-
Det var forresten sånn, (husker jeg).
At da jeg var på språkreise, til Brighton, sommeren 1985.
Så venta vi norske tenåringene, ved en fotballbane, (hvor noen finske ungdommer blant annet drev med friidrett), på å møte våre engelske vertsfamilier.
Og ved den fotballbanen, så var det en kiosk, (husker jeg).
Og da kjøpte jeg noe der, (husker jeg).
Og jeg betalte med Shilling-mynter, (husker jeg).
For min far hadde vært på ferie i England, (da onkel Håkon kjøre inn i en bil).
Og så hadde min far hatt med seg, en del mynter, tilbake fra England-ferien.
Og disse myntene hadde jeg med meg, til Brighton, sommeren 1985, (husker jeg).
(I tillegg til en del reisesjekker).
Og Shilling-mynter gikk visst ut av produksjon, (det var jo ikke som med kroner og ører, så man ble jo ør i huet, av å prøve å huske, hva disse myntene var verdt, (i Pence), når man skulle kjøpe noe).
I 1971.
Så da onkel Håkon kræsja i England.
Det må ha vært før 1971, (for å si det sånn).
(Selv om man vel også kunne risikere, å vinne sånne Shilling-mynter, i spillehaller, i England, på midten av 80-tallet, (sånn som jeg husker det).
Men blant min fars engelske mynter, (som han oppbevarte i et sortmalt treskrin, (uten lokk), som han hadde laget selv vel).
Så var det så mange Shilling-mynter, (og muligens halv-Shilling-mynter).
At man nok må si, at de stammet, fra en ferie, en gang på 60-tallet, (før britene slutta med Shilling-myntenheten, i 1971).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Min filletante Tone, (som var femten og et halvt, sommeren 1970).
Hu var nok med, min far og de, til England.
(Hvis jeg skulle tippe).
Det kan kanskje være derfor, at min kusine Lene, (Håkon og Tone sin datter), er døv.
Hu ble født på nyåret i 1971, vel.
Så da var denne ferien i 1970, muligens.
(Noe sånt).
Kanskje noen uker før jeg ble født, (25. juli 1970).
(Noe sånt).
Min yngre søster Pia har sagt, at Lene ble døv, fordi at onkel Håkon satt henne foran stereoanlegget, som barn.
Men Håkon kjørte inn i en bil, på den nevnte England-ferien, (til min far og de).
(Han hadde visst tråkka på gassen istedet for bremsen, (ble det sagt, på Roksvollshøgda).
Han ble kanskje surrete av å kjøre på venstre side av veien.
Noe sånt).
Og hvis det smalt fælt, og Tone satt foran, (X antall måneder på vei).
Så kan kanskje den smellen ha gjort Lene, (som da var inni magen til Tone), døv.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg vet ikke om min far, hadde sin egen bil, med på England-ferien.
Eller om han satt bak i bilen til Håkon.
(Eller om det var min fars bil, og Håkon kjørte.
For ofte så pleide Håkon å kjøre min fars bil, (sa min far engang på Roksvollshøgda).
Og hvis politiet kom etter de, (av en eller annen grunn), så pleide de å bytte plass, mens de kjørte, (sa min far).
Noe sånt).
Det er mulig at min far og de, skulle hente min mor, i Surrey, hvor hu var au-pair, på den tida.
Hvis min mor var hjemme i jula, (i 1969).
Så kan jeg ha blitt unnfanget da.
Og så ble jeg født to måneder for tidlig.
Og det kan ha vært på grunn av, at min mor ikke tålte å sitte på, da Håkon kræsja.
Selv om jeg vel da ville ha blitt født i England.
(For å si det sånn).
Og det ble jeg jo ikke.
Jeg ble jo født i Drammen.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Britene slutta med Shilling-myntenheten i 1971, (de fikk da en verdi på fem New Pence (‘p’), og de skulle byttes ut av butikkene, når noen betalte med de):
https://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_Day
PS 4.
Det står i Wikipedia-artikkelen ovenfor.
At et pund var verdt 20 shilling.
Så de myntene jeg hadde.
Det var antagelig 2 shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 10 pence-mynter).
Og shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 5 pence-mynter).
(Noe sånt).
Eller de 10 pence-myntene som var på den tida.
De var noen slags ‘kumlokk’, (må man vel si).
Så antagelig så hadde jeg, en del shilling-mynter, (som var verdt 5 pence hver, (eller cirka 50 øre)).
Og så kjøpte jeg kanskje en brus, (eller noe sånt), for de myntene, da.
(Etter å ha spurt noen kiosk-folk, om det gikk an å bruke, min fars gamle shilling-mynter.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Shilling#/media/File:BritishShilling.jpeg
PS 6.
Det svarte skrinet og de britiske myntene.
De kan også ha vært min mor sine ting, forresten.
For hu rømte jo fra min far, (våren 1973, var det vel), uten å få med seg så mye ting, (for min mor ville vel ikke vekke min far, som lå og sov, (så hu fikk vel bare med seg Pia og meg, for det meste)).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn.
At en gang mens jeg bodde, i Jegersborggate, (i Larvik).
(Hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979).
Så gikk jeg i banken.
(Det var vel antagelig DNC, like ved Larvik torg).
Og da ville jeg veksle, en 100 Franc-mynt, (var det vel), som jeg hadde.
Og da trodde jeg, at den mynten, var verdt cirka 100 kroner.
(For franske franc var vel verdt en drøy krone, på den tida.
Noe sånt).
Men, nei.
Den mynten fikk jeg ikke noe for.
For Frankrike hadde devaluert.
Og de vekslet ikke mynter.
(Noe sånt).
Og den Franc-mynten, må jeg vel ha funnet, hos min far, (en gang jeg var aleine i min fars leilighet, når jeg var der, på ferie, (for eksempel sommeren 1979)).
Så min far var muligens i Frankrike, (han og onkel Runar tok engang fly til Nice), før Frankrike devaluerte.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/French_franc
PS 9.
I 1960, så fylte min far seksten år.
(Og onkel Runar fylte ni år).
Så det var nok seinere på 60/70-tallet, at min far og onkel Runar, var i Nice/Frankrike.
Men det kan ha vært sånn, at franskmenna, fortsatte å bruke de gamle myntene, samtidig med de nye.
Og at de forstod, (blant annet ved å se på formen/størrelse på mynten), at hundre gamle franc, kun var verdt en ny franc.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det kan ha vært en sånn mynt, som jeg hadde:
-
PS.
Når det gjelder hvem som oppfant telefonen.
Så er det kjent, at det var Alexander Graham Bell.
(Noe sånt).
Men hvem oppfant selvbetjeningskassene.
Det er ikke så kjent.
(Jeg så de første gang på Sainsbury’s Cromwell Road Superstore, i Kensington, i London.
Vinteren 2005).
Det hadde det kanskje vært artig, å visst mer om.
Hva tenkte disse på, liksom.
Hm.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det at Meny/Norgesgruppen vil ha fingeravtrykkene, til kundene.
Det har jeg også blogga om tidligere.
(En middelaldrende pakistaner ville ha fingeravtrykket mitt, på Meny Oslo City, sommeren 2017.
Var det vel).
Og i gamle dager, så betalte man, med kontanter, i butikken.
Så man var anonym.
(Må man vel si).
Men i våre dager, så betaler man, med kort.
Og hvis butikken lurer på hvem en kunde er.
Så kan de se på sin ‘sladrerull’, og finne kontonummeret til kunden, (eller om det var transaksjons-id-en), og ringe banken, (eller om det var Bank Axept).
(Mener jeg vagt å huske, fra da jeg jobba som Rimi-leder.
Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004.
Dette var hvis kunden hadde glemt igjen minibankkortet sitt, for eksempel.
Og det ikke stod navnet til kunden, på kortet.
Sånn som jeg husker det).
Men at butikkene også skal ha fingeravtrykkene til folk.
Det rimer vel dårlig, med personvernet.
Da jeg gikk de to første årene på handel og kontor, (på Sande videregående).
Så lærte vi veldig mye om at personvernet var så viktig.
Likevel så har myndighetene gitt Meny lov til å samle fingeravtrykkene til folk.
Da lurer jeg på hva myndighetene, (dette er vel Datatilsynet sitt bord), tenker på.
(For å si det sånn).
Stikkordene her blir vel: Overvåkningssamfunnet, ‘storebror ser deg’, ‘1984’ og Orwell.
(Ting som høyre-sosialister/nazister og venstre-sosialister/kommunister kanskje liker, (siden at de er for diktatur, (og rakker ned på individet), osv.).
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Sånn som jeg husker det, fra handel og kontor, (og NHI), så må Meny søke om lov, (fra Datatilsynet), for å få lov til å opprette et fingeravtrykk-register.
Og det får de bare lov til, hvis de trenger det.
Og egentlig så trenger de ikke dette, (må man vel si).
For de kunne bare hatt folk i kassa, som ba om legitimasjon, (på vanlig vis).
(Istedet for å ha selvbetjeningskasser).
Så her kan man lure på, om Datatilsynet, er kjøpt og betalt, av dagligvarebransjen.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Selvbetjeningskasser kommer visst fra Amerika:
https://www.bbc.com/future/article/20170509-the-unpopular-rise-of-self-checkouts-and-how-to-fix-them
-
PS.
En gang mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Så gikk jeg ut på byen.
Og på Concert Square, så hadde utestedet Walkabout, (var det vel), noen plakater, om at Diana Wickers sang, den lørdagskvelden.
Og det var midt under denne konkurransen, (X Factor), husker jeg.
Og hu fikk visst problemer med halsen.
Og det kan muligens ha vært på grunn av, at hu sang i Liverpool, i tillegg til all synginga på TV, da.
(For å si det sånn).
Jeg hadde to TV-er, i Leather Lane, (en på soverommet og en i stua).
Og derfor fikk jeg med meg denne konkurransen, (X Factor), en gang jeg lå og halvsov, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette, (etterhvert så bytta jeg om, sånn at jeg fikk stereo-TV-en i stua, sånn som jeg husker det):
-
https://www.dagbladet.no/nyheter/har-vaert-turbulent-mellom-oss/72066115
PS.
Da David Hjort sa dette, (like etter årtusenskiftet).
Om at det var så dumt, at Valgerd Svartstad Haugland, var kulturminister.
Så tenkte jeg, at spiller det nå så stor rolle, hvem som er kulturminister.
Har kulturministeren en slags totalitær makt, liksom.
Det har de selvfølgelig ikke.
Så man må vel si, at David Hjort søyt fælt.
Og at det bare var koselig, å ha ei vestlandsk dame, som kulturminister.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå var det også sånn.
At i VG, (og andre aviser), på 80/90-tallet.
Så stod det ofte råd, om at man ikke burde diskutere politikk og religion, på jobb.
(Ihvertfall ikke som leder).
Så jeg bare noterte meg David Hjort sine meninger, (om kulturministeren), husker jeg.
Men jeg begynte ikke å diskutere dette.
(På noen måte).
For jeg var ofte David Hjort sin overordnede, på jobb.
Og jeg prøvde å ikke glemme dette, (på fritiden), for å si det sånn.
Samtidig så hadde ikke vi Rimi-ledere, noen strenge regler, (som for eksempel i Forsvaret), angående hvem vi kunne ‘fraternisere’ med.
Så derfor var det ikke så lett, å vite hva man skulle si, når ens ‘undersotter’ på jobb, ville ha en med ut, på byen, i helgene, (vår Rimi Bjørndal-kollega Thor Arild Ødegaard, (som på fritiden var DJ), fikk oss satt opp på gjestelister, på utesteder over hele byen), osv.
(For å si dette sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var ikke bare David Hjort som skulle diskutere politikk/religion med meg, da jeg jobba, som Rimi-leder.
Mens jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det en pakistansk butikkansatt, (som jeg har kalt ‘hakk i hue’, i mine memoarer, for han slo hull hodet, da han falt ned fra en balkong, (eller noe lignende), som liten gutt, i Pakistan).
Og han ville diskutere religion med meg, på bussen hjem fra jobb.
(En buss som gikk fra Bjørndal og til Mortensrud, vel.
Noe sånt).
Og er jo ikke religiøs.
(Jeg tror ikke på gud.
For eksempel).
Men likevel så forklarte pakistaneren, at han, (og de andre muslimene), mente at Jesus ikke var Guds sønn.
De mente at Jesus var en profet.
Men han var ikke Guds sønn.
(Noe sånt).
Og jeg som ikke tror på gud.
Dette interesserte meg, et visst sted.
(For å si det sånn).
Men jeg sa ikke noe.
Jeg fulgte rådet, fra de norske avisene, om å ikke diskutere religion/politikk, på jobb.
Så jeg bare noterte meg ‘hakk i hue’ sine meninger, (og diskuterte ikke dette på noen måte).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også noe lignende, en gang, på Rimi Karlsrud.
Ei assisterende butikksjef der, ved navn Liv.
(Som seinere ble butikksjef, (på Rimi Grenseveien, blant annet).
Hu var blant annet på butikksjef-seminar, på Storefjell, samtidig med meg, (høsten 1998), husker jeg.
For å si det sånn).
Og hu spurte meg på jobb, på Rimi Karlsrud, (hvor jeg jobba nå og da, (som ekstrahjelp/ringehjelp), ved siden av deltidsjobber på to andre Rimi Nylænde og Rimi Munkelia).
Om hva jeg syntes, at var passende straff, for voldtektsmenn.
(Noe sånt.
Dette var antagelig en gang, i 1993 eller 1994.
Før jeg begynte som heltids-leder, (på Rimi Nylænde), sommeren 1994).
Og igjen, så bare noterte jeg meg, hva hu Liv sa.
Jeg begynte ikke å diskutere, på noen måte.
Jeg fulgte karriere-rådene, fra de norske avisene, da.
(For å si det sånn).
Men hu Liv, var kanskje litt nazi.
Det var vel sånn, at hu ville kastrere voldtektsmenn, muligens.
(Mener jeg sånn halvveis å huske).
Så hu var kanskje litt ‘mannevond’.
Hu hata kanskje menn.
Og hu hata også utlendinger, (virka det som).
For en gang, (mens jeg satt i kassa, på Rimi Kalsrud).
Så dukka det opp, ei ung negerdame, (eller om hu var asiatisk), som lurte på veien til en skole, hvor hu skulle gå på norskkurs.
(Noe sånt).
Og da gjorde hu Liv narr, og sa: ‘Å _den_ skolen, ja’.
Når jeg ropte opp kontoret, (på callinga), for å spørre de, om hvor dette var.
(For som handel og kontor-elev, (og tidligere Matland/OBS Triaden-medarbeider, blant annet).
Så tenkte jeg nok, på alle, som var, i butikken, som kunder.
Så lenge de ikke var selgere, (som var på jobb i butikken), eller noe lignende.
For å si det sånn.
Og da prøvde jeg å yte så god kundeservice, (som jeg kunne).
Og som jeg hadde lært om, på handel og kontor, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Nå sa vel Erna Solberg, på TV, i dag morges.
At Abdi Raja kun skulle heie, (som kulturminister), og ikke delta.
Så kulturministerens rolle, er å være en slags maskot, (kan det virke som).
Men hvorfor ble David Hjort da så sur, på grunn av det, at Valgerd Svartstad Haugland, var kulturminister, like etter årtusenskiftet.
(Hvis hu kun var en slags maskot.
For å si det sånn).
Det kan man kanskje lure på.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
PS.
Året etter, (skoleåret 1988/89), så fikk jeg jo, en krem/elite-plass, i Drammen, (Vestfold fylke kjøpte ti skoleplasser i Buskerud fylke hvert år, for Nordre Vestfold-elever).
(Noe Sande Videregående ikke gadd å hjelpe meg med, å finne bevis/dokumentasjon om.
Da jeg dro ens ærend til Sande for dette, høsten 2014.
Etter å ha sendt de, (og Vestfold fylke og Buskerud fylke), X antall mailer i forkant).
Og siden at jeg hadde en krem/elite-plass.
Så fulgte det med et busskort, (som gjaldt mellom Drammen og Bergeråsen).
(Og klasseforstander Karlsen printa ut masse ‘kuponger’.
Som jeg kunne bruke, (på bussen), når jeg skulle hjem til Leirfaret.
Etter jobbing på CC Storkjøp, (om kvelden, etter skolen).
Noe Karlsen også muligens hadde gjort, for Arnt Lund, året før, (tenker jeg nå).
For disse kupongene lagde Karlsen på en, to tre.
Sånn som jeg husker det.
Etter at tillitsmann Magne Winnem, (eller om det var noen andre i klassen, for eksempel Tim Jonassen), hadde tatt det opp, vel.
Noe sånt).
Men på kvelden, (etter jobbing på CC Storkjøp, hvor jeg jobba fra to til fire vakter i uka kanskje, ifølge en vaktliste).
Så gikk ikke bussene, tilbake til Bergeråsen, mer enn annenhver time.
Og jeg pleide derfor noen ganger, å gå innom togstasjonen i Drammen, (som ligger bare noen titalls meter unna rutebilstasjonen), for å varme meg/finne på noe, (jeg skydde venterommet på rutebilstasjonen litt, for der var det dårlig plass, og det var mest gamle kjærringer og unger der, og jeg møtte en gang min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth, inne på venterommet, på rutebilstasjonen, hvor han tok veldig mye plass liksom, må jeg si, (han var også i lag med et par kamerater))).
Og en gang, så var min cirka åtte år eldre ‘bonus-bror’ Jan Snoghøj, (seinere kjent som Kjærlighetsdoktoren fra media), der.
(Inne på togstasjonen).
Og han sa da, (han stod i lag med ei ung brunette vel), at: ‘Hva gjør du her’, osv.
(Det var som at vi hadde møttes i Afrika, liksom.
Og ikke i Drammen).
Men Jan visste vel at jeg hadde fått en sånn krem/elite-plass, på videregående, i Drammen.
Og at jeg dro til og fra Drammen hver dag, (etter jobb og skole).
Og Jan visste vel at jeg var født i Drammen.
(Til forskjell fra han selv, som er født i Danmark, (hvor hans far Søren Snoghøj var kromann).
Noe jeg har funnet ut på nettet seinere, osv.).
Og Jan visste vel, at jeg var skilsmisse-barn, og at jeg hadde tatt toget aleine, en gang i måneden cirka, til min mor i Larvik, i mange år, (fra 1979 til midten av 80-tallet).
Så jeg var nesten oppvokst på Vestfoldbanen.
(For å si det sånn).
Så Jan spilte teater da, (må man vel si).
Da han lurte på hva jeg gjorde, inne på Drammen jernbanestasjon.
(For der var det blant annet en kafeteria, (hvor min tidligere stefar Arne Thomassen pleide å sitte, selv om han ikke skulle ta toget, da min mor bodde på Stenseth Terrasse, i Solbergelva, (noe hu gjorde fra 1980 til 1981 vel)).
Og det var også Narvesen-kiosk der, osv.).
Så Jan tålte muligens dårlig, at jeg fikk en sånn krem/elite-plass i Drammen, (skoleåret 1988/89).
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På den tida jeg flytta tilbake til min far på Berger, (høsten 1979).
Så var Sande togstasjon lagt ned.
(Noe min farfar Øivind fortalte om.
Husker jeg).
Så når jeg skulle besøke min mor, (og yngre søsken Pia og Axel), i Larvik.
(Min mor hadde samværsrett.
Heter det muligens).
Så måtte jeg ta toget, (min far gadd ikke å kjøre meg), fra enten Drammen stasjon eller Holmestrand stasjon.
Og begge disse stasjonene lå cirka tre mil fra Berger.
Men Holmestrand stasjon lå cirka tre mil nærmere Larvik, (iforhold til Drammen stasjon).
Likevel mente min far, at jeg måtte ta toget, fra Drammen.
Selv om det var dyrere.
(Jeg tar ikke toget til Larvik, så ofte lenger.
Men hvis jeg skulle tippe, så koster det kanskje 50 kroner mer, å ta toget, fra Drammen til Larvik, (enn å ta toget fra Holmestrand til Larvik).
Og fram og tilbake, så blir jo det en hundrelapp, liksom.
(Noe sånt).
Og det er jo penger det.
(Selv om prisene var lavere, på 70/80-tallet.
Men da var pengene mer verdt og, (for å si det sånn).
Et Donald-blad kosta vel kanskje fem kroner, (på den tida).
Noe sånt).
Men min far mente kanskje, at Holmestrand, lå på Sørlandet.
Og at jeg derfor skulle ta toget fra Drammen, (som lå på Østlandet).
For det gikk busser både til Holmestrand og Drammen, (fra Berger).
Men min far glemte kanskje, at man kunne ta toget fra Holmestrand, (til Larvik).
Og så kjørte han automatisk til Drammen.
(Hva vet jeg).
Men dette ville ikke min far innrømme.
Han bare insisterte på, at det var bedre å ta Larvik/Skien-toget fra Drammen.
Selv om det ble dyrere, (og selv om man da fikk lenger reisetid).
Så min far er noen ganger litt taus/ordknapp/hemmelighetsfull, (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg møtte Jan, inne på Drammen jernbanestasjon.
(En kveld.
Skoleåret 1988/89).
Så gikk jeg vel antagelig med ransel og.
(Min far prakka på meg, en ny ransel, høsten 1988.
Dette var en grå/sølvfarget ransel.
Og det var den fineste ranselen, som han og Haldis klarte å finne, sa min far.
Dette ble sagt i vannsengbutikken til min far og Haldis, i Drammen.
Jeg vet ikke om de kjøpte ny ransel til meg, fordi at de var stolte, siden at jeg hadde fått en sånn krem/eliteplass, (for elever fra Nordre Vestfold).
Eller om det var fordi at min forrige ransel, (en beige ransel, i ufarget skinn, som vel var fra syvende klasse, eller noe sånt), så veldig slitt ut, (med klistremerker fra Libertas osv.).
Hm).
Så Jan må vel ha skjønt, at jeg bare venta, på bussen, tilbake til Berger.
(For å si det sånn).
Hvis ikke dette var sommeren 1989.
For da jobba jeg heltid, brorparten av sommerferien, (på CC Storkjøp).
(Mot mitt ønske, må jeg si.
For jeg mest lyst til å bruke sommerferien på å flytte til Oslo.
Og forberede meg til studiestart, på NHI.
Siden at jeg tok studier/karriere veldig nøye.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.Jeg kan forresten ta med om, at hu Ragnhild Andersen, ligner rimelig mye, på ‘Bjørndal-Hilde’ aka. ‘Gokk-Hilde’, (Hilde H. Berg Sørum f. Larsen, fra Rimi Bjørndal), på bildet ovenfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog



















