![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Document14
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Oct 15, 2008 at 9:37 AM | |
|
To: CTS Public enquiry account 1 <PUBLICENQ1@homeoffice.gsi.gov.uk> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Document14
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Oct 15, 2008 at 9:37 AM | |
|
To: CTS Public enquiry account 1 <PUBLICENQ1@homeoffice.gsi.gov.uk> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Document14
Direct
Communications Unit
2
Marsham Street, London SW1P 4DF
Switchboard
020 7035 4848 Fax: 020 7035 4745 Textphone: 020 7035 4742
E-mail:
public.enquiries@homeoffice.gsi.gov.uk
Website: www.homeoffice.gov.uk
eribsskog@gmail.com
Mr
Erik Ribsskog
Reference:
T20645/8
14 October 2008
Dear
Mr Ribsskog,
Thank
you for your e-mail of 13 September to the Ministry of Justice about
a police complaint. Your e-mail has been passed to the Direct
Communications Unit at the Home Office, and I have been asked to
respond.
I
can see from your letter that you are unhappy with the investigation
carried out by the Independent Police Complaints Commission (IPCC)
into your complaint.
The
IPCC is an independent body and therefore, if you are not satisfied
with their investigation, you will need to seek independent legal
advice, as its decisions can not be overturned other than through the
courts.
The
Home Office and its Ministers are not able to act as an avenue of
appeal, and have no power to influence or intervene in any
investigations or decisions made by the IPCC.
Similarly,
the Home Office cannot comment on matters for the Federal Bureau of
Investigation (FBI) or the Norwegian equivalent of the IPCC- the
Spesialenheten. You will have to contact the United States and Norway
for their comments.
Yours
sincerely
Søstra mi har bodd mange steder.
Jeg tror jeg husker de fleste.
Det var på 70-tallet:
Bergeråsen, i Vestfold.
Vestmarka i Larvik.
Storgata, Østre Halsen, Larvik.
Brunlandnes, Larvik.
Mellomhagen, Østre Halsen, Larvik.
Jegersborggate, Larvik.
80-tallet:
Stenseth Terrasse, Solbergelva, Drammen.
Jegersborggate, Larvik.
Tagtvedt, Larvik. (Hos muttern).
Havnehagen, Bergeråsen, Svelvik. (Hos fattern og Haldis).
Leirfaret, Bergeråsen, Svelvik. (Hos meg, i 89).
Sand, Svelvik. (Hos farmora vår, Ågot, fra 89 til 91 da, når hu var ferdig på VGS).
90 tallet:
Gamlebyen, Oslo. (Pia bodde i bokollektiv, sammen med en gjeng fra Røyken. Jeg bodde da på Ellingsrudåsen, tre kvarter eller noe derfra, med t-bane og buss, var det vel. Så jeg hang ikke så mye sammen med henne, jeg hadde jobb og høyskole, NHI.
Og når jeg dro dit, så ble jeg ofte stående i gangen, i 10-15 minutter, før de slapp meg inn.
Så hva de dreiv med der da, det veit ikke jeg).
Christies Gate, Øvre Grunerløkka, Oslo. (Bokolletktiv, sammen med Monica og Siw, fra Røyken).
De jentene pleide å gå på Jollys, hele tida, de hadde en tegning, hvor de tre gikk på byen, så stod det skilt til Jollys.
Jollys var et sted, hvor det nesten ikke var noen norske.
Det var nesten bare afrikanere, og gjerne av den litt tøffe typen.
Jollys lå i Storgata, ikke så langt fra Gunerius og Sentrum Scene osv.
Så sånn var det.
Ellingsrudåsen, Oslo. (Søstra mi flytta opp til meg, sommeren 93, fordi Monica og Siw flytta tilbake til Røyken, så da hadde ikke søstra mi noe sted å bo.
Så lot jeg henne flytte inn på rommet mitt på Ungbo.
Fordi, farmora mi, Ågot, hu klagde på Pia, da Pia bodde på Sand.
Og fattern, fikk hu jo ikke bo hos.
Eller hun ville ikke bo hos fattern.
For hun flytta jo fra Havnehagen, og opp til meg, i Leirfaret.
Så jeg og Pia bodde der, i 89, da fattern solgte den leiligheten.
Så måtte Pia flytte til bestemor Ågot, på Sand.
Og jeg flytta til Oslo, for å studere etter videregående, som planlagt, i noen år da.
Det var liksom meninga det, at jeg skulle dra til Oslo for å studere, som f.eks. onkelen min Runar hadde gjort.
Han flytta til Kolbotn osv., og gikk på tannlegehøyskolen, i Oslo.
Så sånn var det).
Så søstra mi, hadde ikke noe sted hu kunne dra, i 93, som jeg skjønte det.
Så jeg måtte nesten la hu bo hos meg, på Ellingsrudåsen.
Men hun fortsatte å gå på Jollys, selv om Siw og Monica hadde flytta tilbake til Røyken.
Det var liksom ikke så mye jeg kunne bestemme over hva søstra mi skulle gjøre, syntes jeg.
Dette her var høsten og vinteren 93.
Og jeg var arbeidsledig, etter militæret, og begynte å jobbe mer og mer på Rimi.
Så jeg hadde nok å stri med, med å få meg jobb osv.
Så søstra mi fortsatte å henge med Keyton og vennene sine på Jollys, i helger osv.
Det har liksom aldri vært sånn, at jeg har fortalt Pia hvem hun kan ha som venner osv.
Hun bodde jo hos fattern, i Havnehagen, frem til 89, da hun var 17 år.
Så jeg hadde jo ikke bodd sammen med søstra mi, fra hun var 7-8 år, i 1979, i Larvik og til hun var 17 år, i 1989, på Bergeråsen.
Så jeg hadde ikke noe kontroll på søstra mi jeg.
Det var vel fattern, som måtte ha kontroll på henne da.
Siden hun bodde i Havnehagen, hos han, fra 82 eller noe, til 89.
Så sånn var det.
Så flytta Pia til Tromsøgata, også under Ungbo, i 95 vel.
Og så til et nytt sted i Tromsøgata, på Rodeløkka, i 97 kanskje.
Så flytta hu til Helsfyr, tror jeg, for et par år siden.
Så sånn var det.
Men bestemor Ingeborg, i Nevnlunghavn, hun bebreider meg, for at Pia fikk barn med Keyton fra Somalia, som ikke er så flink far da.
Pia bor jo sammen med Negib, fra Etiopia, og ikke Keyton.
Men Pia flytta jo til Oslo for seg selv, i 91.
Og hadde egne venner, da hun flytta til meg, på Ellingsrudåsen, i 93.
Så hva skulle jeg gjort da.
Skulle jeg latt Pia bo på gata da?
Jeg kunne jo ikke bestemme hvem Pia skulle ha som venner, når hun var 21 år, i 93.
Det gikk jo ikke ann.
Da var hun jo voksen.
Man kan jo ikke fortelle 21 år gamle søstre, hvor de får lov å gå, og hvem de får lov å møte.
Og man kan jo nesten ikke la 21 år gamle søstre, bo på gata heller.
Så jeg skjønner ikke at jeg gjorde noe galt jeg, som bestemor Ingeborg, vil ha det til.
Så det blir jeg litt irritert på, når jeg tenker på det.
For jeg fikk en overhøvling av bestemor Ingeborg, på grunn av det her, for noen år siden.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Oct 15, 2008 at 8:55 AM | |
|
To: Henning Holstad <henning@holstad.com> | ||
| ||
I 2003, så overhørte jeg i Oslo, på jobb, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Det var i desember 2003.
Jeg hadde ikke noen penger, for jeg studerte på ingeniørhøyskolen, så jeg levde på studielån og to ekstrajobber.
Sommeren 2004, så kom jeg inn på University of Sunderland, så jeg dro dit i september 2004.
Det var tredjeåret, av en bachelor-grad, i informatikk, som jeg tok på HiO.
Men det var problemer med studielånet, at det ble fire måneder forsinket, grunnet problemer med HiO og lånekassa.
Så jeg fikk aldri kontroll i Sunderland.
Jeg ville ha min egen leilighet, sånn som jeg har nå i Liverpool, men universitetet insisterte på at jeg ble boende i et bofellesskap, for utenlandsstudenter.
På samme måte som det første året her i Liverpool, hvor jeg også ble boende i et bofellesskap, i Walton.
De to siste årene derimot, så har jeg hatt en egen leilighet i Liverpool sentrum.
Og i årene 2005 – 2007, så har jeg mange ganger vært i kontakt med politiet i Norge (Kripos), og også politiet her i Liverpool, angående at jeg overhørte i Norge, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og at jeg ble forsøkt drept, på gården til onkelen min, i Kvelde i Larvik, i 2005.
Men hverken Kripos eller politiet i Liverpool, har villet gi meg noe hjelp eller engang forklare hva som foregår.
Så jeg skjønte at noe var galt i Norge, siden jeg ikke fikk rettighetene mine, fra Kripos.
Jeg mener at jeg har lært fra politikerdebatter på TV, osv., at Norge skal være et åpent samfunn.
Og det betyr at ting ikke skal være hemmelige.
Så da mener jeg, at jeg har rett til å få vite, hva det her med den ‘mafian’ er.
Så sånn er det.
Så da Kripos ikke ville gi noe hjelp, så begynte jeg å tenke på hva som kunne være galt i Norge.
Og da tok jeg sånn brainstorming, som vi lærte, da jeg gikk i markedsføringsklassen, på handel og kontor, på Sande Videregående, i Vestfold, i 1986/87.
Brainstorming, betyr at man skal tenke på et tema, og så bare skrive ned alt man kommer på.
Så kan man se igjenom de notatene seinere, og ta for seg et og et punkt.
De punktene jeg klarte å komme på, om hva som var galt i Norge, det var blant annet dette:
– Hvorfor får søsteren til statsministeren lov å være på TV, i heroinrus omtrent, er det for å tulle med statsministeren?
– Jeg leste i et gratis-magasin, på McDonalds, på Østbanehallen, rundt år 2000, mens jeg spiste burger der, at noen skrev om Pizza Grandiosa, om det virkelig var skinke på vanlig Grandiosa.
Det var skrevet på en ‘lur’ måte, sånn at man forstod det, at det ikke var skinke, og at vedkommende som hadde skrevet reportasjen, tydeligvis virket som å vite mer enn han/hun ville ut med.
– Trond Giske, skrev noen på et debattforum, hadde vært drita på tinget.
– Det stod en sofa i kjelleren til rimiboligene i W. Thr. gt. 5, i 2004, som jeg ved nærmere ettertanke mistenkte at nok kunne vært brukt til noe seksuellt misbruk.
– I 1998, da jeg fikk bulk i bilen min, da de rev nabobygningen, til W. Thr. gt. 5, der jeg bodde.
En bygning eiet av Rimi/Hakon gruppen.
Så ringte jeg Hakon-gruppen, og pratet med en dame der, som sa at ‘Stein-Erik hadde lovt to guttenavn, å få parkere i kjelleren der’.
Selv om dette tydeligvis var utenfor det vanlige regelementet, eller hva man skal kalle det.
At disse guttene ikke egentlig skulle hatt disse parkeringsplassene da.
Så det var sånne her ting jeg tenkte på da, da jeg tok brainstorming, om hva som var galt i Norge, i fjor.
Så det var sånn jeg kom på temaene, som jeg har tatt research på, på nettet, i ukene og månedene etter da.
Samtidig som jeg også har blogget om problemene på jobb i England, og at jeg har blitt tullet med av myndighetene i Norge og England, at de ikke vil forklare om den her ‘mafian’, og at når jeg prøver å få rettighetene mine, i omtrent en hvilken som helst sammenheng, så blir jeg bare tullet med, av en eller annen anledning.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og også fra Arvato/Microsoft.
At det virker som for meg, at det kan ha vært noe slags cover-up.
Og at de nordiske damene som jobba der egentlig var horer.
For produktaktivering, over telefon, er egentlig bare en tullejobb, vil jeg si, uten noe overordnet mål.
(Se linken over, til Scribd, hvor jeg har skrevet en del om dette, i forklaringer, i enclosure 7 osv., i forbindelse med noen møtereferat osv).
Og mange av de jentene der.
Finske og svenske og danske.
De hadde ofte rolige dager, for de fikk bare telefoner på finsk og dansk f.eks.
Mens de norske damene, og meg da.
Vi måtte da telefoner på norsk, dansk og svensk.
Så om de finske damene egentlig var horer f.eks.
At de bare satt der og sa noe på telefonen, og bare slapp gjennom de fleste aktiveringene.
Mens at den egentlige jobben deres, var å være horer, kanskje i pauser og på fritiden og sånn.
Hva vet jeg.
Noe sånt.
Jeg mener det kan være grunn til å mistenke det, siden jeg blir motarbeidet hele tiden, her i England, av politiet og advokatfirmaer og andre myndigheter.
Enda arbeidssaken burde være en A4-sak, og det inneholder mye trakassering, fra ledere, så det er også en kriminalsak, vil jeg si.
Og det burde være veldig bra dokumentert, det som foregikk, i referater osv.
Så om det er en dekkoperasjon, for å dekke over at nordiske damer var horer på Arvato/Microsoft.
Noe sånt tror jeg det må være, siden jeg, og den rettsaken mot Arvato/Microsoft, blir så mye tullet med.
Så sånn er det.
Geldof sier at krigen var for 60 år siden, så da er det ‘crap’ å snakke om å være selvforsynte.
Hva hvis det skjer noe da?
Selv om det var 60 år siden krigen, så behøver vel ikke det bety at det ikke skal skje noe mer, i historien.
2. verdenskrig, er vel ikke det eneste som kommer til å skje i verdenshistorien?
Hva gjør Norge da?
Skal Norge gå til Geldof og si, ja men du sa jo, at dette med selvforsynthet var ‘crap’.
Hva svarer Geldof da?
Bryr han seg da?
Og da er det vel ikke noe han kan gjøre.
Man kan ikke la Geldof bestemme norsk politikk.
Det eneste Geldof bryr seg om Norge, det er om Skottland slår Norge i fotball eller ikke, vil jeg gjette.
Så jeg tror det er bedre å bruke hue selv, enn å høre på Geldof.
For folk i Norge, er de som skal leve i landet, og ikke Geldof.
Så det synes jeg hørtes litt rart ut, at Geldof skal fortelle folk i Norge, hva dem skal gjøre.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=10&ThreadID=251471&page=1#item3868344

Jeg har jo bodd og jobbet i England, siden sommeren 2005.
Og den siste selvangivelsen jeg leverte i Norge, det var den for året 2003.
Selvangivelsen for 2004, den ville absolutt søstra mi levere.
Og det sa jeg var greit.
Det her var påsken 2005.
Jeg fortalte om det her, at jeg hadde hørt jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, osv., til onkelen min, Martin, til søstra mi Pia, og halvbroren min Axel.
Jeg dro fra utlandet, til Martin, og fikk Pia og Axel, til å ta toget til Martin.
Det var ikke så artig, for jeg skjønte ikke hvordan jeg kunne klare å få noe ‘mafian’, etter meg.
Og så å skulle forklare det her, til søskener osv.
Det var ikke så artig.
Men jeg foreslo av vi skulle dra til Canada.
Men det ville ikke søstra mi, for, som hun sa, ‘jeg må være i Oslo jeg’.
Da visste jeg ikke hva jeg skulle si.
Jeg venta på at onkelen min skulle si noe, for jeg hadde fortalt det til han i timene før.
Men han sa ikke noe.
Så da bare endte det med, at Pia og Axel, dro tilbake til Oslo, og det med Canada, var det ingen som ville høre på.
Så jeg ble jobbende på gården til onkelen min.
Mens jeg lurte på om jeg skulle dra til Canada eller Australia.
Jeg kunne ikke gå å subbe på gården til onkelen min, resten av livet.
Søstra mi, ville gjerne sørge for selvangivelsen min, for 2004.
Og det sa jeg var greit, for jeg prøvde å søke på nettet om den her ‘mafian’ osv.
Så jeg tenkte, at hvis hun ville drive med det, så kunne hun gjøre det, så fikk jeg mer tid til å ordne andre ting.
Men, jeg visste jo ikke da, at jeg skulle bli satt til å gjøre mye rutine-arbeid, på gården til onkelen min.
Så i ettertid, så må jeg vel si, at jeg ble brukt som en slags slave, av onkelen min og dama hans Grethe Ingebrigtsen, på gården Løvås, i Kvelde i Larvik, våren og sommeren 2005.
Jeg hadde litt dårlig samvittighet, siden jeg kom med så dårlige nyheter, om ‘mafian’ osv., så jeg gikk med på det meste de sa, om arbeidsoppgaver osv.
Så sånn var det.
Men men.
Det kom noen folk dit, som skulle drepe meg, på 35-årsdagen min, så da dro jeg til Liverpool, via Kr. Sand osv.
Og her er jeg enda.
Og jeg fikk jobb, i slutten av august 2005, på Arvato/Microsoft, via et vikarbyrå, som aveterte på hostellet jeg bodde i, her i byen.
Så sånn var det.
Jeg har jo hele tiden brukt mye tid, på å kontakte Kripos osv., i Norge, angående det her ‘mafia’-greiene da.
Men Kripos har ikke gitt noe hjelp.
Jeg har vært urolig for om familie i Norge, har vært under kontroll av noe mafia da.
Men men.
Og som man ser i denne linken, så var det nok av ting som skjedde på Arvato/Microsoft:
Så selvangivelse i Norge, det var kanskje ikke det jeg tenkte mest på.
Men jeg ble konstruktivt oppsagt, fra Arvato/Microsoft, i desember 2006.
Og i juli 2006, så fikk jeg en leilighet her i Liverpool, etter å ha bodd i et bofellesskap, i Walton, det første året i byen.
Så da meldte jeg addresseforrandring osv.
Og, jeg fikk jobb som ‘company researcher’, som selvstendig næringsdrivende, i mars 2007.
Så da har jeg jobbet hjemmenfra, siden mars 2007, og fikk altså arbeidsledighetspenger, i England, de to første månedene av 2007, siden jeg ble konstruktivt oppsagt, fra Arvato/Microsoft.
Så sånn var det.
Men selvangivelsesystemet, er anderledes, for selvstendig næringsdrivende.
Det er ganske fritt.
Og skatteåret, ender i mars, eller noe.
Så jeg leverte en slags selvangivelse, ‘tax-return’, her i England, tidligere i år.
Og da var det for skatteåret mars 2006 til mars 2007.
Noe sånt.
Og den leverte jeg vel i januar i år.
Noe sånt.
Og da fikk jeg igjen på skatten, ca. 200 pund, eller noe.
Og det var penger jeg hadde betalt i skatt, i 2006, da jeg jobbet for Arvato.
Siden jeg nå var selvstendig næringsdrivende, og ikke hadde inntekt, frem til mars 2007. (For det var da jeg begynte i jobben).
Så fikk jeg ikke noe skatt på inntekt fra jobben som ‘company researcher’.
Og jeg betalte heller ikke noe skatt, i 2007, for jeg hadde rett og slett ikke råd.
For, den her bloggen, og klagesakene til masse myndigheter her i England og også i Norge, tar mye tid.
(Se alle e-postene jeg sender omtrent daglig, og noen ganger er det klager man må skrive, så da må man sitte halve dagen osv.).
Så den her tullinga fra myndighetene, tar mye tid.
Men på bildet øverst, så kan man se, at noen leverte selvangivelse, for meg, i Norge, for skatteåret 2006.
Men ikke for 2007.
Jeg har ikke levert selvangivelse siden 2003, som sagt.
Og jeg godkjente at søstra mi leverte, i 2004.
Men for 2006?
Da drev jeg å ringte Kripos hele tida, og dreiv med å prøve å få hjelp med noe ‘mafian’-greier.
Så da stod ikke selvangivelser i Norge, så høyt på lista.
Den for 2007, den tror jeg at jeg kanskje har fått hit.
Den ligger nok i leiligheten her, et sted.
For da hadde jeg ringt posten, og ordna adresseforrandring i Norge, osv.
Så da har jeg null i inntekt og skatt.
Og det stemmer med det jeg har rapportert skattemyndighetene, i Norge, for 2007. (Dvs. ikke sendt selvangivelse, grunnet nevnte problemer).
Men for 2006, der har det skjedd noe rart.
Og skatteetaten skriver, i en e-post, at jeg hadde ført på, at det var ‘lønn fra psykiatrien i Vestfold’.
Det er løgn og fanteri.
Jeg har ikke levert selvangivelse i Norge, fra 2006.
Her må noen andre ha levert selvangivelse, for meg, og skrivd på noe greier, på selvangivelsen, som er helt bak mål.
De skrev også at det var rart at det ikke var bilag, som dokumenterte denne lønnen, eller ‘lønnen’.
Se mer info, i denne linken:
https://johncons-blogg.net/search/label/Skatteetaten
Jeg tenkte jeg kunne skrive en bloggpost om dette, siden jeg så at skatten, i Norge, for 2007, var lagt ut nå.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog


![]()

Jeg har jo vært på Aker Sykehus, i Oslo, og operert et korsbånd, i kneet.
Og jeg sier bare, dra til Ullevåll istedet.
Jeg orker ikke å skrive om det som skjedde der nå, men kanskje seinere.
Men jeg lurer på logoen til Aker.
Er det en slags kopi av den egyptiske dødsguden Aker.
Som er to løver, som vokter inngangen til dødsriket?
Altså, er de to runde damene, på Aker-logoen.
Håret på de damene, skal det symbolisere løver?
Jeg mener, i vår likestilte verden, hvorfor har de to damer og ikke en dame og en mann, på logoen?
Det høres litt rart ut, i staten, synes nå jeg.
Jeg skal finne mer om den dødsguden, som heter Aker.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om Aker:
Aker kommune ble slått sammen med Oslo kommune i 1948. Aker kjempet hardnakket imot sammenslåingen, og gikk heller inn for et forpliktende samarbeid. Oslo arbeidet for sammenslåing av kommunene. Lokalpolitikerne i Aker hadde en inngrodd mistillit til Oslo, og ved kommunevalget i 1948 sørget den tidligere Aker-befolkning for å sikre sine kandidater plass i bystyret ved en gjennomført kumuleringsvirksomhet. Akers siste ordfører Halvdan Eyvind Stokke ble valgt til Oslos første ordfører etter sammenslåingen[4].
http://no.wikipedia.org/wiki/Aker
Det var kanskje feil Aker, men samme det, jeg skal prøve å finne riktig Aker:
http://en.wikipedia.org/wiki/Aker_(god)
PS 2.
Fra Aker sykehus’ websider:
Aker universitetssykehus HF er et allsidig helseforetak med ulik virksomhet på 16 steder i Oslo og Akershus.
Foretaket har 3.400 ansatte, som hovedsakelig fordeler seg over sykehusene på Sinsen, Gaustad og Ski.
Foretak?
Hvem vil bli lagt inn på et foretak?
Da tror jeg det er bedre å dra til Ullevåll, hvis det fortsatt er et sykehus, og ikke et foretak.
Jeg tror ihvertfall at jeg ville vært litt skeptisk til Aker.
Så sånn er det.
Vilt liv
Geir Salvesen skriver i sin Stoltenberg-biografi at Nini Stoltenberg nok ble oppfattet som den vellykkede familien Stoltenbergs svarte får. Som Camilla og Jens hadde hun en radikal vennekrets, som delvis også var de eldre søsknenes. Hun var med på husokkupasjoner, og et svært ungdommelig og populært medlem i miljøet som var forløperen til Blitz-miljøet. Nini gråt da hennes far ble utnevnt til forsvarsminister. Det var en drøy pille å svelge for en yrkesdemonstrant.
Tidligere i tenåra dro Nini til bydelen Christiania i København, også kjent for sin liberale omgang med narkotiske stoffer. Hjemme i Oslo tryglet foreldrene om at hun skulle komme hjem. Det skjedde ikke før etter flere måneder. Hun var 15.
Da Thorvald Stoltenberg var statssekretær i regjeringen Nordli, måtte han ha politibeskyttelse etter terrortrusler. En politibil sto alltid utenfor Stoltenbergs hus på lille Frogner. Dette var svært ubekvemt for Nini, som på denne tida planla en ny husokkupasjon sammen med venner.
http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/10/24/290212.html
Også ser vi på dette, fra Nettavisen:
27 år gammel hadde også Nini alle muligheter foran seg, men valget hun tok på en kafé i Oslo en dag i 1991, skulle endre livet hennes dramatisk.
– Jeg satt på kafé i Oslo. Der satt også to narkomane. De begynte å slåss, og det ramlet noe ut av lomma. Jeg plukket det opp, og så at det var heroin, forteller Nini Stoltenberg til Tonje Steinsland.
I årevis hadde Nini fortalt venner og bekjente om farene ved heroin – og advart om at prøvde de det én gang, så var det lett å bli hektet.
– Men jeg visste at hvis man var forsiktig, så døde man ikke hvis man prøvde heroin én gang… Jeg finner denne pakka sammen med samboeren min, som heller ikke har brukt herion. Trygler og ber om å gå hjem og prøvde det.
Samme kveld sniffer hun sin første dose heroin. De neste tre årene levde Nini som sprøytenarkoman.
– Du var 27 år gammel, blendende vakker, intelligent og hadde alle muligheter og ressurser. Og så begynner du med heroin? spør Steinsland.
– Ja, det virker helt absurd. Men går jeg tilbake til den tiden så var det veldig lite absurd for meg, svarer Nini.
https://johncons-blogg.net/2008/07/se-en-smakebit-av-intervjuet-med-ninni.html
Ifjor, så skjønte jeg at noe var galt i Norge, siden Kripos, og andre myndigheter, bare tulla med rettighetene mine.
Så jeg gjorde litt research, for å prøve å finne ut hva som kunne være galt i Norge.
Da tok jeg litt ‘brainstorming’, som vi lærte om, da jeg gikk på markedsføringslinja, andre året på Handel og Kontrol, på Sande VGS., i Vestfold.
Og en ting jeg kom på, som jeg synes var galt i Norge.
(Og som jeg lurte på kunne være linket til noe mer alvorlig).
Det var at statsministerens søster, Nini Stoltenberg, hun pleide å få komme på TV, tilsynelatende rusa, i beste sendetid.
Enda alle kunne se at hun var mer eller mindre, et heroinvrak.
Så jeg lurte på om dette var noen slags mer eller mindre subtil mobbing av statsministeren.
At han ble tulla med.
Så jeg begynte å gjøre noe research, som man kan se noe av resultatet av, i denne bloggposten:
https://johncons-blogg.net/2007/11/tittel-p-tema-stoltenberg-familien-i.html
Jeg var litt bekymret for, at hun Nini Stoltenberg, løy på TV, og var under kontroll av noe mafia osv.
F.eks. han kjæresten hennes, som hun fant heroinen sammen med, virka litt snodig.
Men jeg er ikke sikker på om folk som bor i engelsktalende land, vet om, denne risikoen, vil jeg si, med søsteren til Jens Stoltenberg.
At noen kan når som helst gi henne en sprøyte med ekstra ren heroin, så blir hun redusert til et nummer i overdose-statestikken.
Kan Thorvald Stoltenberg, vært under trussel, om at KGB eller noe ‘mafian’, ville drepe Nini, hvis han ikke saboterte fredsforhandlingene i Bosnia?
(Slik som han gjorde da han kom med utsagnet ‘de er alle serbere’).
Så jeg tror det er bra, at en kar som bruker nicket Meco, nå har oppdatert om Nini Stoltenberg, på engelsk Wikipedia, så kan kanskje Norges alierte i utlandet, også bli oppmerksom på denne risikoen.
Så det synes jeg hørtes ut som en fornuftig ting.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
Jeg har nå skrevet en artikkel på engelsk Wikipedia om Nini Stoltenberg. Jeg har sittet i hele dag og lest gjennom artikler jeg finner på nettet. Du får ihvertfall svar på noe av det du undrer deg over i blogg-innlegget ditt.
Halvor (meco)
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen