![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
2008/2166/Fwd: 200702052-3 Klage på saksbehandlingen i Kripos
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Oct 27, 2008 at 2:56 PM | |
|
To: post@sivilombudsmannen.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
2008/2166/Fwd: 200702052-3 Klage på saksbehandlingen i Kripos
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Oct 27, 2008 at 2:56 PM | |
|
To: post@sivilombudsmannen.no | ||
| ||

PS.
Her var den e-posten fra 17. januar.
Men den ble sendt til meg, etter at jeg sendte det til SMK.
Så da ville ikke jeg svare, før etter at SMK, og senere Sivilombudsmannen, hadde behandlet klagen.
Den e-posten fra Politidirektoratet, den inneholder forresten en link, som jeg ikke får til å virke ihvertfall.
Her er den e-posten:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
200702052-3 Klage på saksbehandlingen i Kripos
|
Bjørn Arne Helland <bjohell@politiet.no> |
Thu, Jan 17, 2008 at 10:52 AM | |
|
To: eribsskog@gmail.com Cc: oivind.fredlund@jd.dep.no | ||
| ||
Jeg flytta jo til fattern, på Berger, i 1979.
Søstra mi flytta til Berger, rundt 1982, eller 83, eller noe.
Noe sånt.
I 1981 eller 82, så flytta muttern og Pia og Axel, fra Jegersborggate i Larvik, til Tagtvedt, lenger nord i Larvik, av en eller annen grunn.
Jeg pleide å dra til Tagtvedt også, og besøke dem.
Men ikke så ofte som jeg pleide å dra til Jegersborggate, for jeg kjente fler folk nede i sentrum, enn på Tagtvedt.
Men søstra mi tok meg med, og jeg blei med alle venninnene hennes og leike paradis og sånn, på Tagtvedt.
Ikke fordi at jeg oppførte meg som en jente.
Men jeg var så vant med jenter fra Bergeråsen, Christell og Gry og Nina Monsen osv.
Så jeg gikk greit med jenter, på Tagtvedt og.
Og en gang spillte vi fotball der, jeg og søstra mi.
Mot noen lokale folk.
Men dem var litt eldre osv., og søstra var jo jente, så vi var ikke så gode som dem.
Så de andre folka vant mye da.
Enda en av dem spillte på vårt lag.
Men han spillte kanskje ikke det beste han kunne.
En gang, så var det en gutt der, som hadde olabil.
Og jeg og søstra mi, gikk rundt på Tagtvedt, en lørdag da, i 81 eller 82, eller noe.
Så satt vi på med den bilen da.
Som ca. 15 av ungene eller nesten ungdommene der gjorde da.
Så søstra mi kjente masse folk der, på Tagtvedt.
Men, etter at hu flytta til Berger.
Så var vi noen ganger på besøk hos muttern, på Tagtvedt.
Og da satt søstra mi bare hjemme, hos muttern, sånn som jeg husker det.
Hu hadde ikke noen venninner, på Tagtvedt, som jeg kan huske.
Hu hadde venninner, det første året.
Så hadde hu ei venninne, som bodde et stykke unna, ned mot Larvik, et stykke.
Og så, etter at hu flytta til Berger, så hadde hu visst ikke noen venninner.
Ikke engang Sølvi, som var venninna hennes i Larvik sentrum der, fra da vi bodde i Jegersborggate, i 1978.
Hvis jeg husker riktig da.
Så skulle søstra mi bare sitte hjemme og lese bøker og sånn.
Så om det skjedde noe med hu på Tagtvedt, eller i stallen på Nanset der, eller noe sånt.
Om hva som kan ha skjedd, siden Pia plutselig ikke hadde noen venninner på Tagtvedt lengre, etter et år eller to.
Det er ikke lett å si gitt.
Kanskje det var noe med muttern.
Det er mulig.
Hvem vet.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker jeg skrev i en post i går, at det het Nanset senter, der hvor det heter Nordbyen senter nå.
Men det het ikke Nanset senter, på 70 og 80-tallet.
Det het Nanset Marked.
På samme måte som det het Torstrand Marked.
Selv om disse markedene, egentlig var hverken senter eller marked.
Det var vel vanlige butikker eller supermarkeder, skal jeg være ærlig.
Det er kanskje derfra marked kom da.
Fra ordet ‘supermarked’.
Det er mulig.
Noe sånt.
Bare tenkte jeg kunne skrive det, mens jeg huska det, sånn at det ikke blir feil mellom senter og marked her osv.
Så sånn var det.
Så har jeg huska det og.
Ikke dårlig.
Nå fikk jeg flashback til 1981 her.
Fra 1979, så bodde jeg jo i Hellinga 7 B, på Bergeråsen.
Og i 1980, så flytta fattern ned til Haldis.
Jeg var ofte i Larvik, og besøkte muttern, så da pleide jeg å få noe lommepenger.
Av fattern da, til toget osv.
Og jeg samla også frimerker, og da fikk man lov til å ha en liten flaske med bensin, for å sjekke om det var vannmerke på frimerkene.
Sånne flasker kunne man kjøpe på apoteket.
Og de flaskene kjøpte jeg hele tida.
For jeg hadde også en annen hobby, ved siden av å samle frimerker.
Det var at jeg pleide å lage noe jeg kallte ‘bomber’.
Jeg klarte også å tenne på vegg-til-vegg teppet, hos fattern, før han flytta til Haldis.
En helg han ikke var hjemme.
Det var nok høsten 1979, eller noe.
Det var en tordivel utafor.
På utelyset.
Så skulle jeg skremme bort den, for jeg var aleine hjemme osv.
Så helte jeg noe bensin i en skål.
Og tente på det.
Og skulle ta med skåla ut på trappa da, og skremme bort tordivelen.
Men det her ble varmt da.
Så jeg klarte ikke å holde skåla ordentlig.
Så det begynte å skvette bensin ut på vegg-til-vegg teppet.
Så jeg måtte tråkke oppå teppet, eller hva jeg gjorde, for å slukke det her da.
Så kom fattern hjem.
Dagen etter.
Med to andre, tøffe karer.
De samme karene, som var innom et par-tre år før vel.
Og da måtte jeg øve i 6-gangen.
Og at 6 x 6 var 36.
Det var viktig.
Så jeg kunne litt ganging, før vi lærte om det, i første klasse, på Østre Halsen skole, i Larvik.
For fattern hadde lært meg noe av 6 gangen.
Men, jeg skjønte egentlig ikke ganging.
Fattern bare lærte meg svara.
Så huska jeg det i hue, at seks ganger seks, var trettiseks da.
Men jeg skjønte ikke helt opplegget.
Plussing skjønte jeg nok.
Men hva ganging egentlig var.
Det forklarte ikke fattern.
Han forklarte bare hva svaret på regnestykkene var.
Så måtte jeg memorere dem da.
Så kom det to høye, mørke, tøffe karer.
Så måtte jeg svare riktig på gangestykkene da.
Og da var jeg flink osv.
Så ble alle fornøyde.
Da var jeg kanskje 5-6 år, og var på besøk hos fattern, en sommerferie, eller noe, i Hellinga.
Så da vi lærte om ganging, på skolen, i 77/78.
Så visste jeg hva 6 x 6 var.
Men 1 x 2 osv., det skjønte jeg ikke helt, med en gang.
Før frøken forklarte det da.
For jeg var flink i plussing og sånn og.
Så jeg var ferdig med plussing og sånn, før vi hadde hatt om ganging i timen da.
Så derfor var det at jeg ble litt som et spørsmålstegn, da jeg så gangetegnet, i matteboka, for første klasse.
Det var ikke dette tegnet, x.
Men dette tegnet .
Som dem brukte i matteboka vår.
Hvis jeg husker riktig.
Jeg ble forresten først ferdig, med matteboka, våren 78, i klassen vår, 1. klasse, på Østre Halsen skole.
Så da ble de andre imponert husker jeg.
Så kanskje jeg skulle skrive det på CV-en.
Vi får se.
Bare fleiper.
Men, de samme folka, kom innom, den helga fattern var borte.
Det kan ha vært våren 1980 og.
Like før fattern flytta ned til Haldis.
Hvis det ikke var høsten 79.
Det er mulig.
Og da begynte jeg å grine, siden det dukka opp tre voksne mannfolk, i leiligheten, og jeg hadde vært aleine der hele helga, var det vel.
For, jeg hadde jo drivi og brent på teppet.
Så jeg regna med å få kjeft for det.
De løp nesten inn i leiligheten.
Som om de skulle kidnappe meg, eller noe.
Så jeg stod ved vinduet.
Jeg klarte å hive meg raskt ut av vinduet, hvis det ble nødvendig.
Det hadde jeg gjort en gang før.
Men det er en annen historie.
Det får jeg ta en annen gang.
Vi får se.
Men da ble dem fornøyde, når dem så at jeg hadde brent på teppet.
Så blei dem blide.
Så flytta fattern ned til Haldis, ikke så lenge etter.
Så sånn var det.
Men jeg lagde også noe jeg kallte ‘bomber’.
Og det var et sånt engangs plastglass.
Så kjøpte jeg krutt og sånn, for lommepenger, når jeg besøkte muttern, i Larvik.
Så helte man litt sånn frimerke-bensin, nederst i glasset.
Så tok man en sånn hatt, som ble en slags slange, hvis man tente på, som man fikk kjøpt i morro-butikker.
Og så tok man kruttlapper, til lekepistol.
Og noe papir.
Så bensinen trekte inn i papiret, eller noe.
Så tok man papir over toppen av engangsglasset.
Og så tok man et stjerneskudd, og trykte gjennom papiret, og ned i bunnen av glasset.
Så tok jeg de ‘bombene’ ut, på utsida av Hellinga 7 B da.
Og da tror jeg til og med Aina og broren hennes, fra Leirfaret, kom for å se på.
Dette var vel våren 1980, kan jeg tenke meg.
Så det var litt artig da, med kruttlapper som lagde masse lyder.
Og det holdt på i et par minutter.
Så på slutten, så kunne man se den slangehatten da, at den vokste opp av restene av glasset, en sånn hatt, som ble som en slange omtrent.
Men men.
Men i 1981, om sommeren, så flytta jeg til Leirfaret 4 B.
For fattern sa vi trengte mer plass i klesskapene osv.
Det var ikke plass til alle klærna, i skapene osv.
Og jeg hadde jo to roms leilighet jeg da, i Hellinga.
Men jeg fikk tre roms leilighet, i Leirfaret da.
Med ordentlig hage.
Som man kunne spille fotball i.
Så skulle fattern ha stor innflyttingsfest der.
Enda han ikke skulle bo der sjæl, men fortsatt skulle bo nede hos Haldis.
Noen dager før festen, så kom Karl Fredrik Fallan, fra klassen og Ulvikveien, innom.
Han ville brenne sånn bensin osv.
Jeg var ikke så hypp på det.
Men siden han maste sånn.
Så tente jeg på noe frimerke-bensin, i en skål, eller noe da.
Bare for at han skulle få vilja si.
Det var ikke noe big deal liksom.
Jeg hadde gjort det hundre ganger før.
I hvertfall tjue.
Noe sånt.
Og jeg var vel litt lei av det bensingreiene.
Det var ikke så artig i 1981, som det var i 1980 osv.
Så sånn var det.
Men men.
Men så sparka Karl Fredrik frimerke-bensin flaska overende da.
Det var en lita flaske, med en desiliter bensin i kanskje.
Noe sånt.
Den varte i mange år, hvis du brukte den til å sjekke vannmerker, på frimerker.
Men jeg kjøpte vel kanskje en 5-6 sånne flasker, på et år.
Det er mulig.
Eller 2-3 kanskje.
Noe sånt.
Så rant jo all bensina ut da.
Så begynte det å brenne på plenen.
Og fattern skulle ha fest der, i hagen, med 30-40 gjester, eller noe, på lørdagen, samme uka.
Og det her var kanskje tirsdag eller onsdag, eller noe da.
Noe sånt.
Så var det en bekk, som rant på grensa til hagen, mot sosialboligene, hvor Rikhardt og Lisbeth og en familie som het Vaage, eller Våge, bodde.
Faren til Lisbeth og Rikard, var tyskerunge, husker jeg fattern sa.
Og, jeg spillte Beatles en gang.
Jeg hadde kjøpt Beatles samlealbum, på postordre.
Og da dukka han faren dems opp i vinduet, og digga Beatles da.
Det så rart ut, synes jeg.
Men hadde noen kamerater der, og dem synes det var rart og.
Om det var Petter og Christian, eller hvem det var.
Noe sånt.
Men da var nok jeg litt bortskjemt.
Som hadde bedre stereoanlegg, og musikk, enn naboen da, som var voksen osv.
Men men.
Men da lurte jeg på hvordan jeg skulle få slukka den her bensinbrannen da.
Så jeg begynte å sparke den flaska, over plenen.
Og ned i bekken.
Og da slukka brannen i flaska.
Karl Frederik sa senere, at han hadde sparka til flaska, for at det ikke skulle begynne å brenne i flaska.
For da ville flaska eksplodert.
Men jeg syntes det hørtes rart ut.
For jeg kunne ikke se, at det var noen fare, for at det skulle begynne å brenne nedi flaska.
Den flaska stod et stykke unna, den skåla osv.
Så Karl Fredrik gura litt der gitt, vil jeg si.
Så måtte jeg hoppe oppå der det brant.
Det brant da i en stripe, over hele plenen.
Mest der Karl hadde sparka til flaska.
Men også her og der, ganske jenvt, i retning bekken da.
For jeg trengte vel en fire-fem spark, for å få flaska i bekken.
For det var noen meter da.
Så jeg hoppå oppå de her brannene.
Så slukka de etterhvert da.
Men det så litt brent ut der.
Så jeg tenkte jeg kom til å få kjeft, av fattern.
Men jeg fikk med Karl, og henta masse grass, ved Ulviksletta.
Sånn vill-grass, eller hva man skal kalle det.
Så klipte jeg dem høye grass-greiene, i mindre biter.
Og da så det ikke så ille ut.
Den svarte flekken, der Karl hadde tuppa overende frimerke-bensin flaska.
Og så samla jeg sammen Jørn og Steffan og Daniel kanskje.
Og noen lokale folk, på nedre feltet på Berger, som var kameratene til Petter og Christian egentlig.
Eller kameratene til Christian egentlig.
Men jeg ble kjent med alle folka omtrent, på nedre, i 1979 eller om det var fra 1980, da jeg ble kamerat med Petter og Christian da.
Så da samla jeg sammen en 4-5 folk fra nedre.
Dem var sånn et par år yngre enn meg, for Christian var et år yngre enn meg, og Petter var et år eldre enn meg.
Og kameratene til Christian, Jørn og Steffan og Daniell og dem, var sånn ett år yngre enn han vel.
Noe sånt.
Men jeg gikk greit med dem, for dem var vant til meg, og jeg var ikke sånn bølle, jeg var vel vanlig.
Jeg dreiv ikke å kødda med folka der.
Og jeg var jo ganske ny der, på Bergeråsen, så jeg kunne egentlig ikke kødde så mye heller, uansett om jeg ville.
For da hadde jeg sikkert fått alle mot meg.
Men jeg var ikke sånn i Larvik heller, at jeg kødda med alle mulige.
Jeg gikk vel greit overens med de fleste.
Untatt noen folk som skulle mobbe osv. da.
Men det ble man vant til etterhvert.
Så spillte vi fotball, i et par timer kanskje da.
Og jeg klipte vel noe mer sånn gress, som jeg fant på Ulviksletta.
Eller like ved.
Og da så hagen helt fin ut.
Litt mer slitt kanskje.
Men ingen nevnte noe om noe bensin, eller brenning e.l., på festen, på slutten av samme uka.
Men hvorfor Karl Fredrik Fallan, skulle begynne å tuppe overende den bensina.
Det syntes jeg var litt rart.
Men man kan ikke skjønne alt.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Statsministeren har ikke bare gode minner fra Murmansk.
Statsministeren ble arrestert og havnet i fengsel like utenfor den russiske byen da han og en kamerat var på tur i Russland for 17 år siden.
– Det er litt morsomt å reise tilbake til Murmansk. Jeg var der på ferie i 1990 sammen med en venn, reklamemannen Kjetil Try, og da hadde jeg gleden av å bli arrestert i byen Mantsjegorsk, noen mil sør for Murmansk. Vi hadde visum til byen Apatiti, der vi skulle besøke Kola kjernekraftverk.
– På turen tilbake så vi skiltet til Mantsjegorsk, en by som på den tida var litt kjent på grunn av noen enorme industriutslipp. På vei inn eller ut av byen ble vi stoppet. Da viste det seg at vi ikke hadde gyldig visum til å besøke Mantsjegorsk, sier Stoltenberg til Dagbladet.
Han forteller at både han og Try ble tauet inn av politiet og ble sittende i timevis på grunn av språkbarrierer. Til slutt fikk de forklart situasjonen til en som kunne tysk og slapp dermed ut.
– Det var en ganske ubehagelig opplevelse, sier han.
http://arkiv.nettavisen.no/Nyhet/239177/Jens+ble+arrestert.html
PS.
Det skal finnes en ‘knise-video’, fra denne episoden, hvor Stoltenberg og Try sitter og kniser.
Mens de sitter i arrest eller forhør, eller noe da.
Jeg lurer på om det er mulig å finne den videoen på YouTube f.eks.
Vi får se.
Ellers er det kanskje verdt å merke seg, at man trenger ikke å kunne tysk, hverken for å bli reklamemann, eller statsminister i Norge.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Purring på manglende svar/Fwd: Ang. Re: Vb: Ang. Vb: Fwd: Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Oct 26, 2008 at 5:59 PM | |
|
To: registrator@primeminister.ministry.se | ||
| ||

http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20porno%20straffet&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=
Dette må være noe idiot-rykter, som går i Norge.
Jeg har aldri blitt straffet for noe som helst, og aldri hatt noe annet enn et vanlig forhold til porno.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog

Ja, fattern er nok noe mafia, eller noe Illuminati, eller noe.
Og han har nok kødda med meg hele livet, fordi jeg har blondt hår, eller noe.
Men om han leder akkurat, det veit jeg ikke.
Men at han nok er noe mafia eller Illuminati, det tror jeg nok.
Da jeg var to år, så lagde han en tresofa, på snekkerverkstedet, med lokk.
Rød-malt.
Så det mistenker jeg, at kunne være som en likkiste.
At det var noe greier, med den sofaen.
Og en gang, da jeg flytta til Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.
Da spurte jeg om jeg kunne få en seng, siden fattern lagde senger, på snekkerverkstedet.
Ikke en dyr seng da, bare en vanlig enkeltseng, som nesten var som køyeseng, bare ikke i to etasjer.
Og da fikk jeg en som var beiset lyseblå, og som var for kort.
Så en natt så gikk jeg ut i et sånt skogholt, og knakk endestykket, på senga.
Sånn at jeg kunne sove med beina rett ut, for den senga var vond og ligge i, siden den var for kort.
Så sånn var det.
Men men.
Mer da.
På danskebåten en gang, Petter Wessel, så hørte to slåsskjemper på fattern.
Som om han var en slags sjef.
Og politiet eller vaktene på båten, de spurte fattern hvem han var.
Om han jobba på båten, eller noe.
Og da svarte ikke fattern.
For han har jo aldri jobba på Petter Wessel.
Men de slåsskjempene, voksne folk, de hadde respekt for fattern, og hørte på fattern, selv om dem var irriterte på hverandre.
Så fattern roa det ned da.
Jeg var 15-16 år, og edru, og bare fulgte med på hva som skjedde.
Jeg var ikke så populær, men fattern han prata med alle på båten, og var jovial osv.
Han ble drita full, og jeg måtte si hvor han skulle kjøre.
Til en parkeringsplass, i Fredrikshavn.
Så ble han edru, etter noen timer, så kjørte vi til Skagen.
Jeg og fattern og Christell og Pia.
Så gikk vi ut der hvor Skagerak møter Kattegat, eller noe.
Helt nord, på fastlands-Europa.
Så dro vi tilbake til Norge.
Det var da fattern hadde en dyr, ny, Mercedes.
E190, blå metallic, 83 eller 84 modell kanskje.
Noe sånt.
Men men.
Så om fattern kan være noe Illuminati-leder.
Tja, det er nok ikke umulig nei.
Når jeg tenker gjennom hva som har skjedd.
Selv om det ikke er så lett, å tenke sånn, om folk i familien osv.
Men det er nok ikke helt umulig.
Vi får se hva tiden viser etterhvert.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen