| Erik Ribsskog |
| KIage |
| Erik Ribsskog |
5. juni 2019 kl. 12:33 | |
|
Til: Erik Hoelli
Kopi: “post@inkassoklagenemnda.no”
|
||
|
||
-
Erik Ribsskog
KIage
-
PS.
Det er forresten mulig, at det var et par år tidligere, at Laila Johansen løp bort, til feil munk, i Dalai Lama sitt følge, (for å be om en autograf).
For Dalai Lama var muligens i Norge, også tidligere på 80-tallet.
(Mener jeg vagt å huske).
Det var ganske høy musikk, på det diskoteket, (Radio 1 Club).
Så det er mulig at jeg ikke fikk med meg hele historien.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Og enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 8.
Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 9.
Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 10.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 11.
Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:
PS 12.Nå kom jeg på noe mer, som jeg skulle ha skrevet, til hu Laila Johansen.
Men hu har visst sperra meg, på Facebook.
Og hva hvilket bilde hu mener, (av hennes datter), det veit jeg ikke.
For dette må være noe jeg har blogga om, for mange år tilbake.
Men det er kanskje et bilde, fra Laila Johansen sin Facebook-side, (som jeg har postet om, for å forklare, for mine blogglesere, at hu Laila Johansen, er en ekte person, og ikke ei jeg har dikta opp).
Og så har kanskje dattera vært på det samme bildet, som mora, da.
(Noe sånt).Og jeg har jo sette henne naken.
(Eller ihvertfall sett fitta, (hu hadde en nokså frodig/naturlig (blond/brun) trekant, (selv om den ikke var like frodig som Odd Einar Pettersen sin, på ungdomsskolen, da han spilte dame, (ved å legge sine edle deler bak ved skrukken), i garderoben, etter en gym eller svømmetime), inne på dass-båsen hennes, på Radio 1 Club).
Og jeg har også sett bestemora hennes naken, (i Frognerparken).
(Som statue).
Så om jeg ser et Facebook-bilde av dattera.
Er det så farlig, liksom.
Og når det er noe fra Facebook, (som det må være, mener jeg).
Så er jo det noe som er offentlig, og som alle kan se.
(For å si det sånn).
Så dette er dramatisering, (vil jeg si).
Og hu Laila Johansen ville absolutt også, at jeg skulle dra, til en frisør, (som hu vel sa at var homo), som frisørsalongen til, het Agaton Sax.
Så hu hadde noe med en tvilsom bøg, å gjøre, (virka det som).
Men jeg gikk vanligvis, til ei frisørdame, ved Youngstorget, (som også hadde solarium).
Så å dra til en homofil frisør, (som jeg ikke visste helt hvor holdt til engang).
Det skjønte jeg ikke helt poenget med, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 13.
Hu Laila Johansen, sa også en gang, (under middagen til ‘Gullfunn-stefaren’).
At hu hadde sett ufo, en gang som hu var ute med hesten sin.
Men da mente hu kanskje, (har jeg tenkt), at hu liksom så stjerner, den gangen jeg fingra henne, (på rommet hennes), første nyttårsdag, i 1990.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Hu Laila Johansen, forklarte meg også.
(På første nyttårsdag, i 1990).
At hu var så våt, at hu måtte gå med bind.
(Noe sånt).
Og jeg hadde selv levd, under orgasme-kontroll, (er det vel de sier), den jule og nyttårshelgen.
For jeg ble dratt med, (av min far og de), på julefeiring, på Highland hotel, på Geilo.
Men jeg måtte dele hotellrom, med min lillesøster Pia.
Så jeg hadde ikke noe privatliv.
Og da vi kom hjem derfra, så sa Mette Holter, (Axel sin stemor), at Pia og jeg, kunne låne hennes/deres leilighet, (i Høybråtenveien), på Furuset.
(Mens de var i Nord-Norge, hos Axel sin farmor.
Eller noe lignende).
Og da hadde jeg ikke så mye privatliv der heller.
(For å si det sånn).
Pia og jeg så på film-kanaler, osv.
Noe vi ikke hadde på Bergeråsen, osv.
(I tre-fire dager kanskje).
Så både hu Laila Johansen og jeg.
Gikk rundt i noe slags tåke, av kåthet da, (eller hva man skal kalle det), den nyttårshelgen.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det var også sånn.
At da ‘karate/nazi-dama’, Laila Johansen og jeg.
Skulle gå på byen, på utestedet Manhattan/Underhuset, (i Karl Johan).
(Et par uker etter nyttårsaften.
Var det vel).
Så dro disse damene meg med, bort i Akersgata.
(Av en eller annen grunn.
De var kanskje nervøse, for om de kom inn.
For de var bare søtten år gamle.
Selv om de først hadde jugi, (til Magne Winnem og meg, på nyttårsaften), og sagt at de var 18-19.
For å si det sånn.
Ellers hadde jeg blitt sur.
For jeg var liksom en slags jappe-type.
Og det siste jeg ville, var å drasse på noen kvinnfolk, som ikke var gamle nok til å komme inn, på utesteder.
For å si det sånn).
Og da satt det, en gjeng med pakkiser, (4-5 stykker), på rekke og rad, i en slags vinduskarm, i Akersgata, (litt lenger bort enn der nattbussene gikk fra vel).
Og disse satt, ganske høyt oppe, og dingla med beina.
Eller om de hadde beina, på toppen av en benk, (og at dette var der nattbussene gikk fra).
(Noe sånt).
Og disse ble aggressive, og ropte etter meg, (på ‘kebab-norsk’): ‘Hei, du har to damer’, (eller noe lignende).
Så dette var en sånn mareritt-historie, om innvandring.
Her kom pakkisene fra den andre sida av jorda nærmest, og begynte å blande seg opp i, hva vi nordmenn gjorde, om kveldene/i helgene.
Men hvorfor disse Skøyen-kvinnfolka ville, at vi skulle gå forbi, disse ‘traumatiserende’ pakkisene.
Det veit jeg ikke.
Det var jo ikke noe, (annet enn horestrøket osv.), borti Akersgata der.
(Selv om det vel seinere dukka opp noen utesteder der.
For å si det sånn).
Så det kan man kanskje lure på.
Og det var kanskje, på grunn av disse skremmende pakkisene.
At disse kvinnfolka, lot seg sjekke opp, av to kjempesvære nordmenn, på utestedet Manhattan/Underhuset.
(Da vi etterhvert kom inn der).
Hm.
Og det syntes jeg, at ble rimelig flaut.
(Å sitte der, mens disse lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.
Laila Johansen sa, at hu fortsatt ønsket å kjenne meg.
Men jeg måtte finne meg i, at hu også lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.
Mente hu.
Noe sånt).
Så tilslutt så dro jeg bare hjem.
Jeg satt meg på en nattbuss.
Og etterhvert så kom hu Laila Johansen inn på nattbussen.
Og ga meg litt av pengene hu hadde lånt av meg, (hu kasta de vel på meg nærmest), og så stakk hu.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Og siden at det var nyttårsaften, (da Magne Winnem og jeg møtte disse kvinnfolka).
Så kosta det dobbelt så mye, å komme inn, på Radio 1 Club.
(For man fikk sånne party-hatter osv.
Så det kosta 100 kroner, istedet for 50 kroner, (som det vanligvis kosta der), i cover-charge.
Noe sånt.
Så Winnem skulle på det dyreste utestedet i byen, (når jeg hadde dårlig råd).
For å si det sånn).
Og da forklarte jeg, til Magne Winnem, (når vi prøvde å finne ut, hvor vi skulle gå ut).
At jeg bare hadde 200-300 i lommeboka.
(Så jeg hadde egentlig bare råd til, å ta et par halvlitere.
På et billig utested.
Men jeg hadde vært på diskotek, et par ganger, på Geilo osv., i jula/romjula.
Så for min del, så behøvde vi ikke å gå ut, på noen dyr nattklubb.
For å si det sånn).
Og at de måtte jeg klare meg med, til jeg fikk studielånet, (et par dager seinere, (NHI begynte cirka 10. januar, men de hadde kontordame der, uka før og, så man kunne hente studielån-giroen, som var på i underkant av 20.000)).
Og da sa Magne Winnem at jeg kunne låne penger av han.
Og det ble vel til, at han bare spanderte, en eller to halvlitere.
(Noe sånt).
Og vi pleide vel å bruke, kanskje 400-500, på en kveld på byen.
Men Winnem bare forsvant, (uten å låne meg noen penger, som jeg mente, at avtalen vår gikk ut på).
Så det funka ikke, at Winnem og jeg, gikk ut på byen.
Winnem var ‘unorsk’, når det gjaldt dette med å låne hverandre penger, (noe også Glenn Hesler og Øystein Andersen mente, en gang, mens jeg gikk, det andre året, på NHI, (et par år seinere, mens Glenn og Øystein hele tida dro meg med på Biljardhallen, etter jobb, (for da skulle Winnem ha gjeldsbrev, for å låne meg 300, til jeg fikk lønning))).
(Det er mulig at Winnem er, en slags ‘hjemme-pakkis’.
For det var ikke lov å drikke, i det store bryllupet hans, (med Elin fra Skarnes), i 1993.
For å si det sånn.
Jeg ble dratt med, på bryllup, (i min fars nye familie/slekt), i Kristiansand, våren 1989.
Og til og med på Sørlandet, så drakk folk drinker, (som tequila), på bryllups-fester, (husker jeg).
Så da blir det vel litt unorsk, med alkoholfritt bryllup, i Hedmark, i 1993.
For å si det sånn).
Det er mulig, at nyttårsaften, (i 1989), var på en søndag.
(Det stemte.
Sjekka jeg på nettet nå).
Og så var NHI stengt, på mandag, (første nyttårsdag).
Og så dro jeg til NHI, på tirsdag, og henta studielån-sjekken.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Winnem ble muligens litt skremt, av hu ‘karate/nazi-dama’, som han klinte med.
Han hadde visst klådd for mye på henne, (sa Laila Johansen til meg, (selv om jeg også hadde klådd litt på henne, så det er mulig at det var sånn, at det var det hu klagde på)).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Og på Manhattan.
Så dansa hele bordet vårt, (‘karate-dama’, Laila Johansen, de to kjempesvære nordmenna og meg), en del.
Og Laila Johansen ba meg, (selv om hu lot seg sjekke opp, av de kjempesvære nordmenna), om å kjenne på puppa hennes.
(Hu gikk bare, i en svart mini-kjole.
På nyttårsaften hadde hu ikke truse engang under.
Men på Manhattan så hadde hu, en tynn/gjennomsiktig strømpebukse på seg.
For å si det sånn).
Og puppa var svette/glatte/ålete, (eller om man skal si ‘oljete’), husker jeg.
Og de var muligens mer yppige, enn runde.
Så det er mulig at de ikke var en håndfull engang.
Men bare en snau håndfull.
Og de var muligens sånne spisse pupper, eller ‘heksepupper’, (som danskene vel sier).
(Noe sånt).
De var liksom litt smalere øverst, (må man vel si).
(Noe sånt).
Jeg kunne ikke kjenne noen bh, (nede i kjolen der).
(Selv om jeg bare kjente, (og så), på/langs toppen, av de glatte puppa).
Så hu brukte muligens ikke bh (heller).
(For å si det sånn).
På nyttårsaften så hadde hu vel bare på seg kjole og sko, (og en kåpe vel).
(Og muligens et par sokker.
Noe sånt.
Men ikke truse eller bh.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Og det må ha vært sånn.
At Winnem og jeg, prata om denne byturen, på telefonen, (i leiligheten til Mette Holter), før vi gikk ut på byen.
Så jeg har nok sagt til Winnem, at jeg kunne bli å møte han.
Men at jeg ikke hadde råd, til en helaften, på byen, liksom.
(For å si det sånn).
Men Winnem fikk kanskje ikke med seg, det jeg sa, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Det var forresten sånn.
At siden at jeg skulle til Geilo, i jula.
Så lot jeg Winnem få låne min TV og video, (fra studenthybelen min).
Så min TV og video, stod på hybelen, til Winnem sin fetter Colin, (en hybel som Winnem lånte i jula), på Kringsjå.
Så jeg hadde ikke TV og video hjemme.
(På slutten av juleferien.
Etter at jeg kom hjem fra Geilo.
Jeg visste kanskje ikke hvor lenge vi skulle være der.
For dette var noe som jeg prata med min lillesøster Pia om vel.
Men det var faren min og de, som arrangerte det.
Og et sted måtte jeg jo være i jula, liksom.
For å si det sånn.
Men det var litt hipp som happ, liksom.
Noe sånt).
Og da ville jeg nok møte Winnem, for å få tilbake TV-en og videoen min.
For elles så syntes jeg nok, at det ble litt kjedelig, i studenthybelen min.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Og det året jeg var i militæret, (fra juli 1992).
Så fikk Winnem låne, den samme videoen, (da bodde han i Oberst Rodes vei, på Nordstrand, (sammen med Elin fra Skarnes)).
For jeg hadde regna med, at jeg skulle være, i Nord-Norge, i et år, (i militæret).
Og da tenkte jeg, at jeg ikke trengte videoen.
(Og jeg ville ikke at ‘våre værste år-gjengen’ skulle slite ut videoen.
For de hadde fått meg til å sette min TV og video, i stua der.
Da Anne Lise ‘plutselig’ satt sin TV, (som hadde stått i stua), inn på rommet sitt.
For å si det sånn).
Men jeg skulle være i Elverum, (hele året), viste det seg.
Så jeg fikk helgeperm, hver helg, (så og si).
Og da kunne jeg egentlig trengt videoen likevel.
For TV-en var litt eldre enn videoen.
Så for å få inn alle kanalene, så måtte jeg bruke tuneren, til videoen.
(Og videoen hadde også fjernkontroll.
Noe TV-en ikke hadde).
Så derfor hadde jeg bare noen kjedelige TV-kanaler, (som NRK osv.), det året, som jeg var i militæret, (når jeg var hjemme på Ungbo).
Og da jeg fikk tilbake videoen.
(Jeg fikk ikke videoen tilbake noe tidligere, selv om jeg ikke skulle til Nord-Norge).
Så var den fullstendig utslitt, og helt ubrukelig, (må jeg si).
(Selv om jeg selv hadde brukt den videoen nokså lite/forsiktig/moderat.
For å si det sånn.
For jeg hadde slitt ut min fars Akai-video, (da jeg bodde aleine, under oppveksten).
(Og jeg hadde også brukt min fars videokamera, (som video/’kopierings-video’), en del.
På 80-tallet, på Bergeråsen).
Så jeg var ikke så opptatt/fascinert, av video-teknologien lenger, (på 90-tallet), for å si det sånn).
Så jeg ‘måtte’ kjøpe ny video, (jeg kjøpte da to billige videoer, sånn at det ble som på Bergeråsen, da jeg hadde en/to videoer pluss videokamera), etter militæret.
Og da måtte jeg vel bare kaste den videoen, som Winnem hadde lånt.
(Jeg lot vel antagelig min ‘video-ekspert-tremenning’ Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, få se på den videoen.
Etter at jeg fikk den tilbake fra Winnem.
Winnem må ha sett på video, (sammen med Elin), hver kveld, i et år muligens.
Noe sånt.
Så de var nok gode kunder, i en videobutikk, et sted.
For å si det sånn).
Så selv om Winnem skaffa meg jobb, og hadde lappen/bil.
Så gikk det begge veier.
For jeg hadde, (studieåret 1989/90), leilighet i Oslo, (noe Winnem ikke hadde).
Og den hybelen/leiligheten, (egentlig to leiligheter, først i Uelands gate og så i Enebakkveien, på Abildsø), brukte Winnem som et slags hotell, i helgene.
Og han sleit også ut videoen min, (et par år seinere).
Og lånte også TV og video av meg, (for lenge), jule/nyttårs-helgen 1989.
Og jeg fikk også tak i mange filmer osv., (gjennom min tremenning Øystein), som vel Winnem fikk låne.
Selv om det ikke var så mye, (når det gjaldt Winnem).
For vi var vel mer interessert i å gå ut på byen, og sjekke damer.
Enn å se på sære skrekkfilmer, osv.
(For å si det sånn).
Og film-samlingen min, (jeg hadde kanskje 10-15 videokassetter, (opptaks-kassetter), med filmer, på slutten av 80-tallet).
(Jeg kjøpte for eksempel en del BASF-opptakskassetter, (VHS-kassetter), i Basel, (de var billigere der), sommeren 1987.
Og min tremenning Øystein ‘Korea’ Andersen fikk tak i Hollywood-filmer, (og også sære filmer/skrekkfilmer/kult-filmer), før de kom på kino.
For å si det sånn).
Den samlingen forsvant delvis, det året jeg gikk på Gjerdes videregående, vel.
(Jeg lurer på om Christer Sandum lånte fire-fem video-kassetter av meg.
Som jeg ikke fikk tilbake.
Noe sånt.
Og Ole Tonny Bergum, (og lillebroren Kai Runar), hadde visst også lånt noen filmer av meg, (når jeg ikke var hjemme).
Noe sånt.
Og noen av Pia sine venner, i Depeche-gjengen, i Drammen, lånte vel også filmer av meg, (som jeg ikke fikk tilbake), tror jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Agaton Sax, (som var navnet på frisørsalongen til en venn av Laila Johansen), var egentlig en slags svensk/britisk detektiv, (som var populær, på 70-tallet):
PS 24.
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 24. april 1989):
PS 25.
Denne frisøren holder visst til i Industrigata:
PS 26.
Da jeg lagde middag på Skøyen.
(Jeg lagde kylling-salat.
Etter en oppskrift, som jeg hadde fått, av ei student-dame, som bodde sammen med Colin Dobinson, (og Magne Winnem), på Kringsjå).
Det var da sånn, at jeg egentlig prøvde, å følge Lill Beate Gustavsen sitt råd, og dra hu Laila Johansen med hjem, til studenthybelen min, på Abildsø.
Men Laila Johansen virka nesten skremt, når det gjaldt å bli med, til der jeg bodde.
Så middagen ble flytta til hennes leilighet, (hvor hu bodde sammen med mora).
(Og der hadde jeg spist middag to ganger før.
Wienerpølser på første nyttårsdag.
Og pasta med skinke, en uke seinere cirka.
For kjæresten til mora, ville møte meg.
Var det vel).
Og da gikk jeg ikke dress, (da jeg skulle lage middag der), for jeg handla mat osv., på Oslo City.
Og så ville hu Laila Johansen ut på byen.
Og venninna dukka opp.
Så det ble jo ikke som Lill Beate Gustavsen hadde rådet meg til, i det hele tatt.
Og da, (siden at jeg bare gikk i genser vel, siden at jeg bare skulle spise/lage middag).
Så lurte jeg på, hva jeg skulle gå i, på byen.
(For jeg var mest vant til å gå med dress, på byen.
Og det var for tidlig på kvelden, til å dra til diskotekene).
Og i den forbindelse, så var det sånn, at ‘karate-dama’, Laila Johansen og jeg, var på rommet, til Laila Johansen.
Og vi lurte på, om det var noen klær der, som jeg kunne gå i.
(Noe vi seinere droppa).
Og da var det sånn, at hu Laila Johansen, (som var søtten år), blant annet hadde en skinnvest, (som hu muligens hadde laget selv), husker jeg.
Så hu var kanskje litt sånn ‘doris’.
(Eller om hu var lesbisk/bifil.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Det var også sånn.
At på Radio 1 Club, (på begynnelsen av kvelden).
Så nevnte hu Laila Johansen.
At de på veien til diskoteket, hadde møtt, noen karer, som var unge, og som likevel gikk i dress, og lot som at de var ‘important’, liksom.
(Noe sånt).
Og da lurte jeg på, om hu egentlig prata om Magne Winnem og meg.
For vi gikk jo også i dress, (selv om vi ikke var millionærer liksom).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Laila Johansen fortalte også, (den ‘kyllingsalat-dagen’), at det var noe skummelt, med hu ‘karate-dama’.
Så det er mulig, at hu var nazi, og styrte henne.
Eller om disse var lesber/bifile.
Og at ‘karate-dama’ liksom var mannen, i forholdet.
Og at jeg og ‘karate-dama’ liksom var rivaler.
(Uten at jeg skjønte noe.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Da jeg fingra hu Laila Johansen, (på rommet hennes), på første nyttårsdag.
(Dette var antageligvis etter, at vi fortalte hverandre, om våre første sex-erfaringer.
Noe hu ville snakke om).
Så hadde hu på seg, en åletrang olabukse.
(Og muligens belte).
Så det var ikke så lett, å komme til.
Det var nesten som at hu hadde på seg kyskhetsbelte, (eller hadde hengelås på musa), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
På mandag 13. mai, så var jeg på Nav i Sandvika, for å hente en tannlege-rekvisisjon, osv.
(Noe jeg har blogget om her:
https://johncons-blogg.net/2019/05/mer-fra-norge_18.html).
Og etter dette, så dro jeg, inn til Oslo.
Jeg gikk av toget på Oslo S.
Og jeg så på et skilt, at de hadde tannlege, på Byporten-senteret.
Men jeg tenkte, at jeg har jo en avtale, (om å komme tilbake med noe skriftlig fra Nav), hos tannlegen i Galleri Oslo.
Og jeg hadde ikke lyst til, å forklare, om dette med sosialen osv., på nytt.
(Og for alt hva jeg visste.
Så kunne de andre tannlegene da ha svart, at de ikke godtok rekvisisjon.
For eksempel).
Så jeg dro til den samme tannlegen.
Siden at jeg liksom hadde begynt å gå der.
(Siden at de holdt til ved tannlegevakta.
Som viste seg å være stengt på dagtid).
Selv om dette var flere uker/måneder siden.
(Siden at Nav var trege med å fikse rekvisisjon.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Frelsesarmeen/Fretex har visst problem, med mye sykdom, blant sine ansatte, på Løkketangen senter, (i Sandvika), siden at de hadde glemt å sette ut skiltet sitt, (denne dagen):
PS 2.
I svingdøra, inn til Galleri Oslo.
Så ble det skummelt.
For det var en som sprengte meg, (som langrenns-folka vel sier).
Og det var vel muligens sånn, at det gikk en illeluktende boms, foran meg.
Sånn at jeg holdt igjen litt.
(Noe sånt).
Det var ihvertfall sånn, at det var nære på, at jeg ble most, i svingdøra der, (husker jeg).
Så disse svingdørene er kanskje ikke det helt store.
Hva med vanlige dører, (eller elektriske dører).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg gikk inn døra hos tannlegen, (Galleri Oslo Klinikken).
Og jeg la fram rekvisisjonen på resepsjons-disken der.
Mens jeg venta på, at resepsjonistene, (som kanskje smug-røyka), skulle dukke opp.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Det som skjedde, (mens jeg stod der, i fred og ro).
Det var, at to ‘jalla-pakkiser’, (som de sa i militæret), dukka opp.
Det var en tannlege, (eller om det var en tannlege-assistent), og en kunde.
Og ‘jalla-tannlegen’ skulle absolutt stå, der hvor jeg stod.
Jalla-tannlegen jagde meg bort, og jalla-pasienten, fikk liksom, plassen min.
(For å si det sånn).
Så dette var noe av det frekkeste jeg har opplevd, må jeg si.
Og jeg ble rimelig satt ut, at dette frekkas-greiene.
Og jalla-tannlegen begynte å spørre jalla-pasienten, om han fastet, osv.
Og begynte så å forklare, noe om fasting og pasientens tenner.
Jeg husker fra 80-tallet, at Galleri Oslo, kalte opp sine etasjer/soner, i sitt underjordiske parkeringshus, etter diverse bynavn.
Og jeg husker at Magne Winnem, (vi pleide å noen ganger ‘råne’ litt rundt, på lørdager osv., de første månedene, etter at jeg flytta til Oslo, høsten 1989, i forbindelse med ‘utelivs/party/sjekke-helger’ osv.), han parkerte, i etasjen/sonen Karachi.
Men da ble det plutselig Karachi i fjerde etasje og.
(For å si det sånn).
Så Karachi meg her og Karachi meg der.
(Må jeg si da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Hu svenske resepsjonsdama, (med litt underbitt), dukka etterhvert opp.
Og jalla-tannlegen tafset på henne, mens han sa til jalla-pasienten, (var det vel), at hu svenske var sjefen der.
(Noe sånt).
Og jalla-tannlegen tafset også, på en kvinnelig pasient, som satt, ikke langt fra veggklokka der.
Og hu svenske hadde etterhvert, (da han jalla-tannlegen hadde forsvunnet), et slags opprop der.
Og det viste seg, at hu kunde-dama, som ble tafsa på, het Greve, (ropte hu tilbake, etter litt ‘roing’).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Hu svenske resepsjons-dama scannet min rekvisisjon, (sa hu).
(Selv om jeg ikke kunne se noen scanner der.
For å si det sånn.
Det var mer sånn at hu la rekvisisjonen, inn i et slags skap, (som jeg ikke kunne se inn i, fra der jeg stod).
For å si det sånn).
Og hu ville også beholde rekvisisjonen.
Så jeg fikk da ikke noen kopi.
Selv om vi vel lærte, på handel og kontor, (jeg var blåruss i 1989), at vi burde ta sånne kopier.
Men svenske damer, kan ofte være litt vanskelige/vrange/uklare osv., (vil jeg si).
Så jeg fikk meg ikke til å be, om en kopi.
For jeg vet ikke hvilke skoler, som hu svenske hadde gått på, for å si det sånn.
Så hu ville kanskje trodd, at jeg var gæern, hvis jeg hadde bedt henne, om å gi meg en kopi.
(Noe sånt).
Og jeg huska vel også, at jeg hadde tatt noen bilder, av rekvisisjonen.
(Noen minutter tidligere).
Så jeg hadde jo noen fotografier, av deler av rekvisisjonen, ihvertfall.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Etter å ha fått tannlege-time, så gikk jeg, til Kiwi St. Olavs Plass.
Og jeg skulle blant annet ha en lyspære.
(I min leilighet, så er det, de samme ‘russiske’ lyspærene, som på Narverud, (tidligere Esso motorhotel/Thon hotel Høvik).
Men i stua, så var det ikke lampe, (da jeg flytta inn).
Så jeg har en Ikea-lampe, (som bruker ‘vanlige’ lyspærer), i stua.
For både den beste lyspæra mi, (en fra Kiwi Ensjø), og reserve-lyspæra, (muligens fra Ikea), røyk cirka samtidig.
Jeg hadde tatt ut Ikea-pæra, etter at jeg fant en 60/70 watts lyspære, (som ikke var kjempedyr), på Kiwi Ensjø.
Så reserve-lyspæra var også brukt, (i noen uker).
Og den tålte kanskje ikke, å bli flytta så mye, fram og tilbake, (mellom kjøkkenskapene og stua).
For den røyk med en gang.
Etter at Kiwi-lyspæra røyk.
For å si det sånn).
Men denne Kiwi-butikken hadde ikke de samme lyspærene, som Kiwi Ensjø, (muligens i forbindelse med noen lover/regler, som forbyr ‘vanlige’ lyspærer, (har jeg seinere tenkt)).
Og det var kjempetrangt, der lyspærene stod.
Og en Kiwi-leder, (som var tynn i håret), begynte å ‘elge’ på meg, mens jeg stod der.
Så jeg bestemte meg, for å heller se etter lyspærer, i noen andre butikker.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
På Extra Pilestredet Park.
Så hadde de bare lyspærer, som kosta, bortimot en hundrelapp.
Og i England, så kunne man få 5-6 lyspærer, for et pund, (rundt 2013).
(Mener jeg å huske).
Så disse lovene/reglene, som forbyr ‘vanlige’ lyspærer.
Det må vel muligens kalles, noe slags hysteri.
For disse nymoderne lyspærene, slutter også å virke.
(De sier at de varer mange år.
Men en ‘vanlig’ lyspære, kunne også vare i mange år.
For å si det sånn).
Og de pengene man sparer, siden at de nymoderne lyspærene bruker mindre strøm.
De pengene må man jo ut med, når man kjøper de nymoderne lyspærene, (i butikken).
Men hva hvis man har dårlig råd.
Da er 79 kroner for en lyspære, mye penger.
Og så blir man kanskje sittende, i mørket, i flere uker, (til man får trygda si).
Så det er muligens noe menneskefiendtlig/fascistisk, bak disse ‘lyspære-forbudene’.
Og jeg husker fra da jeg bodde i England, (mellom 2004 og 2014).
Da fikk alle husstander en gratis lyspære, (av typen ‘Mars-lyspære’), i posten, (fra myndighetene).
Men lyset var ikke det samme.
Det ble muligens ikke det samme, som å ha en vanlig lyspære, (siden at lyset muligens, ble mer sånn som marsboere liker liksom), for å si det sånn.
Så her kan man kanskje lure på, hva som er tanken bak, disse nye ‘lyspære-reglene/lovene’.
Hm.
Selv om jeg var på Ikea, i går.
(Mest for å kjøpe TV-bord.
For jeg var også litt på utkikk, etter en grei reservere-lyspære).
Og der kjøpte jeg, en nymoderne ‘Mars-lyspære’, til 15 kroner.
Og det er jo bare en brøkdel, av hva Kiwi og Extra forlanger, for ‘Mars-lyspærer’.
Så hva grunnen er, til at Kiwi og Extra, ikke klarer å konkurrere, mot Ikea, når det gjelder ‘Mars-lyspærer’.
Det kan man kanskje lure på.
Hm.
Og den lyspæra, som jeg kjøpte, på Ikea, i går.
Den var bare på 5 watt.
Og nå har de visst slutta, å skrive, (på pakken), hva det vil si, i ‘gammeldags’ watt.
Men det stod vel, at den lyspæra, ga 80-90 prosent bedre effekt, (enn de gammeldagse lyspærene).
(Noe sånt).
Så den tilsvarer kanskje 30-40 watt, (når det gjelder de gammeldagse lyspærene), da.
(Noe sånt).
Men lyset får kanskje da en ‘Mars-aktig’ farge.
Og hvis man ville gå opp til 7 watt, (for eksempel).
(Som kanskje tilsvarer 50-60 watt.
Hvis man tenker seg de gammeldagse lyspærene).
Så forlangte Ikea cirka 40-50 kroner.
(Var det vel).
Og 5 watt, (les: 30-40 watt), kan kanskje bli litt lite, hvis man har PC osv., i stua.
Hm.
Selv om det er bedre enn ingenting.
(For å si det sånn).
Men den lyspæra, som jeg kjøpte, i går, på Ikea.
Den har jeg bare i reserve, (for tida).
For jeg fant en 60/70 watts-lyspære, (som var på tilbud), i en handlevogn, på Kiwi Parkveien, (etter at jeg ikke fant ‘vanlige’ lyspærer, på Extra).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Extra Pilestredet Park var også utsolgt, for billig håndsåpe:
PS 15.
På Extra Pilestredet Park, så var det også sånn, at to oldinger, gikk i veien for meg, da jeg skulle se på lyspærer, (noe som vel muligens kan ha vært, noe slags gateteater):
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Enda mer om dette:
PS 18.
Jeg skal voff egentlig være utafor butikken:
PS 19.
Kiwi Parkveien hadde liksom priset ned ‘ulovlige’ lyspærer.
Men de hadde vært litt late.
For de priset ikke hver vare, med en prislapp.
(Som i gamle dager).
Men de satt bare en ‘vag’ plakat, på handlevogna.
(Om at en ‘hemmelig’ pris, var satt ned).
Så det var litt bingo, hva ‘Kiwi Ensjø-lyspæra’ kosta.
Men det viste seg, (i kassa), at den lyspæra kosta 13.40.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Her er mer om dette:
PS 21.
Enda mer om dette:
PS 22.
Rema Parkveien hadde ikke Dr. Oetker Tradizionale-pizza, (den sterke), som vel skal være i Rema-butikkene sitt sortiment:
PS 23.
Rema Parkveien, er også litt late, (som Kiwi Parkveien), for de skriver ‘mais’ istedet for ‘maiskolber’:
PS 24.
Det at varene står sånn, (ubevoktet), utenfor butikken.
Det bryter vel, mot flere regler.
Blant annet ‘kjøpepunkt-regelen’, (som Lene ‘Dverg’ Larsen, fra Matland/OBS Triaden, var ekspert på).
Og ‘rotte-regelen’, (kan man vel kanskje si), for her kan man vel tenke seg, at diverse dyr, kanskje kan finne maten, (siden at ingen passer på varene, og siden at varene står utendørs).
Og man kan kanskje også si, at de frister folk, til å stjele.
(Og gjør folk til kjeltringer).
Når de har sånne ‘friste-varer’, (for å friste folk som vanligvis ikke stjeler), stående utafor butikken.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Stemning fra St. Olavs Plass:
-
Jeg har tidligere blogget om, at min lillesøster Pia, (som ofte bodde på andre adresser enn meg, under oppveksten).
Hu dro meg med, på en Laibach-fest, i Svelvik, høsten 1988, (var det vel).
Og der ble ‘Kinnskjegg-Heidi’ pult/rævpult.
(Noe jeg har blogga om ganske nylig.
I forbindelse med en bloggpost om en Erik Thorhallsson-bror som ble ihjelkjørt, (muligens av min far)
https://johncons-blogg.net/2019/05/broren-til-erik-thorhallsson-ble-kjrt.html).
Og det var ikke bare det, at hu ‘Kinnskjegg-Heidi’ ble pult/rævpult.
Men det hørtes veldig godt.
Og alle satt i stua, (vi var egentlig del av en annen fest, i et annet ‘suburbia-hus’ i Svelvik).
Og alle hørte på stønninga.
(Sånn som jeg husker det).
Og en med blonde lokker, (fra Drammen), var depressiv.
Han begynte nesten å skjære seg opp med en kniv.
(Noe sånt).
Og så, da stønninga var ferdig.
_Så_ satt de på musikken.
(Sånn som jeg husker det).
Dette var muligens ei Elin, (som styrte musikken).
(Ei som også var i ‘bondeungdomslaget’, til Lill Beate Gustavsen.
Og hu Elin, var også ei venninne av Espen Melheim vel.
Han gikk i samme klasse/årstrinn, som henne, på allmennfag på Sande videregående.
Mener jeg å huske fra Svelvikdagene 1988.
Noe sånt).
Så denne ‘rævpulinga’, var nesten som noe sermonielt/teatralskt, (må man vel si).
Og det jeg skrev i overskriften, om at min lillesøster Pia, ikke er normal.
Det er fordi at hu spilte en ‘Laibach-bjørn’ liksom.
For Elin, (hvis det var det hu het), satt på en sang, som het ‘Across the Universe’, med Laibach.
(En Beatles-cover vel).
Og på slutten av den sangen, så er det, et slags langtrekkelig ‘bass-vibrato-parti’.
Og det gjorde min søster Pia, (som satt ved siden av meg, i en sofa), et poeng av, (husker jeg).
Hu begynte å herme etter denne ‘bass-vibrato/bjørne-stemmen’, på slutten, av sangen.
(Så hu må ha hørt den sangen/cover-versjonen før, (kunne det virke som).
Selv om hu ikke var noe særlig musikkinteressert, (ifølge Cecilie Hyde).
Og den cover-versjonen, er rimelig sær, (noe også bandet Laiback er).
Så hvordan Pia kunne den sangen utenat.
Det kan man kanskje lure på.
For Pia bodde hos min far og Haldis Humblen, (på den tida).
Og Haldis hørte bare på Vikingarna, (i bilen).
For å si det sånn).
Men Pia spilte en slags unorsk ‘Laibach-bjørn’, som for å true meg, (kunne det nesten virke som).
Hu spilte kanskje en russisk bjørn, eller noe nazistisk, da.
(For Laibach er vel på grensen til å være nazister.
Men de er fra et tidligere østblokk-land.
Og dette var før muren falt.
For å si det sånn).
Og det å sitte sånn, og nynne, på en kjempelang ‘bassvibrato/bjørnestemme-tone’.
Det er ikke normalt, (vil jeg si).
Så jeg må si, at min lillesøster Pia, ikke er normal.
(Etter dette).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
-
Erik Ribsskog
KIage
-
Erik Ribsskog
Deres brev av 23. mai/Fwd: Deres brev av 9. mai/Fwd: Klage/Fwd: Deres brev av 12. april/Fwd: Deres brev av 11. april/Fwd: KlageFwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
>
> | Sentralbord: 915 04040 | Besøk oss på www.tryg.no
>
> Tryg Forsikring | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50 | NO-5020 Bergen |
> Foretaksregisteret | NO 989 563 521 MVA
> Filial av Tryg Forsikring A/S | Erhvervsstyrelsen | CVR-nr. 24260666 |
> Klausdalsbrovej 601 | DK-2750 Ballerup | Danmark
>
>
>
IMG_20190530_0002 paint.jpg
583KPS.
Her er vedlegget:
