Etter at vi hadde vært i Porec, var det vel, i kanskje 5 dager eller en uke.

Så skulle vi på dagstur til Pula, på sydspissen av Istra-halvøya der da.

Der, så har de en gammel ruin, av et romersk amfi-teater, eller hva det heter.

Noe ala Coluseum i Roma da.

Før vi dro til jugoslavia da.

Så husker jeg at Håkon og Runar og fattern.

De hadde sitti en fredag eller lørdag eller noe.

På vinteren eller våren, før ferien.

Og sitti med et kart, og noen øl også antagelig, i stua i huset på Sand der, og hatt samtaler da.

Og da husker jeg dem skråla da.

Jeg satt ved spisebordet der, en stund, mens dem så på kartet da.

Og Runar kom med et utbrudd osv.

Jeg lurer på om det kan ha vært noe bynavn, eller noe?

Og dem lo, litt sånn rått da.

Og glimsa vel litt over på meg osv.

Og så mer på kartet osv. da.

Mens det var litt rart å bade helt aleine der da.

Men fattern hadde, mer eller mindre, sent meg avgårde for å bade, så da gjorde jeg det da.

Men jeg hadde jo bada mye allerede den ferien.

Og det var fullt av folk i vannet, og salt vann osv.

Det var noen av de andre, som hadde sagt det, at vannet var så salt osv.

Men da jeg var ferdig.

Så hadde noen rappa Moskva-OL t-skjorta mi da.

Var ikke noe mulig å finne igjen noen steder.

Og da ble fattern irritert husker jeg, siden jeg ikke klarte å passe på klærna mine osv.

Men sånn er det.

Så gikk jeg å bada da, på stranda på campingplassen der.

Det var veldig mange folk der.

Vi bada jo mye på den ferien, og før vi fant de andre, så var vi på noe hoteller osv.

Vi bare slo oss ned, der de hadde basseng, så kjøpte dem noe drinker og sånn fra baren da,
mens vi satt ved bassenget.

Og det første hotellet vi var ved, det var veldig bra.

Der var det skikkelig fint basseng, hvor man kunne dykke osv.

Vi var på et annet hotell senere, men der var det sånn at det var saltvann i bassengene.

Og det var sånn at det var en badevakt der, som klagde hvis man ikke hadde badehette.

Og fattern, klagde på alle de feite tyskerne som gikk ut i bassenget for å pisse.

Og det var et basseng med masse unger på vår alder da.

Og der hoppa fattern uti.

Han var vel litt brisen da.

Og da begynte badevakta å klage.

Så da måtte fattern ta på seg en sånn badehette, som så mer ut som en dusjhette eller hva det heter vel.

En sånn rar hette som hadde en strikk osv da.

Så da gjorde fattern seg til, for han skulle vel gjøre narr av vakta da.

Og da dukka han litt i vannet der da, og da datt hetta av, og blei litt borte da.

Og da klagde vakta igjen, og fløyta med noe fløyte eller noe da.

Og da gjorde fattern seg til, og forklarte med tegnspråk og slo ut armene, og forklarte at hetta datt av hele tida da.

Men vakta slutta ikke å fløyte, så fattern gikk opp vannet til slutt da, og gikk tilbake til Haldis.

Og jeg hadde heller ikke badehette.

Og da var det sånn, at alle ungene i svømmebassenget.

Alle ungene, jeg vet ikke hvor de var fra.

Men de begynte å peke på meg, siden jeg ikke hadde badehette da.

Så jeg måtte bare gi opp.

Dem syns det her var artig da.

Dem smilte noen av dem husker jeg, og synes det var artig da.

Så jeg bare ga opp, og gikk ut av bassenget osv. da.

Så det var bedre på det første hotellet.

Men jeg tror dem må ha sagt fra, at vi ikke hadde lov å være der, hvis vi ikke hadde rom der da.

Men der skulle vi hatt leid rom, for der var det skikkelig bra.

Men sånn er det.

Første dagen der, før vi fikk leiligheten.

Så sa fattern at jeg skulle gå bortover en annen strand da.

Jeg hadde på meg den hvite og blå t-skjorta mi da, et sånt tomt kikkert-etui, som jeg dro på.

Som jeg hadde penger og penn og papir og sånnt oppi da.

Jeg hadde gleda meg lenge til den her ferieturen da.

Vi skulle egentlig på noe Tivoli i København også.

Det var ikke det tivoliet i København, som Håkon prata om, men det var et som var like utafor København da.

Men men.

Som skulle være mye bedre.

Det var bare kjedelig og gammeldags det her i København, men det andre, det hadde mye mer artige attraksjoner da.

Så jeg gikk og så på stranda der, husker jeg.

Og Christell tråkka vel på noe insikt av noe slag, så hu fikk noe betennelse i foten eller noe vel.

Men på campingplassen der de andre bodde da.

Det sa fattern at jeg måtte gå å bade da.

Og ikke bare sitte der sammen med han og Runar, og drikke coca-cola, som jeg gjorde hele tida da.

Men da jeg gikk og bada i havet der da.

Det var veldig salt vann, i havet utafor Istra-halvøya der.

Adriaterhavet, heter det visst der, så jeg på kartet.

Vi dro til campingplassen der nesten hver dag.

Og dem hadde coca-cola i butikken der.

Og de hadde kuleis i iskioskene.

Jeg tror en kule kosta 5 dinarer.

Og to kuler kosta 10 dinarer.

Hvis jeg ikke husker en feil.

Eneste problemet, var at isen ikke smakte som isen dem hadde i Norge.

På Albert Bøe i Larvik f.eks., der solgte dem kuleis, og den smakte godt.

Dem hadde en egen isavdeling der, som vel ikke solgte så mye men, ovenfor matbutikken der, mener jeg å huske.

Og der kosta det vel 3 kr., eller 3.50 for en kuleis med en kule hvis jeg husker riktig.

Men den isen i Jugoslavia der da, det smakte ikke som fløte-is., det smakte egentlig ikke så godt.

Vi bare kalte det for vann-is.

Enda det så likt ut som det som var fløte-is i Norge da.

Men samme det.

Og potetgullet dem solgte i butikkene i Jugoslavia, det smakte nesten ikke noe.

Vi var inne i noen butikker i selve byen der og, og der var det sånn, at de hadde et eller to slag potetgull, og sånn var det med det meste da.

Det minner litt om, sånn som Rimi-butikkene var, når de het Spar500, eller hva det var.

På begynnelsen av 80-tallet vel, jeg husker de hadde en sånn butikk i Ås.

Bortsett fra at det var mer ryddig i de butikkene i Jugoslavia da.

Varene var stablet i hyller, og de ble ikke solgt ut fra pappen da.

Men det potetgullet var helt greit, sa Håkon, men du måtte bare helle noe salt og pepper på, da gikk det ann.

Så fant vi plutselig Runar og resten av dem på den neste campingplassen da.

Vi nesten snubla tilfeldig over dem, så og si.

På en skikkelig stor campingplass, med supermarkdet, to iskiosker tror jeg, og det må vel ha vært flere hundre, hvis ikke tusen telt.

Men vi snubla nesten over dem da.

De bodde like ved supermarkedet.

Og da ble jeg litt irritert, for jeg synes vel egentlig at det var nesten enda artigere å leite etter dem.

Men sånn er det.