![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Deres referanse 2008/02046 IV/Fwd: Til Fylkesmannen, Oppdatering.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Sep 27, 2008 at 8:13 AM | |||||||||||||||||||||||
|
To: post@justissekretariatene.no | ||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Deres referanse 2008/02046 IV/Fwd: Til Fylkesmannen, Oppdatering.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Sep 27, 2008 at 8:13 AM | |||||||||||||||||||||||
|
To: post@justissekretariatene.no | ||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Til: Seniorrådgiver Anders Blix Gundersen.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Sep 27, 2008 at 7:00 AM | |
|
To: post@sivilombudsmannen.no | ||
| ||

Nå sjekka jeg tracking-cookie programmet, som jeg har på bloggen.
Og da fant jeg noe med han vokalisten, eller hva han er igjen, i Iron Maiden, at han var noe med Illuminati, antagelig:
Så trykte jeg på den linken, for å få søkeresultatene, som man fikk opp, når man søkte på det her:
http://www.google.se/search?hl=sv&safe=off&q=%22steve%20harris%22%20illuminati&meta=
Og hvis man går inn på den andre linken der:
http://www.mediacircus.net/skulls.html
Og der står det at 15.000 barn forsvinner hvert år, og blir misbrukt av Illuminati osv., som George W. Bush osv., og de folka der, er med i.
Hvorfor kommer ikke det her i avisa?
Er det fordi det er fattige folk da, så dem er ikke noe verdt?
Illuminati må ha full kontroll over avisene og da.
Er det derfor de sier at det er et plutokrati, og ikke et demokrati.
Siden folk slett ikke har like rettigheter.
Det er et plutokrati, et rikmansstyre, hvor bare de som har penger, har rettigheter.
Det er ikke i tråd med demokratiske prinsipper, fra det gamle Hellas.
Det er ikke i tråd med idealene fra den franske revolusjonen, om frihet, likhet og brorskap.
Og det er heller ikke i tråd med tradisjonen i Norge og Norden osv., om å ha ting, hvor alle hadde en stemme.
De hadde sånn ting, hvor alle møttes, og det ble avgjort stridigheter osv., men da tror jeg alle hadde en stemme, sålenge du ikke var slave da.
Men nå skal det jo ikke være slaver nå.
Alle er født frie, og det der, ifølge menneskerettighetene.
Så det Illuminati-greier og plutikrati-greiene, som er nå for tida, det er mer som i middelalderen, spørr du meg.
Spørsmålet er om middelalderen, noengang sluttet.
Det var bare at pressen osv., tegner et bedre bilde av hva som foregår, enn det som foregår.
Så i virkeligheten, så har vi nesten vært i middelalderen, hele tida.
Bare at det blir presantert, i aviser osv., som at alt har vært bra.
Uansett om det ikke har vært så ille, så virker det i hvertfall som at det går i den retningen nå, med mer Illuminati og mafia osv., og mindre rettigheter til folk.
Jeg prøver å få mine rettigheter, fra myndigheter, i Norge og Storbritannia.
Men det er helt umulig.
Jeg blir bare tullet med av alle myndigheter, og av familie også.
Så hvor er mine rettigheter, spørr jeg.
Ingen bryr seg.
Så de prinsippene fra den franske revolusjonen om frihet, likhet og brorskap, og også de demokratiske prinsippene, fra det gamle Hellas, om demokrati da, som krever åpenhet, for å fungere.
Disse prinsippene er døde og begravet, i dagens samfunn, mener jeg.
Så det er helt håpløst.
For, på papiret, så har folk rettigheter.
Men ikke i praksis.
Så her er det juks, fra myndighetene, det mener jeg.
Så myndighetene, er preget av snusk vil jeg si.
De prøver å vri og vrenge seg unna, å gi folk rettighetene sine.
Så disse myndighetene vi har, det er bare noe dritt, mener jeg.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog

Sommeren 1988, da var jeg og tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, på språkreise i Brigton.
Da skjedde det mye forskjellig, vi bytta vertsfamilie blant annet, og mye artig, osv.
Men men.
Men på den tida, så synes jeg sånn housemusikk, var så artig.
Så da kjøpte jeg en kassett, med housemusikk, på HMV eller Virgin i Brigton.
Den som ligger like ved McDonalds, som er like ved Chrurchill Square.
Den samme sommeren hadde søstra mi og Christell, vært på språkreise i Bournemouth.
Hos en rik familie, såvidt jeg forstod.
Så var søstra mi oppe i leiligheten min da, på høsten, etter at vi hadde kommet hjem fra språkreise.
Og da, så så søstra mi den her house-kassetten da.
Det var et samlealbum, med gult cover, som het noe med the hits of house, eller noe.
Så sa hun det til meg da.
At da måtte ikke jeg si det til Christell, at jeg likte house.
Fordi Christell, hadde vært så forelska, i en gutt, som var med på språkreise i Bournemouth, og som likte house da.
Noe sånt.
Men jeg skjønner ikke.
Det burde vel ikke spille noen rolle det.
Det var jo ikke sånn, at jeg kjøpte kassetten, på grunn av noe som skjedde i Bournemouth, eller noe.
Det var fordi det var den musikken som var populær på den tida.
Så det var kanskje litt rart, at Pia skulle bestemme hva man kunne prate med Christell om.
Det er mulig.
Men man kan vel ikke skjønne alt.
Det tror jeg nok ikke.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg hadde ikke så mange venner, rundt 87 og 88, da jeg gikk på Sande VGS.
Men jeg pleide å henge med tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, og Kjetil Holshagen, som flytta til Sande, i helgene, oppe hos meg, i leiligheten min, og spille dataspill og se de nye Rambo og Rocky og Mad Max og Zombie-filmene osv.
Men jeg var litt musikk-frik og.
Så jeg pleide å ta opp musikk, og også kjøpe noe musikk i Drammen osv., og ta med på skolen, i markedsføringsklassen da.
For da fikk vi noen ganger lov å spille musikk, i markedsføringstimene, til og med.
Det var et ganske fritt yrke og felt da.
Man må være kreativ osv., for å drive med markedsføring da, så det er ikke sånn arbeid man forbinder med veldig strenge regler osv., det er ganske fritt da, for de ansatte, i den bransjen.
Og det gjenspeilet seg vel i timene også, at vi hadde det ganske fritt.
Det hadde vi også i tredje klasse, på Gjerde i Drammen, i data-timene, som var halvparten av alle timene omtrent, på datalinja, som jeg gikk.
Men men.
Men folk slang meldinger og sånn da.
Og det var alltid masse Liverpool-fans, i klassen, mens jeg holdt med Everton.
Så det var en del fotball-diskusjon også, i klassen.
Så da pleide vi å sende meldinger, hver mandag osv., om fotball-greier da.
Snorre i klassen, fra Svelvik, sønn til ordføreren.
Han sa, at det gikk ann å høre på en eller annen kamp, på BBC.
På radio.
Og det funka.
Og når jeg spillte den her sangen, i klassen.
Jeg hadde en sånn walkman, med høytalere, med innebygde forsterkere osv.
Da smallt det fra Snorre, om det var sportsrevyen.
Fordi noe som er sampla, i den her sangen, var kjennemelodien på Sportsrevyen.
Så det var ikke sånn at jeg hørte om house-musikk i Brighton.
For jeg gikk i Markedsførings-klassen, før jeg dro til Brighton.
Så jeg hørte på house-musikk, før jeg dro til Brighton.
Men det gjorde vel ganske mange, for det var den musikken som var populær da.
Og når man leste markedsføring, så ble man mer bevisst, på hva som var moderne osv., for man ble vant til å tenke sånn, når man skulle løse oppgaver osv.
Eller ‘case’, som oppgavene ble kallt, i markedsføring.
Så da begynte jeg å gå med Ball-gensere, og syrevaskede jeans osv., som var populære på den tida, for da begynte jeg å prøve å skjønne mer om sånne ting da.
For i markedsføringsklassen, da lærte vi om det her da, at det var noe som het trendsettere, så kom det de som var tidlig ute, og så kom resten av folka, og så begynte produktet eller moten, og dabbe av da.
Et produkts livssyklus, kaltes det.
Og da begynte man vel å tenke mer på det her og da.
Eller i hvertfall, så hadde man det i bakhue mer, siden man lærte om det på skolen osv.
Men det var ikke sånn at jeg ble sånn krampe-soss, eller noe, over natta.
Det var vel heller sånn, at det begynte jeg å skjønne mer om produkt og moters livssyklus osv., og hadde det i bakhue.
Men det var ikke sånn at jeg var helt prega av det her, men jeg hadde vel litt mer distanse til det sosse-greiene og hva som var nytt og kult osv.
Så det var sånn at jeg skjønte litt av det greiene, plutselig, men det var vel ikke så ille, at jeg ble helt prega av det.
Men at jeg heller hadde litt distanse forhåpentligvis.
Noe sånt.

![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fw: Til: ambassadøren/Fwd: Fw: Svensk dame i problemer i Liverpool?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Sep 26, 2008 at 11:46 AM | |||||||||||||||
|
To: registrator@foreign.ministry.se | ||||||||||||||||
| ||||||||||||||||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til: Seniorrådgiver Anders Blix Gundersen.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Sep 26, 2008 at 11:30 AM | |
|
To: post@sivilombudsmannen.no | ||
| ||
Det her var tredje gangen jeg var i Gøteborg.
Det var etter den gangen, som jeg og Pia og fattern og Haldis, dro på hotell i Gøteborg, hvor det var stort casino blant annet.
Dette var vel rundt 1982 kanskje, like etter at Pia hadde flytta til Bergeråsen, fra Larvik.
Det første som skjedde, da vi kom fram til hotellet.
Var et jeg og Pia, vi var 12 og 10 år da vel.
Noe sånt.
Vi ble gitt penger til taxi og inngang på Liseberg.
Fattern og Haldis, skulle ikke være med på Liseberg.
Det var første gangen vi var i Gøteborg.
Men vi tok taxi til Liseberg, og kjøpte et sånn billetthefte, til 30 kroner ca., og dro på omtrent alle karusellene.
Det var tre berg og dal-baner der, husker jeg.
En liten, en stor, og loopen.
Så det var veldig artig, for det her var før tusenfryd, dukka opp i Norge.
Og, vi hadde bare vært på Tivoli i København, før.
Men Tivoli i København, er nok artigere for voksne, enn barn, i hvertall i forhold til Liseberg.
Det var en fredag, det her tror jeg, om sommeren.
Så begynte klokka å bli 22, eller noe, og billettene var sånn mer eller mindre brukt opp.
Og da var problemet, hvordan huske navnet på hotellet, etter alle karusellene?
Jeg huska det.
Det var hotell Scandinavia, eller noe, tror jeg.
Noe sånt.
Så vi kom oss tilbake til hotellet, med taxi.
Men da kom vi ikke inn på rommet.
For da drev fattern og Haldis med noe veldig tidkrevende sengegymnastikk.
Så vi satt på gangen der, i en time, eller noe, og venta.
Så dro vi på casinoet.
Men jeg hadde vært så mye på casino, på kiel-ferga og danskebåten osv., så jeg synes det var kjedelig.
Så vi fant heller noen isbitmaskiner, i korridorene, på hotellet, og heiv de litt rundt osv.
Noe sånt.
For det var en del lugubre folk, i casinoet, så der gadd ikke jeg å henge.
Men men.
Andre gangen jeg var i Gøteborg, var med fotball-laget, og trener Skjeldsbekk.
Da forklarte jeg om de billettheftene da, som bare kosta 30 kroner, eller noe, men da fikk man lov å kjøre alle karusellene omtrent.
Men men.
Dette her var vel i 7. klasse, eller kanskje 8. klasse, kan jeg tenke meg.
Så den tredje gangen, som jeg var i Gøteborg.
Da husker jeg at jeg var litt tjukk.
Så det var nok vinteren 1986, kanskje.
Da jeg var 15 år.
Nei, jeg tror nok det var før jeg dro til Brighton, på språkreise.
Så vinteren 1985, kanskje.
Da jeg var fjorten år.
Noe sånt.
Da dro jeg og Haldis, og bestemor Ågot, og Pia og Christell, og Solveig, som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star.
Vi dro på busstur, fra Oslo til Gøteborg.
Jeg ville egentlig ikke være med, siden det var bare jenter og damer som skulle dra.
Men fattern sa jeg måtte være med.
Bussen stoppa på en resturant, over grensa til Sverige, hvor de hadde noen troll, av tre, stående utenfor.
Det var litt snø igjen på bakken, men jeg husker jeg så en hare der.
Så det var nok våren 1985, vil jeg tippe.
I ukene før vi dro.
Så maste Christell og Pia, om at det var svømmebasseng der.
Så jeg måtte huske å ta med svømmeshorts, sa de.
Jeg hadde ikke så system i klærna mine, men en hvit shorts, en badeshorts vel, med noe slags underbukse inni.
Jeg vet ikke om det var fotballshorts eller badeshorts.
En hvit shorts var det i hvertfall.
Så jeg heiv med den oppi en bag eller noe da sikkert.
Da vi kom til hotellet.
Hotell Europa, eller Skandinavia.
En av de, mener jeg å huske.
Så gikk vi ut for å kjøpe mat.
Så skulle jeg bestemme, sa Haldis.
Jeg valgte jo da selvfølgelig pizza.
Vi gikk inn på en pizzaresturant, hvor noen albanere, eller noe, jobba.
Det var vel om kvelden, og de hadde ikke så mye deig igjen, så de måtte lage deigene veldig tynne, fordi vi skulle ha så mange pizzaer.
Noe sånt.
Så dro vi tilbake til hotellet.
Og da, så skulle Pia og Christell, ha meg med å bade.
Hvis det her var våren 1985, så var jeg 14 år.
Da var Christell 12 år, og Pia 13 år.
Dem dro meg med ned i svømmebassenget, som var i den nederste etasjen.
Det er mulig at Christell var 13 år og Pia 14 år, og jeg 15 år.
Og at det her var i 1986.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men enten i 85 eller 86.
Og det som skjedde, var at Christell, hadde jo allerede et ganske imponerende sett med brystparti, husker jeg.
Og de spruta vann på meg, og viste fra puppene sine, må man vel si.
Begge flørta med meg, i vannet, vil jeg si.
Og Christell, er jo veldig pen, og hun lente seg forover, sånn at man så puppene osv. da.
Og Pia var et år eldre enn Christell, men hun hadde ikke så mye pupper osv., husker jeg.
Men jeg reagerte nok litt på hun Christell, for hun flørta så mye i vannet, og lente seg forover, og viste fram puppene sine.
Og da skjedde det vel det, som skjer etter at man har spist, og når pene jenter, med pene pupper, flørter med en.
Da fikk jeg en naturlig reaksjon, eller hva man skal kalle det.
Jeg var helt uforberedt, på at Christell og Pia, skulle begynne å oppføre seg sånn.
Og jeg hadde ikke tenkt over det, at shortsen ble gjennomsiktig, i vannet.
Jeg kjente egentlig ikke igjen den shortsen, så hvordan den havna på badet, det lurer jeg på.
Men det kan vel ha vært at fattern hadde en finger med i spillet.
Noe sånt.
Men men.
Så da gikk jeg opp av bassenget da, for jeg fikk jo bennern, som dem sier.
Så skifta jeg, og gikk opp på rommet da.
Men jeg måtte hente nøkkla, hos han albanske badevakten, i 20-30 åra.
Og han ga meg feil nøkkel først.
Kanskje jeg så ut som jeg hadde pupper nesten, for jeg var litt tjukkas.
Så det er mulig vakta ga meg nøkkelen til dame-garderoben.
Jeg hadde også langt hår, jeg var ikke sånn at jeg klipte meg en gang i måneden.
Og baby-face, fikk jeg høre noen ganger, i Drammen osv., av jenter som slang kommentarer.
Siden jeg var sein i puberteten osv.
Jeg trøstespiste mye, etter skolen osv., for jeg ble mye mobba.
Det var vel antagelig i 86 det her da.
Året jeg fyllte 16, i såfall, og Pia 15, og Christell 14.
Noe sånt.
Jeg lot dem være der nede i bassenget.
Jeg vet ikke hvor lenge dem var der, men dem ble der nok en stund.
Dem gikk ikke opp når jeg gjorde det.
Christell var så stille og holdt seg unna, dagen etter.
Christell var altså godt ute i puberteten, i 1986, å dømme av puppene hennes osv.
Jeg tror søstra mi var litt seinere i puberteten, enda hun var et år eldre.
Og jeg var ikke i puberten, før året etter, i 1987, hvis jeg husker riktig.
Så selv om stesøstra mi Christell, var drøye to år yngre enn meg, så var alikevel hun nok et par år tidligere enn meg i puberteten.
I tilfelle noen ikke likte at jeg likte stesøstra mi, siden hun var to år yngre.
Så var nok hun alikevel i puberteten minst to år tidligere enn meg, siden hun var mye tidligere utviklet osv.
Det var kanskje fordi at jeg bodde i en leilighet helt for meg selv, fra jeg var ni år.
Det var kanskje derfor jeg var så seint i puberteten.
Noe sånt.
Men men.
Dagen etter, så var som sagt Christell veldig rar, eller stille.
Jeg vet ikke om han badevakten kan ha hatt noe med det, at hun oppførte seg rart.
Det skal jeg ikke si.
Men vi tok trikken, til et senter i Gøteborg, som het Femman-senteret, eller noe.
Og jeg tok med farmora mi, opp i sportsbutikken, i 2. etg. der, og kjøpte 100 0.8 grams kinaputter.
For man måtte vel være 18 år, for å kjøpe de.
Jeg fikk ikke kjøpe, uten farmora mi.
De damene der, trodde først at jeg var sønnen til en som skulle kjøpe Västra Frölunda pins, eller noe sånt.
Jeg tror det var den klubben.
For jeg drøyde lenge med å spørre om jeg kunne få kjøpe kinaputter, siden jeg visste det var 16 eller 18-års grense.
Men men.
Så dro jeg opp farmora mi da.
Og da trodde de damene der, de lo litt, og trodde det var en lokal dame, jeg hadde fått til å hjelpe meg, virka det som.
Men da ble jeg sur, siden de lo av farmora mi.
Så da fikk jeg de 100 kinaputtene.
Det var 10 pakker av 10 kinaputter.
Og de kosta 10 kroner pakka.
Så det var 100 kroner.
Jeg tror det her må ha vært 85 vel.
Jeg husker jeg gikk rundt i Paris, i 1985, da jeg var på språkreise, i Brighton, med helgetur til Paris, og prøvde å spørre franskmenna om ‘fireworks’.
Men da fant jeg ikke noe kinaputter osv.
Men men.
Så jeg tror den Gøteborg-turen, må ha vært i 85.
For jeg hadde ikke så mye å gjøre med Haldis og Christell og dem, i 86.
Da var Christell sammen med Simen Grossvoll, fra Svelvik, og gikk på ungdomsskolen.
Jeg tror jeg hadde huska det i Gøteborg, hvis Christell og Pia, hadde gått på samme skole, det tror jeg ikke dem gjorde.
Så da var det i 85.
Våren 85.
Men men.
Det som skjedde, var at søndag morgen.
Den siste dagen der.
Da kom Christell inn på rommet til meg og Pia.
Jeg var opptatt av å kaste kinaputter, fra ca. 6-7 etasje, på måkene, på parkeringsplassen, eller hva det var, utenfor.
Dette hotellet, var like ved vannet.
Hotell Scandinavia, kanskje.
Jeg kan søke på det.
Christell skulle ha med meg, i bassenget igjen, som to dager tidligere.
Enda hun kommenterte om, at shortsen min var gjennomsiktig.
Men jeg ville ikke gå i bassenget, med gjennomsiktig shorts.
Og Christell hadde flørta så mye, og spruta vann, og så på meg hele tida, i et ganske lite basseng, og bøyde seg sånn at hun viste fram puppene.
Så jeg fikk ganske sjokk da egentlig.
For de årene jeg gikk på ungdomsskolen, så var jeg veldig deprimert, og upopulær, blant jenter.
Men jeg ville ikke gå ned der med gjennomsiktig shorts, og med Christell som oppførte seg rart.
Jeg vet ikke hvorfor hun absolutt skulle ned dit.
Eller, jeg vet ikke hvorfor hun absolutt skulle ha med meg ned dit.
Men noe var det vel.
Jeg ble så irritert på masinga til Christell.
Og da var klokka sånn i 8-tida, om morgenen, kanskje.
Noe sånt.
Så jeg glemte å se ut av vinduet, før jeg heiv kinaputten.
Jeg heiv kinaputten, fra der jeg satt, kanskje en meter inni hotellrommet.
Jeg tror jeg satt på senga, eller en stol, eller noe.
For jeg ble litt irritert av den masinga til Christell.
Så jeg var litt rastløs da.
For hun var jo pen og se på, det var ikke det.
Men hun var jo stesøsteren min.
Så det var mest plagsomt, å bade sammen med henne, når hun skulle vise fram diverse ting osv.
Og den shortsen var jo gjennomsiktig, så jeg synes ikke det var noe særlig god ide.
Jeg synes det ville vært litt umoralskt, eller flaut, eller ikke ordentlig, å gått ned der en gang til, med gjennomsiktig shorts.
Så hva det her var fra Christell, det veit jeg ikke.
Men jeg så ut av vinduet, og da var det ei litt eldre kone, som gikk tur med bikkja.
Morgentur, søndag morgen.
Så smallt kinaputten like over dem.
Og kona løp en vei, og bikkja en annen vei.
Så jeg lurer på om hu dama kan ha blitt skada.
Siden hun begynte å løpe mener jeg.
Eller om hun bare var sjokka.
Jeg tror ikke hun ble skada.
Hun ble nok bare skremt.
For en hotelldirektør og Haldis, dukka opp på hotellrommet, og sa at vi hadde skutt etter noen.
Men vi sa bare, at vi hadde ikke skutt etter noen.
Og det hadde vi vel strengt tatt ikke.
Jeg kjøpte også en eske, med sånne kuler med krutt, men sånn tvinnet papir rundt, som man kunne kaste i asfalten, for eksempel, og da smallt dem.
Jeg ville ikke bli med inn på den troll-stua, eller resturanten, eller hva det var, på turen tilbake til Oslo.
På middagen på lørdag f.eks., på hotellet.
Da sa kelneren til Haldis, at han hadde problem å se, om jeg og Pia og Christell, hvor gamle vi var.
Om vi skulle ha barnemenyen, eller ikke.
Da sa Haldis, at det forstod hun.
Men, jeg mener at det var litt vel frekkt, for jeg hadde pleid å bestille fra vanlig meny, i mange år da, når vi var på hotell og ferie osv.
Så det var litt uhøflig, syntes jeg.
Men på den her troll-resturanten, mellom Gøteborg, og grensa til Norge.
Der ville jeg ikke spise, på søndagen.
Jeg likte ikke sånne kjedelige, formelle middager.
Jeg var mest vant til pizza osv.
Men men.
Men da heiv jeg en kinaputt oppi trollet.
Og jeg fulgte etter en hare.
Så kom Haldis og Christell og Pia og bestemor Ågot og Solveig, og dem andre på bussen, etterhvert ut.
Og da begynte Christell, å si ett eller annet, på bussen.
Noe frekt, eller noe da, antagelig.
Hun var vel litt hurpete.
Og da tok jeg en sånn kruttkule, og kasta like ved der hun satt, sånn at det smallt da.
Så dukka Haldis opp, og resonerte, at da hadde jeg jugi om den her skytinga, på hotellet.
Så det var mye rart.
Så sånn var det.
Og det var heller ikke siste gang jeg dro til Gøteborg, men det får være, for den her gangen ihvertfall.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg fant ikke det hotellet på nettet nå.
Men det var sånn, at vi gikk ut til høyre, ut utgangen, og gikk hundre eller to hundre meter, og da fant vi pizza-resturanten.
Noe sånt.
Og det var et ganske lite svømmebasseng i kjelleren.
Og det var casino der, men det var bare et roulettebord.
Det var ikke så stort casino der, som det var, på det første hotellet vi var på, da jeg og Pia, var på Liseberg, et par år tidligere.
Men jeg tror begge hotellene hadde samme eier.
At det var Scanic hotell.
Så det ut som, på nettet nå.
Men hva dette hotellet het.
Jeg tror vi tok trikken, for å komme til kjøpesenteret.
Men det er mulig jeg blander, og at kjøpesenteret var Nordstan, og at hotellet var Europa, men det skal jeg ikke si sikkert.
Vi hadde isbitmaskin, i gangen, og det var ved vannet, så det var måker der, og det var en høy bygning.
Så sånn var det.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
SV: Anmeldelse av telefonsjikane.
|
Helle Grimsrud Nielsen <helle.g.nielsen@politiet.no> |
Fri, Sep 26, 2008 at 6:36 AM | |
|
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
Jeg tror det her må ha vært jula 94.
Da var jeg invitert på julemiddag, hos fattern og Haldis og dem.
Hvor jeg var noen julaftner, på begynnelsen av 90-tallet.
For jeg hadde ikke noe annet sted å dra.
Jeg vet ikke hvor søstra mi var, men hu var ikke der.
Det som skjedde, var at jeg nevnte, at jeg var boksemester, på rommet, på lag 2, i militæret.
Tidligere samme år, var det vel.
Da sa Christell til Jan, at hva er det dem driver med der.
Men hva hun mente med ‘dem’.
Det vet ikke jeg.
For det var vel ikke organisert, fra militæret.
Det var bare noe vi fant på, på rommet.
Så hvorfor hun refererte til oss på rommet, som ‘dem’, til Jan.
Det hørtes rart ut.
Hun kjente jo ikke dem andre på rommet.
Men men.
Da var også han enkemannen til Tulla, eller Tutta, eller hva hun het.
Hun på Berger, like ovenfor bedehuset.
Som var venninne med Haldis.
Men som ikke ville slutte å røyke, for det var den eneste gleden hennes, nevnte fattern.
Så hu var vel sjuk da.
Han enkemannen hennes, han svarte ikke på spørsmål engang, når jeg spurte om Tutta hadde dødd, eller hva det var.
Da holdt han bare kjeft.
Så her var det vel noe rart.
Men han var kanskje i sorg da.
Noe sånt.
Men det er mye rart.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen