-
Den sangen her var også populær på 70-tallet, mener jeg å huske.
Muttern, flytta jo fra fattern, da jeg var tre år vel, og flytta til Larvik.
Så etter et halvt år, eller noe, så ble hun sammen med en som het Arne Thormod Thomassen da, fra Nordland, eller noe, faren til halvbroren min Axel.
Han pleide å dra på travbanen.
Og, da jeg var sånn 6-7 år, så spurte muttern, om Arne Thormod, kunne ta meg med på travbanen da.
Det var vel ikke alltid han hadde bil sjæl.
Men han pleide å kjøre med noen kompiser.
Eller noen sjeldne ganger, så tok vi bussen.
Så jeg var med nesten hver søndag, tror jeg det var, på travbanen.
Og det var alltid forskjellig travbane.
Det var Klosterskogen, uti Skien, eller Porsgrunn.
Så var det Jarlsberg, som var like ved Tønsberg.
Også var det Drammen, som ligger på Bragernes-sida, ut mot Mjøndalen der, i den retningen.
Og den bussen var alltid full av røyk.
Jeg husker ikke om travbane-bussen, var gratis eller ikke.
Men til forskjell fra vanlige busser, så var det lov å røyke på travbanebussen.
Så sånn var det.
Men oftest så kjørte han Arne Thormod selv, eller så satt vi på med noen han kjente da.
En gang, etter at jeg hadde flytta til fattern, så ble jeg med til Bjerke, i Oslo, en lørdag vel, som jeg var på besøk, hos muttern, i Larvik.
Så møtte Arne Thormod, noen folk, inne på Bjerke, så han fikk andre planer, så da skulle jeg sitte på med noen folk jeg ikke kjente tilbake til Larvik.
Det var noen litt eldre folk, i 50-åra, kanskje.
Men dem var helt greie dem.
Dattra til hu ene dama, bodde i Drammen, så vi kjørte innom der, på veien tilbake til Larvik.
Men hu var ikke hjemme.
Men dem hadde hus med svømmebasseng osv., så hu dama fra Larvik, var så stolt av det fine huset osv. da.
Men men.
Jeg spillte ikke så mye på hester osv., selv om jeg leste trav-programmet, og skjønte hva de forskjellige kolonnene var.
Men jeg hadde ikke så mye penger.
Og det vi pleide å gjøre på travbanen, som en som Morten, som også var fra Larvik, hadde lært meg vel.
Det var å pante tomflasker.
Og så kunne man spille på kronespill, eller kjøpe godteri da.
Så jeg panta alltid tomflasker, også i Larvik, når jeg ikke var med på travbanen.
Så jeg kjente byen ganske bra, for det var ikke så artig, å være hjemme, for muttern var litt sprø da.
Så da tok jeg sykkelen, og sykla rundt overalt i Larvik da.
Det var ganske fredelig by, så man fikk stort sett lov å gjøre som man ville.
En gang vi var på telt-ferie, var det vel, til København.
Det må vel ha vært sommeren 1978 kanskje.
Så dro vi på noe galloppbane, eller var det kanskje travbane, i København, siste dagen.
Og da spilte jeg fem kroner, på en kusk, som het Olsen, siden det var det jeg het selv, før muttern bytta navn på meg og søstra mi, til Ribsskog, og da vant jeg 40 kroner, eller noe, husker jeg.
Eller kanskje det var 30.
Det var artige, danske sedler da, så det var litt artig.
Men men.
På den turen, så var vi også på tivoli, i København.
Det var nok sommeren 1978, fordi sommeren etter, så var halvbroren min født, og han var ikke med til Danmark.
Vi kjørte en boble, eller noe, gjennom Sverige, sikkert til Helsingborg Helsingør-ferja da, og så til en campingplass, som var nesten i sentrum av København.
Så tok vi bussen inn til sentrum da, og dro på tivoli og sånn.
Jeg lurer på om vi kanskje var på Zoo også, det er mulig, jeg mener sånn halvveis å huske det, men jeg skal ikke si det helt sikkert.
Vi krangla alltid masse, hos muttern.
Noen nederlendere, i teltet ved siden av, sa muttern, at herma etter meg, og skreik ‘nei’, for å herme etter meg.
Jeg var litt sur, på den turen.
Det var fordi, at når jeg var hos fattern, så fikk jeg alltid masse mynter osv.
Så jeg pleide å ha med 20-30 kroner hjem osv., etter de helgene.
Men, muttern og Arne Thormod, de var noen ganger blakke, og et par ganger, så måtte jeg bruke de pengene, til å kjøpe kaffe osv. til dem.
Og da, fikk jeg ikke de pengene tilbake.
Men jeg skulle få de tilbake, når vi var på ferie, i Danmark da, sa de alltid.
Men jeg fikk ikke alle pengene, jeg fikk bare 5 kroner.
Og da kjøpte jeg et sånt kandisert eple, til søstra mi, siden hun fikk vel ikke noe penger.
Men jeg trodde jeg skulle få resten av pengene, men de fikk jeg ikke.
Og det var sånn, at vi måtte drikke vann til middag osv.
Men det var etterhvert da.
Vi pleide vel å få saft, eller melk, eller noe sånt da.
Men plutselig, så var det sånn, at vi fikk vann til maten da.
Så Arne Thormod, var nok ikke så rik nei.
Firma gikk vel dårlig, eller noe da.
Men men.
Jeg ble litt irritert på sånt.
Når muttern og Arne Thormod, sa at jeg skulle få pengene, i Danmark, også fikk jeg dem ikke.
Da tilta jeg litt.
Men jeg skjønte, at det var ikke så mye jeg kunne gjøre.
For de her Arne Thormod, og muttern, de var ganske større enn meg, spesiellt Arne Thormod da, så jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt.
Så jeg synes det var greit å flytte til fattern, fordi jeg likte ikke sånn tull, og også mas, muttern var jo rimelig sprø så, må man vel si.
Så jeg synes ikke det var så bra, å bo hos muttern da, pga. det.
Selv om jeg trivdes i Larvik.
Men det ble litt for mye skriking osv, for meg, i Jegersborggate, og man visste aldri hvor man hadde muttern da, og søstra mi, begynte til og med å mobbe meg litt der, husker jeg.
Og Arne Thormod, han var ganske streng, og litt myndig, så det var bare sånn, at jeg likte ikke han så bra som fattern da, og besteforeldra mine på Sand osv.
Han Arne Thormod, var liksom så voksen, så man måtte være litt på vakt liksom, for når man var 6-7 år osv., så var ikke han så lett å bryne seg på alltid da.
Han trua med juling og sånn da, så det likte vel ikke jeg så bra, for jeg huska jo det, at vi tre andre, var jo egentlig en familie, før muttern møtte han da, så jeg og søstra mi vel og, vi savna fattern vi da, for vi huska jo det, at vi hadde vært en familie på Bergeråsen da.
Og, da muttern dro med meg og søstra mi, midt på natta, tror jeg det var, og flykta fra Bergeråsen vel, så husker jeg, at jeg ikke ville flytte, da var jeg vel tre år, og jeg ville at vi skulle bo, på Bergeråsen, alle fire da.
Men muttern lot seg ikke rikke på det, så da skjønte jeg at hu blåste i hva jeg sa, så da bare holdt jeg kjeft, selv om jeg ikke synes det var så artig, jeg var vel mer resignert da, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Det var en gang vi var på Jarlsberg, eller noe, og satt på med en kar som stefattern kjente da, at dem spilte den sangen her, hvis jeg husker riktig.
Det er mulig.
-
Dette har jeg lest en del om på nettet før.
Og det som jeg leste, var at Gro H. Brundtland, landsmoderen, som hun ble kallt, da hun var på det mest populære.
Hun uttalte, etter at Hurum, ble valgt til sted for hovedflyplass, i Stortinget, på 80-tallet, at ‘dette vedtaket blir ikke stående’.
I frusterasjon da, som jeg skjønte det.
Hva skjer så.
Jo, en forsker, som oppdager, at tåkemålingene på Hurum, er sabotert, ved at noen har smørt vaselin, visstnok, på linsene, til tåkemålerne.
Denne forskeren, blir lurt til København, til et hotell der.
Jeg lurer på om det var en pen dame som lurte han, og at forskeren var gift, og at det er derfor det ikke ble så mye oppstyr.
Dette siste vet jeg ikke helt sikkert, men jeg mener å ha lest noe sånt.
Så, datt, eller ‘datt’, forskeren, ut av vinduet, på hotellet.
Jeg mener dette virker som et slags mafia-plot.
Og det kan tyde på, at Brundtland er innvolvert, jeg ville i hvertfall ikke funnet det usannsynlig, etter hva som ble hørt sagt, av Fru Brundtland, etter den første avstemningen, om hovedflyplass, i Stortinget.
Og at det da finnes, en norsk mafia.
Enten innfor AP/Arbeiderbevegelsen, eller uavhengig av denne.
Andre ting jeg har lest/hørt, tyder også på at det finnes en slik norsk mafia.
Uten at jeg skal gå i detalj om det nå, men det står mer på bloggen.
Så får man håpe, at A-Pressen, finner ut mer om dette, hvis de ikke vet om det fra før, og skriver det i avisene sine, så hadde det vært artig, å høre om hva det er som egentlig foregår.
Det er helt sikkert.
Så får vi se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Tremenningen min, Øystein Andersen, og kameraten hans, eller vår, Glenn Hesler, pleide å høre på det her.
-
På Rimi Bjørndal, så var det forresten en kar som jobbet, som het Petter, vel, som faren, eller familien, var noe Bandidos, tror jeg.
Det var mulig det var de samme Bandidos, som hadde vært i butikken, rundt 1996.
Jeg ble jo ansatt av Skodvin, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, igjen, i 2002, etter at jeg egentlig hadde fått nok av Rimi, men jeg skulle jobbe der to dager i uka, ved siden av studier, for å beholde rimi-hybelleiligheten, eller ‘bedsit’, som det vel heter på engelsk.
Det var jo kjøkken og stue/soverom, i et rom, og hybelleilighet, er vel kjøkken i eget rom(?)
Samme det.
Men da, så ledet jeg først butikken, i noen uker, om sommeren.
Så om høsten, så var jeg tilbake der, for å jobbe to vakter i uka da.
Og dreiv jeg og rydda noen hyller, sammen med en som het Chris der osv.
Eller Chistoffer kanskje, noe sånt.
Og da, er det mulig at han ikke visste at jeg var såpass gammel som jeg var allerede da, for jeg ser vel kanskje litt yngre ut, enn jeg er.
Og da hadde jeg begynte med ny frisyre osv., for jeg var så bleik, og da så det så rart ut, siden jeg hadde begynt å få noe viker osv., så en frisør, på Oslo City, forrandra frisyren min osv, en gang jeg var der.
Først, så likte jeg det ikke, men etterhvert, så synes jeg det var greit, for det så så rart ut, for jeg var så overarbeida, så da syntes det så bra, at jeg hadde begynt å miste håret osv., men det syntes ikke så bra, med den nye frisyren, som de bytta til, på den frisøren på Oslo City, så da tenkte jeg, at jeg kunne jo like gjerne ha sånn frisyre da.
Så sånn var det.
Men da så jeg kanskje yngre ut da.
Eller kulere kanskje.
Noe sånt.
Og da begynte han Chris, og si noe sånt, at han Petter da, hvis det var noen jeg ville ha drept.
Så måtte jeg prate med han Petter da.
For han hadde visst noe Bandidos osv. i familien da.
Så sånn var det.
Seinere, så spurte han Petter, om jeg kunne lage en cd til han, med sanger, fra 80-tallet.
Det gjorde jeg da.
Noe Bon Jovi, LA Guns, Guns & Roses sikkert, osv.
Selv om den heavy, eller puddel-rocken, aldri var det jeg pleide å høre på egentlig.
Men jeg hadde kamerater som hørte på det, så jeg kunne en del av banda.
Og jeg pleide ofte å brenne musikk cd-er osv, til folka på jobben.
Jeg var vant til det, fra da jeg jobba som butikksjef.
For det var liksom min måte, å prøve å bli kjent med kollegaene osv.
Sånn for å prøve å være på god fot, eller bølgelengde, med dem da.
Sånn, også for å prøve å unngå problemer på jobben, pga. at medarbeiderne ikke likte sjefen (meg) osv.
For da ble det gjerne noe laber arbeidsinnsats, stjeling e.l. da.
Så det ble til at jeg brente ganske mange cd-er, for medarbeidere osv.
Men jeg var så vant til det, det var nesten en del av imaget mitt, etterhvert, eller hva man skal kalle det, at jeg fikk tak i nesten alt mulig, av musikk og filmer, på nettet.
For jeg synes det var artig, at man kunne få tak i nøyaktig den musikken, eller filmene, som man så etter, uten å gå i platebutikken f.eks.
Og det er jo ikke alt av musikk osv., som er så enkelt å få tak i butikken.
Og jeg hadde høy telefonregning, (før adsl kom), osv., så det ble til, at jeg ikke hadde så mye penger, til å kjøpe cd-er for osv.
Så det ble til, at jeg lastet ned mye musikk da, og filmer osv., og etterhvert, lærte en del, om hvilke programmer man kunne bruke osv.
Selv om Frederick på Rimi Bjørndal, også var veldig god på det, han viste meg et program som het Emule osv., og der var det ganske mye musikk osv.
Så sånn var det.
Så hvorfor jeg skriver det her.
Jeg skriver om alt mulig som foregikk, så ta tar jeg med det her og, siden jeg kom på det.
Han begynte å jobbe på en bensinstasjon etterhvert, han Petter, hvis jeg husker riktig, av en eller annen anledning.
Også synes han sånn 80-talls stil, var artig da, sånn heavy-stil kanskje, noe sånt.
Så det synes jeg var rart, som vokste opp på 80-tallet da, men sånn var det.
I Oslo, så er jo folk ganske opptatt av sånn stil og image osv. så.
Broren min, hadde peil på merkeklær osv.
Så da begynte jeg etterhvert, å prøve å skjønne meg litt på sånt og, så jeg gikk en del i sånne merkebutikker og kule klesbutikker og sånn i Oslo, må jeg innrømme.
Men her i Liverpool, så er det en god del mindre fokus på å være kul, eller trendy da, enn i Oslo, må jeg vel si.
Og nå driver jeg jo å skriver så mye på blogg osv., så jeg får ikke gjort noe jobb nesten, så jeg har ikke penger til å kjøpe klær uansett så.
Og, kofferten min, med de klærna jeg hadde igjen, fra da jeg studerte i Sunderland, den lå jo igjen etter meg, etter at jeg ble forsøkt drept, på gården til onkelen min, i Kvelde, i Larvik.
Så da jeg kom til Liverpool, ca. 4 dager, etter dette.
Så hadde jeg bare en olabukse, og en genser, og en t-skjorte.
Som jeg hadde på meg, da de folka kom på gården der, for å skyte meg da.
Og jeg hadde ikke så mye penger egentlig.
Jeg måtte jo få meg et sted å bo osv.
Og jobb.
Så jeg har ikke så mye klær osv., her i Liverpool.
Her har jeg bare et par bukser, og noen t-skjorter, og en jakke, og et par tennis-skjorter osv.
Så jeg vil vel si, at jeg egentlig mer er en flyktning nå.
Siden jeg ikke har klærna mine, eller papirene mine, eller noe som helst, og siden jeg ble jaget fra Norge, og myndighetene ikke gir noe hjelp.
Så da skjønner jeg, at noe er galt i Norge.
Så det er derfor jeg skriver, om ting som har skjedd.
I håp om at det kan være noe i forbindelse med det som er galt da.
Så får man se hva som skjer.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Sånn, når jeg tenker tilbake på den tiden jeg jobbet på Rimi Bjørndal nå, så kan det jo virke for meg, som at denne butikken, var midt i en slags front, med noe norsk og muslisk undergrunn da, eller hva man skal kalle det, Bandidos og noe muslimsk mafia da, må jeg vel si, at jeg synes det virker som.
Men hvorfor, ville Skodvin i Rimi, plassere meg, en kar fra Vestfold, som bare hadde bodd i Oslo, siden 1989, i en butikk, hvor det var mye mafia, eller hva man skal kalle det da.
Ble jeg brukt som noe ‘target-guy’ eller ‘drone’, av myndighetene, da jeg jobbet der?
Jeg husker jo, at Skodvin, ville ha meg som assistent på Rimi Klemetsrud, som det het før (Nå Rimi Mortensrud), som også ligger i bydel Søndre Nordstrand, i 1993.
Den dagen Johan Jørgen Holst døde, husker jeg.
Men jeg og han som var butikksjef på Rimi Klemetsrud da, (noe med Løvland? Noe sånt)).
Vi kom ikke så bra overens.
Jeg sa at OBS Triaden ikke var det værste stedet å jobbe.
Og det likte ikke han, for han kjente noen som hadde jobbet der, eller i familien hans, og han var sterkt uenig i det da.
Jeg sa det bare, fordi man er jo ikke ment å prate dritt om sine tidligere arbeidsgivere, i jobbintervju osv., hadde i hvertfall jeg lest noe tips om osv.
Men men.
Det ble til, at jeg ble aspirant, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i stedet.
Dette var det Skodvin som bestemte.
Og så, etter at jeg hadde opperert kneet, på Aker, i 1986, så ble jeg assistent, etter Skodvins forslag, på den større butikken, Rimi Bjørndal da.
Også i Søndre Nordstrand bydel.
Så om Skodvin er noe med etterttning, eller Stay Behind, eller noe.
Jeg vet at en med navn Skodvin, er i nyhetene innimellom, fordi han har en høy stilling innen etterettning osv.
Om det kan være en link der.
I 2005, så ble jeg jaget vekk, fra gården, til dama til onkelen min.
Det var noen folk som skulle drepe meg, hørte jeg, skyte meg.
Men jeg kom meg unna.
Jeg hadde flaks.
Hun dama til onkelen min.
Grethe Ingebrigtsen.
Hun bor nå i Østfold, hun flyttet til en gård, eller noe, der, i 2006, var det vel.
Mens onkelen min, ble på Kvelde, i Larvik, på den gamle gården hennes der.
Og hun, hadde en far, eller stefar, som også var noe innen etterettning, eller hadde vært det.
Så om det var en link der, til hvorfor jeg ble forsøkt drept?
Stay Behind, eller noe politi/ettettning, har brukt meg som noe target guy/drone.
Og da, som de ikke hadde bruk for meg lengre.
Så ville de drepe meg.
Og dette kan eventuellt, ha noe med militæret å gjøre, mistenker jeg.
Siden befalet trakasserte meg så mye der.
Jeg tror noe må ha vært galt der.
Jeg mistenker at det kan være noe sånt.
Så hvor folks rettigheter blir av i alt dette ‘phoney’-e greiene, fra myndighetene, eller Stay Behind, eller hvem det er, det kan man lure på.
Jeg husker jeg leste, at Inka-sivilisasjonen, ikke blir ansett å være så høyverdig, lengre.
Etter at de fant ut, at Inkaene ofret mennesker.
Jeg vet ikke hva man skal si om vår vestlige, eller norske, sivilisasjon, da.
Men at den nødvendigvis er så særlig mer høyverdig, enn Inka-sivilisasjonen.
Det er jeg ikke så sikker på.
Jeg synes kanskje de som jobber innen Stay Behind, eller etterettning, kanskje heller skulle risikere sine egne liv, istedet å begynne å tulle, med andres liv, for eksempel mitt, som jeg nok må si, at jeg synes det virker som at, har forekommet.
Så får vi se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Han her, var visst kunde, på Rimi Bjørndal.
Jeg husker han såvidt, han var ikke noe ovenpå, eller noe, såvidt jeg kan huske.
Det var Thomas, sønnen til butikksjefen Kristian, som fortalte meg at det var Marius Müller osv.
Men jeg var så opptatt av å få butikken bra, så jeg brydde meg ikke så mye om sånt.
Det var bandidos i butikken, og alt mulig der.
Det synes jeg kanskje var litt rart.
Men jeg tenkte bare på å prøve å holde butikken i bra stand jeg da.
Men jeg likte ikke helt det, at folka skulle gå med bandidos-jakker i butikken osv.
Så jeg var kanskje ikke blidest på dem.
Så jeg tror ikke dem følte seg så hjemme der da, så etterhvert så slutta dem vel å handle der, uten at jeg skal si om det var min skyld, eller ikke.
Jeg bare ble litt irritert, vi måtte liksom ha kontroll på butikken vi da, jeg og Irene og Kristian.
Og dem klagde så fælt, da jeg begynte der som assistent, at det var så mye tull med personalet osv.
Så da ble det bare sånn, at man ble irritert, for alle ting, som ikke var som det skulle da.
Så det var vel ikke så kult å være medarbeider der alltid, da jeg jobbet, kan jeg tenke meg, i hvertfall ikke hvis dem tok lange pauser osv.
Selv om jeg var vel sivilisert nok fra før jeg begynte der.
Men Irene og Kristian, var så fortvilte over situasjonen i butikken da, så det ble sånn at man ble veldig engasjert, og ble motivert for å få butikken bra og i orden osv. da.
Noe sånt.
