
  • Tenkte jeg skulle blogge om matvareprisene i Norge osv. (In Norwegian).

    Nå tenkte jeg på, hvor mye mat man får for 100 kroner i Norge og England.

    I går, så handla jeg på Tesco, for ca. 100 norske, og da fikk jeg fire bæreposer.

    I Norge, så får man stort sett bare en bærepose mat, for 100 kroner.

    Jeg skal gjøre om prisene til norske osv.

    Nå er vel pundkursen 11 og noe.

    Men det var ikke lenge siden, at kursen var 10.

    Så da bruker jeg kursen 10, for enkelhets skyld.

    Nå har Tesco satt ned prisene litt i det siste, for å konkurere mot Asda og Aldi osv.

    Men de butikkene har ligget så her lavt hele tiden.

    Da får vi begynne, med kursen 10 kr da, for enkelhets skyld.

    (Priser i kroner).

    Grovbrød, 800 gr, oppskåret: 5.00 kr.
    Vann, 2 liter: 1.50
    Tortilla chips, 100 gram, egen merkevare: 1.70
    Appelsinjuice, 1 liter: 5.80
    Appelsinjuice, 1 liter: 5.80
    Tortilla chips, 100 gram, egen merkevare: 1.70
    Grovbrød, 800 gr, oppskåret: 5.00
    Vann, 2 liter: 1.50
    Tortilla chips, 100 gram, egen merkevare: 1.70
    Oppvaskmiddel, 500 ml: 7.20
    Salami, dansk, 150 gr: 5.80
    Appelsinjuice, 1 liter: 5.80
    Salami, dansk, 150 gr: 5.80
    Tortilla chips, 100 gram, egen merkevare: 1.70
    Papptallerkner. (Det er bare kaldt vann her,
    blir litt kaldt å vaske opp hele tida): 10.00
    Dopapir, 4 ruller: 3.70
    Melkesjokolade 3 x 100 gram a 2.30: 6.90
    Solsikkeolje-margarin, 400 gr, eller noe: 7.90
    Peanøtter, egen merkevare, 200 gr: 3.00

    Tilsammen 87.50 kr.

    Så skal jeg ta rimi-prisene fra hue:

    Grovbrød, oppskåret: 13 kr
    Vann, flaske: 8 kr
    Tortilla-chips 100 gr: 6 kr
    Appelsinjuice: 6 kr
    Appelsinjuice: 6 kr
    Tortilla-chips 100 gr: 6 kr
    Grovbrød, oppskåret: 13 kr
    Vann, flaske: 8 kr
    Tortilla-chips 100 gr: 8 kr
    Oppvaskmiddel: 8 kr
    Salami: 15 kr
    Tortilla chips, 100 gr: 6 kr
    Papptallerkner: 19 kr
    Dopapir: 8 kr
    Melkesjokolade 3 x 100 gr: 30 kr
    Margarin: 14 kr
    Peanøtter: 12 kr

    Hva kan det bli da

    176 kr.

    Hm.

    Ja så det var ikke så mye billligere som jeg trodde.

    Men det er ca. halv pris i England da.

    Så hvis du kjøper to poser i England, så betaler man det samme som en pose i Norge.

    Noe sånt.

    Men hvis man kjøper det dyreste, på Marks & Spencer, for eksempel, da betaler man nok like mye i England.

    Men Rimi og Kiwi og Rema osv., det skal liksom være billigbutikker.

    Men det er egentlig ikke det, hvis man sammenligner med utlandet.

    Og så gikk jeg jo på 99 pence-butikken, som jeg blogga om i går.

    Der har de varepartier, som de selger ut osv. da.

    Så de har ikke noe fast sortement.

    Så man vet aldri hva de har der omtrent.

    Selv om de pleier å ha mye av det samme.

    Og der hadde de 48 pakker nudler, til 99 pence.

    Altså for 10-11 kroner.

    Så da blir det 5 pakker for 1 krone ca.

    Altså 20 øre pr. porsjon nudler.

    Det var jo ikke dyrt.

    Men det var vel ment for storkjøkken og sånn, den esken.

    For nudlene var ikke pakka inn i enkeltpakninger.

    Så sånn var det.

    Så at Rimi-reklamen, på 90-tallet, som het Rimi billig, at det er riktig, det tror jeg ikke.

    Det var kanskje derfor Rimi hadde en struts i reklamen.

    Eller hva det var.

    Som de kallte Billy.

    At folka som jobba der, eller handla der, var som strutsen og hadde hue i jorda.

    Kanskje det var det det betydde.

    Og vi hadde noen sånne stripete tennisskjorter om sommeren, og stripete gensere om vinteren.

    De sommer-skjortene sa noen ungdommer at så ut som klovnedrakter.

    Var det Rimi som tulla med de ansatte, og sa at de var klovner som jobba der?

    Hvem vet.

    Det finnes kanskje artigere ting å skrive blogg om.

    Jeg får se hva jeg finner på.

    Men om hele industrien i Norge, er med på dette.

    Siden alt er så dyrt i Norge.

    At produsenter, grossister og butikker, lurer nordmenn.

    Siden alt er dyrere i Norge.

    Man så jo hva som skjedde med Lidl i Norge.

    Uten at jeg vet hvorfor.

    Men de klarte ikke å etablere seg.

    Nå vet ikke jeg om det er fordi det var noe galt med Norge, eller Lidl, eller hva det var.

    Men det ligger nok noe begravet et sted rundt dette, at Lidl ikke klarte å etablere seg i Norge, vil jeg tro.

    Jeg vet at Norge var okkupert av Tyskland under krigen, og at tyske butikkkjeder kanskje ikke er populære pga. det, det er mulig.

    Men England var også i krig med Tyskland.

    Selv om England ikke ble innvadert.

    Men de ble bomba en del av Tyskland, har jeg jo sett på TV osv.

    Og her i Liverpool, så er det en kirke, som ble bombet av tyskerne, som står i ruiner enda, og blir kallt ‘bombed out church’.

    Men alikevel så har de Lidl, i både London Rd., og i Kensington. (De har Kensington både i London og Liverpool, i England).

    Og sikkert flere steder og.

    Så hva som kan ligge bak dette.

    Lidl i Norge, var jo også mye dyrere, husker jeg fra at onkelen min pleide å handle en del på Lidl, da jeg lå i dekning for noe mafia-greier jeg ikke visste hva var, på gården dems, for jeg ville ikke at folk skulle vite at jeg var der osv., i tilfelle onkelen min og dem fikk problemer, pga. det.

    Men men.

    Men Lidl i Norge, er mye dyrere enn Lidl i England.

    Og jeg handla på Lidl i Berlin, i 2005, et par måneder før jeg dro til onkelen min, i Kvelde i Larvik der.

    (Jeg prater ikke med han nå da, for noen prøvde å drepe meg der osv., så jeg måtte dra til Liverpool).

    Men men.

    Men jeg vil si, at Lidl i Tyskland, er nok enda litt billigere igjen, enn Lidl i England.

    Men i Frankrike, der er maten like dyr som i Norge omtrent, vil jeg si.

    I hvertfall mye dyrere enn i England og Tyskland.

    Og i Sverige, så er jo maten billigere enn i Norge.

    Det er velkjent.

    Og jeg har vært i Danmark, på bilferie, i 96, men en Toyota HiAce, som jeg hadde.

    Irene, på Rimi Bjørndal, sa at jeg burde dra til Løkken, på Jylland, for der var det kult, mente hun.

    Jeg hadde vel egentlig tenkt meg til Skagen, eller noe.

    Jeg hadde ikke noe spesiell plan.

    Men men.

    Men da handla jeg en del i danske supermarkeder.

    Og det var også mye billigere enn i Norge.

    Jeg hadde ikke så mye penger, for jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi, så jeg hadde ikke så bra råd.

    Jeg lå vel på 160.000 i året da.

    Så det var ikke så mye å skryte av.

    Men jeg trengte å komme meg bort, for jeg syntes det var litt helvete, å jobbe sammen med Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, må jeg innrømme.

    Så jeg hadde lyst til å komme meg litt vekk fra Oslo, i ferien.

    Så sånn var det.

    Så da dro jeg til Danmark, selv om jeg ikke hadde så mye penger.

    Men da kjøpte jeg sånn franskbrød, som de kallte det, loff vel.

    Og det kosta kanskje 5 kroner.

    Også kunne man kjøpe kyllingsalat, på beger.

    Og det kunne man finne for 5 kroner.

    Skinkesalat var det.

    Og da ble det et måltid, vil jeg si.

    Da kunne man bare rive av brødet, og ta det i salatboksen da.

    Det var ikke så værst måltid.

    Og det var billig øl og vin der, så man ble full ganske billig.

    Og det var fin strand der.

    Bortsett fra at tyskerne hadde plassert masse betongbunkerser, på stranda.

    Men de gikk det ann å klatre opp på.

    Jeg hadde ferie først på slutten av sommeren, husker jeg nå.

    Så det var i august det her, i midten av august, i 96, vil jeg tro.

    Jeg traff to damer fra Setesdal, som var på samme campingen.

    Så de gikk på stranda, så avtalte jeg å møte de seinere.

    Så fant jeg de der.

    Så dro de tilbake, så skulle vi spille fotball.

    Men jeg kunne egentlig ikke spille fotball, fordi jeg hadde nettopp operert kneet.

    Så jeg måtte ombestemme meg.

    Fordi kneet var nok ikke så bra operert, jeg merka at det ikke var stabilt osv.

    Så det var en ting, å trikse med en fotball osv.

    Men å spille fotball, det kunne jeg nesten ikke gjøre.

    For kneet var ikke trent opp igjen da, jeg gikk jo to måneder på krykker, et par-tre måneder før det her.

    Men jeg kunne kanskje spurt de, om de skulle sitte på.

    For de var på sykkelferie.

    Og da dro jeg til Fredrikshavn, for å ta ferja til Larvik.

    Men jeg kunne jo ha hivd syklene dems, bak i HiAcen og lat dem sitte på, til hvor de nå skulle hen.

    Men men.

    Men jeg ble litt nedfor, fordi kneet ikke var bra, og jeg var kanskje litt fucka opp fra militæret og Rimi da, at jeg ikke var så laid-back osv.

    Eller, jeg var også veldig fyllesyk, fra dagen før, hvor jeg spøy som en gris osv.

    Men det var litt dårlig, jeg kunne spurt de, om de ville sitte på.

    Men jeg måtte gi de på campingen en kassettspiller, for å bli der de siste dagene.

    For jeg hadde ikke så mye penger da gitt.

    Jeg husker ikke hva jeg brukte pengene på den sommeren.

    Men noe var det vel.

    Men jeg trengte å komme meg bort da.

    Men egentlig hadde jeg ikke råd å dra på ferie den sommeren, så jeg burde vel hatt med meg mer penger.

    Men sånn var det, jeg kom meg hjem igjen.

    Og da kunne jeg ta ut noen penger, som jeg hadde på noe kredittkort husker jeg, da jeg kom til Larvik.

    Så jeg hadde noen penger da.

    Jeg kunne kanskje gjort det i Danmark og, men jeg var ikke så vant til å ha kredittkort osv.

    Og jeg kunne brukt mer penger på mat.

    Men, jeg ville ikke gamble med bensinen, så jeg fyllte full tank, sånn at jeg var sikker på å komme meg tilbake til Norge.

    Og jeg hadde jo billett til danskebåten, så hjem kom jeg meg.

    Og jeg sov jo i bilen, så jeg behøvde egentlig ikke bo på campingplassen.

    Jeg kunne bare funnet et annet sted å bo, i skogen osv.

    Men, i Danmark, så er det ikke så mye skog og sånn, og skogsveier og sånn, som i Norge.

    Så derfor var det litt vanskelig for meg, en nordmann, å finne lure steder.

    Det var ikke lov å parkere på stranda, og sove i bilen der.

    Men men.

    Men jeg parkerte bilen ved en minkfarm, eller hva det var, de første dagene.

    Jeg trodde jeg skulle finne noen lure steder å parkere.

    For jeg hadde madrass bak i bilen osv., det var en varebil.

    Så det ble nesten som en campingbil da.

    Jeg synes det var greit, for jeg tok med noen gardiner osv.

    Så sånn var det.

    Men da kom politiet, og skulle undersøke hva jeg gjorde der.

    Enda jeg spurte en kar, om det var greit at jeg stod der.

    Og de sa det var greit.

    Og politiet så noen tomme ølflasker, og begynte å kjefte, og si at det ikke var lov å kjøre og drikke samtidig.

    Men jeg hadde jo ikke gjort det.

    Jeg kunne jo drikke øl om kvelden, selv om jeg bodde bilen.

    Jeg trodde dansker var så strenge på sånt, men de ville finne på noe å kjefte på da.

    Og de spurte meg hvordan jeg kunne bo der, for det lukta så vondt fra minkfarmen, eller kyllingene, eller hva det var.

    Men lukta kom ikke fram, inni bilen da.

    Så ba de om å se vognkort og førerkort.

    Og da de så, at bilen var registrert i mitt navn da, så roa de seg ned litt.

    Da ble dem hyggelige.

    Det var de på gården som trodde jeg hadde stålet bilen siden jeg parkerte der da.

    Jeg trodde det var noe skogsvei-greier først, men det var kanskje en gårdsvei da.

    Så etter det, så gadd jeg ikke å stå der lenger.

    Om dagen så kjørte jeg jo til stranda og sånn da.

    Og til butikken.

    For jeg hadde masse bensin på bilen.

    Jeg hadde bare ikke så mye penger til campingplass osv.

    Men da, så tenkte jeg, at jeg måtte finne et annet sted, å parkere.

    Så da kjørte jeg til campingplassen.

    Og da hadde jeg fått en Grundig kassettspiller, av muttern, til jul, året før.

    Og da sa de, at jeg kunne bo på campingplassen, i to dager, for kassettspilleren.

    Det var litt sånn cowboy-ferie det her.

    For jeg måtte bare komme meg bort fra Oslo.

    For de var ganske ille å jobbe med de her, Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen osv., husker jeg, at jeg syntes.

    Så jeg måtte bare vekk.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men da, så hadde jeg avtalt.

    Med de på campingplassen i Løkken.

    At jeg skulle gå innom de, når jeg dro hjem.

    For jeg skulle kanskje få noen penger tilbake, for jeg trodde den kassettspilleren var ganske dyr, siden det var Grundig.

    Men nei, den var ikke så dyr, sa de danskene.

    Og de var litt sure da.

    Så da måtte jeg bare gå uten noe mer penger.

    Men men.

    Men det hadde kanskje vært litt flaut å forklare de her jentene fra Setesdal det, hvis de skulle sitte på.

    Men men.

    Og det var mye ungdommer, på campingplassen.

    Og øl var veldig billig, og også vin, var billig.

    Sånn kirsebærvin.

    Men det ble man dårlig av.

    Så jeg burde kanskje ha kjøpt øl ja.

    Men men.

    Men da kunne jeg pante, flasker, etter de ungdommene, som dro hjem.

    Så kunne jeg kjøpe sånn kirsebærvin, for det var så billig.

    Og da fikk jeg to flasker sånn kirsebærvin.

    Selv om jeg var blakk.

    Så jeg bodde på campingplass, og festa og dro på stranda, og dro på utesteder, og alt mulig, selv om jeg var blakk.

    Jeg hadde noen svenske folk, som naboer, så jeg begynte å prate med dem tilfeldigvis.

    For de her jentene fra Setesdal.

    De var kristne, så de skulle ikke på byen.

    Så jeg drakk med de svenske folka.

    Så gikk vi på byen da.

    Og da, hadde jeg hørt det, da jeg var i England, at man kunne ta med vin og sånn, på resturanter og sånn.

    I hvertfall noen resturanter, i London osv.

    Og, jeg hadde også hørt, at Danmark var ganske laid-back.

    Så da funka det bra.

    Da kunne jeg ta med kirsebærvin, i fylla, inn på et utested, i Løkken, som het Pakkhuset, eller noe.

    Men men.

    Men der var det veldig unge folk da.

    Jeg tror Løkken egentlig var mest for unge folk.

    Og at Irene, på Rimi Bjørndal, lurte meg litt, da hun sa, at Løkken var så fint.

    For det her var jo sommeren jeg fyllte 26 år.

    Så jeg burde nok heller dratt til Skagen eller Aalborg, eller noe sånt.

    For jeg er jo sånn at jeg prater med alle.

    Og at jeg syntes det var artig å prate tysk.

    Så jeg hadde rota meg inn der, i fylla, dagen før og.

    Og da møtte jeg noen tyske ungdommer, eller jenter da, fra Ingolstadt.

    Men de tror jeg egentlig var litt for unge for meg.

    Men jeg bare prata med de da.

    Jeg syntes det var artig å prate tysk.

    For jeg var jo på ferie, i Sveits, i 87, med søstra mi, og lærte litt tysk.

    Så sånn var det.

    Men det var en jente fra Bayern da, Ingolstadt, i tenårene, med mørkt hår osv., husker jeg.

    Og hun kunne da se, på de danske tenåringsdamene.

    At hun og hun bare ønsket å bli sjekket opp da.

    Hun kunne se hvilke av damene man kunne få napp hos.

    Som bare ønsket å møte en gutt og kline og så videre liksom.

    Som ønsket å ha sex da.

    Så om hun kan ha vært noe Illuminati-greier.

    Siden hun var så god på det.

    Og Ingolstadt, er også den byen, som Illuminati kommer fra, hvis jeg har forstått det riktig.

    Hun hadde også en blond gutt, som venn, som hun kontrollerte vel.

    Jeg bodde jo mye aleine og sånn, i byen, og ingen kjente meg, så jeg blåste i hvem jeg prata med.

    Men hun forklarte at Audi ble laget i Ingolstadt.

    Og at hun holdt med Bayern Munchen.

    Og vi prata om Klinsmann, som da spilte i Tottenham.

    Men da ble hun litt anspent, da jeg skrøyt av at han var en god spiller.

    Hun sa Tottenham Hotspurs og ikke Tottenham.

    Men men.

    Men jeg bare prata med de her tyske jentene da.

    Og jeg prata også med noen damer fra Drammen, som var der på ferie.

    Som jeg traff, jeg kjørte rundt på stranda der.

    Det var vanlig å kjøre bil på stranda der.

    Og det var ganske artig.

    Det var omtrent som å kjøre i snø.

    Man måtte liksom lirke bilen framover.

    Hvis man ga for mye gass, så kjørte man seg fast.

    Men hvis man rygga litt, og så ga forsiktig gass, f.eks., da gikk det helt greit.

    Men man måtte være forsiktig å ikke kjøre seg fast da.

    Så jeg fikk i hvertfall kommet meg bort fra Oslo.

    Og jeg prata med noen folk der.

    Selv om jeg ikke fant noe utested, for folk på min alder osv.

    Men det er mulig det var andre steder som var bedre sa.

    Men jeg burde kanskje dratt til Aalborg, eller Skagen, eller noe sånt.

    Eller kanskje lenger sør, på vestkysten av Jylland.

    Det er mulig.

    Men jeg kom meg litt bort fra Oslo og Rimi Bjørndal i hvertfall.

    Og jeg kjørte innom muttern, i Tønsberg og bestemor Ingeborg i Nevlunghavn da.

    Og der møtte jeg også onkel Håkon og tante Tone, fra Bergeråsen, som bodde i telt på en campingplass der.

    Ved siden av Gurvika.

    De i familien min, er ikke så flink til å forklare hva strendene heter.

    Så hva den campingplassen ved siden av Gurvika heter.

    Det er jeg ikke sikker på.

    Selv om jeg har vært der 10-20 ganger, eller noe.

    Eller enda flere ganger, med alle alle gangene vi har gått tur, ut i der.

    Søndagstur, etter middag osv.

    Som bestemor Ingeborg alltid går.

    Men men.

    Og på veien hjem, så kjørte jeg innom Kjetil Holshagen, en kamerat fra Bergeråsen, i Dunihagan, i Sande, for de flytta dit, på slutten av 80-tallet, ca. ti år før.

    Noe sånt.

    Men mora hans, hu var uvennlig, vil jeg si.

    Og Kjetil var i Drammen, og dem ville visst ikke ha noe med meg å gjøre.

    Så sånn var det.

    Så det var siste gangen, som jeg dro innom dem.

    Mer da.

    Så kjørte jeg innom det gamle verkstedet til faren min, og huset til bestemora mi.

    På Sand, på Berger.

    Men bestemora mi bodde ikke der lengre.

    Jeg skulle bare se hva som foregikk der.

    For fattern og Håkon eide vel verkstedet ennå.

    Så var det en kar som leide verkstedet.

    Så jeg spurte om jeg kunne kikke litt der.

    For da hadde jeg ikke vært der, på mange år da.

    Og det fikk jeg lov til.

    Så gikk jeg inn på kontoret.

    For der pleide jeg å sitte å pakke skruer til køyesenger, da jeg bodde på Bergeråsen, fra jeg var sånn 9-10 år da.

    Men da ble jeg hivd ut, fra verkstedet.

    Jeg fant noe tegninger jeg hadde tegna på skrivebordet der osv.

    Det var liksom kontoret på verkstedet, som var mitt sted på verkstedet da.

    Men men.

    Men dem ble sure, fordi jeg var på kontoret, så dem heiv meg ut.

    Jeg hadde jo ikke vært der, så mye, siden jeg flytta fra Berger, i 89.

    Jeg var der vel 3-4 ganger, i 89/90.

    Og så et par ganger etter det.

    Så jeg hadde lyst til å se hva som foregikk der da.

    Men det var noen andre folk som holdt på, på verkstedet der da.

    Og farmora mi, bodde ikke der lengre, det stod bare tomt vel.

    Så det var liksom ikke noe med familien min lengre, på Sand der, med huset til farmora mi, og verkstedet til fattern.

    Det var ute av slekta gitt.

    Men da fikk jeg i hvertfall sett verkstedet og sånn, en siste gang.

    Jeg syntes vel, at det var litt stusselig, å kjøre inn på der, uten å komme inn å få se, hverken i huset til Ågot, eller verkstedet.

    Og jeg syntes nesten ikke jeg kunne kjøre forbi, når jeg først kjørte den veien der.

    Og ikke hadde vært der, på så mange år.

    Men men.

    Så det var litt dumt å bli hivd ut fra verkstedet kanskje.

    Men det hadde ikke vært noe morsomt å kjøre forbi, uten å se på verkstedet og huset til Ågot osv.

    Det hadde nok vært værre.

    Og da fikk jeg plaga de nye folka som holdt på der litt og.

    Så sånn var det.

    Selv om fattern nok ikke likte at jeg hadde gjort det.

    For jeg sa til de nye folka der, at faren min eide verkstedet, så da trodde jeg, at jeg kunne gå inn der, selv om de nye folka leide der.

    Det er mulig.

    Men men.

    Så kjørte jeg videre mot Svelvik.

    Og da jeg kjørte ut på hovedveien igjen, så kom Hans Martin Fallan kjørende, mot Berger, og glante på meg, i HiAce-n, som om han så syner.

    Fattern pleide å ha en HiAce han og.

    Men dette her var en jeg hadde kjøpt, av tremenningen min, Øystein, som dreiv automatfirma, for 5000.

    For jeg hadde nettopp fått lappen.

    Og da trodde jeg det var smart å ha bil.

    For da, så kunne jeg flytte tinga mine sjæl.

    Til Rimi-leiligheten, til Ungbo.

    Med hjelp av broren min, Axel.

    Selv om han klagde på at jeg pakka, og at han måtte bære.

    Selv om det bare var noen esker, som ikke var så tunge, og jeg nettopp hadde skada kneet.

    Så da syntes jeg Axel var litt pysete, husker jeg.

    For han var jo så godt trent, fra karaten og kung-fu treninga, osv.

    Men da maste jeg ikke så mye på han da.

    Jeg syntes egentlig ikke det var så tung jobb å flytte.

    For jeg hadde jo vært i infanteriet, og også jobba med å stable masse kjølevarer og tørrvarer i full fart, mye, på Rimi.

    Så å flytte, det var egentlig ikke så tung jobb, syntes jeg.

    Så jeg kunne egentlig jobba med flytting, hvis ikke kneet mitt hadde vært litt dårlig.

    Men men.

    Sånn er det.

    Det er ikke så artig.

    Men Hans Martin, lillebror til Karl Fredrik i klassen, han Hans Martin, pleide å gå i klassen til Christell og Pia.

    Og jeg hadde likeslåss mye med Hans Martin, opp i gjennom årene.

    Eller i hvertfall et par ganger.

    Han skulle alltid bråke med meg, av en eller annen anledning.

    Uten at jeg helt skjønte hvorfor.

    Og Karl Fredrik, var også sånn, at han var litt bøllete.

    Og spente bein på meg i gymmen osv., en av de første ukene jeg bodde på Bergeråsen.

    Men jeg ble nesten kamerat med han, etterhvert, så da roa han seg litt, i hvertfall, med for mye bølling.

    Jeg kunne vel klagd til de andre folka i klasse, og på stedet der, og også prøvd å ta igjen litt, selv om jeg var tynn på den tida, for jeg fikk ikke så mye mat de siste årene i Larvik, av muttern osv., og jeg bodde aleine på Berger, og spiste ikke så mye der heller, om kvelden osv, annet enn usunn mat da.

    Men men.

    Videre da.

    Så dro jeg til Svelvik.

    Og da hadde jeg jobbet som Rimi-leder, siden 94 vel.

    Altså i drøye to år vel.

    Og syntes det var litt artig å se i andre Rimi-butikker.

    Så da stoppa jeg på Skjønnhaug, tror jeg det heter.

    Ved siden av Mitshubishi-butikken der.

    Eller hvordan man skriver det.

    Jeg får vel sjekke.

    Mitsubishi, heter det, sa Google.

    Men men.

    I Svelvil, så er Mitsubishi så populært.

    (Antagelig mye pga. at den eneste bilbutikken der er en Mitsubishi-butikk).

    Så i Drammensdistriktet, eller i Svelvik-området, så er det en vits.

    At Mitsubishi, det er Svælvik-mærsje.

    Altså Svelvik-Mercedes.

    He-he.

    Så sånn er det.

    Så gikk jeg og kikka, inne på Rimi der, og da møtte jeg onkel Håkon.

    Igjen!

    Enda jeg hadde møtt han og tante Tone, i Nevlunghavn, noen dager før, siden de var på Campingplassen der, da jeg besøkte bestemor Ingeborg, som bor i en eldrebolig der, en kommune-bolig vel.

    Fordi onkel Martin, lånte masse penger av bestemor Ingeborg, for å investere, i en fiskedam, i Spydeberg, som gikk konkurs.

    Så selv om besteforeldrene mine, eide et stort hus, i Nevlunghavn.

    Så fikk ikke bestemor så mye for det.

    For hun solgte før oppgangen i eiendomsmarkedet.

    Rundt 85 kanskje.

    Noe sånt.

    Og det huset hadde hun ikke råd å reparere på osv., tror jeg.

    Eller det var for stort hus for henne, etter at bestefar døde.

    Men nå, så tror jeg man hadde fått mye mer for det huset, ovenfor bedehuset der, for det var et flott, stort hus, med mange stuer og soverom.

    Så sånn var det.

    Og stor, flott hage.

    Så jeg lurer på om bestemor ble lurt da, da hun solgte det huset.

    Det er mulig.

    Så kjøpte hun en leilighet, i Stavern.

    Men så solgte hun den.

    Det var antagelig fordi hun pansatte, for onkel Martin, som gikk konkurs, med fiskedammen.

    Så fikk hun en eldrebolig, av Larvik kommune da, i Nevlunghavn.

    Tror jeg det må ha vært.

    Og det er en kjempefin leilighet, med hage og alt mulig.

    Så det var snillt gjort av Larvik kommune, må jeg si.

    Ikke dårlig.

    Hvis det er sånn jeg har forstått at det er.

    Men men.

    Så jeg var på besøk der, noen dager, etter at jeg kom tilbake fra Danmark.

    For hun har noe gjesterom der til og med.

    Og jeg hjalp til å klippe plenen der osv.

    Så jeg er egentlig sånn at jeg liker å ha familie og sånn jeg.

    Det er bare det, at det har vært så mye tull, i oppveksten, og at jeg ikke har bodd sammen med noen i familien, siden jeg var ni år.

    Så det er sånn at faren og moren min, var veldig uansvarlige da.

    Og at onkler og tanter, ikke er så gode heller.

    Den her 68-er generasjonen.

    Den synes ikke jeg er så fin, for å si det ærlig.

    Og når jeg tenker mer på søstra mi og også broren min osv., hvordan de er.

    Så er kanskje ikke de så mye bedre heller.

    Uten at jeg vet helt hva som har foregått.

    Siden jeg jo ikke har bodde sammen med de, untatt et fåtall år, i Oslo, på Furuset og Ellingsrud.

    Men det var bare noen måneder, et år leide jeg rom hos Axel og foreldra hans, og to år bodde jeg i samme bokollektiv, Ungbo, som søstra mi, på Ellingsrudåsen.

    Og det er alt jeg har bodd sammen med familie, siden jeg var ni år.

    Så det er ikke sånn at jeg har skjønt helt alt som har foregått.

    Så det er mulig at det er ting som hare foregått, som jeg ikke vet om.

    Men vi er ikke så på bølgelengde da.

    De har nok mange, som de er mer på bølgelengde med, enn meg da, for å si det sånn.

    Så da er det ikke sånn, at familiebåndene er så sterke, i min familie.

    Men hvis det hadde vært en vanlig familie, så hadde jeg nok dratt mer og besøkt dem i familien og funnet på ting med familien og sånn.

    Men sånn er det dessverre ikke.

    Jeg har prøvd å få til noe familiefelleskap, med broren og søstra mi, i hvertfall.

    Siden den her 68-generasjonen, av familien, ikke er så god.

    Men jeg har ikke klart å få det til.

    Søstra mi, hun er sånn.

    At hun sier til meg, at faren vår, misbrukte henne, da hun var barn.

    Men alikevel, så gjør hun ikke noe med dette, men fortsetter å ha et vanlig forhold til fattern.

    Så det er helt hjernedødt, spørr du meg.

    Mens jeg da kutter ut fattern, pga. bl.a. det.

    Så fortsetter søstra mi å ha et vanlig forhold til fattern.

    Så jeg orker ikke mer av det greiene.

    Det er så uryddige forhold.

    Og det går ikke ann, å snakke ut med f.eks. søstra mi, om sånne ting, og bli enige om, at da gjør vi sånn og sånn.

    For hun er enten litt forstyrra, eller så vil hun ikke være på bølgelengde med meg.

    En av de.

    Så derfor har jeg kutta ut henne nå.

    For det er ikke noe fremtid, med sånn tull.

    Det orker jeg ikke dessverre.

    Broren min, har jeg nesten ikke noe med å gjøre nå.

    Men han har jo foreldrene sine, altså han er halv-broren min da.

    Sa han har jo familien til faren sin osv.

    Og masse venner osv.

    Så han har kanskje nok med det, altså han tar vel ikke det så tungt, om det er problemer på morsiden hans av familien, for han er mer i farsiden av familien.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så sa onkel Håkon da, at det var assistenten der, på Rimi Skjønnhaug, som tok alle bestillingene osv.

    Selv om han ikke var butikksjef.

    Så om han hinta om at han assistenten var noe slags slave, eller ble utnytta, eller hva han prøvde å si.

    Hvem vet.

    Onkel Håkon gikk forresten i shorts og bar overkropp, i matbutikken, hvis jeg husker riktig.

    Og det reagerte jeg på, for det pleide ingen å gjøre i Oslo.

    Men men.

    Onkel Håkon, er forresten sånn, at hun Cecilie Hyde, sa han var ‘rå’, på slutten av 80-tallet, en gang, sikkeret sommeren 89, for da besøkte vi dem, og da gikk Håkon bare i noe tanga-truse, og med masse hår på brystet osv.

    Så da reagerte hun Cecilie Hyde skikkelig, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Og han Håkon har gjort meg flau flere ganger, blant annet da han gikk ned Havnehagen, med Hege Stenberg, da hun var 13 år vel, og han var over 30, og gift med Tone og med to barn.

    Og det kom noen unger, eller nesten ungdommer, og banka på døra mi, og sa at Håkon gikk og holdt rundt Hege Stenberg, ned Havnehagen, etter å ha vært hjemme hos Håkon og dem angtagelig, på vei til fest hos Haldis og fattern, hvor alle var omtrent, av folka på stedet.

    Jeg visste ikke hva jeg kunne gjøre med det, så jeg tok kvelden, for jeg var så flau.

    Og da kom fattern opp, som han sjelden gjorde, og ville at jeg skulle stå opp igjen.

    Enda det var kvelden, og jeg måtte vel få gjøre hva jeg ville, jeg var jo alene hjemme uansett, så jeg skjønte ikke hvorfor han hang seg opp i det.

    Så det var rart.

    Og tante Tone, er også litt sånn, at hun skal danse i fylla osv.

    Så der er det litt Texas, oppe hos dem, når be de drikker.

    Det husker jeg fra en gang jeg besøkte fettern min, og dem hadde fest.

    Da løp Tone og Håkon rundt i leiligheten, som to barn omtrent, i fylla, mens det var masse gjester der, og krangla da.

    Det er sånn som høres veldig merkelig ut for meg, at voksne mennesker gjør, synes jeg i hvertfall da.

    Jeg ville aldri løpt rundt sånn i fylla og krangla og ropt, foran alle gjestene osv.

    Det er litt sånn white-trash, eller idiotisk, eller hva man skal kalle det ja.

    Ikke sivilisert vil jeg si, i hvertfall.

    Det er kanskje jeg som er litt snobbete.

    Det er mulig.

    Så det huset til Tone og Håkon.

    Det forbinder jeg med hus hvor det er litt mye hormoner osv., som kanskje ikke folka har så mye kontroll på.

    Så det huset prøver jeg å holde meg litt unna.

    Så sånn er det.

    Jeg tenkte at jeg måtte nesten forklare det, siden jeg prøver å forklare om alt sånne ting med familien osv.

    Så sånn er det.

    Det er nesten som et slags syndig sted, det huset, for meg.

    Enda jeg er ikke sånn at jeg er noe snerpete osv.

    Men foreldre-generasjonen, dem skal liksom oppføre seg osv. da, synes nå jeg.

    Det er ikke så artig å se onkelen og tanta di løpe rundt i fylla uten kontroll på hormonene sine og sånn, for å si det sånn.

    Så da holder jeg meg helst unna dem, for å si det sånn.

    Det er greit å dra dit, for å hente noe, eller spørre om noe, i nødsfall.

    Men da bør man helst ha med Kjetil Holshagen, eller Pia og Cecilie Hyde f.eks.

    For han Håkon er så pågående, eller ikke pågående, men han er så lur, og gliser alltid, og er liksom ikke så pålitelig da, men mer som en i klassen din, som skal tulle med deg, enn en ansvarlig kar i foreldre-generasjonen da.

    Så det er ikke så lett å ta onkel Håkon helt på alvor, vil jeg si.

    Så sånn er det jeg tenker på onkel Håkon og tante Tone osv.

    Så sånn er det.

    Tilbake til Rimi Skjønnhaug.

    Det her var i 96.

    Da hadde jeg omtrent ikke vært på Berger, siden 89.

    Så jeg ante ikke hvem det var som jobba på Rimi i Svelvik da.

    Men men.

    Så dro jeg innom bestemor Ågot da.

    Bestemor Ågot, bodde på eldrehjem, i Svelvik.

    Hun var vel ensom, tror jeg, på Sand.

    Bestemor Ågot, var ikke så utadvent, og selvsikker, som bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Selv om bestemor Ingeborg, kanskje går for å være litt eksentrisk, vil jeg tro.

    Men bestemor Ågot, hun gikk for å være veldig vanlig og ordentlig.

    Oppvokst på gård osv., i en familie, med mange barn osv., som var vanlig på den tida.

    Så bestemor Ågot, hun hadde ikke fått fin leilighet, med utsikt osv.

    Som var omtrent som hun hadde, i huset på Sand.

    Men hun hadde et rom, på eldrehjem, og fikk mat og sånn laget der da.

    Men hun var ensom, på Sand, så hun likte vel kanskje å være på eldrehjem, og prate med de andre gamlingene da, som jeg sier, for det var det man pleide å si før, i gamle dager osv.

    Men men.

    Men plutselig virka det som om Ågot ble redd for meg.

    Så da bare dro jeg.

    Da var det ikke noe hyggelig å være der lengre.

    Kanskje jeg hadde blitt så tøff, fra å være i infanteriet, og å bo i Oslo, og å jobbe som sjef på Rimi.

    Hva vet jeg.

    Men det virka som at hu ble redd i hvertfall.

    Så det var litt ekkelt, syntes jeg, at bestemora mi, skulle bli redd for meg.

    Jeg visste ikke om hu kjente meg igjen, eller ikke.

    Om hu var så senil, at hu ikke huska ordentlig hvem jeg var.

    Eller hva det kan ha vært.

    Det var også mye pleiere og sånn der.

    Så det var ikke så lett, å prate ordentlig med bestemor.

    Det var ikke sånn, at vi satt oss ned noe sted, eller noe.

    Hu bare visste mer rommet og sånn.

    Og da så jeg tinga fra huset på Sand og sånn da, som hang på veggene.

    Så da syntes jeg det var artig da.

    For det huset på Sand, det var jo også nesten barndomshjemmet mitt da, siden jeg var der på ferier, i alle år, og også var der hver dag, etter skolen, for å spise middag og lese avisene og sånn, på nesten hele 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Så det var siste gangen jeg dro til det sykehjemmet.

    Siden det virka som om bestemor Ågot ble redd for å se meg.

    Så da syntes jeg ikke det var så hyggelig, å dra dit.

    Så gjorde jeg ikke igjen.

    Det var som om hu stivna, og bare stod å så på meg, uten å si noe.

    Så da bare dro jeg tilbake til Oslo.

    Men men.

    Så det var ikke noe hyggelig.

    Hu sa ikke noe heller.

    Så etter det, så var det ikke så mye for meg, ute på Berger, eller Sand.

    Onkel Håkon og tante Tone, dem er litt sånn at dem krangler i fylla, og er litt harry og sånn da.

    Litt sånn white-trash, som Christian Grønli sa.

    Så jeg gikk ikke så bra med dem.

    Så det var ikke sånn, at jeg pleide å dra opp til onkelen min, i Havnehagen, selv om jeg bodde aleine, i Leifaret.

    Nei, jeg likte meg ikke så bra der.

    Siste gangen jeg var der, siden fettern min Tommy bodde der osv.

    Da rivde Tommy av alle klærna til kusina mi Lene, inne på rommet sitt, mens jeg så på, sånn halvveis i sjokk.

    Så etter det, så tror jeg ikke det er mange ganger jeg har vært der.

    Nei, så der følte jeg meg ikke så hjemme.

    Så på Berger og Sand, etter at bestemor flytta, og de solgte huset.

    Da har det ikke vært så mye for meg der.

    Men på 90-tallet, så tenkte jeg på det, husker jeg, å kanskje kjøpe en hytte, på Krok, hvis jeg fikk råd.

    Og ha en båt der kanskje.

    Om sommeren.

    For hyttene der, var ikke så dyre.

    Men med lønnnigene i Rimi, så ble det aldri noe av.

    Jeg måtte jo klare meg selv, fra jeg var 19.

    Så jeg har aldri fått noe særlig kontroll.

    Jeg har alltid leid leilighet, og studert og vært i miliæter, og i lavt betalt Rimi-jobb.

    Så jeg har aldri fått ordenlig kontroll, og fått kjøpt leilighet f.eks., sånn at jeg kan f.eks. drive med programmering og sånn, som jeg vel har litt talent i, tror jeg i hvertfall.

    Det var egentlig det jeg skulle jobbe med.

    Men det har jeg aldri fått til.

    Det har alltid blitt sånn slaving i Rimi osv.

    Men men.

    Så jeg måtte vel fått meg leilighet og sånn først.

    Og så kunne jeg fått meg en hytte på Krok, f.eks.

    Det var liksom en slag drøm det.

    For det jeg likte best på Bergeråsen, det var at det var like ved Drammensfjorden, og at det så digg å kjøre med båt på fjorden om sommeren, til Holmsbu og Rødtangen, eller til en øy, eller en holme og bade og ligge i sola.

    Eller fiske makrell kunne man gjøre og, om kvelden.

    Og det behøvde ikke være så rask båt heller.

    Det var bare digg å ha en vanlig båt, med en 7.5 hester motor, syntes jeg da.

    Det var digg å tøffe rundt på fjorden.

    Men men.

    Så det var pga. sånne ting, at jeg ikke hadde lyst til å jobbe som en slave på Rimi, resten av livet.

    Men at jeg ville ha en karriære, hvor jeg tjente mer penger, sånn at jeg kunne få meg hus eller leilighet, og bil og parkeringsplass, og kanskje få noe familie osv. etterhvert, når jeg hadde kontroll på økonomien osv.

    Jeg syntes jeg nesten måtte ha økonmien og sånn i orden, før jeg tenkte på å ha familie osv.

    Men men.

    Og så kunne jeg kjøpt meg hytte kanskje.

    Da skulle jeg i såfall kjøpt hytte på Krok f.eks. var planen da, hvis dem hadde noe ledige hytter der.

    Og ikke på fjellet, for jeg var ikke så glad i fjellet.

    Selv om det også kan være artig, hvis det er en bra hytte, å feste osv.,

    Men men.

    Jeg var på en Rimi butikksjef-tur, i år 2000, med distriktet til Per Øivind Fjellhøy.

    På rafting-tur, til Dagali, eller hva det het.

    Og det var artig hytte, med mange rom, og badstu og boblebad osv.

    Det må være digg å hatt en sånn hytte, til å koble av osv.

    Så å hatt en sånn hytte.

    Ikke nødvendivis så stor da, det hadde vært artig.

    Men det er sikkert dyrt.

    Så å hatt en vanlig, gammeldags hytte, hadde vel vært bra nok, så kunne man heller hatt båt, og kjørt ut på fjorden osv.

    Men men.

    Det kommer jo ann på hvor mange penger man har.

    Å hatt en bra hytte ved fjorden, det måtte ha vært rått.

    Men men.

    Man kan ikke ha alt.

    Da hadde det sikker blitt mye greier, med å leie ut hytta, og sånn.

    Men men.

    Men nå skreiv jeg meg bort skikkelig her.

    Nå er jeg litt lei av skrive.

    Så da bare avslutter jeg her.

    Men om det er noe tull, med hele matvareindustrien, i Norge, siden prisene er så høye, og utvalget så dårlig.

    Det lurer jeg på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Sjef for generalkommandoen Anders Gjedde Nyholm. (In Norwegian).



    Nå tenkte jeg på han tippoldefaren min, Anders Gjedde Nyholm, som var sjef for generalkommandoen, dvs. alle hærenhetene i Danmark, i mellomkrigstiden.

    Dvs. hæren, marinen og flyvåpenet, hvis de hadde det osv.

    Bestemoren min, Ingeborg, som er hans barnebarn da, hun sa at han var flink i alt.

    Jeg tror jeg har det litt lignende jeg og, bare at jeg sikkert ikke er så flink som han da.

    Men det var vel ingenting på skolen som jeg ikke skjønte.

    Untatt matten i tredje klasse på Gjerde i Drammen, man det var da jeg var russ, og undervisningen var så ustrukturert, syntes jeg, og jeg hadde ikke så mye tid til å lese, siden jeg jobba ganske mye på CC osv.

    Men jeg kan ikke ha vært like flink som han Gjedde Nyholm.

    For han ble jo sjef for generalkommandoen i Danmark.

    Og han hadde jo til og med et adelsnavn, Gjedde.

    Mens jeg ble en slags slave på Rimi, og så ble jeg brukt av target-guy, av politiet, hvis jeg har skjønt det riktig.

    Så hvis tippoldefaren min var flink i alt, så ble han sjef for generalkommandoen.

    Mens jeg ble slave på Rimi og herjet med som target-guy av politiet.

    Så jeg tror ikke jeg kan ha vært like flink i alt, som tippoldefaren min.

    Det tror jeg nok ikke.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var visst enda fler bilder der.

    Jeg får vel ta med alle mens jeg er i farta:







    PS 2.

    Here is some information about Anders Gjedde Nyholm:

    (this info is from the list of biographies “Danmarks Hær” (“The Danish army”) published in 1934)

    List of awards:
    Denmark, Order of Dannebrog (Grand Cross)
    Denmark, Order of Dannebrog, Silver Merit Cross
    Anhalt, Albrecht der Bär (Knight 1. class)
    Belgium, Order of the Crown (Grand Cross)
    Finland, Order of the White Rose (Commander 1. class)
    Finland, “Skyddskårernas Fortjenstkors”
    France, Legion d’Honneur (Knight)
    Italy, Order of the Crown (Commander)
    Mecklenburg-Schwerin, Greifen Orden (Knight?)
    Netherland, Oranje-Nassau Order (Commander)
    Oldenburg, House Order (Knight)
    Russia, Order of St, Anne (3. class)
    Sweden, Order of the Sword (Knight 1. class)
    Sweden, Order of Vasa (Commander)

    http://gmic.co.uk/index.php?showtopic=17652

    PS 3.

    Nyholm, Anders Gjedde, Lieutenat-General, , born 2. July 1861 in Holstebro. Son of , captain L. C. Nyholm of Bangsbo and Maren, born Gjedde.
    Married 6. April 1888 to Mary Eva Carla, born Fog.

    1878 Graduate from Borgerdydskolen – 30. July 1881 Secondlieutenant, 1. October 1883 Lieutenant, 1890-95 involved in the building of Middelgrundsfortet, 28. January 1897 Captain and head of the building department of the naval defense, 1898 Head of the railroad defense, 1903 Chief of staff of the Engineering Corps, 1906 Deputy head of 1. General Command, 1. November 1909 Lieutenant-colonel, 1911 Commander of the Engineering Corps, 1913 Chief of the Engineering Corps, 23. September 1914 Colonel, 6. November 1918 Major-General and Commander of Copenhagen, additionally 1921-22 Chief of 2. Division og 1922 General-Inspector for the Engineering Corps, 20. October 1926 Lieutenant-General and Chief of the General Command. 31. July 1931 Retired.

    1893-1908 Teacher at the school for officers, 1909-10 Head of the planning of naval fortifications on Sealand.
    Travels on duty: in 1891 to Germany, Holland, Belgium and France, in 1895 to Russia, Romania, Austria and Italy, in 1903 to France and Holland. 1912 monitoring maneuvers in Vestergötland (Sweden) and 13. October – 14. November 1917 monitoring war operations on the German western front (Belgium and France).

    Until 1909 Treasurer for ‘Det Krigsvidenskabelige Selskab’ and editor of ‘Militært Tidsskrift’, 1920-23 Chairman of Danish Officers Association in Copenhagen, from 1931 honorary president of ‘De danske Soldaterforeningers Samvirke’ for greater Copenhagen, from 1933 Chairman of Association of Officers without active duty.

    ___

    Borgerdydskolen: Gymnasium school
    Middelgrundsfortet: A naval fortification for the defense of Copenhagen.
    ‘Det Krigsvidenskabelige Selskab’ = ‘Society of War Science’
    ‘Militært Tidsskrift’ = ‘Military Magazine’
    ‘De danske Soldaterforeningers Samvirke’ = ‘Union of Danish Soldiers Associations’

    http://gmic.co.uk/index.php?showtopic=17652

    PS 4.

    Han Anders Gjedde Nyholm, hadde også en kjent bror, som het Didrik Galte Gjedde Nyholm, som var dommer, i noe som het ‘world court’, det var visst de som f.eks. dømte i striden mellom Norge og Danmark, om Øst-Grønland, på 30-tallet.

    Men da døde han her Didrik Galte Gjedde Nyholm, noen dager før avstemningen da, sa bestemor Ingeborg.

    Så hun synes det var hell i uhell, siden hun har bodd i Norge, siden etter krigen, så tror hun at hun ville fått høre det da, hvis han grandonkelen hennes, hadde stemt for å gi Øst-Grønland til Danmark.

    Da grandonkelen hennes døde, så ble det istedet en annen danske, som skulle dømme, forklarte bestemor, på telefon, her for noen uker siden.

    Da hadde stått i avisen, siden grandonkelen hennes var syk.

    Om det ble enten grandonkelen eller han andre dansken, som skulle dømme.

    Men det ble han andre da, siden han Didrik Galte Gjedde Nyholm som sagt døde.

    Men men.

    Han fikk ihvertfall dømme på 20-tallet.

    Og han var også dommer i Egypt, for engelskmennene, sa bestemor Ingeborg.

    Så sånn var det.

    Skal jeg se om jeg finner mer om det igjen:

    http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?_r=1&res=9A03E0DC153EEE3ABC4D52DFBF66838A639EDE&oref=slogin

    PS 5.

    Og de her Gjedde Nyholm-brødrene, Anders og Didrik Galte, som han vel het.

    Moren deres, het Maren Gjedde, det står det i PS 3 der også, at moren til Anders Gjedde Nyholm, var Maren Gjedde.

    Og det er da oldemoren, til bestemor Ingeborg.

    Og bestemor Ingeborg, sa det på telefon, at hun Maren Gjedde da er etterkommeren, etter Ove Gjedde, som også var veldig kjent.

    Han var admiral, og koloniserte trankebar, i India vel, for Danmark-Norge.

    Og var også lendsmann, eller hva det heter, i Norge, etter at han kom hjem fra Trankebar.

    Han var lendsmann, ikke lennsmann, som det er nå, men noe sånn at han var danskekongens stedfortreder, eller noe da.

    Han var i Numedal og Brunlandnes blant annet, husker jeg at jeg har lest.

    Og han bodde også i et slott i Helsingborg, for på den tiden var Skåne danskt.

    Og han var fra Skåne han her Ove Gjedde.

    Men da Skåne ble svenskt, så flytta han til Danmark.

    Og hun Maren Gjedde, hun bodde vel på et slott eller herregård, som het Højris, på øya Mors, i Limfjorden, på Jylland.

    Og jeg fikk et sølv øl-krus, av bestemor Ingeborg, på bursdagen min, i 2004.

    Jeg var på besøk hos henne i Nevlunghavn da.

    Jeg visste ikke jeg skulle få det kruset.

    Men bestemor trykte det ned i bagen min.

    Så gikk jeg forbi Oslo City, på vei hjem etterhvert.

    Så var det to utlendinger, som gikk inn i bagen min, med vilje, så det ut som.

    Så da var det en liten tapp, på en krone, på toppen av det ølkruset, som jeg trodde da hadde blitt litt dytta ut av posisjon.

    Så prøvde jeg å dytte den tagen tilbake.

    Det var en av kongekrone-tagene.

    Løven hadde en krone.

    Men da røyk den taggen.

    Men den var bare en milimeter, eller to.

    Noe sånt.

    Eller kanskje tre.

    Men alikevel.

    Så det sølv ølkruset, er litt skadet nå.

    Men jeg visste jo ikke at jeg skulle få det.

    Og bestemor pakka det ikke ordentlig inn.

    Så det var litt dumt.

    Men men.

    Sånn skjer.

    Det er jo ikke sånn man kan selge uansett.

    Det ølkruset, er fra 1700-tallet, og har vært i Gjedde-familiens eie da.

    På det slottet, Højris, på Jylland.

    For noen av de tidligere eierne, har gravert inn navnet sitt osv.

    Så det stod ‘Gedde’ der, en annen måte å skrive Gjedde på da, på kruset.

    Og det lå også et fotografi, i svart-hvitt vel, av Højris, inni det kruset.

    Men men

    Det er ikke noe å gjøre med det nå.

    Det ligger hos City SelfStorage i Oslo det kruset.

    Hvis ingen har tatt det.

    Jeg får jo ikke rettighetene mine, i forbindelse med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Alle myndighetene tuller med meg, og de har brukt meg som noe ‘target-guy’ osv., har jeg overhørt.

    Så de vil vel ikke la meg få kontroll da.

    At de, myndighetene, uansett hva jeg gjør, vil motarbeide meg, sånn at jeg aldri får kontroll.

    Noe sånt, virker det for meg.

    Så folks rettigheter er null verdt.

    Myndighetene har null respekt for folks rettigheter.

    Enda jeg er i Heimevernet osv.

    Så ag-en min og HV-uniformen, ligger også hos City SelfStorage.

    Hvis ingen har rappa det.

    (Fattern sa at Oslo-politiet hadde ringt søstra mi, at unformsjakka mi er hos politiet.

    Men fattern sier så mye rart.

    Og søstra mi juger så fælt.

    Så jeg har nå kutta ut begge.

    Men men).

    Men jeg skal se om jeg finner bilder av han Ove Gjedde og av det kruset:

    Ove Gjedde (1594-1660) Født i Skåne. I 1618 ble han satt i ledelsen av en ekspedisjon til India av Christian IV. Danmark hadde Tharangambadi som koloni i 200 år på grunn av Gjedde. Da Gjedde kom tilbake til Danmark i 1645 ble han riksadmiral. I 1648 ble han alvorlig syk, og ble derfor satt til lendsmann av Helsingborg slott.

    Etter freden i Roskilde, tapte Danmark Skåne til svenskene. Men da svenskekongen Karl X Gustav brøt fredsavtalen i 1658 tok de Gjedde som fange. Han ble først sent til fengsel i Helsingborg slott, men ble senere sent til Malmö. I 1660 ble Gjedde løslatt mellom en fangeutvekslig mellom Sverige og Danmark. Da var Gjedde en gammel og fysisk svak mann. Han hadde allerede et gravmonument i den gamle danske byen Helsingborg. Sagnet sier at “hans ben etter Roskildefreden aldri fant hvile etter Skåne ble svensk”.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde

    PS 6.

    Her er det ølkruset, på bordet der, med løve med krone på.

    Det er bestemor Ingeborg på bildet.

    Jeg tror de maleriene også har vært på Højris, ihvertfall har de vært hos familien hennes i Danmark.

    Noe sånt.

    PS 7.

    Og jeg vet at man egentlig ikke skal prate om, at man er i HV, og har AG osv.

    Men jeg føler meg litt torturert her.

    Iom. at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’, og at jeg har blitt brukt som ‘target-guy’.

    Men jeg skjønner egentlig ikke helt hva dette skal bety.

    Fordi jeg har lest om sånne her ting i avisa.

    Så mafia for meg, det er i USA og på Sicilia.

    Og at politiet skal bruke vanlige sivile folk, som ‘target guy’.

    Nei det hører ikke hjemme i den verden, som jeg kjenner, for der har folk rettigheter.

    Så det her forstår jeg ikke noe av.

    Jeg vil gjerne gå videre med livet mitt.

    Jeg er en lovlydig og rettskaffen borger, mener jeg.

    Og alikevel så blir jeg behandla som værre en dritt, av myndighetene.

    Av så og si alle jeg kontakter av myndigheter, uansett land.

    Så det er her er helt på tryne.

    Men jeg er altså vant til å ha en AG-3, i leiligheten min, i Oslo, på St. Hanshaugen.

    Det våpenet er vel også kallt AK3.

    Det har 7.62 ammunisjon.

    Så det er river ganske bra, og er et kraftig våpen, sammenlignet med mange av de nye høyhastighetsammunisjons-våpnene, som blir brukt nå for tiden.

    Onkelen min i Larvik, som jeg ikke prater med nå, men prata med litt i 2005, har forklart litt om det her da.

    For han er sånn våpenfanatiker, og har rifler og revolvere og hagler osv.

    Men maskingevær har han ikke.

    Vi skulle øvelsesskyte der, en gang, som jeg og søstra mi og broren min, besøkte Martin.

    Men da lot han meg ikke øvelsesskyte på gården der, med AG-en, enda det er på en gård, og de har skytebane der, eller blinker da, som de bruker til å øvelsesskyte på.

    Fordi han var redd for at naboene skulle høre automatild.

    Men jeg skulle jo bare skyte på enkeltskudd da.

    Det er jo ikke noe vits i å skyte på automat, på noen små blinker.

    Det er for mye rekyll, i AG-en.

    Men men.

    Det er lov å øvelsesskyte, på skytebaner, med HV, eller også utenfor HV, hvis man er i HV, så jeg tror ikke jeg hadde gjort noe galt, hvis jeg hadde øvelsesskutt, med AG-en, på gården til onkelen min.

    Det hadde vel bare vært bra, så hadde jeg fått skutt inn våpenet litt kanskje, og justert sikte litt eventuellt.

    Det er mulig.

    Jeg håper jeg huska å olje inn AG-en før jeg dro for å studere, i Sunderland, i 2004.

    For den har liggi hos City SelfStorage, i fire år nå, hvis ikke noe har skjedd med tinga mine.

    Men jeg får ikke noe støtte fra noe familie eller myndigheter, så jeg får ikke sjekket dette.

    Ingen i familien min har noengang gitt meg noe støtte, som jeg kan komme på.

    Ikke mye i hvertfall.

    Og ingen av de som er familie og venner, kan jeg stole på noe særlig heller dessverre, når det gjelder alvorlige ting.

    For alle har gjort noe kødd, oppigjennom åra.

    Det er ingen jeg er på bølgelengde med da.

    For å si det sånn.

    Enda jeg som sagt er en steight og rettskaffen person, for å si det sånn.

    De på morssida mi, er for det meste en gjeng eksentrikere, eller hva man skal kalle dem.

    Som driver med kunst, og kjøper klær på loppemarked, og røyker hamp, eller hva man skal kalle det, til den store gullmedaljen.

    Og fattern, han kasta meg ut da jeg var 19, og solgte barndomshjemmet mitt.

    Så jeg har klart meg selv, siden da.

    Så da er det ikke så mange igjen.

    Broren min Axel, kjenner kriminelle folk osv., i Oslo.

    Så han er vel ikke sunnest og ha med å gjøre om sånne her ting da.

    Og heller ikke kamerater fra Oslo, for de også kjenner kriminelle.

    Og søstra mi har jeg kutta ut.

    Og Magne Winnem fra videregående, han er jeg ikke helt sikker på hvor jeg har han heller.

    Så da er det ikke så mange igjen.

    Så da må jeg nesten stole på at jeg får rettighetene mine, fra myndighetene, for å få kontroll.

    Men det får jeg ikke.

    Så da lever jeg i et helvete, og vet at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og har blitt brukt som noe ‘target guy’, og at kolleger fra da jeg jobba på Arvato/Microsoft, muligens er i klørna på noe mob/mafia.

    Så det er ikke så artig gitt.

    Så alt jeg har, er denne bloggen, hvor jeg skriver om hva som har skjedd.

    Så håper jeg at noen legger merke til hva som foregår.

    At ikke alle driter i det, om politiet driver å torturerer folk.

    At det er noen rettskafne folk igjen i Norge eller andre steder.

    Hvis noen dømmer meg pga. noe sladder eller rykter, så burde det vel egentlig være unødvendig å skrive det, at ingen har rett til å dømme andre, untagen domstolene.

    Det er domstolene som skal dømme.

    Og alle har rett til en rettferdig rettsak.

    Men det her vet vel alle fra før.

    Det lærer man vel på grunnskolen, eller noe.

    Så det er det vel ikke noe vits i, for meg, å skrive.

    Men men.

    Vi får se.

    Skal jeg se om jeg finner noen AG-er på nettet da.

    Vi får se.

    PS 8.

    Her var det et par bilder av AG-3.

    Kanskje jeg får rettighetene mine, hvis jeg forklarer, at jeg har pleid å hatt en sånn AG-3 og 100 skudd, i leiligheten min, i Oslo sentrum, i mange år.

    Vi får se.

    Jeg begynner å bli litt desp. her, etter å finne ut hva som foregår.

    Så jeg får håpe det.

    Vi får se.


  • Jeg er en tidligere Rimi-butikksjef, så jeg har fulgt med litt, på hva som har foregått med Rimi og Orkla bl.a.

    Og Hagen sier at han driver med verdiskapning.

    Det er mulig, men det var nok på bekostning av lave lederlønninger, i Rimi.

    Som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, i 95, så tjente jeg 140.000 i året.

    Og da fikk jeg ikke betalt overtid for eksempel.

    Og som butikksjef i 98, så tjente jeg 230.000.

    Også da med mye ansvar og ekstra jobbing.

    Det var nesten som om Rimi eide en, og man hadde 3 måneders oppsigelsestid.

    Kiwi-butikksjefer, tjener ca. det dobbelte, ettersom jeg har forstått.

    Det var også problem, med at Hagen ga bort parkeringsplasser, i kjelleren i W. Thr. gt. 5, hvor jeg bodde, til noen som virket å være hans selskapsgutter, ettersom jeg skjønte, og fikk opplyst i telefon, da jeg ringte Rimi hovedkontor, angående mulighet for å få parkeringsplass, i 98.

    Jeg synes også det virker som at Hagen selger alt til utlandet.

    Rimi, Steen og Strøm og avisene i Orkla.

    Så verdiskapning, det er mulig, men for hvem?

    Jeg har også gjort noe research, om at vanlig Pizza Granidosa ikke selges i Sverige.

    Enda det er Norges mest solgte produkt, og også selger mye i Finland.

    Orkla har plass i butikkene i Sverige, men selger ikke Grandiosa.

    Som har vært Norges mest solgte pizza, i 25 år, og som nordmenn spiser 5 av, hvert år.

    Har svenskene funnet noe feil i pizzaen?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2008/10/svenskene-spiser-ikke-grandiosa-de.html

    https://johncons-blogg.net/2008/10/pizza-grandiosa-is-very-famous-in.html

    http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/article331060.ece







  • Google Mail – Til Anders Blix Gundersen/Fwd: Til Anders Blix Gundersen/Klage på Justisdep., Kripos, Politidirektoratet og SMK.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Anders Blix Gundersen/Fwd: Til Anders Blix Gundersen/Klage på Justisdep., Kripos, Politidirektoratet og SMK.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Oct 25, 2008 at 8:52 AM





    To:

    post@sivilombudsmannen.no



    Hei,

    jeg sender en oppdatering nå.

    For det første så kan jeg ikke se å ha fått noe svar ennå, på denne

    e-posten jeg videresender her,

    fra 3/10.

    Men det tar kanskje litt tid, å undersøke en sånn klage.

    For det andre, så viser jeg til brev fra dere, fra 24. september.

    Der skrev du, at du 23. september, hadde ringt Roy Lasse Johansen, i UD.

    Johansen hadde sagt, at han skulle få ambassaden i London, til å kontakte meg.

    Det har de ikke gjort, og nå er det den måned siden jeg fikk det

    brevet, hvor dette ble sagt,

    så da sender jeg en purring på det nå.

    Fordi, som det stod i brevet deres fra 24. september, så var UD,

    allerede i fjor, 13. desember,

    i fjor, i kontakt med ambassaden, i London, angående dette.

    Og det er jo snart et år siden.

    Så at det skal gå nærmere et år, og man fortsatt ikke har fått svar

    fra ambassaden, enda UD

    har kontaktet dem to ganger, og dere hos Sivilombudsmannen har

    kontaktet UD om dette.

    Så dette er for dårlig, rett og slett, vil jeg si.

    Folk har rett til å få svar på henvendelser til myndighetene, så det

    er det åpenbart, at jeg ikke får

    her, og UD svarte heller ikke, til meg, de bare tok det med ambassaden.

    Så her har ikke myndighetene noe respekt for mine sivile rettigheter.

    Så det her burde Sivilombudsmannen slå ned på, synes jeg, og undersøke

    dette, hvis dere har

    myndighet til dette.

    I hverfall bruke de virkemiddlene dere har.

    Så det henstiller jeg dere om å gjøre.

    Dette ble også tatt opp i e-poster fra meg, 26. og 27. september, i

    år, at dere burde undersøke dette.

    Og det som blir sagt, at UD ikke sorterer under SMK.

    Det vet jeg ikke om jeg kjøper.

    Så om det hadde vært mulig å fått bekreftet dette, av en som er i en

    ansvarlig stilling hos dere,

    eventuellt.

    Så hadde det vært veldig fint!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/10/3

    Subject: Til Anders Blix Gundersen/Klage på Justisdep., Kripos,

    Politidirektoratet og SMK.

    To: post@sivilombudsmannen.no

    Hei,

    sender denne på nytt, grunnet problem med e-post adresse.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/10/3

    Subject: Til Anders Blix Gundersen/Klage på Justisdep., Kripos,

    Politidirektoratet og SMK.

    To: "post@sivilombudsmannen.no" <arkiv@sivilombudsmannen.no>

    Hei,

    jeg viser til senere ukers korresponanse, senest Deres brev fra 1.

    oktober, som jeg mottok i dag.

    Jeg skrev jo for noen uker siden, at jeg skulle sende klage på et og

    et departement av gangen,

    for å beholde oversikten.

    Først så klagde jeg jo, på ambassaden i London, UD og SMK.

    Her skulle UD kontakte ambassaden igjen, for å få de til å svare på

    mine henvendelser, som de

    ikke hadde gjort, på tross av påminnelse fra UD om dette.

    Nå er jeg over på problemene med Kripos.

    Jeg overhørte jo i Norge, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi

    Bjørndal, i desember 2003.

    Jeg har kontaktet Kripos for å få råd om forhåndsregler osv., som man

    bør følge i slike situasjoner.

    Så sier Kripos, at de ikke kan svare meg, på generelle spørsmål, siden

    jeg har klaget på enkelt-

    personer, hos Kripos, til Spesialenheten.

    Men da mente jeg, at da skulle noen andre hos Kripos, som ikke var

    innblandet i klagesaken,

    ha svart meg.

    Dette svarte ikke Kripos på.

    Så jeg kontaktet Norge.no, som sa at Kripos sorterte under politidirektoratet.

    (Norge.no, trenerte dette, virket det som, men det får jeg ta i den

    neste klagen om bl.a. fornyings

    og adm. dep).

    Men men.

    Jeg sendte politidirektoratet, to e-poster, 23/8 og 6/9, i fjor.

    Men politidirektoratet svarte ikke.

    (Jeg har sendt dette til dere hos Sivilombudsmannen, for mange måneder

    siden, så jeg regner med

    at dette er vel innenfor fristen på et år, som jeg mener å ha lest at

    er fristen for å rapportere slik

    til dere).

    Så klagde jeg på dette til Justisdepartementet.

    Jeg sendte de to e-poster, men justisdepartementet svarte ikke.

    Så klagde jeg på justisdepartementet til SMK.

    Men SMK svarte ikke.

    Så klagde jeg på SMK til dere hos Sivilombudsmannen.

    Jeg fikk også en e-post fra justisdepartementet, som jeg vedlegger nå.

    Fra 11. januar i år.

    Og der skrev de, at politidirektoratet, ville kontakte meg tilbake.

    Men det har ikke skjedd.

    Klagen har vært til behandling hos dere og SMK, i mellomtiden.

    Så jeg har ikke kontaktet Justisdepartementet eller politidirektoratet igjen,

    siden jeg har vært i kontakt med dere hos Sivilombudsmannen, om denne

    klagen, på Kripos/politidirektoratet/justisdep. og SMK.

    Så jeg har ventet på at dere skulle behandle klagen.

    Men det har jo vært noen forviklinger, i forb. med klagen hos dere.

    Dere skulle først ha et kort brev, og så var ikke det bra nok, så skulle dere ha

    et langt brev.

    Dette har jeg forklart om tidligere.

    Etter disse forviklingene, så har det vært en litt langtrekkelig korrespondanse.

    Og nå, for noen uker siden, så ble vi enige om, på telefon, at jeg

    skulle bare sende

    det på nytt.

    Så sendte jeg dere et brev, om klagen på UD og ambassaden i London, og SMK.

    Siden den var ganske oversiktelig, og et greit sted å begynne, for å ikke miste

    helt oversikten, syntes jeg.

    Den klagen sendte jeg i et brev.

    Nå er det jo slik, at jeg har også mye annet å gjøre, og jeg blir

    tullet med av myndighetene

    i England og.

    Så nå sender jeg e-post, siden jeg har sendt dere to brev fra før, med

    underskrift osv.,

    så det burde være i orden nå, skulle jeg tro.

    Og jeg har også sendt vedleggene, for denne klagen, tidligere.

    Men jeg sender to vedlegg i dag og.

    Det er e-post (purring) til politidirektoratet, fra 6/9 ifjor, som de

    ikke svarte på.

    Og e-post fra justisdep., fra 11. januar, hvor de viser til klagen jeg

    sendte SMK, og hvor de skrev at de

    har kontaktet politidir. for å få de til å svare.

    Men jeg kan ikke se her, at jeg har mottatt svar fra politidir.

    Men jeg har som sagt ventet på deres svar, fra Sivilombudsmannen.

    Og jeg har vært veldig opptatt her.

    Men jeg kan ikke se det nå, at jeg har mottatt svar fra

    politidirektoratet, slik som justisdep., skrev at jeg

    ville motta.

    Så jeg ville gjerne klage på disse etatene:

    – Kripos:

    Kripos, nekter å gi generelle råd, i en mafia-sak, siden jeg har

    klaget inn enkelt-medarbeidere hos dem,

    til Spesialenheten.

    – Politidirektoratet:

    Svarer ikke på to e-poster.

    Sender ikke svar, selv om justisdep. har kontaktet dem.

    – Justisdep.

    Svarer ikke på to e-poster, før jeg klager til SMK.

    – SMK.

    SMK sier at departementene ikke sorterer under dem.

    Som jeg har klaget på tidligere, i forbindelse med klagen på UD og

    ambassaden i London.

    Håper dette er i orden!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog







  • Vannet i England er så fullt av klor, at man må koke det. Jeg har noe gryte, men da blir vannet brunt, så jeg kjøpte vannkoker til 4-5 pund, på Argos.

    PS.

    Den gamle vannkokeren, jeg kjøpte på Tesco var ødelagt, så derfor måtte jeg kjøpe ny.

    Så de varer i kanskje to år, de her.

    Jeg får se om jeg får skjerpet meg, å jobbet mer, så kan jeg kanskje kjøpe mer ting enn vannkokere osv.

    Jeg har litt mye regninger jeg er på etterskudd med og.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • I Liverpool så lager de feller, for utlendinger som skal på posthuset osv. (In Norwegian).




    PS.

    Om den puben der, the Post Office, så har jeg lest at det var favorittpuben til Adolf Hitler, de årene han visstnok bodde i Liverpool.

    Tuller jeg?

    Nei, jeg har lest det et eller annen sted.

    Jeg får se om jeg finner der.

    Vi får se.

    Nei, det var ikke den puben alikevel.

    Det var visst jeg som blanda, det var en annen pub:

    Local legend has it that Hitler drank in the Poste House pub in Cumberland Street. The evidence for Hitler’s visit comes from the writings of William’s mother Bridget who moved to the USA too. She wrote that her famous brother-in-law had moved to Liverpool and lived with her and Alois from November 1912 to April 1913. There is no other evidence for the visit, which many historians dismiss as a ploy by Bridget to make money from the infamous family name.

    http://www.bbc.co.uk/liverpool/content/articles/2006/08/30/hitler_in_liverpool_feature.shtml

    Så sånn var det.

    Så da lærte man litt om Hitler på bloggen i dag og.

    Ikke dårlig.

    Hva blir det neste.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om Ali G:

  • Det her minner meg om da jeg og David Hjort og Linn Korneliussen og Erik Dahl, og Kristian butikksjef, på Rimi Ryen, kjørte med bilen min, til Arvikafestivalen, sommeren 2000.

    David og dem, skulle absolutt ha med meg.

    Da hadde David farga håret blått vel, og Linn farga håret rødt, og Erik Dahl farga håret grønt vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    David sa, at folk sa, at der kommer Karius og Baktus, og en til.

    Så sånn var det.

    Jeg ble kjent med David Hjort, i 97, må det vel ha vært, da jeg jobba på Rimi Bjørndal.

    Rett før jul 97, tror jeg det var.

    Fordi Anne Kathrine Skodvin ansatte han David Hjort da.

    Jeg var litt skeptisk, til både David Hjort og Thor Arild Ødegaard, som ble ansatt på Rimi Bjørndal, på den her tida.

    Men Irene Ottesen, ville ansette Thor-Arild da, for han smilte så pent, på jobbintervjuet.

    Og det betydde at da var han flink med mennesker, sa hu.

    Så da orka ikke jeg å begynne å krangle.

    Butikksjef Kristian var på ferie da, det var vel egentlig han, som skulle hatt jobbintervju.

    Det var første jobbintervjuet jeg hadde, som leder i Rimi, og det var mest Irene og Kristians prosjet, jeg hadde ikke vært så innvolvert i det, Irene bare dro meg med på jobbintervjuet.

    Men men.

    Kristian Kvehaugen, eller Anne Katrine Skodin, lot meg lese gjennom søknaden til David Hjort, på Rimi Bjørndal, før han ble ansatt.

    Og Skodvin spurte hva jeg syntes, og jeg lagde et poeng av, at det stod i søknaden, at han hadde hatt problemer med lederne, i den forrige jobben.

    Så det sa jeg til Anne-Katrine, at det kanskje kunne bli problemer på Rimi og da.

    Men Skodvin annsatte David Hjort uansett.

    Og da var det sånn, at da hadde vel Irene slutta.

    Hvis ikke så var det like før.

    Vi var ganske vant til å jobbe sammen, den gjengen som var der da.

    Dette her var vel på slutten av 97.

    Og de som jobba der, da jeg begynte der, våren 96.

    Mange av de hadde slutta.

    Irene sa at de var ikke noe flinke, de som jobba der.

    Irene og Kristian jobba på Bjørndal, før jeg begynte, så de hadde opplegget klart, mer eller mindre, da jeg begynte der, etter en kneoperasjon, på Aker sykehus, våren 96.

    Og da var det at vi skulle kjøre medarbeiderne skikkelig hardt osv., for dem var så slappe osv.

    Og jeg hadde lært samme lederstilen, på Rimi Nylænde.

    Elisabeth og Hilde der, sa jeg måtte ikke være grei med medarbeiderne, (ha en demokratisk lederstil osv), for da ble de upopulære.

    Og de ble det samme på Rimi Bjørndal.

    Men når vi fikk nye folk inn der, så gikk det mest på rutiner, men før det ble det noen konflikter.

    Fordi Kvehaugen sa det, at vi skulle være tøffe med medarbeiderne.

    Eller han klagde på en måte, at jeg skjønte at det var det dem ville, han og Irene.

    Så da var jeg vel ganske tøff og autoritær der, den første tida.

    Jeg fikk høre meldinger tilbake fra Thomas Sæther, om at Kvehaugen var alkis, som drakk tre ‘alkis-bomber’, Ringnes 0.7 liter, hver dag.

    Så sånn var det.

    Men da David Hjort begynte, så funka alt bra, og det var få konflikter.

    Men Bjørndal, hadde så lav snitthandel, og mye panting av tomflasker, at folk kjøpte mat i byen, men panta på Bjørndal, for dem tok ikke med tomflaskene tilbake ned til byen.

    Og tipping og retur, og det som var.

    Og det var mange kunder, det var en ganske stor Rimi.

    Så det ble mye løping som leder.

    Men han David Hjort, han var litt sånn, at han kunne sette seg på bakbeina osv.

    Og kanskje ødelegge det systemet vi hadde der, som funka bra.

    Jeg jobba jo alle kveldsvaktene da.

    Og David Hjort, var flink med damene som det jobba mange av der, og ble kjent med dem, med en gang.

    Så det kunne bli noe slags problemer, med klikker og sånn, tenkte jeg.

    Så jeg prøvde å bli kjent med han David Hjort, fordi at på Bjørndal, så var det så hektisk, så at det var lett å miste kontrollen på butikken, sånn at den så herja ut.

    For det er ikke sånn, at man bare kan ansette ekstra folk, for man har et visst beløp å bruke på lønninger da.

    Så da må neste alt klaffe, på en butikk, som Bjørndal.

    Så fikk jeg to biletter til Hansa eller Mack juleølsmaking, på en pub i Stortingsgata, jula 97.

    Og da ga jeg dem til David da, for å være litt kamerat og kul rimi-leder da.

    Så dagen etter, så spurte David, om jeg skulle møte dem, på puben, etter jobben.

    Så ble det sånn.

    For jeg bodde jo på St. Hanshaugen, så jeg dro ned til sentrum uansett.

    Så hadde dem dratt med en øl ut av puben da.

    For da var juleølsmakinga over.

    Jeg vet ikke hvorfor jeg fikk de bilettene, når jeg jobba seinvakt.

    Det kan man lure på.

    Men jeg stakk hue inn der, enda juleølsmakinga vel var over, skjønte jeg.

    Og da så jeg butikksjef Monika der, som vel da var butikksjef på Rimi Nylænde.

    Og jeg så han Mack-konsulenten, var det vel, som jeg ikke likte.

    Han sa sånn, ‘vi sneiks’, istedet for ‘vi snakkes’, eller ‘hadet’.

    Så han likte jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Så etter det, så ble det sånn, at David Hjort, pleide å be meg med på fester her og der, og Danmarksturer og sånn.

    Til og med techno-parter overalt, i Oslo, for han var i det miljøet da.

    Og det var Thor-Arild Ødegård også, som DJ Toro.

    Så vi andre som jobba på Rimi, vi havna noen ganger på gjesteliste, på Rockefeller, og utesteder ved siden av Blå der, på Grunerløkka.

    Så jeg ble nesten en traver i techno-miljøet, fra å jobbe på Rimi Bjørndal.

    Men jeg hadde jo vært mye i England, som tenåring, om sommerene.

    Så jeg syntes det var kult å lese sånne magasiner som engelsk FHM osv., før det norske kom og sånn.

    Og der stod det om klær og sånn da.

    Så da hendte det, at jeg klarte å finne noen kule klær, hvis jeg prøvde, når jeg kjøpte klær osv., på Jack & Jones og den som er ved TV2 der, i Karl Johan.

    Og sånne butikker.

    Den siste tida jeg bodde i Oslo, så kjøpte jeg også klær, på en sånn butikk som hadde kule klær, som er vanskelig å finne, borte mot rådhuset der nesten.

    Ikke Ferner Jacobsen, men lenger øst.

    Hva het det der da.

    Jeg skal se om jeg finner navnene på de butikkene.

    Men jeg hadde ikke så mye penger til klær, på Rimi assisterende butikksjef-jobb.

    Så jeg kjøpte heller klær som jeg så i FHM, enn i GQ, for å si det sånn.

    Men da jeg ble butikksjef, så kjøpe jeg litt mer voksne klær i hvertfall.

    Som noe tennisskjorter og sånn, som man kunne bruke i møter osv.

    Men jeg hadde jo ikke akkurat noe garderobe og skryte av.

    For jeg jobba jo i butikk.

    Og da gikk jeg i Rimi klær på jobben.

    Så det var ikke sånn, at jeg trengte så mye klær og ha på jobben osv.

    Og jeg jobba ofte så hardt på Rimi, at jeg brukte mye penger på mat og digg, om kveldene.

    170.000 i året, som var Rimi lederlønn, i 97, de flyr fort, hvis man bor i en høykostby, som Oslo.

    Men som butikksjef, og da jeg fikk noen penger da muttern døde, merkerlig nok hadde hun skaffet noe livsforsikring.

    Det var ikke noe jeg trodde hun ville gjøre, for hun pleide å kjøpe en del rart, og ikke ha helt kontrollen.

    Men hun ble kanskje bedre, når hun ble litt eldre.

    Det er mulig.

    Men men.

    Så sånn var det at jeg nesten ble traver i techno-miljøet, noen måneder, i 97 osv.

    Men etter at jeg slutta på Bjørndal, så fortsatte David Hjort da, å spørre om jeg skulel være med på fester her og der.

    Og jeg hadde bare bruttern, som jeg pleide å gå ut med.

    Og han dro plutselig til Spania, et år, uten å si fra ordenltlig, om når han skulle flytte tilbake osv.

    For faren og Mette, flytta ned dit.

    Men men.

    Jeg får se om jeg finner hva de butikkene het da.

    Hm.

    Så jeg var litt snobb egentlig, de siste åra jeg bodde i Oslo.

    Men jeg var ikke så show-off, så jeg var ikke sånn at jeg brukte de kuleste klærna for mye.

    Jeg er vel sånn, at jeg bruker litt tid på å venne meg til klær osv.

    Og også i Sunderland, så kjøpte jeg mye klær, for jeg hadde tenkt å bli i England, og hadde jobba mye på Rimi Langhus, sommeren før.

    Og trodde jeg skulle få studielånet, med en gang.

    Det er vel sånn i Oslo, at folk er så kule osv.

    Så man må vel ha kule klær omtrent, for å bli akseptert.

    Og broren min, var vokst opp i Oslo.

    På Røa osv.

    Så han skjønte seg på klær da, og begynte å prate om merker som Gant osv.

    Som jeg aldri hadde hørt om.

    Så da begynte jeg å prøve å skjønne mer om klær jeg og.

    Jeg pleide å kjøpe klær på Oslo City osv., de første årene jeg bodde i Oslo.

    De har en butikk med ungdomsklær der, i første etasje på Oslo City.

    Men men.

    Det er vel ikke så interessant vel.

    Men det gikk en del penger til klær da.

    Men nesten alle klærna i butikkene i Oslo, var kule klær da.

    Men jeg likte egentlig ikke for kule klær, men mer klassiske klær.

    Men da sleit jeg litt i Oslo.

    For da måtte man vel handle i de dyre butikker som Ferner Jacobsen osv.

    Og jeg var ikke så flink med klær heller, for jeg var jo fra Berger og hadde bodd aleine fra jeg var ni osv.

    Så det var ikke sånn at jeg var fra noe vestkanthjem, eller noe.

    Og muttern sin familie, sånn som bestemor Ingeborg osv.

    De er mye sånne eksentrikere, som handler klær på loppemarked osv.

    Og fatter var snekker, så han gikk bare i vanlige gensere osv.

    Som f.eks. samme genser som en i en Grandiosa video, som jeg posta om, her om dagen.

    Men men.

    Men dem hadde mye dresser og sånn, fra 60 og 70-tallet og sånn vel.

    Han og brødrene.

    Og han hadde mye klær.

    Blant annet lakksko, omtrent, i brunt og svart skinn.

    Som jeg måtte bruke på klassefest en gang, i 88 vel, i noe lokale i Svelvik.

    For jeg hadde ikke finsko.

    Så jeg bare fant de i skapet til fattern.

    Så jeg tror ikke noen andre hadde sånne sko på klassefesten.

    Så sånn var det.

    Så jeg sleit litt noen ganger i Oslo da, kan man si.

    Da jeg vokste opp i Larvik, så ga muttern vårs mye hjemmesydde klær osv.

    I hvertfall før vi begynte på skolen.

    Og på Berger, så var det de klærna jeg fant i skapa til fattern.

    For han bodde hos Haldis, men hadde noen gamle klær, oppe hos meg.

    Og jeg hadde noen klær selv, men de vokste jeg mye fra da.

    Men jeg fikk en olabukse nå og da.

    Og noen klær til konfirmasjonen osv.

    Men jeg var ikke så interessert i klær egentlig.

    Det var bare noe kjedelige greier.

    Men men.

    Så jeg bare brukte det jeg tilfeldigvis fant.

    Men da jeg gikk markedsføringslinja, på handel og kontor, i 87/88.

    Da var Ball-gensere så moderne.

    Så da tenkte jeg, at jeg går jo på markedsføring.

    Så da tenkte jeg, at jeg fikk kjøpe meg syrevaska jeans og ball-genser.

    Omtrent som de i Lille Lørdag, i min drømmeserie.

    For de andre guttene i klassen.

    Svein og Jan-Ivar, eller noe, og vel også Snorre og en annen som het Erik vel.

    Og Trond Gurrik fra Holmestrand.

    Og spesiellt to skikkelig jålete gutter, som het Steinar og hva het han andre da.

    Det var i hvertfall to karer fra Tønsberg, som var skikkelig sossete.

    Og de spraya en hel Lagerfeldt-deo, i garderoben.

    Sikkert for å kødde med meg, som ikke dusja etter gymen.

    Men etter det, så kjøpte jeg faktisk noe Lagerfeldt-deo.

    Sånn gul boks.

    Og den likte damene, når jeg var på byen i Oslo f.eks., i russetida og sånn, var det vel, og seinere.

    Hvis man bydde dem opp til dans, så hendte det noen ganger, at dem begynte å sniffe deo osv., for jeg brukte sånn triks å spraye deo foran på brystet også, sånn at damene fikk noe å lukte på.

    Jeg vet ikke hvor jeg fikk det fra.

    Men det var kanskje litt flaut å skrive om.

    Men sånn er det når man skriver om alt mulig.

    Men men.

    Men damene likte sånn Lagerfeldt-deo.

    Men men.

    Og da hadde jeg dress og, som jeg brukte på byen.

    Men det var under jappetida.

    Så da synes jeg det gikk ann.

    Men etter jappetida, da syntes jeg ikke det passa med dress på byen egentlig.

    Så da begynte jeg å gå med enkelere klær på byen.

    Så det ble litt omvendt, at jeg først gikk med dress og så med vanlige klær, på byen.

    Men etter militæret, så var det ganske nedgangstider, i Norge, i 93, så da var det vel ikke vanlig å gå så mye med dress, det var grunge og sånn, som var den musikken folk hørte på osv.

    Så da ble det bare sånn.

    Men men, det skal ikke være enkelt alltid.

    Skal jeg se om jeg finner sånn klær vi gikk med i 87.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om 80-talls klesstil osv.

  • Vanlig Pizza Grandiosa, er Norges mest solgte produkt.

    Alikevel, så selges ikke denne i Sverige.

    Hva kan årsaken være?

    Kan svenske næringsmiddels-myndigheter ha funnet noe galt med denne pizzaen?

    https://johncons-blogg.net/2008/10/pizza-grandiosa-is-very-famous-in.html

    Startad av johncons (idag kl 21:21)

    http://forum.aftonbladet.se/thread.jspa?threadID=20812&tstart=0

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen