johncons
  • Det britiske flagget, kalles ‘Union Jack’. Hvorfor noen flagger med det engelske flagget, og andre med det britiske, det veit jeg ikke.

    Union Jack eller Union Flag er Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands flagg. Det brukes også av flere land i Samveldet, dels som offisielt eller halvoffisielt flagg, eller som element i et annet flagg, og som del av britiske handels-, krigs- og orlogsflagg.

    Innhold [skjul]
    1 Navnet
    2 Historie
    3 Status
    4 På sjøen
    5 Litteratur

    [rediger] Navnet
    Et jack er egentlig et lite flagg som føres i baugen på skip, gjøs på norsk, og mange foretrekker derfor navnet Union Flag. I dette tilfellet har flagget blitt omtalt som Union Jack siden 1700-tallet. Det er uklart om det kommer av at flagget først ble brukt som skipsflagg eller om det har et annet opphav. I offentlige dokumenter skal det egentlig kalles Union Flag, men også der har Jack sneket seg inn, og det er klart den mest brukte formen.

    [rediger] Historie

    Flaggets utviklingEngland og Skottland dannet en personalunion i 1603, da Jakob I ble konge av begge land. 12. april 1606 innførte han det nye unionsflagget. Det er ikke bevart noen flagg fra denne tiden, og det er tvilsomt om det noen gang ble brukt på land i det 17. århundre. Utover at det var en sammensetning av det engelske og det skotske flagget er det ikke beskrevet noen detaljer i det kongelige dekretet. Det walisiske flagg var det ikke aktuelt å ta med, fordi Wales hadde blitt innlemmet i England under Edvard I og ikke førte noe eget flagg på denne tiden.

    Den tidligste formen er brukt i Det store unionsflagget, som blant annet var USAs første flagg.

    I 1801 ble Irland innlemmet i unionen, og man måtte finne fram til et flagg som kunne representere Irland. Et rødt kors som symboliserer St. Patrick hadde tidligere aldri vært benyttet som flagg for Irland, men ble likevel hentet fram som sådan ved unionsutvidelsen i 1801. I følge en tolkning ble dette merket brukt av Fitzgeraldfamilien, som ble sendt til Irland av Henrik II for å støtte anglo-normannerne der. For å få det til å passe med Andreaskorset i det skotske flagget er patrikskorset i unionsflagget delt opp i fire røde striper.

    [rediger] Status
    Union Jack er formelt et kongeflagg og ikke et nasjonalflagg. Det har aldri blitt vedtatt at det skal brukes som nasjonalflagg, men det har fått den statusen gjennom lang tids praksis. I 1908 bestemte parlamentet at det skal regnes som et nasjonalflagg, og i 1933 slo innenriksministeren fast at det er nasjonalflagget; dette er bare uttalelser og ikke vedtak. På sjøen er det strengere regler enn på land ved føring av flagget.

    Court of the Lord Lyon, den heraldiske domstolen i Skottland, har slått fast at «flagget som vanligvis kalles Union Jack er det korrekte flagg å heise for alle personer og selskaper i Det forente kongerike som ønsker å vise sin lojalitet og sin nasjonalitet».

    I Canada er flagget et offisielt symbol på Canadas medlemskap i Samveldet og lojaliteten til den britiske kronen. På visse dager brukes det sammen med Canadas flagg.

    [rediger] På sjøen
    Det er strenge regler for hvilket som skal brukes til sjøs. På sjøen er unionsflagget distinksjonstegn for en Flåteadmiral. Det er derfor forbudt alle andre å føre Union Jack til sjøs. Andre bruker et av de tre sjøflaggene Blue Ensign, som er statsflagg for fartøyer i statlig tjeneste, Red Ensign, som er handelsflagg for handelsskip eller andre sivile fartøyer, eller White Ensign som er orlogsflagg for skip i den britiske flåten, Royal Navy. Disse sistnevnte er benevnes Her Majesty’s Ship (HMS). Både Blue Ensign og Red Ensign kan bære merke for ulike etater, institusjoner eller foreninger.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Union_Jack

  • Det engelske flagget heter ‘St. George’s Cross’, og er oppkalt etter en helgen som drepte en drage. Den samme helgenen som Georgia er oppkalt etter.

    Et georgskors, eller St. Georgs kors etter Englands vernehelgen St. Georg, er et likearmet kors med armer som smalner kraftig innover mot midtpunktet.

    Flagget til Georgia har fem Georgskors.

    Georgskors er også navnet på korset i Englands flagg med en vertikal og en horisontal arm som krysser hverandre på midten av begge armer. Den horisontale er noe lenger enn den vertikale; forholdet er noe avhengig av hvor det er avbildet.

    Korset er et symbol for blant annet England, Milano, Genova, Freiburg og Montreal.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Georgskors

    Georg ridderen eller Sankt Georg (født omkring 275/280, død 23. april 303), var en kristen martyr i Palestina under keiser Diocletians forfølgelse. Han er en katolsk helgen med festdag 23. april. I Danmark og Norge har han også blitt kalt St. Jørgen.

    [rediger] Liv og virke
    Lite er kjent om Sankt Georgs liv. Han ble født i Kappadokia i nåværende Tyrkia. Som offisér i Docletians armé vant han stor berømmelse og fikk innflytelse ved det keiserlige hoffet. Han lyktes å omvende keiserinnen Alexandra til kristendommen, og dette kan ha foranledet den hittil temmelig tolerante keiseren å innlede sin blodige forfølgelse av de kristne. I 305 ble Georg fanget, torturert og til slutt, sammen med Alexandria, henrettet utenfor byen Diospolis i Palestina.

    Legenden forteller at Georg reddet en by, iblant også en jomfru eller prinsesse, fra en drage.

    Sankt Georg er flittig anvendt som symbol i Russland, egentlig Moskvas skytshelgen, og gjenfinnes blant annet i det russiske riksvåpenet. Han er også skytshelgen for England, Litauen, Lod, speiderbevegelsen, og kavalerister.

    Sankt Georg er en av de fjorten nødhjelpere.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Georg_ridderen

  • Nå fikk jeg flashback til begynnelsen av 80-tallet.

    Da var jeg sånn 9-10 år kanskje.

    Da ville fattern at jeg skulle leke med noen tynne, fire-fem meter lange jernstenger, som lå ved siden av værste’ på Sand.

    Så tenkte jeg, å ja, skal jeg leke med de ja.

    Så tok jeg og løfta de røra opp i lufta da.

    Og balanserte dem osv.

    Også så jeg strømledningene.

    Men jeg vet ikke om hvor mye strøm det var i de ledningene.

    Eller om det var telefonledninger.

    Men de her røra var rustne.

    Og om de ledningene, var isolerte eller ikke, det vet jeg ikke.

    Men jeg la fra meg de jernrøra, da jeg skjønte at jeg kunne treffe strømledningene, hvis jeg skulle leike med dem.

    Så det var litt rart vel, at fattern skulle ha meg til å leike med dem.

    Men man kan ikke skjønne alt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til danskebåten på 70-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til danskebåten, på 70-tallet.

    Petter Wessel.

    Vi dro til Danmark kanskje en gang i året, med enten Petter Wessel eller Stena Saga.

    På 70-tallet, så var det familien, muttern eller fattern f.eks., som man ble med til Danmark.

    På 80-tallet, så var det kanskje med kamerater osv., ofte.

    Og på 90 og 2000-tallet, så var det med jobb da.

    Så man endte opp på danskebåten gjerne i hvertfall en gang i året, av forskjellige årsaker.

    Og på 70-tallet en gang, da vi var i Frederikshavn.

    Da husker jeg at vi var på Damsgaard, en matforretning i Fredrikshavn, og handla.

    Og da, så hadde jeg kjøpt Jolly Cola da.

    Men det var før plastflaskene og skrukorkene kom.

    Så hadde vi ikke oppdragelse da.

    Men da fikk vi faktisk en oppdragelse, av kassamedarbeider.

    Til odel og eie.

    Det tror jeg aldri hadde skjedd i Norge.

    I Norge så hadde man nok fått åpnet opp brusen, av personen i kassa, hvis man var heldig.

    Men i Danmark, da fikk vi en ordentlig oppdragelse, av personen i kassa.

    Det var veldig rart.

    De skulle ikke ha tilbake oppdragelsen engang.

    Så det var ikke dårlig, det tror jeg aldri hadde skjedd i Norge.

    Kanskje de var vant til at folk spurte om oppdragelse da.

    Det er mulig.

    Men det var ganske rart syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    De her sjokoladene, solgte de på Petter Wessel:

    Det var veldig billige, de kosta kanskje 12 kroner for fem sjokolader, eller noe.

    Noe sånt.

    På 80-tallet, da vi dro med fattern osv., til Danmark.

    Da var det et par år, som vi syntes det var så artig, jeg og Pia og Christell vel.

    At det gikk ann å kjøpe sjokolade-plater, til å ha på brødskiva.

    Altså på kneipskiva.

    Det var kanskje det merke her.

    Noe sånt:

    http://www.toms.dk/Default.aspx?ID=1260

    Sånn rundstekt kneipbrød, som så omtrent sånn her ut:

    http://farm3.static.flickr.com/2184/2318671898_a2fbf5fdb8.jpg

    Det var det eneste brødet omtrent, som ble spist i Norge, på 70 og 80-tallet, tror jeg.

    Untatt hvis folk bakte brød da, sånn som farmora mi, som bakte et slag fint og et slag grovt brød.

    Men det kneip-brødet, var så kjedelig, så på 90-tallet, så tror jeg alle var lei av det brødet.

    Hvorfor det heter kneip, det vet jeg ikke.

    Hva kneip kan bety.

    Det kan man lure på.

    Kanskje det står noe på nettet.

    Vi får se.

    Nei, jeg tror jeg får gi opp det kneipbrød-greiene.

    Det heter bare kneipbrød, virker det som.

    Det virker ikke som om at det betyr noe spesiellt.

    Kanskje Kneip er et etternavn?

    Og at personen Kneip, fant opp kneipbrødet da?

    Det er mulig.

    Hvem vet.







  • Google Mail – Anmeldelse av hat-blogg.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av hat-blogg.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Oct 4, 2008 at 9:54 AM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    jeg vil gjerne anmelde en hat-blogg, som er satt opp mot meg.

    De skriver at jeg er gal og andre stygge ting, som ikke er sant, og

    som jeg mener ikke er lov å skrive.

    Her er linken til hat-bloggen:

    http://galeribsskog.blogspot.com/

    Jeg har også sendt om dette til FBI, eller iccc, i USA.

    Men de har jeg ikke fått svar fra enda, så jeg sender dette til dere og.

    Og jeg ønsker gjerningsmannen tiltalt og straffet, som jeg fikk

    opplyst at man skulle skrive i anmeldelser.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog













  • Google Mail – Spørsmål i forbindelse med jobbintervju.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Spørsmål i forbindelse med jobbintervju.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Oct 4, 2008 at 6:40 AM





    To:

    oa.sfd@dsb.no



    Hei,

    jeg måtte flytte fra Norge, i 2005, ettersom jeg overhørte, da jeg

    jobbet på Rimi Bjørndal, i Oslo,

    i desember 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    I ettertid, så har jeg prøvd å forstå litt, av hva dette kan komme av,

    ettersom jeg alltid har vært

    en ordentlig og redelig person, synes jeg selv, og aldri har drevet

    med noe kriminelle greier,

    for eksempel.

    Så jeg har tenkt litt på hva som har foregått, i årene før 2003, da

    jeg fikk høre dette, at jeg var

    forfulgt av den her ‘mafian’.

    Og nå har turen kommet til dere.

    Jeg kontaktet arbeidsformidlingen, på Schaus plass, på Grunerløkka,

    høsten 1993, etter at jeg

    dimmet fra militæret.

    Og da ble jeg sendt på jobbintervju, hos Direktorat for sivil

    beredskap, i Oslo, i en hvit bygning.

    Det var vel i Trondheimsveien vel.

    Og da måtte jeg fylle ut et skjema, med alle adressene jeg hadde hatt

    hele livet, for å få komme

    på jobbeintervju, som IT-konsulent hos dere.

    Så tenkte jeg da, at jeg har jo vært sikkerhetsklarert, av forsvarets

    overkommando i 90/91, og jeg

    har vært i infanteriet i militæret, og jeg er i HV.

    Men jeg har aldri blitt utsatt for så streng godkjenning, i militæret.

    At de skal vite om alle adressene jeg har bodd på, siden jeg ble født?

    Det må være for noe etterettning, eller noe, det da?

    Så dette hadde jeg satt pris på om dere kunne svare på.

    Ettersom jeg prøver å finne ut hva det er som foregår med den her

    ‘mafian’ osv., og hvordan det kan

    ha seg, at jeg har fått noen sånne etter meg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog







'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen