PS.
Her er mer om dette:
-
https://slaegtsbibliotek.dk/922687.pdfPS.
Min oldefars mor (Marie Caroline Dorothea Hagerup) var forresten en direkte etterkommer av Harald Hårfagre (sånn som jeg har forståt det).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min oldefars andre kone (Asta) hadde visst to barn fra et tidligere ekteskap (så min mormor hadde visst et par bonus-søsken, som het Ole og Edith):
https://trauer.volksstimme.de/gedenkseite/Edith-Menzel-30_4_1925PS 4.
Det står vel ikke noen hilsen, fra broren, i dødsannonsen overfor.
Så man må vel gå ut fra, at også min mormors bonus-bror (Ole) er død.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Faren til min mormors bonus-mor (Asta Efsen f. Erichsen) var forfatteren Erich Erichsen (som også var kjent for å oversette Sherlock Holmes-bøker):
-
https://slaegtsbibliotek.dk/921388.pdfPS.
Det står i boken overfor.
At pengene til Bangsbo og Amaliegade-bygården.
De kom fra svigermoren.
Og svigerfaren var jo Didrik Galtrup Gjedde.
(Min tipptipptippoldefar).
Og han eide herregården Glostrup og slottet Højris, på Mors.
Og så døde han vel før konen (min tipptipptippoldemor Gjertrud Kirstine Gjedde f. Nyborg).
Og så har min tipptippoldefar L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm heller ønsket å få penger, enn å få disse Mors-herregårdene, i arv (selv om hans kone Maren Gjedde var den eldste, av søsknene).
(Kan det virke som).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det står også, i boken overfor, at min tipptippoldemor Maren Gjedde, var veldig blid.
Og da lurer jeg litt på min lillesøster Pia.
For ikke ligner hu på Maren Gjedde (tørr jeg å påstå) og den blidheten til Maren Gjedde har hu visst heller ikke arvet.
(For å si det sånn).
Men jeg må vel si det samme, om min mor og mormor.
De var heller ikke alltid så veldig blide.
(Må man vel si.
Selv om noen ganger kunne være blide.
Men det var ikke sånn at de alltid var blide.
Tørr jeg å påstå).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten sånn, at i gamle dager, så hadde danske danevirke, som beskyttet de (og resten av Norden) mot tyskerne.
Men etterhvert så falt danevirke.
Og tyskerne kom lenger og lenger opp i Jylland, for hvert hærtog.
(Selv om min tipptippoldefar L. C. Nyholm, var med på å konstruere Dybbøl skanse.
Som til en viss grad holdt tyskerne i sjakk.
Men de hadde visst ofte dårlig råd, i kongeriket Danmark.
Så de hadde brukt treverk, i skansene (istedet for mur/betong/sten).
(Unntatt når det gjaldt krutt-husene).
Så de danske soldatene sleit, på grunn av denne kritikkverdige konstruksjonen (må man vel muligens kalle den)).
Så det er mulig at min tipptippoldefar, ønsket å være basert, i Nord-Jylland og på Sjælland.Fordi at han var lei, av tyske angrep.
For de stedene (København og Fredrikshavn) lå lenger unna Tyskland, enn Mors, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.Her er mer om dette:
https://slaegtsbibliotek.dk/925126.pdfPS 6.
Jeg har forresten lest et sted (ganske nylig) at min tipptippoldefar L. C. Nyholm jobbet med å lede vei-byggings-arbeid (på Jylland).
Og så kom tyskerne, og så måtte han flykte til København.
Så det er mulig at boken overfor blander.
Eller at det er snakk om to forskjellige kriger.Hm.Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var visst sånn, at min tipptippoldefar (L. C. Nyholm) først jobbet med Dybbølskansene og så begynte i veivesenet (og så kom tyskerne):
https://slaegtsbibliotek.dk/927911.pdfPS 8.
Nå var det visst sånn, at Dybbølskansene holdt i halvannen måned.
Så det er mulig at de reddet Danmark (sånn at de kunne få opp et nytt forsvar).
Men det at blokkhusene var i tre, medførte at stillingene ble mer eller mindre smadret.
Så de danske soldatene søkte etterhvert ly, utenfor de knuste stillingene (på dagtid).
Og de var visst kun i skansene, om natten.
Og så mistet Danmark Slesvig og Holstein, på grunn av denne krigen (tyskerne tok over hele Jylland en tid).
Men seinere fikk danskene tilbake en del av Slesvig (etter en folkeavsteming) og den delen av Danmark kalles nå Sønderjylland.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det står i PS 7 at min tippoldefar begynte i veivesenet, i 1865.
Men den tyske okkupasjonen av Jylland, var visst i 1864.
Og jeg har lest et sted, at min tipptoppoldefar da såvidt kom seg unna (med veivesenet sin kassabeholdning) til København (når tyskerne kom sørfra).
Så da er muligens det feil, at min tipptippoldefar begynte i veivesenet, i 1865.
(Som det står i PS 7).
Det riktige skal muligens være 1864.
Hm.Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her står det at min tipptippoldefar L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm jobbet med vei-bygging allerede i 1864 (så danskene er visst ikke helt enige med seg selv, angående når min tipptippoldefar begynte med dette):
https://slaegtsbibliotek.dk/910570.pdfPS 11.
Det står i PS-et overfor at min tipptippoldefar reddet veivesenet sin kassabeholdning, fra tyskerne.
Men det kan muligens ha vært en skrøne.
For når danskene ikke hadde råd til å bygge ordentlig skanser (med blokkhus av betong, istedet for tre).
Så var det vel ikke så mye penger til å bygge veier (som tyskerne kunne bruke, til sin framrykking).
Skulle man vel tro.
Så den historien i PS 10 lurer jeg på om kan ha vært en skrøne.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.Det var forresten sånn, at Slesvig og Holstein ikke var som resten av Danmark, før krigen i 1864.
Slesvig og Holstein var hertug-dømmer, som var direkte underlagt danskekongen.
Så de hadde ikke demokrati, som i resten av Danmark.
Og Danmark hadde lovt Tyskland, å ikke gjøre Slesvig og Holstein til deler av Danmark (med demokrati).
Men likevel så godkjente danskene en lov, som ville gjort Slesvig og Holstein til del av Danmark.
Og da angrep tyskerne (på grunn av avtalebrudd, fra danskene).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.Men men.
-
Man kan se at min oldefar (Hans Anker Heegaard) jobbet som inspektør, ved de Anker Heegaardske Fabrikker.Og Anker Heegaard var hans farfar.
(Blir det vel).
Og min mormor vokste opp på et palass (bygget het ihvertfall Palæet) som nå er museum, i Frederiksværk.
Så de hadde eid hele jernstøperiet.
Men på en eller annen måte (det var vel noe med en svigersønn) så klarte Heegaard-slekten å miste kontrollen/eierskapet over sin egen fabrikk.
Så min oldefar måtte flytte til København, og jobbe som grossist/agent der.(Og det var for to tyske firmaer, ifølge min mormor (som døde i 2009).
Og de hadde visst også bodd, et år, i Tyrol (etter at de måtte flytte fra Palæet i Fredriksværk).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
https://slaegtsbibliotek.dk/909655.pdfPS.
Jeg har tidligere skrevet, at Poulsen var sønn, av Anna Nyholm (som var L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm sin datter).
Men han var barnebarn av Anna Nyholm.
(Skal nok det riktige være).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min mormor (og mor) var visst som venninner, med ‘orientaler-Davidsen’ overfor sin datter (Elsa Gertrude Maren Gjedde Poulsen f. Davidsen) samt med min mormors tante Magna Adeler f. Nyholm:
https://johncons-blogg.net/2011/02/ringte-erling-fin-poulsen-bestemor.htmlPS 3.
Det kan virke som at ‘orientaler-Davidsen’ sine etterkommere har begynt å selge hans klenodier:
-
https://www.johncons.net/om.htmlPS 2.
Mirror-nettstedet er fortsatt sånn, at menyen laster etter footeren.
(Dette er fikset på johncons-web).
Og footeren tar litt tid å laste, siden at den inneholder masse cookies osv., som har med StatCounter å gjøre.
Jeg har tenkt at Dreamhost (som eier serveren som mirror-nettstedet ligger på) har raske linjer.Sånn at det knapt kan sees, at menyen laster seint.
Men Adeler-nettsiden har så mange dokmenter (200-300 skifte-dokumenter) at den tar litt tid å laste.
Men jeg pleier jo å jobbe med footere osv., på nyåret.
Så da kan jeg jo fikse det med meny-lastingen (på mirror-nettstedet) i samme slengen.
Og det kommer også etterhvert mobil-nettsider (både på johncons-web og mirror-nettstedet) for Adeler-siden.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Når det gjelder min tipptippoldemor Maren Gjedde.
(Som jeg har skrevet om, på Adeler-nettsiden).
Så var det forresten sånn.
(Som jeg vel såvidt har blogget om tidligere).
At hu hadde en lillesøster, som het Petra.
Og hu hadde en datter, som het Sophie Steensen-Leth.
(Noe sånt).
Og hu hadde en sønn (Jørgen Castenskiold) som ble gift med en dansk prinsesse, ved navn Dagmar.
Og det var visst søsteren, til vår kong Haakon VII.
(Noe sånt).
Så min oldemor Karen Margrethe Heegaard f. Nyholm.
Hu var da tremenning av Jørgen Castenskiold.
(Får jeg det til å bli).
Så min danske oldemor (Karen Margrethe Heegaard f. Nyholm) hadde en tremenning (Jørgen Castenskiold) som var gift med kong Haakon sin lillesøster.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så min mormor sin firemenning var en nevø av kong Haakon.
Og han var også fetter av en dansk konge.
(Noe sånt).
Og fetter av kong Olav.
(Blir det vel muligens og).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Min mormors firemenning Jørgen Castenskjold (som døde av et vådeskudd) var fetter av danskekongen, og vel også av kong Olav (fra Nordlands Framtid 6. mai 1964):
https://www.nb.no/items/58cf10d3f0ac9c561768472439e76ba4?page=5&searchText=%22j%C3%B8rgen%20castenskiold%22~1PS 3.
Jeg forsket også om dette i fjor, og dette blir vel da min seks-mening (og hennes far er kong Harald sin tremenning, og hun selv er kronprinsen og Martha sin firemenning):
PS 4.
Mer om Castenskiold-slekten:
https://da.wikipedia.org/wiki/CastenschioldPS 5.
Hu Jeanette Bitsch (fra PS 3) og jeg, har samme tipptipptippoldefar (får jeg det til å bli) nemlig Didrik Galtrup Gjedde.
Så det var litt artig.
Å være i slekt med noen kongelige (må man vel kalle de) og få svar fra de på Facebook (midt under corona-pandemien).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om Didrik Galtrup Gjedde:
https://en.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8jriis_CastlePS 7.
Det var visst ingen som bodde på Højris, fra 1865 til 1994.
(Ifølge Wikipedia-artikkelen overfor).
Så det var kanskje litt rart.
Det var hun Jeanette Bitsch sin tipptippoldemor Petra Gjedde, som fikk slottet.
(Eller om det var sånn, at Petra Gjedde sin ektemann Steensen-Leth kjøpte ut min tipptippoldemor Maren Gjedde (og de andre søsknene).
Noe sånt).
Og det er visst et sagn, som sier, at på Højris, så var det sånn, at en dag (under et uvær) så falt en mur ned, og så så de, at en utro madam og hennes elsker, hadde blitt murt inne.
(Noe sånt).
Men hvem det var som ble murt inne (om det var Petra Gjedde, eller noen andre) det er jeg ikke helt sikker på.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Like før jeg skulle flytte til Sunderland, for å studere, høsten 2004.
Så ringte min lillesøster Pia meg.
(Dette var vel i juli 2004.
Noe sånt).
Hu var på besøk (sammen med sin mulatt-sønn Daniel) hos min mormor Ingeborg (som døde i 2009) i Nevlunghavn.
Og så ville hu at jeg også skulle dra ned dit.
Og da fikk jeg et sølvøl-krus, av bestemor Ingeborg, som muligens hadde stått på Højris/Højriis (eller Bangsbo, som min tipptippoldemor Maren Gjedde og hennes ektemann L. C. Nyholm etterhvert kjøpte).
(Min mormor var kanskje stolt over, at jeg skulle gå på universitet i England.
Hva vet jeg).
Og inni det sølvøl-kruset, så lå det (blant annet) et gammelt postkort, med bilde av Højris/Højriis.
(Og min mormor viste meg, at det stod inngravert: ‘Gedde’ (en gammel skrivemåte av Gjedde) på lokket.
Husker jeg).
Og så sa min mormor, at jeg burde dra å se det slottet (på Mors) en gang.
(Noe jeg ikke har fått gjort enda.
For det var litt kronglete å komme seg dit, fra Fredrikshavn, på de timene, som Stena Saga lå i land.Husker jeg).
Og dette sølv-ølkruset (fra 1700/1800-tallet) det ligger i min lagerbod, hos City Self-Storage.
Som jeg blir nekta tilgang til (av City Self-Storage Colosseum).(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Mer om det aktuelle sagnet:
https://www.ronlev.dk/bibliotek/1223.pdfPS 10.
Han som bygget Højris var visst en beryktet sjørøver (ved navn Herman):
(Samme link som overfor).PS 11.
Sjørøveren hadde visst et større slott enn kongen, så kongen dømte han til å dø i en automatisk henrettelsesmaskin (som ble kalt: ‘Den blå jomfru’):
(Samme link som overfor).
PS 12.
Mors var visst fra starten av et ubebodd sted, hvor kriminelle ble satt iland for å dø:
(Samme link som overfor).
-
På torsdag 18. august, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her var det rot:
PS 2.
Meny var utsolgt for First Price-tørrmopper (og det stod heller ikke noen pris for denne varen):
PS 3.
Meny var også utsolgt for First Price-te:
PS 4.
Her var det dårlig med pris-merking:
PS 5.
Her har dem ikke tatt inn nok av tilbudsvarene:
PS 6.
Denne søylen har sett sine beste dager:
PS 7.
Her har noen gått fra en handlevogn full av papp, for å ta pause (eller noe lignende) kan det virke som:
PS 8.
Det var forresten sånn, at de hadde en pakke med First Price-tørrmopper igjen (i hylla) men den pakken var åpna fra før (fant jeg ut, når jeg var i selvbetjeningskassa):
PS 9.
Enda en stygg/harry søyle:
PS 10.
Meieriet har satt igjen noe emballasje etter seg (de blå brettene) i parkeringshuset (kan det virke som):
PS 11.
Det at Posten sine pakkebokser står i parkeringshuset, er vel kanskje litt rart (må man vel si).
(For noen måneder siden, så måtte jeg hjelpe ei ung brunette, seint en fredag/lørdagskveld (noe jeg muligens har blogget om).
For hu skulle hente en pakke.
Og hu klarte ikke å finne disse pakkeboksene.
For å si det sånn).
Instabox har fått en slags hedersplass (i forhold) i under-etasjen.
(Må man vel si).
Men disse til Posten er visst litt ‘mongo’.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Man må nemlig ha Bluetooth for å åpne de.
(Ihvertfall ifølge Posten sitt nettsted).
Og da min smart-telefon tok kvelden (etter X antall år) i fjor.
Så bestilte jeg en ny smart-telefon.
(På nettet).
Og den smart-telefonen kunne jeg da ikke hente, i en sånn pakkeboks (fant jeg ut, etter å ha gjort litt research om disse boksene, på nettet).
For uten smart-telefon, så kan man visst ikke åpne disse boksene.
Så det skader vel vår sivile beredskap litt.
(Må man vel si).
For det er vel meningen, at vi skal ha robuste/lavterskel-løsninger (i bånn) i samfunnet.
(For å si det sånn).
Er det Putin som har bestemt, at disse pakkeboksene skal være så ‘russiske’.
(Hadde jeg nær sagt).
Det er kanskje derfor, at Gjelsten (som eier Bekkestua Senter) har satt disse pakkeboksene (til Posten) i en slags ‘skammekrok’.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
På Extra (den i Bekkestua Handelshus) så sleit de litt (for å si det sånn):
PS 13.
Her var det rot:
PS 14.
Mer rot/kaos/utsolgt:
PS 15.
Da jeg stod ved is-disken, så ble jeg løpt ned, av en ‘Narvesen-kunde’, som bare skulle ha en brus-flaske:
PS 16.
Under ‘Omikron-tida’ (i vinter) så fikk denne butikken utgangsport (som man må skanne kvitteringa i) i selvbetjenings-avdelingen.
(Som Meny.
I senteret et steinkast unna).
Og denne dagen, så lukket ikke portene seg.
Men de stod åpne kjempelenge (som om de ble styrt fra en PC med virus, eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Enda mer om dette:
