johncons
  • PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Det står i PS-et ovenfor.

    At Bricen trente ‘mixed martial arts’, (såkalt MMA vel).

    Og noe av de siste han gjorde, under førstegangstjenesten, (før han jobbdimma).

    Det var å ta et slags judokast, på meg.

    Og jeg, (som egentlig ikke er noe glad i mulatter/negre/menn), måtte holde meg fast, rundt halsen til Bricen.

    For å ikke bli slengt, med hue først, i gulvet.

    (Noe jeg husker at nestlagfører Frydenlund, (som var en av de som så dette, inne på lagsrommet), kommenterte om).

    Så Bricen prøvde å drepe meg, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Og like etter at jeg kom tilbake igjen, til lag 2, (etter å ha vært på reservelaget), på nyåret, i 1993.

    Så kasta Bricen en skistav, (med håndtaket først), i panna på meg.

    (Som for å lobotomere meg, eller noe lignende.

    Må jeg si).

    Så Bricen er muligens noe slags Spetsnaz, eller noe lignende, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Min lillesøster Pia, var først sammen, med en neger, (som hu traff på Jollys, mens jeg var i militæret), som het Negib.

    Og så var hu sammen med en neger som het Keyton, (som var fra Somalia).

    (Dette var blant annet mens hu bodde hos meg, (og så fikk sitt eget rom), på Ungbo i Skansen Terrasse.

    Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

    Men en gang, etter at hu hadde bodd på Ungbo, (hu flytta inn på mitt rom der sommeren 1993), i et år kanskje.

    Så hadde hu med seg, en tredje neger, (Keyton hadde også flere kompiser, som Pia tok med seg hjem, så det er kanskje riktigere å si en femte neger eller en sjette neger), hjem fra utestedet Baronen og Baronessen.

    Og det kan ha vært Bricen, (med dress og fett i håret), for å si det sånn.

    (Eller en av hans slektninger).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Så før Sande videregående ble bygget, på slutten av 70-tallet.

    Så gikk Berger/Svelvik/Sande-elever som regel, på videregående i Drammen.

    (Det var ikke så vanlig, på den tida, å gå på gymnas.

    Min far og hans nest yngste bror Håkon, gikk vel ikke på videregående.

    Men min fars yngste bror Runar, må vel da ha gått, på videregående, i Drammen.

    (Siden at han etterhvert ble tannlege).

    For å si det sånn).

    Og så ble Sande videregående bygget.

    Men de hadde ikke like mange linjer der, som i den store byen Drammen.

    Og derfor ville de fortsatt ha noen få skoleplasser, i Drammen/Buskerud.

    (Siden at de ikke kunne ha like mange linjer, (som datalinja osv.), i Sande, som i Drammen).

    Og da fikk Sande/Berger/Svelvik ti skoleplasser, i året, (for linjer som datalinja), i Buskerud.

    (På den tida som jeg gikk på videregående.

    På slutten av 80-tallet).

    Og disse skoleplassen, (som litt var for eliten/kremen, fra Nordre Vestfold, må man vel kanskje si).

    De fikk jeg en av, (siden at jeg hadde brukbare/bra karakterer, fra det andre året, (økonomilinja), på handel og kontor).

    Så det var en prestasjon, (som jeg har prøvd å forklare om tidligere, på min blogg), å få en av disse ti Buskerud-skoleplassene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 27. oktober 1992):

  • PS.

    Jeg gikk egentlig ikke inn for å vinne Rimi Gullårer.

    Men jeg prøvde bare å gjøre en bra jobb, (som jeg hadde lært, under ‘læretida’ mi osv., i Rimi).

    (Som vanlig, (må jeg si).

    Selv om jeg var på vei ut av Rimi, (etter mye mobbing, (fra sjefene oppover i systemet), på Rimi Kalbakken)).


    Og vi fikk noen slags ‘mellomtider’, annenhver måned kanskje.

    Fra hovedkontoret.

    (I Rimi-Nytt.

    Og/eller på intranett).

    Og da hadde jeg/butikken, to av tre riktige, (vi klarte kravet for frukt-andel-økning og kravet for snitthandel-økning).

    Og helt på slutten, så klarte vi også kravet for EMV-andel, (eller om det var EMV-andel-økning).

    Så Rimi Langhus ble en av kanskje tre butikker, (av Rimi sine cirka 500 butikker).

    Som klarte Rimi Gullårer, for andre halvår, av 2001, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå var det sånn, at jeg tok over en butikk, (Rimi Langhus), våren 2001, som hadde blitt drevet, av en trainee, (ved navn Thomas).

    Og ingen i butikken var noe særlig flinke, med frukt.

    (Vil jeg si).

    Så når jeg da brukte mine kunnskaper, (som jeg hadde lært på kurs osv.), i frukta.

    Så økte frukt-andelen.

    Og da økte også snitt-handelen.

    Og for alt jeg vet, så kan det ha vært, at Rimi regnet noe av frukta, som EMV/egne merkevarer.

    Så grunnen til at jeg/butikken vant, skyldtes for det meste, at jeg prøvde å gjøre en ordentlig jobb, i frukta.

    (Og jeg flytta også, et stort og grått smågodt-stativ, (sommeren 2001).

    Fra frukta, og til ved kassene, (etter å ha bytta til litt kortere hyller, på en reol der, for at det skulle bli plass, til det nevnte smågodt-stativet, på enden av den nevnte reolen).

    Og da ble det bedre plass, i frukta.

    Og da satt jeg noen frukt-sjokkselgere der, (hvor smågodt-stativet hadde stått).

    Så da bidro nok det, til at vi solgte mer frukt.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Rimi Gullårer gikk ut på å ‘overoppfylle måltall’, (som Tvedestrandposten skriver):

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda mer om dette, (fra Tvedestrandposten 2. november 2000):

    PS 7.

    Ovenfor så står det, at Rimi sin internpriskonkurranse, var kvartals-vis.

    Men den var halvårlig, året etter, (da jeg/Rimi Langhus vant), sånn som jeg husker det.

    Og vi hadde ikke fire måltall.

    Men vi hadde vel bare tre.

    For Domino-kort slutta Rimi med, (hele Domino-kort-programmet ble vel lagt ned), mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (det vil si før jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, (høsten 2000), og som butikksjef på Rimi Langhus, (våren 2001)).

    Og Mystery Shopper ble bytta ut, med EMV-andel, (når det gjaldt intern-konkurransen).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Selv om vi nok uansett ble målt/besøkt, av Mystery Shopper.

    Men dette var ikke med, i Rimi Gullårer, (i 2001), da.

    For å si det sånn).

    Og vi vant vel cirka 30.000, (sånn som jeg husker det).

    Og det var vel bare tre butikker som klarte gullårene, for andre halvår av 2001.

    Sånn som jeg husker det.

    (Men om det var for hele landet, det husker jeg ikke helt sikkert.

    Det kan ha vært for Rimi region Øst/Østlandet.

    Som vel bestod av et par hundre butikker.

    Noe sånt).

    Men som jeg har skrevet ovenfor, så gikk jeg ikke inn for å vinne gullårene.

    Men jeg bare drev butikken som vanlig.

    Men jeg fulgte med litt på ‘mellomtidene’, osv.

    Og jeg syntes at det var veldig artig, å vinne.

    (Selv om dette nok forsvant litt, i forbindelse med at jeg sykmeldte meg, noen uker/måneder seinere.

    Siden at jeg hadde planlagt å slutte i Rimi.

    Og da trengte jeg litt ro, for å samle meg, sånn at jeg kunne planlegge, en måte, å komme meg ut av Rimi på.

    Noe som ikke var så lett, siden at jeg leide hybel-leilighet av Rimi, og siden at Rimi sine butikksjefer hadde tre måneders oppsigelsestid.

    For å si det sånn).

    Det står at de fikk diplom, når de vant Rimi sin internkonkurranse.

    Og jeg fikk et brev, fra Rimi-Hagen, hvor han skrev at jeg var en veldig god leder, og at jeg var veldig hardtarbeidende.

    Men noe diplom, (og penger), fikk jeg ikke.

    (Rimi Langhus-folka brukte vel disse pengene, etter at jeg slutta.

    De dro på fotball-turer, (for jeg grunnla et bedriftsfotball-lag, da jeg var butikksjef der, etter ønske fra de ansatte), til Kristiansand, (og seinere til Innlandet vel, (hvor de vel tapte en finale 10-0, mot krigsskolen)).

    Sånn som jeg har forstått det).

    Diplom ble ikke nevnt, (såvidt jeg husker).

    (Anne Kathrine Skodvin, (distriktssjefen), var kanskje litt misunnelig.

    Og ville kanskje derfor ikke gi meg/Rimi Langhus noe diplom.

    Dette var nok da snakk om, et diplom, som skulle henge, et eller annet sted, i butikken.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og da jeg ringte Rimi sitt hovedkontor, (i Sinsenveien), for cirka ti år siden.

    Så fikk jeg prate med Therese Kvehaugen, (som er datter av min tidligere Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen, (som er avdød), og søster av tidligere Rimi-butikksjef, (min Rimi Bjørndal-kollega), Thomas Kvehaugen).

    Og hu sa, (når jeg ringte): ‘Skal du ha diplomet ditt?’.

    (Noe sånt).

    Men jeg trodde da, (for jeg var ikke så ‘Rimi Nytt-nerd’ liksom), at hu mente noe i forbindelse med et brannslukningskurs, som jeg/Rimi Langhus var på, utafor Rimi Kolbotn, våren 2002.

    Så jeg ble da litt irritert.

    For jeg ringte for å få en kopi, av skryte-brevet, fra Rimi-Hagen, (for det ville vært bra å ha på jobbintervjuer osv., tenkte jeg).

    (For det brevet vil ikke onkel Martin, (og de), sende meg.

    Det brevet ligger sammen med mine vitnemål og attester, på gården Løvås, (hvor jeg ble jaget fra, sommeren 2005), som tidligere ble eiet av Martin sin eks-samboer Grethe Ingebrigtsen).

    Men Therese Kvehaugen klarte ikke å sende meg en kopi av dette brevet.

    Og Thomas Kvehaugen, mente at min personalmappe måtte befinne seg hos ICA i Sverige.

    (Dette var etter at jeg klagde på hu Therese Kvehaugen til Thomas Kvehaugen, siden at jeg kjente begge disse fra Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobba som assisterende butikksjef fra 1996 til 1998), og hvor Thomas Kvehaugen jobba heltid i en del måneder, (i 1997 og 1998 vel), og Therese Kvehaugen jobba der innmellom, (noe hu avtalte med sin far Kristian Kvehaugen), og de hadde også enda en søster, (Tonje), som innimellom jobba der).

    Men da jeg dro dit, (til ICA sitt hovedkontor i Solna/Stockholm), i sommer, ens ærend, for å få de papirene.

    Så klarte ikke ICA å hjelpe meg.

    (De begynte bare å kveme, om at jeg måtte ringe resepsjonen/sentralbordet.

    Men jeg stod jo da i resepsjonen.

    Så det ble jo som en svenske-vits.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg burde kanskje ha fokusert mer, (på bloggen osv.), om at det var Rimi Langhus, (og ikke bare meg, som butikksjef), som vant Rimi Gullårer.

    Men på butikksjef-møter, da pleide butikksjefene å si: ‘Min butikk’, osv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men på personalmøter, så ville jeg nok sagt: ‘Vår butikk’.

    (Og at det var Rimi Langhus/alle de ansatte som vant.

    Mens på butikksjef-møter/turer/seminarer, så ville kanskje kollegene mine sagt, at det var jeg som vant, (eller at Erik sin butikk vant).

    Noe sånt).

    Men når jeg skriver på bloggen, så er det jo på min private blogg.

    Og det er jo ikke sånn, at det da blir som et personalmøte, (for å si det sånn).

    Så jeg har oftest skrevet, at jeg vant Rimi Gullårer.

    Men på et personalmøte, så ville jeg nok sagt, at det var Rimi Langhus som vant.

    (Og ikke fokusert så mye på meg selv.

    Men heller fokusert mer på at det var butikken/alle de ansatte som vant, (for å prøve å motivere de ansatte), da.

    For å si det sånn).

    Men det riktige blir kanskje å si, (som jeg har pleid å skrive på bloggen tidligere vel), at jeg vant Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus.

    Eller at jeg vant Rimi Gullårer, med Rimi Langhus.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    I forbindelse med at jeg bestemte meg for å slutte i Rimi.

    Så avtalte jeg noen betingelser, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.

    Jeg var på visning, ved Frognerparken, (våren 2002), for en liten hybel der, (i et hus eiet av et eldre par, som bodde mye i Syden).

    Men den hybelen var som et hamster-bur, liksom.

    Så jeg tenkte, at det var muligens ikke så bra for meg, å bo der.

    (For jeg hadde fått masse rynker osv., på haka osv., (når jeg brukte en kvisekrem).

    Dette var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001.

    Så jeg hadde litt komplekser, på grunn av det.

    Må jeg si.

    Og jeg så på dette som en slags skavank, som jeg burde prøve å fikse, før jeg liksom ble kjempe-utadvendt igjen.

    For å si det sånn).

    Og da, så ble det til, at jeg heller bestemte meg for, å ikke bryte fullstendig, med Rimi.

    Jeg tenkte, at andre folk var så flinke, når det gjaldt sånt.

    Så jeg fikk til en avtale, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.

    Om at jeg skulle jobbe som Rimi-låseansvarlig, under studietiden, (bachelor i IT, ved HiO IU).

    For da kunne jeg beholde min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen, under studietida.

    Og den leiligheten hadde en husleie, på cirka 3.000 i måneden, (på den tida), inklusiv strøm og vaskekjeller, osv.

    Og det var nok en del under markedsleie.

    (For å si det sånn).

    Og i forbindelse med disse ‘vilkår-diskusjonene’.

    Så fikk jeg også innvilget, at jeg bare hadde permisjon, (det første året av studietiden), som butikksjef.

    (I tilfelle det ikke funket med studier igjen.

    Etter ti år i Rimi.

    For Skodvin pleide å si til ledere som ville slutte, (ei Hilde på Rimi Munkelia), at det å jobbe på kontor, var dødskjedelig, osv.

    Så jeg var kanskje litt påvirka/programmert av den pratinga.

    Og derfor var jeg ikke sikker på at det å jobbe i andre bransjer, (siden at jeg var så vant med å jobbe som sjef for masse unge damer osv., i Rimi, (for eksempel på Rimi Bjørndal, da jeg var assistent der, fra 1996 til 1998)).

    Og i forbindelse med at vi diskuterte vilkårene for min studietid.

    Så sa Anne Kathrine Skodvin at jeg kunne velge mellom to lønns-ordninger.

    Enten 125 kroner i timen uten overtid.

    Eller en litt lavere timelønn, med overtid.

    Og da valgte jeg den første ordningen.

    Og det var egentlig dumt, (kan man vel si).

    For jeg likte best å jobbe seinvakter.

    Så da fikk jeg egentlig en lavere timelønn, (med den valgte lønnsordningen).

    Men da kunne ikke butikksjefene, (i de butikkene Skodvin satt meg til å jobbe i), klage, hvis jeg foretrakk seinvakter osv., (på lørdagene).

    (Tenkte jeg vel).

    Ellers ville de kanskje nekta meg å jobbe ekstra, (når jeg ønsket det).

    For å hindre at overtid-utbetalingene ble ‘trigget’.

    Noe den ble hvis man jobba mer enn tjue timer per fjortende dag.

    Eller hva det kan ha vært.

    (Dette er en del år siden nå.

    Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det var).

    Og da er det mulig, at jeg ved å velge 125 kroners-lønnsordningen.

    Ble en slags distriktssjef-assistent, (for Anne Kathrine Skodvin).

    (Noe sånt).

    For hu sendte meg for å hjelpe butikksjef Irene Ottesen, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene mine).

    Men på en varetelling, (muligens i januar 2003, (hvis ikke det var høsten 2002)).

    Så brukte Skodvin meg, som en slags ‘fancy’ assistent, på Rimi Langhus.

    Og det var vel antagelig da, at Sølvi Berget, (assisterende butikksjef på Rimi Langhus), spurte meg, om de 30.000, (som var premien, fra Rimi Gullårer).

    Og jeg syntes bare at det var artig, hvis Rimi Langhus, gjorde noe morsomt, (uten meg), for de pengene.

    (For butikksjefer må uansett være som englebarn.

    Hvis de gjør noe sammen med butikken.

    Og jeg var da, (som nå), en ungkar.

    Og jeg likte egentlig å sjekke damer osv., på byen.

    Og det kunne jeg ikke gjøre, hvis jeg var ute, (eller på reise), med jobben.

    Så det var helt greit, hvis jeg slapp, å være med på sånt, (som var litt som noe slags pining for meg, som butikksjef), syntes jeg).

    Men da var Skodvin avvisende, da jeg spurte om disse pengene, (for Sølvi Berger/Rimi Langhus).

    (Skodvin misforstod kanskje, og trodde muligens at jeg ville ha disse pengene selv, (har jeg seinere tenkt).

    Og hvis det var sånn, at bare tre butikker vant.

    Så skulle vel premien vært 200.000 delt på tre.

    Det vil si 66.667 kroner.

    Men det ble ganske raskt til 30.000.

    Og de pengene forsvant vel muligens, de og, (virka det litt som, på Sølvi Berget, på nyåret, i 2003).

    Men sånn var det med bonusen, som jeg skulle fått, (som butikksjef på Rimi Nylænde), for år 2000.

    De inviterte meg til en pris-utdeling, som jeg ikke kunne dra på, på grunn av at jeg hadde jobb-vakt.

    Og da hadde butikksjef Anne Neteland, (på Rimi Kalbakken), sendt en annen butikksjef, (ei dame fra Rimi Veitvet eller Rimi Refstad, eller hva det kan ha vært), til min butikk.

    Og hu, (fra Rimi Veitvet/Rimi Refstad eller noe), skulle på pris-utdelingen.

    Og da sa jeg til henne, (hu skulle være i min butikk, i tre dager, eller noe).

    At hvis jeg vant, så skulle hu ta med min sjekk.

    Men jeg fikk ikke noe sjekk.

    Så hvis det var en sånn bonus/premie, på mange tusen kroner, i Rimi.

    Så ble visst alle til tatere, og så prøvde de, å lure hverandre, for å få kloa, i disse pengene, da.

    (Kunne det virke som).

    Så det var veldig ukultur, i Rimi, (de siste årene jeg jobba der), med mobbing og luring/svindel.

    (For å si det sånn).

    Men for meg så var det bare morsomt, hvis Rimi Langhus-folka, brukte Rimi Gullårer-premien, på noen reiser for eksempel, uten meg, (som begynte å studere igjen).

    Det unnet jeg de, (å ha det litt morsomt).

    (For å si det sånn).

    Det var mange flinke låseansvarlige der.

    (Unge, norske karer.

    De samme som ville ha bedriftsfotball-lag).

    Så det var sånn at man ble bortskjemt, (som butikksjef).

    Jeg ville egentlig ikke møte, de høye Rimi-herrer, (Rimi-regionsjef Steinar Ohr og Rimi-driftsdirektør Rune Hestenes), i butikken.

    (De pleide å dra innom mange av butikkene på 16. mai og lille julaften).

    Etter en episode, på Rimi Kalbakken, på 16. mai, i 2001.

    Så da fikk jeg bare de unge låseansvarlig-gutta, til å drive butikken, (Rimi Langhus), på lille julaften, i 2001.

    (Mens jeg selv tok avspasering).

    Og det funka vel bra, tror jeg.

    (Nå var det jo sånn, at jeg prøvde å gjøre en god jobb, som vanlig.

    Selv om jeg var på vei ut av Rimi.

    Så butikken skulle være full av varer, og alle bestillinger, (for jula), skulle være tatt.

    Så det var liksom ikke noe hokus-pokus, som disse behøvde å gjøre, (på Rimi Langhus, på lille julaften i 2001).

    For å si det sånn).

    Men jeg ser i artikkelen ovenfor, (fra Tvedestrandposten).

    At ei Karin Olsen, (som muligens er assisterende butikksjef), gjør et poeng av, at penge-premiene, den hadde de ikke sett noe til.

    Men som butikksjef, så var konkurranse-seieren, hoved-tingen, (vil jeg si).

    Det vil si æren og berømmelsen.

    For et sånt skrytebrev, fra Rimi-Hagen, som var en av Norges/verdens rikeste personer/forretningsmenn.

    Det måtte vel være bra å ha, selv hvis man søkte jobber i IT-bransjen, (skulle man vel tro).

    Ihvertfall når det gjaldt leder-jobber.

    Og hva med styre-jobber.

    Kanskje det hadde vært kult, å blitt en direktør-type, som var med i masse styrer, osv.

    Det var sånt jeg syntes, at var morsomt, med dette.

    (For det kunne lede til suksess og rikdom, (i forbindelse med karriere), seinere i livet).

    Men jeg har prøvd å få tak i disse papirene, (om min Rimi Gullårer-seier), i 10-15 år nå.

    Etter at jeg måtte rømme fra tingene mine, på Løvås gård i Kvelde, i 2005.

    Og det er visst helt umulig, (å få tak i bevis på at jeg, (som butikksjef på Rimi Langhus), vant den konkurransen).

    Men ellers hadde det skryte-brevet, (fra Rimi-Hagen), vært det kule, for min karriere osv., (i forbindelse med denne konkurranse-seieren), vil jeg si.

    For å dra på julebord osv. med butikkene som jeg var butikksjef i.

    Da måtte jeg liksom være veldig disiplinert og spille en etablert mann liksom, (selv om jeg var ungkar), og ikke prøve meg på kvinnfolka, i fylla, (som ‘vanlige’ ansatte, vel tildels kan gjøre, på jobbfester, osv.).

    Så jeg syntes bare at det var bra, hvis jeg slapp å være med på festene/reisene, (til Rimi Langhus), for disse pris-pengene.

    (Min mormor var fra dansk overklasse, og som barn så var problemet at vi fikk for mye mat, (og ikke for lite mat), syntes jeg, (på søndagsmiddager osv., hos min mors foreldre i Nevlunghavn).

    Og min fars slekt, var en industriherre-slekt, (med egen trevarefabrikk), og min farmor hadde alltid fulle matskap, og hu hjalp meg, sånn at jeg alltid fikk penger til mat, av min far, (jeg ble tvunget til å bo aleine fra jeg var ni år).

    Og min mor hadde visst gitt meg kjempemye brystmelk, som barn, (fortalte hu meg, ihvertfall en gang, under oppveksten).

    Så jeg var ung og sterk, på den tida jeg jobba som butikksjef, (må man vel si).

    Og min søster Pia hadde lært meg å lage kjøttdeig-retter, (og jeg lærte meg selv å lage biff-middager osv.), på Ungbo Skansen Terrasse, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

    Så jeg syntes ikke, at julebord-mat/Peppes Pizza-mat, (som butikksjef med jobben), var spennende liksom, (selv om det kunne være god/grei mat).

    Og jeg hadde alltid øl og sprit hjemme, (i leiligheten min), så gratis alkohol våkna jeg heller ikke så mye av.

    Men kvinnfolk/sex syntes jeg, (og synes fortsatt), at var veldig spennende.

    (Men som butikksjef, så kunne jeg ikke ta med kassadamene inn på do, og pule de liksom, (som kanskje en kassamann kunne gjøre).

    For da ville alle begynt å tiske, og det ville blitt dårlig arbeidsmiljø og sykmeldinger og det ene med det andre.

    Så noe sånt ville være veldig uprofesjonelt av meg, (siden at en butikksjef har personalansvar).

    Så å ta med kvinnfolk hjem, for one night stand, det kunne jeg gjøre, hvis jeg gikk ut, på en nattklubb, på fritida.

    Men helst ikke, hvis det var snakk om et julebord, og en av mine kassadamer/ansatte.

    Så jeg måtte legge bånd på meg, (og ikke være så på sjekkern), på julebord osv., (med butikken, som ungkar-butikksjef), da.

    Så jeg er kanskje fra overklassen, (siden at jeg synes at kvinnfolk/sex er mer spennende enn mat), da.

    Og ikke fra arbeiderklassen, (folk fra den klassen, synes kanskje, som tenåringer/ungdommer, at mat er mer spennende enn kvinnfolk, (men jeg syntes at det var omvendt, (ihvertfall som tenåring/ungdom), husker jeg)).

    Spesielt siden at jeg hadde fått problem med, noen rare rynker osv., (på haka), som jeg prøvde å finne en måte, å bli kvitt.

    (For jeg leste min fars bøker om selvrealisering, som tenåring.

    Og selvrealisering går ut på at man skal prøve å finne løsninger på problemer som kanskje hindrer en, i å bli rik og suksessfull.

    Og sånne rare rynker, (og andre skavanker), er muligens hindringer, som kan stoppe folk, fra å bli suksessfulle, da.

    For man har jo bare en sjanse til å gjøre et førsteinntrykk, (som de sier).

    Så selvrealisering går ut på, å kvitte seg med sine skavanker/uvaner, og så få suksess i livet, da.

    Men sånt, (som rynker osv.), kan også være flaut å snakke om, (må man vel si).

    Og norske damer, (på hudpleie-salonger osv.), de kan kanskje da bli som gamle gubber, og bli satt ut, (av at en mann ønsker å fikse sine rynker/skavanker).

    Og så begynner de kanskje å tulle/sabotere istedet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Denne butikksjefen, (fra Rimi Tvedestrand), har visst blitt roman-forfatter:

    https://arendalstidende.no/kultur/1417789/

  • https://www.svelviksposten.no/nyheter/drammen/var/storflommen-i-1987-skader-for-flere-100-millioner-og-en-kvinne-druknet/s/5-57-1301617

    PS.

    Man må vel si, at min far, enten er nazist eller ‘mongo’.

    Siden at han kjefta på meg, for at båten til Haldis, ble borte, i dette uværet.

    (Noe som nok skjedde, med mange hundre/tusen båter.

    Eller, de fleste hadde muligens tatt inn båten sin, for sesongen.

    Og det var ikke min arbeidsoppgave, sånn som jeg husker det.

    Ulf Havmo og jeg, måtte en gang, (dette kan kanskje ha vært våren 1986), pusse båten, (og muligens ha på noe grunnstoff), på vårparten.

    Men å ta inn båten om høsten.

    Det ble jeg/vi aldri satt til.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den siste gang jeg var ute med den båten.

    Det kan ha vært, da uværet ovenfor begynte.

    For det blåste plutselig opp.

    Og det var veldig store bølger.

    Og Kai Andersen, (som eide båtplassen), og en gubbe, (kan det ha vært min grandonkel Idar Sandersen, som var på besøk, fra Hurumsida?).

    De stod på brygga, når jeg skulle inn med båten.

    (Disse dreiv ikke med noe spesielt.

    De visste kanskje, at jeg var ute med båten.

    Og så var de kanskje nysgjerrige på, om jeg ville klare å få båten i land.

    Hva vet jeg).

    Og det var så mye bølger, at jeg måtte svømme, (selv om båten hadde en 7.5 hesters Mercury motor, som min far vel hadde hatt liggende på trevarefabrikken), de siste meterne, inn til brygga, (med tauet).

    (Dette var bare snakk om de aller siste meterne, (inne på grunna).

    Etter at jeg hadde festa et annet tau, (som hang på en påle), bak på båten, som vanlig.

    For å si det sånn).

    Og da ble jeg litt kald.

    Så det kan ha vært derfor, at båten forsvant.

    For da fortøyde jeg nok ikke båten, like hardt, som vanlig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Denne Askeladden-båten, (som forsvant høsten 1987).

    (Den forsvant muligens til Danmark eller til Oslo.

    For i Oslofjorden så går strømmen, (eller ihvertfall vinden), noen ganger innover i fjorden, har min onkel Håkon en gang vist meg, på midten av 80-tallet.

    For da min far og onkel Håkon jobba med å bygge hus for onkel Runar i Son.

    Så pleide de om sommeren heller å kjøre båt enn bil, (etter at Håkon hadde kjørt ut på Mosseveien, en del måneder tidligere).

    Og de fikk meg til å lage noen små seilbåter av isopor, osv.

    (Mens jeg hang på byggeplassen, (i Isdamveien), i Son.

    Mens min far og onkel Håkon dreiv med byggearbeider, da.

    Jeg pleide også å gå ned til Son sentrum en del, og handle godteri, osv.

    For å si det sånn.

    Min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år.

    Men til byggeplassen i Son måtte jeg være med, (selv om jeg ikke fikk noen arbeidsoppgaver der).

    Forstå det den som kan)).

    Den Askeladden-båten hadde visst liggi, i Rødtangen, (på den andre sida av fjorden), i en del år.

    Haldis sine to sønner Viggo og Jan Snoghøj, (født i 1961 og i 1962).

    De hadde seilt til Rødtangen.

    (En gang på 70-tallet, vel).

    Men de klarte ikke å seile tilbake.

    (På grunn av strømmen, muligens).

    Men min far hadde tilfeldigvis en påhengsmotor liggende.

    (Min far bygde en del båter, på 60/70-tallet, osv.).

    Og han kjørte vel da muligens til Rødtangen, (eller om Haldis kjørte).

    Og så festa han motoren på båten.

    (Eller om han fikk noen til å taue båten tilbake til Berger).

    Og så leide han en båtplass, av sin kusine Reidun Andersen f. Zachariassen sin ektemann Kai.

    (Hvis ikke det var Haldis som leide denne båtplassen.

    Selv om hu hadde båten liggende i Rødtangen.

    Hm.

    For min far pleide å ha sine båter, i Krok-bukta.

    (Det hørte vel med en båtplass, med mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda.

    Selv om det bare var en bøye, liksom.

    Og ikke en brygge.

    For å si det sånn.

    Og man måtte gå kanskje 100 meter utover, på en veldig langgrunn strand, for å komme fram til båten.

    Og da kunne man få sandflyndrer under føttene.

    Noe min lillesøster Pia klagde på, (som lita jente, på midten av 70-tallet), husker jeg.

    Så min far kjøpte seg etterhvert en oppblåsbar gummibåt, (som det gikk hull på).

    Før han støpte en jolle, på verkstedet, i en slags ‘skjelett-gul’ farge.

    Og den ‘skjelett-glassfiber-jolla’, pleide vel å ligge, i Baskomti-havna, (som det står på Gule Sider sitt kart, at den delen av Krok heter nå).

    Noe sånt.

    Selv om den jolla, seinere fløyt avgårde, til Mølen, (på midten av 80-tallet).

    Og da fikk min far, noen ungdommer, (muligens Erik Furuheim), til å taue jolla, tilbake igjen til Berger/Sand.

    Selv om jeg ikke husker, om de faktisk gjorde det.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • PS.

    Christell bodde faktisk, i Oslo, skoleåret 1991/92.

    Men da bodde hu på Fredensborg.

    I et bofellesskap sammen med sin venninne Hege Lund, (som gifta seg med Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj sommeren 2000).

    (Dette var en leilighet, i andre eller tredje etasje.

    I strøket Deichmans gate/Iduns gate.

    Christell bodde der, mens hu tok opp fag, (fra allmenn), på Bjørknes.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå hadde forresten ikke jeg, noe oversikt, over hvor Christell bodde, på den tida.

    (Hu var i vannsengbutikken i Drammen, og i huset deres på Bergeråsen, det første året jeg bodde i Oslo.

    Hu ville at jeg skulle skrive en jobbsøknad for henne, for en McDonalds-jobb, husker jeg.

    Det må vel ha vært høsten 1989, eller noe sånt.

    Og noen uker/måneder seinere, så sa min søster Pia, (på mitt gromgutt-sted Roksvollshøgda), at Christell ville at jeg skulle besøke henne, (og ‘stretchbukse-gjengen’), i Havnehagen.

    Og i jula så var Christell på Highland Hotel på Geilo, (hvor jeg også ble dratt med), husker jeg.

    Men jula 1990, så var vel Pia og jeg, hos Mette Holter, (og min yngre halvbror Axel sin far Arne Thomassen), i Høybråtenveien, (i Oslo).

    Og jula 1991, så var vel Pia og jeg, hos bestemor Ågot, på Sand.

    Først jula 1992, så var Pia og jeg, i Havnehagen, (sammen med Haldis, min far og Christell).

    Så det kan godt være, at Christell bodde X antall måneder/år, i Uelands gate, (på begynnelsen av 90-tallet).

    Uten at jeg, (som bodde i Uelands gate, et par uker, i august 1989, (noe jeg har skrevet om i Min Bok 2)), har visst om det.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Eller, Christell, (og Pia), var vel Russ 91.

    (De gikk i samme klasse, på ungdomsskolen, (og de siste par årene på barneskolen).

    Og de var derfor begge oransjeruss 88.

    Og de begynte begge, på allmenn-fag, høsten 1988, (Pia i Sande og Christell i Holmestrand, (for Christell hadde muligens litt dårligere karakterer enn Pia, og kravet, (eller hva det kalles), var muligens litt lavere, i Holmestrand).

    Noe sånt.

    Både Sande og Holmestrand lå på den tida, (i 1988), i Vestfold.

    Og skoleveien til Holmestrand, var cirka dobbelt så lang, (fra Berger), som den til Sande.

    Så man var liksom litt dum, hvis man måtte gå på skole, i Holmestrand.

    Det er mulig at Christell slapp å bytte buss i Sande.

    Men hu måtte muligens stå opp, litt tidligere, enn Pia, da.

    Og hu måtte vel bruke vanlige rutebusser, (istedet for skolebuss), til Holmestrand.

    Og hvor den videregående-skolen i Holmestrand ligger.

    Det er jeg ikke helt sikker på.

    Men jeg mener vagt å huske, at den ligger et stykke unna sentrum, (som døveskolen, hvor min kusine Lene gikk/bodde).

    Så Christell måtte muligens bytte buss, i Holmestrand.

    Noe sånt.

    Og når hu skulle hjem, så pleide hu, å dra til Drammen, (istedet for å dra til Berger).

    Sånn som jeg skjønte det.

    Og så bodde hu heller en del, hos sin eldre halvbror Jan, på Gulskogen, (hvor jeg møtte henne noen ganger, for min far ønsket at jeg skulle ligger over der, (av en eller annen grunn), på fredager, før jeg skulle jobbe lørdagsvakter, på CC Storkjøp, skoleåret 1988/89, (jeg gikk på skole i Drammen, for jeg hadde så gode karakterer, (fra økonomilinja), at jeg hadde fått en av ti skoleplasser, som Vestfold kjøpte, i Buskerud, for utdanning, (som datalinja), som de ikke hadde på Sande videregående).

    For å si det sånn).

    Men Christell begynte å ta opp fag, (på Bjørknes), høsten 92.

    (Sånn som jeg har forstått det, på min søster Pia).

    Så man kan kanskje lure på, hva Christell dreiv med, skoleåret 1991/92.

    Det har ikke jeg oversikt over.

    (Må jeg innrømme).

    For når jeg skulle slappe av, fra storbyens mas og kjas.

    Så dro jeg til mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda, (på Sand).

    Og der bodde min farmor Ågot, og min lillesøster Pia.

    Men min ‘bonus-søster’ Christell bodde aldri der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • PS.

    Her er mer om dette, (fra Oslo Adressebok 1991/92):


    PS 2.

    Han er visst født i 1980, han Per Espen Møller Olaisen.

    Så det er nok ikke Ungbo-Per.

    (For å si det sånn).

    Men Fanney Ingadottir flytta jo inn, (mens hu var gravid), i Skansen Terrasse 23, (hos sin mor, to etasjer over Ungbo), mens jeg var i militæret, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så kanskje de kjøpte av slekta til Bricen, (som jo heter Marvin Max Møller Bricen, hvis jeg ikke tar helt feil).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Forresten.

    Hvis noen er født, i 1980.

    Så ville de vel ikke vært med, i Oslo Adressebok, for 1991/92.

    Hm.

    Man skulle vel tro, at bare myndige stod der.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg ikke har jobba for Oslo Adressebok.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Personen som står, i Oslo Adressebok.

    Her forresten ikke Olaisen.

    (Men kun Per Espen Møller).

    Så det kan muligens være to forskjellige personer.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • PS.

    Mora heter visst Karin, (ser det ut som, litt lenger opp på siden).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Faren het muligens Jonny, (og var muligens blikkenslager), men han hadde de bytta ut, med en Gullfunn-leder, i 1989/1990, (husker jeg):

    PS 3.

    Faren var fra Dokka.

    ‘Et lite sted hvor alle kjenner alle’.

    (Noe man vel også kan si, om mitt oppvekst-sted Berger.

    For å si det sånn).

    Mener jeg å huske at Laila Johansen og ‘karate-venninna’, (som Magne Winnem klinte med/klådde på, på nyttårsaften 1989, på Radio 1 Club), sa.


    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • PS.

    Bricen fortalte, at han hadde, ei lillesøster, som var veldig deilig.

    (En gang, på lagsrommet/åtte mans-rommet).

    Men han fortalte ikke, at han hadde, en storesøster, som het Siw.

    Som flytta hjemmenfra før Bricen og hans lillesøster Silvany.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men jeg var ikke på lag 2, hele tida.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).

    Jeg var også noen måneder på reservelaget, (etter at min medsoldat Paulsen, hadde søkt min stilling).

    Før jeg kom tilbake igjen, til lag 2, som geværmann 1.

    Etter at Frode Grønnevik, (fra Sarpsborg vel), hadde blitt overført til HV, (etter at cirka halvparten av tjenesteåret var ferdig).

    Så det er mulig, at Bricen fortalte om Siw, mens jeg var på reservelaget.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Bricen sa at han var nabo, med min Matland/OBS Triaden-kollega Fanney Ingadottir, i Groruddalen.

    (Han sa ihvertfall at han kjente henne).

    Men Egnehjemveien, ligger visst, på Ekeberg.

    Hm.

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Fun fact:

    Hvis jeg har forstått det riktig, så hadde Bricen sin lillesøster Silvany, Mette-Marit som gjest.

    På sitt sjekkeprogram ‘Lysthuset’, på TV Norge, (på midten av 90-tallet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Bricen fortalte også, (til hele laget), at han hadde solgt sex, til ei av nabokonene, (antagelig på Ekeberg, da).

    Og noen i troppen mente, at det var bilde av Bricen, i Cupido.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Bricen sin storesøster Siw, har muligens en norsk far, som heter Svein Egil Adolfsen:

    PS 6.

    Beverveien, (hvor mora til Bricen er fra), ligger visst i Groruddalen.

    Og Fanney, (fra Matland/OBS Triaden), hu bodde vel i Groruddalen, (hos sin islandske mor), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så da er det vel ikke så rart, hvis de kjenner hverandre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen