
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:


PS.
Her kan man se Gry sin lillesøster (min far og lillesøster bodde jo hos min onde stemor Haldis Humblen (et steinkast unna) på 80-tallet, og hver gang jeg skulle besøke min far (og lillesøster) så måtte jeg gå forbi Johansen sitt hus, som lå i krysset Kollen/Hellinga/Havnehagen, og Gry og lillesøsteren (og Sissel/Vigdis Tysnes) pleide noen ganger å hoppe stikk osv., akkurat der jeg måtte gå forbi, men de pleide aldri å si et ord, når jeg gikk forbi dem, sånn som jeg husker det):

PS 2.
Hu Kollerun (Gry Johansen sin mor) var en gang på besøk, nede hos min onde stemor Haldis.
(Husker jeg).
Og det var fordi at Haldis sin datter Christell, skulle arve Gry Johansen (som var et år eldre) sine gamle klær.
Siv var jo fem år yngre enn Gry.
Så hu kunne kanskje ha arvet Gry sine klær etterhvert.
(Skulle man vel tro).
Men likevel så fikk Christell disse klærne.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var forresten sånn.
(Som jeg har skrevet om i Min Bok).
At da min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg.
(Som også bodde langs den veien som gikk mellom mitt hus og Haldis sitt hus).
Da han flytta til Drammen, i 1983 deromkring.
Så anbefalte han meg, å bli kamerat med hans nabo Kjetil Holshagen.
Og jeg hilste da på Kjetil, kanskje et halvt år seinere.
(For det var ikke sånn, at jeg syntes at det var så gjevt, å ha en kamerat, som var et år yngre.
For å si det sånn).
Og Kjetil Holshagen (som var fra Drammen) han hadde, en liten armbrøst.
(Som han muligens hadde fått, av sin storebror Bjørn Arild.
Som var en del år eldre enn meg).
Og så var det sånn.
At jeg en gang maste meg til, å få teste, Kjetil Holshagen sin armbrøst.
Og da gikk jeg ned mot Ulviksletta.
Og jeg skøyt vel etter noen fugler, eller noe, litt overfor Ulvikstien.
(Noe sånt).
Og plutselig så så jeg, en kar, med en liten puddel (eller noe) som kom ‘pesende’ mot meg, oppover gjennom skogen, som lå overfor Ulvikstien (i en bratt bakke).
Og da løp jeg vekk fra han.
(Oppover den skogkledde skråningen).
Og holdt meg i skjul, noen minutter (bak et tre).
(På toppen av bakken/skråningen.
For å si det sånn).
Mens jeg så på at han gubben, gikk videre ned mot Ulvika (med hunden) mens han speidet oppover mot der jeg gjemte meg, da.
Og så (etter at han gubben hadde forsvunnet) så gikk jeg tilbake til Kjetil Holshagen med armbrøsten.
Og han mente (eller om det var hans kamerat som var på besøk, muligens ‘Lille-Oddis’ eller Ulf Havmo).
At det måtte ha vært Johansen.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er Siv som ‘fjortiss’ (fra DT/BB 1. februar 1990):

PS 5.
Her kan man se Siv i sjette klasse:

PS 6.
Dette må vel være den samme Siv (fra DT/BB 2. februar 1996):

PS 7.
Kolbrunsdottir skulle det visst være:

PS 8.
Foreldrene møttes visst i Nord-Norge (fra Nordlandsposten 1. april 1959):

PS.
Her er vedleggene:





PS 4.
Det er vel Axel i midten (eller om det er en ‘random’ ungarer):

PS 5.
Dette bildet mener jeg å ha sett før på Ann Vestgren aka. Ann Southworth sin Facebook-side (eller noe lignende):

Da vi bodde i Mellomhagen (på Gloppe/Østre Halsen).
(Hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
Så bestemte min mor at jeg skulle lære å sykle.
Og så fikk jeg en sykkel, fra Albert Bøe (faren til Anette Bøe) sitt varemagasin, i Larvik sentrum.
Og så ble min mor, stefar Arne Thomassen og lillesøster Pia bedt med på hageselskap (dette må ha vært enten sommeren 1976 eller sommeren 1977) hos våre naboer, som var foreldrene til min uvenn Pål Andre (og hans to brødre).
Og istedet for å sitte og ‘jazze’ sammen med mine plageånder (Pål Andre og brødrene pleide å kryne meg osv.).
Så dreiv jeg heller og sykla, fram og tilbake i Mellomhagen.
(For å ha en unnskyldning, for å ikke besøke mine uvenner).
Men fest-folka kunne se at jeg sykla (for de hadde ikke noe hekk, eller noe lignende).
Og når det begynte å bli mørkt (dette kan kanskje ha vært rundt månedsskiftet juli/august, og så var muligens sykkelen en gave til min bursdag, 25. juli) så kræsja jeg, i porten inn til oppkjørselen vår.
(Noe sånt).
Og da mente naboen at jeg måtte ha jentesykkel.
Og det var min mor og stefar enige i.
Så min stefar Arne Thomassen dro tilbake til Albert Bøe og bytta sykkelen i en jentesykkel med støttehjul.
Og det var jo flaut å ha.
Men når støttehjulene endelig var fjerna fra sykkelen.
Så skulle vi dra på sykkel-tur, hele familien.
(Det var muligens også sånn, at de etterhvert bytta sykkelen min tilbake til en guttesykkel (hos Albert Bøe).
Noe sånt).
Og min lillesøster Pia hadde ikke lært å sykle.
Så hu satt på bagasjebrettet, på Arne Thomassen sin sykkel.
Og på hjemveien, så mente Pia, at Arne Thomassen hadde sparka til foten hennes, sånn at den gikk inn i eikene, på sykkelen.
(Dette var i bakken opp Gonveien.
Opp mot der det nå er rundkjøring).
Og så måtte Pia til legen, og legen sa at hu hadde forstua foten.
Og noen dager/uker seinere.
Så begynte Pia å grine igjen.
For vi besøkte min mors venninne, som bodde like ved brua ut til Oterøya (på Østre Halsen).
Og så var det noe slags markedsboder osv., like ved resturanten/utestedet Hvalen, noen steinkast unna.
Og da dro min mor med Pia og meg, bort dit (istedet for å kjøre hjem til Mellomhagen) etter besøket.
Og da begynte Pia å grine.
Hu mente at vår mor var slem.
(For å si det sånn).
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Opp denne bakken var det at Pia forstua foten (de hadde ikke gangvei der, på den tida, sånn som jeg husker det):

PS 3.
Jeg lurer på om det var rundt her, at det var markedsboder (og så var det noen som tråkka på Pia sin forstuede fot):



PS.
Som jeg blogget om her om dagen.
Så jobba Hanna også en del på Rimi Ryen.
Fortalte hu meg, like før jeg slutta som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Høsten 1998).
Og på Rimi Ryen hadde det vært så skøy å jobbe, sa Hanna.
(Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).
For der bare tulla de.
(Var det vel).
Så det var kanskje ikke så rart, hvis hu som var butikksjef der (Kristen Sørhagen) ble mer eller mindre skrullete.
(For å si det sånn).
For når hu gikk hjem, om ettermiddagen.
Så ble det visst ikke gjort så mye der, resten av dagen.
(Sånn som jeg forstod det).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen