https://www.nb.no/items/d53911154ab55e51fa9c3dd5a423f1d7?page=37&searchText=”Stein-Erik%20Anderssen”
-
-
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
https://www.nb.no/items/5371e448ad21d0c8fb4c1cc9d0177218?page=1&searchText=”konfirmanter”%20sætre
PS.
Magne Winnem, Raymond og jeg, var også på Spar-Land, (var det vel muligens, det var ihvertfall et senter utover mot/forbi Krokstadelva).
Og i en platebutikk der, så kjøpte jeg, en Depeche Mode maxi-singel, (med trykk), som het: ‘Shake the disease’.
(Som jeg huska fra radioen, tidligere på 80-tallet.
Min lillesøster Pia, var med i Depeche-gjengen i Drammen.
Og de pleide å sitte rundt meg, når jeg åt lunsj, (før jeg skulle jobbe vakter på CC Storkjøp, etter skolen).
Og derfor så ble jeg litt interessert, i dette bandet.
For å si det sånn).
Og den plata rocka Magne Winnem, Raymond og jeg til, hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, (husker jeg).
Raymond likte best sangen på baksida, (‘Flexible’), var det vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
https://www.nb.no/items/365a5b19fa4ac34db321bec3415be39a?page=3&searchText=konfirmanter
PS.
Det var forresten sånn.
(Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok 5.
Og som jeg også tok opp med to andre klassekamerater, fra den nevnte Gjerde-klassen.
Nemlig Magne Winnem og Andre Willassen).
At Gerd Jorun Wiik kontaktet meg, (per telefon vel), X antall måneder, etter at jeg slutta som butikksjef, for å begynne å studere igjen, (ved HiO IU).
(Noe jeg gjorde sommeren/høsten 2002).
Og Gerd Jorun ville, at jeg skulle flytte til USA, og begynne å jobbe for henne, i en litt obskur jobb, (var det vel).
Hu nevnte også for meg, (per telefon), at hu også ønsket Andre Willassen.
Enten i tillegg til meg.
Eller istedet for meg, (hvis jeg ikke ville ha jobben).
(Noe sånt).
Hu husket Andre og meg, som to av de flinkeste i klassen.
(Mener jeg at hu sa).
Og jeg tok opp dette, med Magne Winnem og Andre Willassen, og vurderte det seriøst.
(Husker jeg).
Det var litt fristende faktisk.
(Selv om jeg vel ikke gikk så bra sammen med Gerd Jorun, (som satt bak Andre og meg, og foran Magne Winnem, som seinere sa at rumpa hennes este ut, for hver skoledag som gikk, på grunn av fæl sjokoladespising)).
Men jeg fant ut, at det vel virka, litt useriøst.
(Firmaet som hu rekrutterte for, var ikke så utrolig kjent.
Sånn som jeg husker det).
Og jeg hadde jo allerede lagt opp et løp, mot en bachelor-grad i IT, (og jeg hadde også en billig firma/Rimi-leilighet på St. Hanshaugen og en deltidsjobb, (seinere to deltidsjobber), som Rimi-leder/låseansvarlig, ved siden av studier).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
