![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Anmeldelse av telefonsjikane.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Oct 17, 2008 at 10:29 PM | |||||
|
To: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||||||
| ||||||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Anmeldelse av telefonsjikane.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Oct 17, 2008 at 10:29 PM | |||||
|
To: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||||||
| ||||||
For et par år siden, så jobbet jeg på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation, her i Liverpool.
Det var mange nordiske medarbeidere der, en del unge damer, svenske, norske, finske og danske, som jeg mistenkte at var under kontroll, av noe ‘mob’.
Jeg hadde samtaler med team-leaderne, på jobben, og det kom fram, at lederne ble lært opp til å bruke ‘reinforcement’, som metode, for å oppnå ønsket adferd, fra medarbeidere.
Men reinforcement (forsterkning på norsk), hører jo til under faget psykologi, og ikke under faget ledelse.
Er det i orden at firmaer bruker psykologi for å endre adferd, hos medarbeidere?
Er ikke medarbeiderne frie, og skal bestemme sin egen adferd selv.
Skal ikke ledere anvende motivasjon, som jeg har lært, på skole og høyskole, og gjennom å ha jobbet ti år, som butikkleder i Rimi i Norge.
Skal ikke firma bruke motivering, og andre metoder fra faget ledelse, for å oppnå ønskede resultater.
Hvis man bruker psykologi, for å oppnå ønsket adferd, går man ikke for langt da?
Jeg mener at å bruke psykologi for å endre adferd, jeg kan ikke skjønne at det hører hjemme på arbeidsplassen.
Jeg lærte i hvertfall ikke noe om psykologi da jeg gikk på handelsskole.
Jeg synes jeg burde ha lært om det, hvis det var relevant i næringslivet.
Eller er det jeg som tar feil om dette?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om hva som foregikk i firma:
Startad av johncons (idag kl 22:56)

http://abcsok.no/index.html?q=karihaugens%20krigere&lr=
PS.
Som jeg har skrevet før, så flytta jeg jo inn til Oslo, fra Bergeråsen, for å studere, i 1989.
Det første året, så leide jeg en hybelleilighet, privat, etter å satt inn annonse i Aftenposten, hos et middelaldrene par, hvor ungene hadde flytta ut, på Abildsø.
Jeg husker ikke hva dem het igjen, nå, men det var vel et ganske vanlig etternavn, tror jeg.
Og adressen var vel Enebakkveien 239 B, eller noe sånt vel.
Noe sånt.
Men men.
Det var litt dyrt å gå på privat høyskole (NHI, Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), fant jeg ut, når jeg måtte betale husleie og alt mulig selv.
Og jeg fikk høye utgifter til mat der, for jeg fikk ikke lov å lage mat, på kjøkkenet der, for frua i huset, hu tålte ikke matlukt.
Så det ble mye penger til burgere osv., på Burger King, McDonalds, Maliks osv.
Så sånn var det.
Jeg lurer på om de het Hansen jeg.
Noe sånt.
Han het vel Gunnar, mener jeg å huske, han litt eldre karen i huset, av de jeg leide hos, i Enebakkveien.
Men jeg tok et friår, fra NHI, for å spare opp noen penger, før jeg begynte på 2. året.
Og da flytta jeg inn hos familien til halvbroren min, Axel Thomassen, på Furuset.
For der kunne jeg få leie et rom, for 1000 kroner måneden.
Og da kunne jeg spare opp en del penger, til studiene.
Jeg fikk etterhvert heltidsjobb, på OBS Triaden, og jobba der, heltid, i nesten et år, før jeg begynte på NHI igjen, på 2. året.
Men jeg fortsatte å jobbe på OBS, 2-3 vakter i uka.
Jeg leide altså et rom, hos Arne Thormod Thomassen, som var sammen med muttern i Larvik, på 70-tallet.
Så han var stefaren til meg og søstra mi, i Larvik, i noen år på 70-tallet.
Så jeg kjente han fra før.
Vi så alltid på han som streng.
Men da jeg flytta til Oslo, så var jeg jo nitten år, så da var det ikke sånn, at jeg var redd for at noen skulle begynne å hersje med meg osv.
Det var ikke sånn som det var i Larvik, på 70-tallet, at jeg måtte høre på Arne Thormod.
Han holdt seg litt i bakgrunnen, i Larvik, fordi muttern bestemte mest.
Og jeg familie på Berger og, som jeg var på mer talefot med, enn muttern og Arne-Thormod, så det var ikke sånn at de kunne hersje alt for mye med meg og søstra mi.
Da kunne jeg si fra, neste gang jeg var på Berger eller Sand hos farmora og farfaren min.
Så de turte ikke å tulle alt for mye med meg.
Men det var ganske anspent da.
Det var nesten som en slags krig, å bo sammen med muttern og dem i Larvik.
Men men.
Arne Thormod, han bodde der sammen med Mette Holter, stemora da, til halvbroren min Axel Thomassen.
Han var bare 12 år, eller noe, på den tida der.
Og jeg hadde litt av ansvaret for han, noen ganger.
Mens Mette og Arne var på bingo eller travbane.
Men Axel han har MBD og var rimelig hyperaktiv.
Så til slutt så måtte jeg gi opp.
For rammer på malerier til mange tusen kroner, og sofaen og sånn, ble ødelagt.
For Axel var veldig vanskelig å kontrollere.
Han var så villstyrlig.
Så etterhvert så måtte jeg gi opp å kontrollere han.
Fordi hele huset ble jo ødelagt.
Fordi appelsiner fløy gjennom lufta osv.
Han Axel er omtrent umulig å bremse når han begynner med sånn appelsinkasting osv.
Man må nesten hive han ut av leiligheten da.
Det er omtrent det eneste som hjelper.
Eller hjalp da.
Nå har han jo trent karate og kung-fu, i mange år, så jeg vet ikke helt hva man skal gjøre med han nå, hvis han begynner å hive appelsiner.
Men det er det kanskje noen andre som vet.
Det er mulig.
Men stemora hans da, Mette Holter, hun hadde tre barn.
Bjørn, eller noe, og Erik (som var et par år eldre enn meg vel, og Axel sa var sinnsyk), og Kirsten.
Kirsten, var sammen med Lars.
Axel, sa at Lars, hadde vært med i Karihaugens Krigere.
Jeg mener det var Lars, som Axel sa hadde vært med der.
Karihaugen er jo ikke så langt fra Furuset.
Vi bodde i Høybråtenveien på Furuset.
Mette pleide å si at det lå på Høybråten, men det var i hvertfall sånn at vi tok T-banen fra Furuset senter ned til byen.
Så jeg vil si det hørte til Furuset.
Det lå mellom Furuset og Haugenstua osv.
Så sånn var det.
En jul, jeg tror det må ha vært jula 1990.
Eller muligens 89.
For jeg og søstra mi, Pia, vi var hos Axel og dem, i jula, i 1989, mener jeg å huske.
Og det var året før jeg flytta dit selv.
Og da fikk jeg og Pia låne leiligheten dems, på Furuset, i romjula, mens Axel og Arne og Mette, var i Nord-Norge, eller noe.
Så sånn var det.
Og den jula, eller neste jul, da var Lars også der.
Og da sa Mette, at se på Erik og Pia, de har klart seg bra.
Fordi Lars var kriminell osv. da.
Det var antagelig derfor Mette prata om det her da.
Så svarte Lars, at jeg og søstra mi, vi hadde ikke klart vårs bra.
Så det var jo hyggelig å høre, på julemiddagen.
Så han Lars, som var i Karihaugens Krigere, han var en trivelig kar, må man vel si.
Jeg kjente ikke han så bra, men han var vel full da.
Men det var ihvertfall det han sa.
Så sånn var det.
PS 2.
Etterhvert, så ville Mette ha meg ut derfra, av en eller annen grunn.
Så dro til Ungbo, etter å ha sett en plakat på t-banen.
Så leide jeg rom, i bofelleskap, hos Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.
Der bodde jeg, fra høsten 91, til januar 96, mener jeg det var.
Da jeg flytta inn i Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt, på St. Hanshaugen.
For da begynte Ungbo å mase, om at jeg var for gammel til å bo der.
Så da søkte jeg på leilighet hos Rimi osv., og var på venteliste der, et år eller noe sånt.
Så sånn var det.
Jeg kikka i en av de linkene, som dukka opp i det ABC-søket, ovenfor, og da var det noe greier fra Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde i nesten fem år da.
Men jeg var ikke sånn, at jeg hang mye på senteret der osv.
Neida, jeg var opptatt av jobbing på OBS, studier på NHI, førstegangstjeneste i infanteriet, i Elverum, og jobbing på Rimi, og også Norsk Idrettshjelp, som ekstrajobb, i 1995.
Så det var ikke sånn, at jeg pleide å henge mye på senteret der.
Jeg hadde noen kamerater i Lørenskog og på Skjetten.
Tremenningen min Øystein, og kameraten hans Glenn.
Og vi hang en del, i Ungbo-leiligheten der, og spilte poker og black jack og sånn, noen ganger.
Men mest hang vi på biljardhallen på Skårer, og hjemme hos Øystein osv.
I påsken 92, da fikk jeg låne pc-en til Glenn, og pleide å dra til han, og sitte og programmere, på kryssordprogrammet, som jeg lagde som semesteroppgave, på NHI.
For jeg hadde ikke PC, for det var ganske dyrt på den tida.
Og jeg var vant til å sitte på skolen, i Drammen, og programmere, så jeg prøvde å gjøre det i Oslo og, selv om jeg ikke følte meg like hjemme i datasalene på NHI, og seinere på HiO.
Det må jeg innrømme.
Men men.
Man kan ikke føle seg hjemme overalt.
Men nå skreiv jeg meg bort litt.
Jeg fant noe rappe-tekster, fra Ellingsrudåsen.
Men jeg ble altså ikke kjent med noen folk på Ellingsrudåsen.
Jeg var bare noen få ganger, på senteret der, og spilte Terminator 2 flipperet.
Jeg hadde også et flipper stående i Ungbo-leiligheten.
Twilight Zone-flipperet.
Fordi Glenn og Øystein drev automatfirma.
Og Glenn bodde også på Ungbo, fra 93 eller 94, eller noe.
Og også søstra mi.
Så jeg trodde det kom til å bli kult å bo der, etter militæret, når Glenn og søstra mi flytta inn.
Og Axel, var også mye oppe hos vårs, på Ellingsrudåsen, for det var kort vei å gå, fra Furuset og Vestre Haugen, hvor han bodde da.
Så ofte så var det kult å bo der, de første åra.
Men det som skjedde, var at Pia en gang ba hjem tre afrikanere samtidig.
Så lå det to afrikanere, og sov i stua der, en søndag, da jeg og Axel og Glenn, skulle ut og spille fotball.
Og dem hadde rappa juice i kjøleskapet, og røyk på rommet mitt.
Og Pia skulle egentlig ha sagt fra, at folk kom til å sove i stua.
Men hun brøt husreglene da, for det var ikke lov å ta mat fra andre og sånne ting.
Og hu hadde også lista seg inn på rommet mitt, og tatt to pakker med røyk.
Så etter det, så begynte jeg å låse døra, om natta.
Og søstra mi, begynte å si ting, som at de kan ikke ha tatt juicen, for ‘vi har jo ikke noen saks’.
Også gliste hun, og gikk inn på rommet sitt.
Enda juicen kan du jo åpne med kniv.
(Jeg åpna juicen med fingra, for jeg har ganske sterke fingre).
Men men.
De burde kanskje perforere åpningene på de juice-kartongene.
Det var de billigste på Rimi.
Fra Nora eller Stabburet.
(Det er egentlig samme firma).
Men men.
Så etter det saks-greiene, så ble det ikke så hyggelig der.
Det som skjedde, var at jeg ble litt forbanna.
For søndager var liksom fotball-dagen, og trene dagen til meg og Glenn og Axel.
Og Ungbo plutselig var okkupert av afrikanere, som vi fant når vi våkna, så syntes ikke jeg, at det var så artig.
Så jeg bare sparka fotballen i veggen, siden de hadde rappa ting i kjøpeskapet, og det lukta ikke så godt der, og ingen hadde sagt til oss, at det skulle være folk som skulle ligge over i stua der.
Og etter det, så rappa Keyton, faren til ungen til søstra mi, han rappa joggeskoa mine, en søndag, som vi skulle spille fotball, nede på Ellingsrud der.
Så jeg måtte bruke noen sko jeg fikk gnagsår av.
Jeg spurte Pia hvorfor Keyton hadde bare lånt skoa mine.
Men det visste ikke Pia.
Keyton var en underlig skrue.
En gang, da jeg og Glenn og Øystein, og jeg tror noen fler folk vi kjente, fra biljardhallen osv.
Kanskje Bengt-Rune og en kamerat av han, som har jobba i fiskebutikken i Nansetgata i Larvik, mener jeg å huske at han prata om.
Men men.
Da dukka plutselig Keyton opp, fra rommet til Pia.
Og da skulle han også spille amerikaner.
Men han kunne ikke reglene, så det ble litt dumt.
Og han smatta også når han spiste med vårs.
Så Glenn ble litt irritert på han Keyton, siden han smatta så fælt.
Han snakka ikke så bra norsk heller, han Keyton, så jeg ble aldri så bra kjent med han.
Pia sa, at Keyton likte å sitte å se på en film jeg hadde på video.
For jeg lot TV-en og stereoen og videoen min, stå i stua der, de første årene, etter at Pia og Glenn flytta inn.
Så da hadde vi det ganske kult egentlig.
Før den her episoden med at vi ikke hadde noe saks osv.
Men men.
Keyton likte å se en film om noen idioter, som dro på bytur, eller noe.
Hva het den filmen da.
Det var en komedie.
Og alle idiotene gikk aleine rundt i byen, for lederen ble borte og sånn da.
Men jeg husker ikke hva den filmen heter.
Men men.
Jeg skal finne de rap-tekstene, fra Ellingsrud osv:
SOULTHEORY OH!
KEEM-ONE
Straight outta Fjellstad! La meg spole littegrann tilbake i tid/
det er bynelsen av nittitallet som vi skal tilbake til/
Var lenge før det bynte å komme dop inn i miljø’a å/
vi trodde hvertfall ikke det var noe vi kunne dø’a/
Alle tagga på den tida og skulle vær’ best i bøffing (hey!)/
Vidar og Ejaz var begge venn med Espen Dufey/
Kunne sitte i Dufey kåken, no’n ganger opp til 12 timer/
bare spille Super Nintendo og se på voldsfilmer (oooooh)/
Fast forward littegrann, et par år fram/
men fortsatt før broren til Truls valgte å stå fram/
Beste tida i livet mitt, og min mest fucka tid/
så jeg har finni et bedre sted å vokse opp for dattera mi/
ROMA:
Ellingsrud Part 2, vi tar det hær’e videre /
Representerer stedet her som Karihaugens Krigere /
Og Young guns, gjorde tilbake på 80 tallet /
Kom hit og bli slått i skallen, som han karen som bråka med Yngve /
Å komme til Ellingrud for å bråke, bør’u vente med /
maddafakkas blir rana som post-kontoret på senteret /
Sloss mot noen, og de henter fler karer og du blir dengt av dem /
For gutta holder sammen, du kan trygt si at jeg lengter hjem /
Så vi repper E-RUD på denne hær’e låten /
Stedet fullt av våpen som kåken til robert bråthen /
Det er kanskje ikke New York City, men det er Hardt her /
Med andre ord så kan du si at vi har vært i Hardt vær /
DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
(REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/
HOSEA:
I´m from! Where everybody got a graffiti name/
I´m from! Where 90% take trees to the brain/
We share simular pain/ We need it to keep us sane/
Some parents didin´t have money they would drink it away/
So we steal the beers we drink/ We don´t care what people think/
Blaze it up and put the weed in air (let it stink)/
These E-guys/ Might seem nice/ But speak lies/
Get beaten senile/ With black around each eye/
Grow´n up, cops harrassed us (Bastards!)/
And now you want us to respect the law? man that´s nuts!/
You can put me in handcuffs (what!)/
But we´ll always be looking for that fast buck/ Stackin´ that cash up/
ANDRÉ:
Wussap? You better have respect for this kids/
Everybody is welcome, exept for the pigs!/
Cause they harraz us ain’t lett’n us live/
So maybe that’s the reason why we treath’n them still/
We reppin for real, it’s that e-style, you fuckin with mean guys/
who rockin’em three stripes and buss ya lipp!/
And i ain’t playin (NO!) it’s not a game/
That E-blood, i know it forever stay in my veins/
The fellas stay the same, when i think of it now/
we gettin weeded while we drinkin outside!/
Some people think that it’s wild, but it’s just how our style is/
So if you’re with me get live, and put your spliff in the sky/
and put three fingers up sideways/
DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
(REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/
RAYMOND:
Sentret, banen, Frivilighetssentralen/
Sjekk vi gir faen i, sivil eller vanlig/
Jekke en kald en, sitte å chille sammen/
JEPP! det skal vi, mens vi spiller sangen/
Drekke, feste (HEEEEY!) Tømme poser/
for leske, yes det! (HEEEEY!) er Erud god på/
Vi mestrer å bælme, (HOOOOO!) og med en godlåt/
er esset i ermet, sjekk de blir gærne!/
NAHOM:
På Erud der har vi tre fingre, så sjekk det er:/
1 FUCK DEG, 2 ER LINJA 3 FOR ERUD’S HÆR/
Du finner oss på toppen av haugen her i øst/
Svimeslått på potten, hver helg er en fest (HEEEEY!)/
Masse damer og karer, med uvanlige vaner/
Som å skade t-baner, før dem drar ned på barer/
Så vi lager en slager, som forklarer om det duuuu/
Lurer på… Vi har svara om E-rud/
DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
(REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/
WILLYO:
Velkommen til Erud, tre fingre ser’u/
Det blir party hele helga, du finner ingen edru/
Når vi heller ned på øl og sprit, gin og tonic/
og mekker brunt med chronic, til det går rundt som sonic/
Men det ække sunt med sånn holdning, vi lever med på E/
Baker’n har ØL, der good shit leveres a G/
Vi lager Erud nummer 2 og vi skal hedres for det/
Så hvis du føler dette, gi meg tre fingre for E (WHAT!)
BELLY:
Ellingsrud er stedet vi er født og oppvokst/
Vokser du opp her, så er du dømt til å fucke opp/
Planen den var lagt opp, det sier seg selv/
Når gutta starta dagen med å lime en L/
Tok ikke lange tida, før vi bøffa en bil/
Bumpa N.W.A. og skreik FUCK THE POLICE/
Vi robba hele prix, de må ha sliti, kun’ke fatte’re/
Men skjønte’re til slutt, og trua med å rive sjappa ned/
Ellingsrud kara æ’kke dem du burde fucke med/
For lukter vi beef, du vi’kke vite hva vi slakter med/
En lighter opp for Olsen som forlot oss i en pol’tijakt/
klar til å knuse en soper i en pol’tidrakt/
INTRO TIL DYK:
ERUD ER STEDET VÅRT…
DYK:
… en liten verden i miniatyr/
her haru alt i fra en dop dealer fyr/… til den skole fliti fyr/
og du har fjortisser som drikker, ti de ligger og spyr/
du har fjærne folk/ gærne folk/ fremtidi ræp stjærne folk/
og de som ikke lenger er no folk/ du har tæggere med spray og pensler/
du har harde mennsker/ som vi skaffe penger/ litt for kjapt å ender/ bak bars i fengsler/
du har fallne engler/ som stadi lengter/ men aldri kommer seg ut a knarkets lenker/
du har mange skjebner/ men alle har de sikkert vært barndoms venner/
JONS1:
Til alle dere på E, som holder stedet med shit/
til alle dere som er med, og holdt det nede på Prix/
Til hele Ellingsrud, stedet der vi kommer fra/
stedet der vi holder’e nede til det blir Dommedag/
Kommer opp hit, men kan’ke takle’re, hva tror’u mann?/
Dette er Ellingsrud Bitch! Det er madderfakkerne fra Groruddarn/
Sist men ikke minst til alle de som har vært, men ikke er her lenger/
det er ingen her som glemmer (REST IN PEACE)
DOTTEN:
om folk spør meg hva jeg mener om, det stedet, erud lever/
med i sjelen og den gleden deler jeg med flere sjeler som/
er med på det, få se nå dere, se å hev en hånd (hånd)/
en e er stedets, enestående emblem, et bånd (bånd)/
vi alle har til felles, kall det erud’s egen ånd (ånd)/
vi samla alltid gjengen, lagde leven, ser’e sånn (sånn) /
at selvom, mediene sendte det, de mente om (om)/
stedet, vil vi hedre det med heva e, på hånd (ONE!)/
DOTTEN REFRENG:
ERUD ER STEDET VÅRT, SÅ VI GLEDER FOLK/
MED EN NY HEDERSLÅT/
SE Å FÅ NEVEN OPP, FÅ SE DEN E’EN NÅ/
FOR DET ER ERUD SÅ LENGE VI LEVER (OOOOOOH)/
OM DU MENER AT STEDET FORTJENER PROPS/
SETT PÅ CD’EN, LAG LEVEN, OG SE PÅ FOLKS…/
(REAKSJON) ER’U EN AV DE FRA ERUD SÅÅÅÅ/
SLENGER DU OPP HØYRE HÅND MED E’EN PÅÅÅÅ/
http://www11.nrk.no/urort/user/trackreviews.aspx?mmmid=162293&id=76083
PS 3.
Jeg kom på noe annet, om han Lars, som var sammen med Kirsten, dattra til Mette Holter, som var sammen med faren til halvbroren min, Axel Thomassen da.
Det var, at Mette sa, at faren til Lars, han var i en slags ledende stilling, ved slottet, i mange år.
Som hoffsjef, eller noe sånn.
Noe sånt, noe ganske fint og ganske jålete noe da.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Og Mette Holter, stemora til halvbroren min.
Hun kjente også Gro H. Brundtland.
Jeg var mest på høyresida, i tenårene, og gikk på et par møter, hos Oslo Unge Høyre osv., sammen med en kamerat fra VGS. i Drammen, Magne Winnem, det første året jeg bodde i Oslo.
Så jeg kom med noen sleivete meldinger om Brundtland da.
Og da fikk jeg høre det fra Mette.
At Gro, hun skulle man ikke si noe negativt om.
For Mette hadde gått på skole sammen med henne, eller kjent henne, da Mette og de bodde nede i Parkveien osv.
Da hadde de også en gammel kar som bodde hos dem.
Uten at jeg husker hvem han var, eller kan huske å ha sett han.
Men noen har sagt det i ettertid i hvertfall.
Bare noe jeg kom på nå, da jeg tenkte på den julemiddagen osv.
Så sånn var det.
PS 5.
Og Mette, hun har også vært hos en mafia-familie i USA, som heter Ancona.
Så når Axel fikk noen av anfallene sine, i Høybråtenveien, da han var sånn 12 år osv.
Da fikk han sånn anfall, og sa sånn, Erik Ancona.
Da var han sur på Erik, yngste sønnen til Mette da.
Så sånn var det.
Mens jeg husker tilbake til de julemiddagene osv.
Så sånn var det.
PS 6.
Og da Mette var hos Ancona-familien, i USA, så var hun der sammen med Victoria, eller Vicky, fra Trondheim.
(Mette sa ta de hadde gått i hot-pants osv., da de var hos den familien, en del år før det her da).
Først så refererte Mette til henne som Vicky, og senere som Victoria.
Så hun ble nok sur på meg, hun Victoria.
Siden hun skifta til det formelle navnet.
Så sånn var det.
Hun var en litt lubben dame, som var glad i ‘cheesecake’, og hadde med dattra si en gang.
Men dattra hadde type.
Og alikevel, så spurte Victoria, om jeg kunne ta med dattra hennes med ut på byen en dag.
Men jeg trodde det bare var sånn sleivete prating, av noe slag.
Nesten som fylleprat.
For hu dattra hadde jo forlovede, eller hva det var.
Men jeg fikk høre det av Axel, etter at de dro tilbake til Trondheim.
At jeg ikke hadde tatt med hu dattra til Victoria med ut på byen da.
Men hun var egentlig pen hun dattra.
Men hun var like gammel som meg, tror jeg, dvs. 20 år, eller noe.
Så jeg regna med at mora ikke prata for henne.
For det er i hvertfall sånn jeg er vant til, fra Bergeråsen osv., at hvis du har tenkt å gå ut med ei jente, så spørr du jenta i Norge, og ikke mora.
Men det er mulig det er jeg som har misforstått.
Det er mulig.
Vi får se.
PS 7.
Og jeg skrev ovenfor, at jeg var nærmere familien på Berger og Sand, altså fatterns familie, enn muttern og Arne Thormod var.
Det var vel rett, når det gjaldt besteforeldrene mine på Sand, i hvertfall.
Men når det gjaldt fattern og muttern, så var det sånn, at muttern, en gang, da Arne Thormod jobba i Oslo, eller noe, og fattern leverte meg og Pia, i Larvik da.
Da ba muttern, fattern, å være over i Larvik, til dagen etter da.
Så da ble fattern faktisk med i butikkene i Larvik osv.
Lekeforretningene og sånn.
Men jeg tror ikke han likte seg så bra i Larvik.
Men men.
Så det var ikke sånn, at fattern og muttern, ikke var på talefot, i det hele tatt.
Selv om det var noe kidnapping, fra fatterns side, av meg og søstra mi.
Og at muttern, dytta farmora mi ned fra trappa, i Brunlandnes, når farmora mi kom og spurte om jeg og søstra mi, kunne få komme til Sand, siden vi ikke hadde sett fattern og dem, på et år eller to da.
Noe sånt.
Men da dytta muttern, bestemor Ågot, ned trappa, fra hytta, sånn at bestemor Ågot brakk armen da.
Så kanskje forholdet mellom besteforeldrene mine og muttern, var kjøligere, enn mellom fattern og muttern.
Det er nok mulig.
Hvis ikke, så varierte det litt da.
Det var ikke sånn at de var fiender heller.
For fattern, sendte med penger, og spanderte tur med Petter Wessel til Danmark, og billett også på muttern, mener jeg å huske.
Og fattern kom også i begravelsen til muttern.
Så sånn var det.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Brev fra PFU, fra 14.10.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Oct 16, 2008 at 8:56 PM | |
|
To: Per Edgar Kokkvold <kokkvold@online.no> | ||
| ||
Jeg ringte Christell, hu var på gråten, eller hørtes helt rar ut.
Eller om hun lo, eller var nervøs, eller nedbrutt.
Jeg kjente ikke igjen stemmen ordentlig.
Jeg sa hu skulle si fra til fattern at han skulle slutte å ringe, for han har ringt 20 ganger de siste ukene.
Og bare prater om døde katter osv.
Så jeg ville ikke prate mer med han.
Og Viggo var visst ikke gigolo, sånn som Pia sa.
Så det er mye rart.
Vi får se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nå ringte faren min igjen.
Enda jeg har sagt fra flere ganger til han, at jeg ikke vil ha noe mer med han å gjøre, etter masse tull i oppveksten, at jeg måtte bo aleine fra jeg var ni osv., og etter senere ukers telefonsjikane.
Jeg har til og med anmeldt telefonsjikanen, til politiet i Drammen.
Og alikevel fortsetter det.
Fy faen for en dust.
Arne Mogan Olsen heter faren min.
Fy faen.
Han er litt alkoholisert da, de siste 30-40 årene, så det er kanskje en unnskyldning.
Jeg bare lar det ringe jeg, så skriver jeg opp når han ringer, og oppdaterer anmeldelsen til politiet i Drammen.
Jeg får høre med de om de har gjort noe.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Som den tyske journalist Henryk Broder formulerede det efter 2006 optøjret over den danske muhammedtegninger:
”Objektivt set var tegningerne en storm i et glas vand. Men subjektivt var det en styrkedemonstration i konteksten af ”civilisationernes sammenstød”, en generalprøve før den virkelige opførelse. Muslimerne demonstrerede hvor hurtigt og effektivt de kan mobiliseres – og Vesten intet andet end frygt, kujonagtighed og en overskyggende bekymring for handelsbalancen. Nu ved muslimerne, at de har med en papirtiger at gøre, hvis brølen er intet andet end en båndoptagelse”
I 2008, tre år efter tegningerne først blev publiceret, er emnet stadig meget levende i mange muslimers sind. Mere end 200 lovgivere råbte: ”Død over Islam´s fjender” under en vredesfuld demonstration uden for det Afghanske parlament, protesterende mod genoptrykningen af tegningerne i Danmark, og udgivelsen af den Islam-kritiske film Fitna af den hollandske politiker Wilders. På samme tid tilstrømmer dansk hjælp til at genåbne skoler i Afghanistan, selvom kritikere siger, at curriculum er baseret på fundamentalistisk Islam. En boykotkampagne af danske og hollandske produkter blev lanceret i Jordan. Dette inkluderede annoncer i aviser, radio og fjernsyn, der tilskynder forbrugere til at undlade at købe navngivne varer. Organisationen ”The Messenger of Allah Unite Us”, har lavet t-shirts, stickers og plakater med logoet “Lev uden det”.
”Danske muslimske organisationer har til hensigt at føre sagen ved Den Europæiske Menneskerettighedsdomstol”, har den muslimske leder Mohammed Khalid Samha sagt til IslamOnline, det store engelsksprogede website grundlagt af Det Muslimske Broderskab´s åndelige leder Yusuf al-Qaradawi, efter en domstol afviste et sagsanlæg fra syv muslimske grupper. ”Vi var ret sikre på, at den danske domstol ikke ville være retfærdige overfor muslimer”, sagde Samha. Samtidigt blev to tunesiske mænd arresterede, og anklaget for mordplaner på Jyllandsposten´s tegner Kurt Westergaard.
Som Bruce Bawer, forfatter af bogen ”While Europe Slept”, formulerer det i et essay ”Courage and Cowardice in Scandinavia”, fra juni 2008, efter en bombesprængning møntet på Danmark: ”Da en bilbombe sprang uden for Danmark´s ambassade i Islamabad, d. 2 juni, dræbende otte, var det let at gætte hvem der havde gjort det og hvorfor. Og ganske vist, nogle dage senere tog al-Qaeda æren og bekræftede motivet: Muhammedtegningerne. De blev oprindeligt publiceret i Jyllandsposten d. 30 september 2005, og blev genoptrykt af en række aviser d. 13 februar, i solidaritet med turbanbombetegneren Kurt Westergaard, dagen før målet for tre snigmorderes planer, der i den forbindelse blev arresterede. Det faktum at de danske medier generelt gennem de sidste tre år har givet Jyllandsposten en hård medfart for at ”støde” muslimerne, var den umiddelbare årsag til bombesprængningen”
”Blasfemi” mod Islam bærer potentielt ifølge Sharia dødsstraffen. I juni 2008 dømte en pakistansk dommer en muslim til døden, på grundlag af at have fornærmet Islam´s profet Muhammed.
I kontrast til Danmark´s trods, overgav andre skandinaviske lande sig så hurtigt som menneskeligt muligt det islamiske pres. Bawer igen:
”Sverige valgte en anden vej. Da et politisk website publicerede Jyllandsposten´s tegning, sendte regeringen politiet for at lukke det. Yderligere på det seneste, ramt af sin egen tegningskrise, involverende kunstner Lars Vilks, mødtes statsminister Fredrik Reinfeldt ikke bare de muslimske ambassadører, men blev prist for sin ”fredsånd”. Norge kunne heller ikke pudse glorien”. Efter at en lille avis, Magazinet, havde genoptrykt Jyllandspostens tegninger (det var lige meget, at aviser i Spanien, Tyskland og Frankrig også havde trykt disse), valgte tegning-jihadisterne også at udse sig Norge som mål, satsende på, at det dialog-lalleglade, F.N.-forgudende ”fredsland”, ville båndlægge sine friheder, ved første tegn på muslimsk ubehag. De fik ret. Norge´s regering sank forsmædeligt sammen, holdende en pressekonference d. 10 februar 2006, hvor Magasinet´s ”skændige” redaktør Vebjørn Selbekk, med statsminister Jens Stoltenberg´s velsignelse, næsegrus lagde sig foran et opbud af imamer, og undskyldte at have udøvet sin ret til ytringsfrihed. Dette øjeblik var sandsynligvis det mest nedværdigende øjeblik i Norge´s moderne historie. Men det var svært at få øje på, grundet politikernes og journalisternes fejring af dette udsalg af friheden, som en triumf for fredsskabelsen”.
Selbekk, redaktør for den lille kristne avis Magazinet, havde modstået presset fra muslimer, der havde lavet dødstrusler, og fra det norske etablissement. Men i sidste instans hasteindkaldte den norske arbejdsminister Bjarne Håkon Hanssen en pressekonference. Der fremlagde Selbekk en ynkelig undskyldning for genoptrykningen af tegningerne. Ved hans side, accepterende hans angerhandling, var Mohammed Hamdan, den dengang øverste i Norge´s Islamiske Råd. Som Bawer indikerer, var det et billede direkte taget fra en shariadomstol, med den muslimske leder deklarerende Selbekk fortsat værende under hans beskyttelse.
I en fredagsbøn d. 3 februar 2006, tilskyndede Yusuf al-Qaradawi, Det Muslimske Broderskab´s spirituelle leder, verdens største islamiske organisation, tilhængere til at vise raseri over tegningerne. Bønnen blev transmitteret i fjernsynet. Dagen efter blev den danske og norske ambassade i Syrien angrebet. Det bør her nævnes, at både Danmark og Norge er medlemmer af NATO, og at ødelæggelsen af ambassaderne kunne anses for en krigshandling. Få dage senere besøgte en delegation ledet af Mohammed Hamdan fra Norge´s Islamiske Råd og en repræsentant for Oslo´s biskop Qatar, for et møde med Qaradawi. Rejsen fik støtte fra den norske regering. Yusuf al-Qaradawi accepterede så undskyldningen, som Vebjørn Selbekk havde fremsat d. 10 februar.
Walid al-Kubaisi, en muslimsk kritiker af Islam boende i Norge, advarede, at Yusuf al-Qaradawi er farligere end terroristlederen Osama bin Laden, og at Det Muslimske Broderskab, hvis grundlægger Qaradawi som ung fulgte, ønsker at verden skal følge Sharia. Kubaisi reagerede kraftigt på erklæringen fra Hamdan, at Hamdan nu ville give Selbekk beskyttelse: ”Det skræmmer mig, at han præsenterer sig selv som en autoritet, der kan tilbyde eller fratage beskyttelse. Betyder det, at minister Bjarne Håkon Hanssen mener, at næste gang jeg føler mig truet, efter noget jeg har skrevet, at jeg så skal kontakte Det Islamiske Råd, og ikke politiet? Sørgeligt nok har regeringen i sin iver efter at afslutte problemerne, styrket de autoritære kræfter”. Kubaisi frygtede, at hardcore islamister fra nu af vil nedbrænde noget, hver gang de føler sig stødte over noget, og forventer at få deres vilje”
Trond Giske, Kulturminister og kirkeanliggender fra Arbejderpartiet, mødtes med Mohammed Hamdan fra Norge´s Islamiske Råd få måneder efter ambassadeangrebene, og bekendtgjorde, at subsidierne til det islamiske råd, vil blive forøget fra 60.000 kroner til 500.000 kroner. Det er en forøgelse på mere end 700% på et enkelt år. Regeringen bekendtgjorde derudover, at de oftere ville mødes med det islamiske råd, for at ”forbedre dialogen”. Lederen Hamdan smilede efter samtalen med Giske. ”Vi er meget tilfredse med mødet. Det er vigtigt for os, at forbedre kontakten med regeringen, så vi bedre kan komme til at kende hinanden”.
Den status men som ikke-muslim, der bliver accepteret som andenrangsborger, dhimmi, under islamisk styre, refereres til som ”beskyttet”. Under tegningjihad´en demonstrerede venstrekoalitionen offentligt mod de norske autoriteter, at de ikke havde kontrol med borgernes sikkerhed, og derfor for at sikre denne sikkerhed, måtte give efter for muslimernes krav. Dette blev til accepten af islamisk styre under Sharia, et synspunkt der derefter blev styrket af betalinger til muslimer i og udenfor Norge. Disse betalinger fra Giske på vegne af regeringen blev utvivlsomt af muslimerne anset for jizya, ”beskyttelsespenge”, som ikke-muslimer afkræves i forbindelse med underkastelse (Koranen 9:29) som et tegn på deres underdanighed i forhold til Islam, som kompensation for ikke at blive slagtet.
Norge blev det første vestlige land der anerkendte den dengang Hamas-ledede palæstinensiske regering, og først med direkte overførsel af finansiel hjælp. Den populære udenrigsminister Jonas Gahr Støre fra Arbejderpartier opfordrede andre til at følge efter. Hamas er den palæstinensiske gren af Det Muslimske Broderskab. De udtrykker klart dette i deres charter, hvilket betyder, at Jens Stoltenberg´s venstreorienterede regering var villig til at sponsere en organisation, hvis åndelige leder for nylig havde forårsaget fysiske angreb på hans eget land, og fører krig mod deres civilisation. Dette blev af de fleste norske medier applauderet.
Gahr Støre deltog i en konference, med deltagere fra dusinvis af lande og medier, vedrørende mulighederne for at ”udbrede diversitet” på en ikke-stødende måde, med Arab News fra Saudi Arabien som ordstyrer. Tegning-jihad´en gav anledning for Norge og Indonesien til at forene kræfter i en Global Inter-Media Dialogue. I juni 2007 blev dette afholdt i Oslo.
Hovedtaler ved konferencen Doudou Diéne, F.N.´s Special Envoy for Racism, Xenophobia and Intolerance, tilskyndede medierne til aktivt at deltage i skabelsen af et multikulturelt samfund, og udtrykte bekymring over, at den demokratiske proces kunne lede til immigrationsrestriktive partiers tiltagende indflydelse. Diéne repræsenterer Senegal, en fremstående muslim der er medlem af Organization of the Islamic Conference (OIC), den største stemmeblok i F.N.
Der har allerede været store indikationer på, at mainstreammedierne allerede har arbejdet i overensstemmelse med disse ideer, længe før denne konference. I England har ledende figurer i BBC stolt annonceret deres aktive støtte til promoveringen af Multikulturalisme. I Danmark i 2008, mens de var under trusler fra muslimer verden over, besluttede Danmarks Radio, med tilsvarende venstreorienterede multikulturelle forudindtagethed, at afholde en ”Miss Tørklæde”-konkurrence for kvinder, med det eneste krav at de er over 15 år, og bærer tørklæde, på samme måde som muslimske kvinder er pålagt at gøre.
Som Dr. Daniel Pipes peger på, har ”selvhadende vestlige en udpræget vigtighed, grundet deres prominente rolle som meningsdannere på universiteter, medier, religiøse institutioner og kunsten. De fungerer som hjælpere for islamismens mujahideen´ere”.
Under yderligere trusler mod Danmark besluttede den regionale Adresseavisen i 2008, at vise solidaritet med ”tegnerne”. Som Bruce Bawer skriver:
”Trondheim´s Adresseavisen trykte tegningerne der, uden dog at afbilde Muhammed, stødte den ”moderate” muslimske advokat Abid Q. Raja, der – tilsyneladende menende at Adresseavisen havde overholdt aftalens ord, men ikke aftalens ånd, fra Magazinet-aftalen – argumenterede, at tegningerne ikke skulle have været publicerede, da de af muslimer ville blive ”misforståede”. Den Pakistanske ambassadør Rab Nawaz Khan var enig, kaldende tegningerne en ”terrorhandling”, der kan ”sætte norske borgere i fare”. Når en tegning er terrorisme, og en bombe er en form for udtryk, så lever man i Orwell-land. Men øjeblikkets stjerne var dog forfatter Dag Solstad, der kun få dage før bombningen afleverede hvad man kunne kalde Norge´s version af Rowan Williams sharialektion. Solstad gik ikke eksplicit ind for Sharia. I stedet argumenterede han for, at ytringsfrihed faktisk ikke er ønskværdigt, eftersom den drukner fortjenstfulde arbejder (såsom hans egne værker, sandsynligvis) i et hav af vulgaritet (en kategori han placerede Muhammedtegningerne i). Solstad´s kolleger ytrede moderate protester”.
Solstad, med sin lange historie af sympatier for kommunistiske bevægelser, er ikke unik. I skrivende stund kritiserer mange norske observatører og intellektuelle ”ytringsfrihedsfundamentalisterne” i store medier.
Findes der ingen opposition til disse synspunkter? Jo, heldigvis. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær for den norske presseassociation fortjener ros for sin principfaste opposition mod censuren (der skaffede ham adskillige dødstrusler). En bog af et tidligere parlamentsmedlem Hallgrim Berg, advarer mod planer om at omforme Europa til Eurabien. Han diskuterer den tiltagende anti-amerikanisme i Europa, og fasstholder, at U.S.A. er den eneste magt der er i stand til at sikre friheden. I 2005 iværksatte politiet en udrykning til lederen af det højreorienterede parti Fremskridtspartiet Carl I. Hagen. Hagen kritiserede Islam, og kunne ikke se nogen ligheder med moralkoncepterne i kristendommen. Han sagde, at hvis Israel taber i Mellemøsten, vil Europa som den næste bukke under for Islam. Han mente, at kristne burde støtte Israel, og modsætte sig islamiske forgreninger til Europa. I et hidtil uset skridt angreb en gruppe ambassadører Hagen i et offentligt brev. Andre politikere gav hurtigt efter og fordømte Hagen, inklusive statsminister Kjell Magne Bondevik fra Kristendemokraterne. I 2008 ser Fremskridtspartiet ud til, for første gang i generationer, at erstatte Arbejderpartiet som landets største parti.
Der findes lommer af modstand i Norge (og i mindre udstrækning i Sverige), men generelt ser det sløjt ud. Danmark er for nuværende det eneste skandinaviske land, med noget der bare ligner en rygrad, men danskerne kompenserer for dette, ved at være ét af de ledende lande i den vestlige verden, der modsætter sig islamificeringen.
http://vip.bt.dk/literally/index.php?id=668&no_cache=1&nonce=QPVflh9C&openid.mode=cancel
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen