johncons
  • Tema: Melange margarin, et hode foran alle andre
    Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.
    Moderator Ny bruker? Registrer deg her
    Nytt Tema Legg Tema Til Favoritter Regler Trådet Side: 1
    cons [2509] 17.09.07 19:05 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Dette er vel angående markedsføring.

    Men jeg tar dette her, siden økonomi og markedsføring er ganske beslektede tema vel.

    Det jeg lurte på var.

    Hvordan reklamebyrå var det dem hadde før i tida da.

    Jeg husker jeg gikk på markedsførings-linje på videregående, og da lærte vi å bruke ‘brainstorming’ osv. da, for å finne bra markedsførings-metoder/slagord.

    Men denne, har de brukt mye tid på denne da?

    Hadde de ikke hørt om ‘brainstorming’ på den tida eller?

    Hvordan kan margarin være et hode foran da?

    Det passer vel ikke?

    Hadde skjønt det hvis det var avis men.

    (?)

    http://farm2.static.flickr.com/1343/1397943134_47aea318ee.jpg

  • cons [2508] 17.09.07 18:29 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Joda, som jeg har vært inne på et par ganger tidligere, så er det jo ofte sånn med hukommelsen, at man husker en ting, og så kommer man på en ny ting angående samme tema, for å si det sånn.

    Så, men jeg prøver i allefall å holde meg til saken da.

    Det står vel i reglene at man skal diskutere sak og ikke person.

    Men kanskje det skulle vært et eget ‘cons’ forum, siden det virker som om flere ønsker å diskutere meg som person.

    Men, men.

    Samma det.

  • Får prøve å fortelle denne forståelig da:

    Bestemora mi fortalte meg en histore fra krigen en gang.

    Hu jobba som hushjelp, var det hos Jebsen tru?

    Hu sa at under krigen, så hadde noe post-personale eller noe lignende, tatt kontakt med hu.

    Og spurte om hu hadde brukt kvota si og bestilt brennevins-kvota med posten fra Drammen.

    Det hadde ikke bestemora mi gjort sa a.

    (Hu pleide aldri å drikke).

    Så dem skjønte sa a, at det måtte ha vært Jebsen sjøl som hadde bestilt.

    At’n hadde brukt opp kvota si og skulle bruke kvote kvota ti Ågot også.

    Så da blei a sinne gitt.

    Så da tok a med brennevins-flaska ned på hytta, var det vel, til ‘n Ola eller en annen kar, bekjent eller slektning.

    Så drakk dem opp flaska sa a.

    Men hu skamma seg litt, for hu drakk vanligvis aldri.

    cons [2500] 17.09.07 16:46 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Så en gang, så var det en kamerat på besøk, var det Ulf tru?

    Så ba jeg bestemuttern fortelle historia med brennevinsflaska da, for jeg syns historia var litt morsom.

    Men da villa ikke fortelle i det hele tatt.

    Men Ulf må ha syns at bestemora mi var morsom.

    Fordi, etter dette, når han var på besøk der jeg bodde.

    Så pleiden å si: ‘Å så godt, Ågot’, også gliste’n.

    Dette gjorde’n flere ganger, på flere tidspunkt.

    Så han må vel ha synes at bestemora mi var morsom selv om hu ikke fortalte historia.
    cons [2501] 17.09.07 17:24 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Men jeg tenkte litt mer på det stesøstern sa om han i ledende stilling på barneskolen som hadde tatt kikkings i jentegarderoben dems.

    Om det kan ha vært røverhistorie.

    Hu sa også at ei jente med lyst hår som bodde på Toppen, hadde løpt foran ‘n og vist fram atributene sine sa a.

    Så jeg vet ikke hvilke av tinga jeg ble mest sjokka over jeg.

    Men jeg lurer på om det kan ha vært røverhistorie.

    Fordi, detta sa a utafor huset dems i Havnehagen.

    Og fattern lå og solte seg på verandaen, han lå hvertfall der.

    Og stesøstra mi sa det vel til begge to, både meg og fattern.

    Og fattern reagerte ikke i det hele tatt.
    cons [2502] 17.09.07 17:28 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Stesøstra mi hadde ei vennine som het Nina.

    Jeg tror dette må ha vært før vi dro til Jugoslavia til og med.

    Så leika vi tre i huset dems i Havnehagen da.

    Så hadde dem låst seg inn på do’n.

    Og jeg drev og skulle sikkert banke dem eller noe sånt noe som vanlig. Ikke banke dem da, vi bare tulla/krangla/leika.

    Så åpna dem døra da.

    Så sa stesøstra mi at en slektning til Nina hadde tilbudt henne penger for å gjøre en handling som vel ikke skal skrives her.

    Men uansett, så stakk jeg og fortalte fattern det da.

    Og stemora mi hørte det også.

    Fattern sa ikke noe.

    Stemuttern sa ‘nei’.

    Så jeg fikk aldri vite om dem hadde gjort noe i forbindelse med dette.
    cons [2503] 17.09.07 17:29 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Så, mange år etter, da fortalte hu samme jenta at hu hadde blitt voldtatt osv.

    Men hu sa ikke noe om hvem det var.
    cons [2504] 17.09.07 17:31 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Men, når jeg og søstern og nevøn min kjørte til bryllupet til ste-broren min og venninna til ste-søstra mi, oppi Geilo.

    Da fortalte søstra mi meg på turen at Nina hadde tatt selvmord.

    Hu flytta vel til Oslo/Romsås når a var sånn 14-15 kanskje.

    Så kom a tilbake, da var a ganske vill.

    Men hu bodde vist på Bergeråsen når a tok sjælmord.
    cons [2505] 17.09.07 17:32 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Altså hu kom tilbake på ferie til Bergeråsen.

    Da var a nok bare 14 eller noe.

    Så hu må ha flytta til Oslo før.
    cons [2506] 17.09.07 17:35 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Altså vill som i hyper da, eller hva man skal kalle det.

    Hu hadde ei vennine som var like ‘hyper’ eller hva man skal kalle det.
    cons [2507] 17.09.07 17:38 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Det er mulig det var etter Jugoslavia turen, men jeg trokke det kan vært lenge etter i såfall.

    Fordi jeg slutta å gå ned dit så mye.

    Det var like før eller etter Jugoslavia turen da.

  • cons [2499] 17.09.07 16:43 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Får prøve å fortelle denne forståelig da:

    Bestemora mi fortalte meg en histore fra krigen en gang.

    Hu jobba som hushjelp, var det hos Jebsen tru?

    Hu sa at under krigen, så hadde noe post-personale eller noe lignende, tatt kontakt med hu.

    Og spurte om hu hadde brukt kvota si og bestilt brennevins-kvota med posten fra Drammen.

    Det hadde ikke bestemora mi gjort sa a.

    (Hu pleide aldri å drikke).

    Så dem skjønte sa a, at det måtte ha vært Jebsen sjøl som hadde bestilt.

    At’n hadde brukt opp kvota si og skulle bruke kvote kvota ti Ågot også.

    Så da blei a sinne gitt.

    Så da tok a med brennevins-flaska ned på hytta, var det vel, til ‘n Ola eller en annen kar, bekjent eller slektning.

    Så drakk dem opp flaska sa a.

    Men hu skamma seg litt, for hu drakk vanligvis aldri.

    cons [2500] 17.09.07 16:46 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Så en gang, så var det en kamerat på besøk, var det Ulf tru?

    Så ba jeg bestemuttern fortelle historia med brennevinsflaska da, for jeg syns historia var litt morsom.

    Men da villa ikke fortelle i det hele tatt.

    Men Ulf må ha syns at bestemora mi var morsom.

    Fordi, etter dette, når han var på besøk der jeg bodde.

    Så pleiden å si: ‘Å så godt, Ågot’, også gliste’n.

    Dette gjorde’n flere ganger, på flere tidspunkt.

    Så han må vel ha synes at bestemora mi var morsom selv om hu ikke fortalte historia.

  • Tema: Melange
    Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.
    Moderator Ny bruker? Registrer deg her
    Nytt Tema Legg Tema Til Favoritter Regler Trådet Side: 1
    cons [2497] 17.09.07 16:11 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Dere som er matlagings-eksperter.

    Jeg pleide å jobbe på rimi og stable smør og ost og kjølevarer.

    Men jeg skjønte aldri plottet med Mills Melange og Mills Soft Soya margarin.

    Det er jo samme produsenten.

    Og to produkter i samme segment eller?

    Her er melangen. Bestemora brukte alltid den sa a, men hu kjøpte masse
    setersmør og da. Melange er nok bedre å steke i da antagelig.

    Her er melangen ja:

    http://www.mills.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=212

    Dere ekspertene, hva er det som er forskjellen mellom melangen og soft soyan når det gjelder steking osv. da?

    Dem solgte jo omtrent like mye husker jeg.

    Er det hipp som happ eller?

    På forhånd takk for svar.

  • Tema: Sagbruk
    Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.
    Moderator Ny bruker? Registrer deg her
    Nytt Tema Legg Tema Til Favoritter Regler Trådet Side: 1
    cons [2470] 17.09.07 02:49 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Jeg fant ikke noe eget sagbruk-forum her, men er det noen som vet om det er noen sagbruk sør for denne, altså i retning Tønsberg. (Innenfor en distanse av 2-3 mil sørover).

    Og som var i drift i begynnelsen av 80-årene?

    Og det var en liten landhandel/kolonial på veien opp fra E18.

    http://www.gulesider.no/kart/map.c?ps=4&companies=&id=c_Z001DIS0&n=59.5570815997285&s=59.4695234002715&e=10.2197297458069&w=9.95774805419312&zoom=3&tool=zoom&scrollX=0&scrollY=0
    cons [2471] 17.09.07 03:09 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Sørum Sag i Våle ligger vel en mil eller to sørover, så det ut som på gule sider kartet. (Like øst for Skoppum).

    Der ligger i hvertfall Våle.

    Sørum Sag fant jeg ikke noe kart på, på gule sider.

    Men det er kanskje andre som veit dette.

    Om dem har/hadde en liten landhandel/kolonial på veien opp fra E-18?

    På forhånd takk for svar!
    cons [2472] 17.09.07 03:12 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Forresten, den siste ser ut som om bare har en ansatt.

    Det var et stort sagbruk dette.

    Så, det jeg lurte på var om det var noen om viste om det lå noe stort sagbruk sør for den i den første posten her.
    stewie-G [36] 17.09.07 12:20 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Tror du spør i feil forum, her er det mest om høvleriet nedpå kaia.
    fysj [17450] 17.09.07 13:08 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    det er et sted like etter andebu (og før fossan), men jeg er ikke helt sikker.. det står mange ferdigsnekrede takgavler, eller hva det heter, ute på plassen der ihvertfall.
    cons [2490] 17.09.07 13:47 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Ok, dette her var et stort bruk.

    Dem lagret treplank/bord innendørs i store haller, høyt opp i høyden.

    Også utendørs.

    Det var flere store bygninger hvis jeg husker riktig.

    Fattern klarte ikke å holde oversikten på meg når jeg gikk rundt der.

    Tror det var malt rødt jeg(?); siste er jeg ikke helt sikker på. Hm.
    cons [2492] 17.09.07 14:10 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Landhandleren, mener jeg forresten var på hjørne, til venstre, i en enden av en oppoverbakke (bilvei da).

    Og det var vel et kryss der tror jeg.

    Kassa var rett innafor døra.

    Det var to damer i kassa-området, og det var ganske liten butikk, var nok muligens mer som en storkiosk.

    Siden de damene bare satt/sto der, så forsvant jeg inn langs høyre veggen forbi godteriet der tror jeg.

    Og der mener jeg det var blader, donald-blader etc.

    Men jeg skulle jo kjøpe godteri, så jeg forsvant etterhvert tilbake til de to damene, som var vel godt voksne tror jeg.

    Og jeg klarte ikke å finne så mye spennende godteri, så jeg kjøpte noen rex som jeg mener lå like foran kassa.

    Det var litt spes. stemning i butikken, siden det ikke var noen kunder der. Og to folk i kassa-området som ikke jeg klarte å se gjorde noe.

    Flaks for dem at jeg ikke var sjefen dems da. (fleip).

    Jeg så ikke så nøye hva som var innover i lokalet, men det var vel kolonialvarer da, hvis jeg skulle gjette.
    cons [2493] 17.09.07 14:10 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Tror det var en brun bygning muligens, landhandleren.

    Jeg tror vi kjørte opp bakken, og så videre til høyre etterpå.

    Men dette er mange år siden, men jeg skriver bare sånn jeg mener å huske det.

  • cons [2496] 17.09.07 15:50 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Ok, så 500 potet-bønder eller noe slikt, går sammen og danner et samvirke for et titalls år tilbake.

    Så kaller de opp samvirke etter en i Markedsavdelingen som heter Hoff i 2007?

    Er det sånn det skal tolkes?

  • Tema: Hoff Norske Potetindustrier
    Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.
    Moderator Ny bruker? Registrer deg her
    Nytt Tema Legg Tema Til Favoritter Regler Trådet Side: 1
    cons [2473] 17.09.07 03:30 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Noen som vet hvorfor dem heter Hoff eller?

    http://www.hoff.no/

    Er det som i hoffet til kongen?
    Rose-jenta [933] 17.09.07 10:03 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    cons skrev:
    Noen som vet hvorfor dem heter Hoff eller?
    —————–

    ……….du har jo selv lagt med direktelink til dem.
    Ring dem, og spør 🙂
    TøttTøtt [15666] 17.09.07 10:45 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Det er ca 2100 som heter “Hoff” til etternavnt. Go figure.

    *Gnafs gnafs*
    cons [2491] 17.09.07 13:49 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Men er det ikke en bonde-samvirke organisasjon da.

    Litt som Gilde/Tine og i den duren?
    TøttTøtt [15668] 17.09.07 14:18 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    At det er en sterk tilknytning mellom Hoff og potetbønder er jo helt klart, siden det er en helt spesiell potettype som brukes til pommes frites, nemlig store Asterix-poteter. Hoff må dermed kjøpe poteter ikke av de som nødvendigvis er billigst, men hos de som gjør en langsiktig avtale om dyrking av denne spesielle potetsorten over tid.

    *Gnafs gnafs*
    cons [2494] 17.09.07 15:07 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Joda, det er sikkert riktig.

    Men jeg tenkte på at firmaet eies av et bondesamvirke.

    Akkurat som kjøttprodusentene har Gilde, melkeprodusentene har Tine, eggprodusentene har Prior.

    Så virker det som om potetprodusentene har Hoff.

    Det står jo på hjemmesiden deres at Hoff eies av flere hundre tidligere og nåværende potetbønder var det vel.

    Så det er vel ikke et vanlig børs-notert aksjeselskap som f.eks. Orkla.

    Det virker som om det er et samvirke firma/organisasjon.

    Og da er det vel litt snodig om de bruker en person sitt etternavn som navn på firma/organisasjon.

    Derfor jeg lurtet på om de kunne ha tatt navnet ‘hoff’ etter hoffet på slottet da, som i slotts-poteter?

    Akkurat som Tine har tatt navnet etter en tine som vel brukes i forbindelse med produksjonen av melk eller ost, ettersom jeg har skjønt.

    Det er jo ikke oppkalt etter en jente som heter Tine. Men er Hoff oppkalt etter en kar som heter Hoff tro?
    Rose-jenta [939] 17.09.07 15:16 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    TøttTøtt skrev:
    Det er ca 2100 som heter “Hoff” til etternavnt.
    ———-

    ……..når det gjelder denne hoff’en står det ei flott telefonliste for kontakt på http://www.hoff.no/web/hjemmeside.nsf/Telefonliste?OpenPage

  • Tema: Grunnloven
    Hvis du leser innlegg på VGD du mener er i strid med våre regler (les reglene her) kan du trykke på dette symbolet over det aktuelle innlegget. VG Nett vil vurdere om innlegget skal fjernes.
    Moderator Ny bruker? Registrer deg her
    Nytt Tema Legg Tema Til Favoritter Regler Trådet Side: 1
    cons [2410] 15.09.07 16:26 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Jeg leste tilfeldigvis gjennom grunnloven for noen uker tilbake.

    Det har blitt laget endringer til grunnloven ved flere anledninger gjennom årene.

    De nye endringene, er skrevet i samme språkstil, som den orginale grunnloven.

    Selv om grunnloven er fra 1814 eller hva det var, og de nyeste oppdateringene er bare noen år gamle hvis jeg skjønte det riktig.

    Likevel er alt skrevet i samme stil.

    Er det jeg som er helt på jordet, eller skulle oppdateringene vært skrevet med den stilen som er vanlig skrift for tiden som oppdateringen gjøres? (Altså riktig i forhold til språkreglene som lages av norsk språkråd, eller hvem det er som lager de igjen).

    Kunne de ikke ha skrevet oppdateringene med et oppdatert språk da, så hadde det kanskje vært mulig å tyde hva den orginale grunnloven sa?

    Og kanskje de kunne til og med ha skrevet en dato for oppdaringene, sånn så folk skjønte hva som var tillegg og orginalt.

    Mulig det er jeg som så en ‘rar’ versjon av grunnloven, jeg er ikke akkurat så vant til å bla gjennom den.

    Så det er mulig jeg tar helt feil her.

    Men det ville vært morsomt å hørt hva andre mener.
    cons [2446] 16.09.07 04:06 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Jeg mener, hva er poenget med å feire 17. mai da?

    Hvis man feirer at vi fikk en bra grunnlov mener jeg.

    Også driver dem å ødelegger den i mellomtida.

    Da blir vel litt av poenget med feiringa borta da, blir den ikke det da?
    Larsha_ [2] 16.09.07 16:33 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Det har aldri vært meningen at Grunnloven skal stå uforandret. Se Grl. § 112
    RatPack [7122] 17.09.07 07:39 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    cons skrev:
    Også driver dem å ødelegger den i mellomtida.

    Hva mener du med “ødelegger”?

    HansM
    Mag327 [115] 17.09.07 09:57 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Poenget med å beholde språket fra 1814, cons, er å tillegge Grunnloven en tidløs og tilnærmet uforanderlig kvalitet. En symbolsk kraft.

    Ved å oppdatere språket vil disse hensynene bli utvannet, og Grl. vil kunne fremstå for allmennheten som en hvilket som helst annen lov, som man kan endre på etter tidens svingninger.

    Et stikkord, dersom du ønsker å lese mer om dette, er “grunnlovskonservatisme”.
    cons [2495] 17.09.07 15:31 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Jeg synes det hørtes ut som tull og tøys.

    (Altså ikke til deg personlig, men til det prinsippet).

    Det må da være mye viktigere å få oversikten over når de forskjellige endringene er gjort.

    Altså hvilke endringer som er gjort til hvilken tid.

    Noe som synes å være umulig å få oversikten over hvis man leser grunnloven.

    F.eks. jeg har hørt på Amerikanske tv-program, at de snakker om amendments (?), det blir vel tillegg da? Til konstitusjonen/grunnloven.

    De tilleggene har vel antagelig dato osv.

    De har i værtfall et tall/nummer ettersom jeg har skjønt.

    Men å blande orginalskriften og tilleggene i en salig smørje da.

    Uten noen måte å finne ut hva som er nytt og hva som er gammelt.

    Bare for at det skal se pent ut og gi en ‘åndelig/symbolsk kraft’.

    Grunnloven må vel være såpass viktig at vi skal sette hensynes til hva som faktisk står i den, foran den åndelige/symbolske kraften den gir.

    Hvis ikke så er jo grunnloven bare et symbol, uten noen egentlig verdi da.

    Jeg klarer ikke å summere det på noen annen måte jeg.

    Til og med wikipedia er jo bedre dokumentert enn grunnloven, når det gjelder endringer, ettersom jeg har forstått.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen