Det var forresten sånn, (husker jeg).
At da jeg var på språkreise, til Brighton, sommeren 1985.
Så venta vi norske tenåringene, ved en fotballbane, (hvor noen finske ungdommer blant annet drev med friidrett), på å møte våre engelske vertsfamilier.
Og ved den fotballbanen, så var det en kiosk, (husker jeg).
Og da kjøpte jeg noe der, (husker jeg).
Og jeg betalte med Shilling-mynter, (husker jeg).
For min far hadde vært på ferie i England, (da onkel Håkon kjøre inn i en bil).
Og så hadde min far hatt med seg, en del mynter, tilbake fra England-ferien.
Og disse myntene hadde jeg med meg, til Brighton, sommeren 1985, (husker jeg).
(I tillegg til en del reisesjekker).
Og Shilling-mynter gikk visst ut av produksjon, (det var jo ikke som med kroner og ører, så man ble jo ør i huet, av å prøve å huske, hva disse myntene var verdt, (i Pence), når man skulle kjøpe noe).
I 1971.
Så da onkel Håkon kræsja i England.
Det må ha vært før 1971, (for å si det sånn).
(Selv om man vel også kunne risikere, å vinne sånne Shilling-mynter, i spillehaller, i England, på midten av 80-tallet, (sånn som jeg husker det).
Men blant min fars engelske mynter, (som han oppbevarte i et sortmalt treskrin, (uten lokk), som han hadde laget selv vel).
Så var det så mange Shilling-mynter, (og muligens halv-Shilling-mynter).
At man nok må si, at de stammet, fra en ferie, en gang på 60-tallet, (før britene slutta med Shilling-myntenheten, i 1971).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Min filletante Tone, (som var femten og et halvt, sommeren 1970).
Hu var nok med, min far og de, til England.
(Hvis jeg skulle tippe).
Det kan kanskje være derfor, at min kusine Lene, (Håkon og Tone sin datter), er døv.
Hu ble født på nyåret i 1971, vel.
Så da var denne ferien i 1970, muligens.
(Noe sånt).
Kanskje noen uker før jeg ble født, (25. juli 1970).
(Noe sånt).
Min yngre søster Pia har sagt, at Lene ble døv, fordi at onkel Håkon satt henne foran stereoanlegget, som barn.
Men Håkon kjørte inn i en bil, på den nevnte England-ferien, (til min far og de).
(Han hadde visst tråkka på gassen istedet for bremsen, (ble det sagt, på Roksvollshøgda).
Han ble kanskje surrete av å kjøre på venstre side av veien.
Noe sånt).
Og hvis det smalt fælt, og Tone satt foran, (X antall måneder på vei).
Så kan kanskje den smellen ha gjort Lene, (som da var inni magen til Tone), døv.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg vet ikke om min far, hadde sin egen bil, med på England-ferien.
Eller om han satt bak i bilen til Håkon.
(Eller om det var min fars bil, og Håkon kjørte.
For ofte så pleide Håkon å kjøre min fars bil, (sa min far engang på Roksvollshøgda).
Og hvis politiet kom etter de, (av en eller annen grunn), så pleide de å bytte plass, mens de kjørte, (sa min far).
Noe sånt).
Det er mulig at min far og de, skulle hente min mor, i Surrey, hvor hu var au-pair, på den tida.
Hvis min mor var hjemme i jula, (i 1969).
Så kan jeg ha blitt unnfanget da.
Og så ble jeg født to måneder for tidlig.
Og det kan ha vært på grunn av, at min mor ikke tålte å sitte på, da Håkon kræsja.
Selv om jeg vel da ville ha blitt født i England.
(For å si det sånn).
Og det ble jeg jo ikke.
Jeg ble jo født i Drammen.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Britene slutta med Shilling-myntenheten i 1971, (de fikk da en verdi på fem New Pence (‘p’), og de skulle byttes ut av butikkene, når noen betalte med de):
https://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_Day
PS 4.
Det står i Wikipedia-artikkelen ovenfor.
At et pund var verdt 20 shilling.
Så de myntene jeg hadde.
Det var antagelig 2 shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 10 pence-mynter).
Og shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 5 pence-mynter).
(Noe sånt).
Eller de 10 pence-myntene som var på den tida.
De var noen slags ‘kumlokk’, (må man vel si).
Så antagelig så hadde jeg, en del shilling-mynter, (som var verdt 5 pence hver, (eller cirka 50 øre)).
Og så kjøpte jeg kanskje en brus, (eller noe sånt), for de myntene, da.
(Etter å ha spurt noen kiosk-folk, om det gikk an å bruke, min fars gamle shilling-mynter.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Shilling#/media/File:BritishShilling.jpeg
PS 6.
Det svarte skrinet og de britiske myntene.
De kan også ha vært min mor sine ting, forresten.
For hu rømte jo fra min far, (våren 1973, var det vel), uten å få med seg så mye ting, (for min mor ville vel ikke vekke min far, som lå og sov, (så hu fikk vel bare med seg Pia og meg, for det meste)).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn.
At en gang mens jeg bodde, i Jegersborggate, (i Larvik).
(Hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979).
Så gikk jeg i banken.
(Det var vel antagelig DNC, like ved Larvik torg).
Og da ville jeg veksle, en 100 Franc-mynt, (var det vel), som jeg hadde.
Og da trodde jeg, at den mynten, var verdt cirka 100 kroner.
(For franske franc var vel verdt en drøy krone, på den tida.
Noe sånt).
Men, nei.
Den mynten fikk jeg ikke noe for.
For Frankrike hadde devaluert.
Og de vekslet ikke mynter.
(Noe sånt).
Og den Franc-mynten, må jeg vel ha funnet, hos min far, (en gang jeg var aleine i min fars leilighet, når jeg var der, på ferie, (for eksempel sommeren 1979)).
Så min far var muligens i Frankrike, (han og onkel Runar tok engang fly til Nice), før Frankrike devaluerte.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/French_franc
PS 9.
I 1960, så fylte min far seksten år.
(Og onkel Runar fylte ni år).
Så det var nok seinere på 60/70-tallet, at min far og onkel Runar, var i Nice/Frankrike.
Men det kan ha vært sånn, at franskmenna, fortsatte å bruke de gamle myntene, samtidig med de nye.
Og at de forstod, (blant annet ved å se på formen/størrelse på mynten), at hundre gamle franc, kun var verdt en ny franc.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det kan ha vært en sånn mynt, som jeg hadde:
