| Erik Ribsskog |
| Hallå Karlsen/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til tidligere adm. dir. Arne Johan Karlsen |
| Erik Ribsskog |
11. mai 2019 kl. 21:30 | |
|
Til: arne@gk-c.no
Kopi: firmapost@vfk.no, BFK Postmottak Sentraladministrasjonen
|
||
|
||
-
Erik Ribsskog
Hallå Karlsen/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til tidligere adm. dir. Arne Johan Karlsen
-
PS.Karlsen nevner ikke at han var datalærer, men han satt da mest i klasserommet, (og dreiv muligens med BI-jobbing), mens vi var i datasalen, (og ei som het Iris lærte oss programmering, et par timer i uka, i et annet klasserom):
https://www.linkedin.com/in/arne-j-karlsen-b1721260/?originalSubdomain=no
PS 2.
Man kan også se, (i PS-et ovenfor), at Karlsen har samarbeida med ICA, (om å lære opp norske butikkfolk).
Det var jeg ikke klar over.
(Selv om jeg har jobba tolv år, i Rimi/ICA.
Fra 1992 til 2004).
Men jeg husker, at Karlsen noen ganger, var innom CC Storkjøp, da jeg jobba der, (fra høsten 1988 til høsten 1989).
Og en gang fortalte han meg, (han var indiskret), at min klassekamerat Magne Winnem, hadde strøket, på engelsk-eksamen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var mye rart, som skjedde, når jeg hadde Arne Karlsen som klasseforstander, (husker jeg).
Man kan kanskje si, at han var på meg.
En gang så beskyldte han meg, for å ha: ‘Fyrstikkøyne’, (foran hele klasserommet).
Så Karlsen var nok en umoden lærer, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
En annen ting jeg husker godt, fra dette skoleåret, (1988/89).
Det var, at Eli Muldbakken, (fra Lier vel), kjefta på meg, fordi at jeg kalte Karlsen for Karlsen.
Alle de andre elvene, hadde iløpet av året, begynt å kalle han, for Arne.
Men de hadde kanskje hatt, (mer eller mindre), intime samtaler med han, (alene i klasserommet), mens jeg satt i datasalen.
(Noe sånt).
Jeg hadde jo hatt programmering som hobby, siden jeg var 11-12 år gammel, (var det vel).
Så det var ikke sånn, at jeg trengte, så mye hjelp, (i tillegg til Pascal-timene til Iris).
(For å si det sånn).
Og jeg hadde både en far og tidligere stefar, som begge het/heter Arne.
Så å bruke det navnet, var ikke naturlig for meg, om en lærer.
(Må jeg innrømme).
Men hu litt lubne fra Lier, (Eli Muldbakken), mente at jeg var slem mot læreren, når jeg kalte han Karlsen.
For han hadde nettopp blitt skilt/separert.
Og han var nedfor på grunn av skilsmissen/separasjonen.
Og derfor måtte jeg kalle han Arne, (mente hu).
Men det syntes jeg, at ble, som noe klamt sprøyt/tull.
Så det hørte jeg ikke på.
(Må jeg innrømme).
Jeg var litt vant til, å være, i opposisjon, mot foreldre og lærere.
(Det å være i opposisjon mot lærere, er/var kanskje en ‘Berger-ting’.
Noe sånt.
Vi lærte litt, å være i opposisjon, av musikklærer Blix, (på Svelvik ungdomsskole).
For han spilte Pink Floyd sin sang ‘Another Brick in the Wall’ for oss, og prøvde å få oss til, å beundre, den opprørske teksten.
For å si det sånn).
Så det at Karlsen var inne i en følsom/sårbar fase.
Det hadde ikke jeg fått med meg, (for å si det sånn).
Og jeg var heller ikke overbevist om, at elvene skulle være, som støttekontaktene, for lærerne, (selv om de var inne i en krise).
Da får de jo en veldig rar dobbeltrolle, (må man vel si), som elev og støttekontakt.
Så det var antagelig noe tull, fra hu nevnte Eli, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Karlsen klage også, på måten jeg drakk cola på, (i timene).
Så det ble veldig vagt.
Han mente at jeg drakk cola feil, og brukte øynene mine feil liksom, (når jeg fulgte med i timene).
Så det var jo vanskelig å forsvare seg mot.
For det ble jo rimelig vagt, (må man vel si).
Men Karlsen gikk veldig nærme, da.
(For å si det sånn).
For noen ville kanskje ikke hengt seg opp i, hvordan elvene drakk brus og brukte øynene liksom, (når de fulgte med i timene).
Jeg hadde ikke hørt noe lignende før.
Annet enn at min yngre stesøster Christell sa til meg, på begynnelsen av 80-tallet.
At jeg drakk Grans-brus feil.
For jeg hadde leppene, for langt ut, på flasketuten, (mens jeg drakk), mente hu.
(Noe sånt).
Men sånt blir litt sært/vagt/rart, å ta opp.
(Må man vel si).
Det blir som at man går for nærme.
(Må man vel si).
Eller at det blir som noe pirking, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Siden at jeg lå så langt foran de andre, når det gjaldt programmering.
Så begynte jeg etterhvert, å lage, et spill, i datatimene, på Gjerde, (skoleåret 1988/89).
Og det var et hesteveddeløp-spill.
Som var inspirert, av hesteveddeløp-spilleautomater, som jeg hadde sett, i spillehaller, i Brighton og Weymouth, (hvor jeg hadde vært på språkreiser, tilsammen tre ganger, tidligere på 80-tallet).
Og det spillet kalte jeg: ‘Kentucky Derby’.
For jeg hadde svensk TV, på Bergeråsen, (i ‘min’ leilighet).
Og de hadde et program, fra det hesteveddeløpet, (noen måneder/år tidligere), da.
(Noe sånt).
Og etter at jeg var ferdig med å lage det spillet.
Så kjeda jeg meg litt, i timen.
Og jeg tenkte vel, at jeg kunne teste det spillet litt.
For det var kanskje for lett å vinne, hvis man valgte å styre en hest selv, ved å trykke raskt, på to knapper, på tastaturet.
(Noe sånt).
Og da dukka plutselig Karlsen opp, på en av sine nokså sjeldne ekspedisjoner, fra klasserommet.
Og så tok han disketten, (inngangen var bak i datasalen, så Karlsen kom bakfra, så jeg skvatt liksom).
Og så sa han, at det var forbudt å spille, i timene.
Men jeg vet ikke om Karlsen hadde fått med seg, at jeg hadde lagd det spillet selv.
(Og Fred Bing hadde laget noe data-musikk, som jeg fikk lov å bruke, som bakgrunnsmusikk, på spillet.
Og så ble det liksom ‘klasse-spillet’, da.
Noe sånt).
For Karlsen satt så mye i klasserommet.
Men jeg ble paff, og fikk ikke fram et ord.
(Før jeg fikk tilbake disketten, noen uker/måneder seinere.
Men da hadde jeg vel allerede kommet inn på NHI, (jeg kom inn på påskekarakterene).
Så det var andre ting jeg tenkte mer på da.
For å si det sånn).
Så Karlsen var litt som en ‘bitch’, mot meg, er kanskje det riktige ordet.
For han bare bitcha, når det gjaldt flere ting.
(Som hvordan jeg drakk cola, hvordan jeg brukte øynene når jeg fulgte med i org-timene, hva jeg drev med i datasalen og også når det gjaldt hvilke karakter-mål jeg satt meg, (for det skulle han ha på en lapp, i begynnelsen av hvert halvår).
Og Karlsen bitcha også om at jeg åt ‘Basic’-sjokolade, (som var noe nytt, det året), i en spisetime, (eller hva det het).
For det var kaos/knuffing/kø/trengsel, på konditoret, ved Gjerdes videregående.
(Spesielt når middelaldrende/teatralske koner skulle handle, i storefri).
Så jeg gikk heller på en kiosk, og kjøpte en sjokolade og en brus.
Og så gikk jeg på Cafe Lyche osv., og kjøpte meg en baguette, etter skolen, hvis jeg skulle jobbe, den dagen.
Jeg var vant med, å ikke spise frokost og lunsj, fra årene før.
For min far lagde ikke så fristende matpakker da, (når han kom opp udusja til Leirfaret, etter å ha sovet sammen med Haldis Humblen osv.)).
Så Karlsen var skikkelig på meg, da.
For å si det sånn).
Og på juleballet, så var også Karlsen.
Og da skulle han absolutt sitte, med beina sine, inne i mine, (var det vel).
(Noe sånt).
Så det var rimelig ‘merksnodig’, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Karlsen bitcha også med meg, på dataeksamen.
(Våren 1989).
Han klagde på at jeg kun satt foran PC-en og dreiv med programmering.
Men det var jo fordi at jeg var den på gruppa, som var eksperten, (må man vel si), på programmering.
Det å teste og lage dokumentasjon.
(Som Fred og Tim gjorde).
Det var kvinnfolk-arbeid, liksom.
(Må man vel si).
Så å klage på han som gjør det vanskelige arbeidet, fordi at han ikke jobber nok, med enkle-ting/rutine-ting.
Det blir litt ‘mongo’, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn.
At Gjerdes videregående, hadde mye strengere fraværs-regler, enn Sande videregående, (hvor jeg gikk de to første årene, på videregående).
Og da jeg lå akkurat på grensa, til å ikke få karakter.
Så bitcha Karlsen igjen, og heiv meg ut av timen.
(Og sa at jeg ikke fikk karakter i organisasjons-lære.
var det vel muligens).
Og da måtte jeg hente, en annen lærer, som het Herbjørnsen, som liksom var en original/type/jovial.
(Han var visst fra næringslivet.
Fortalte han vel, i en sos øk-time.
Noe sånt).
Og han fikk forklart for Karlsen, at han hadde tolka reglene feil.
For man kunne ha ti timer fravær, i det faget.
Men ikke elleve.
Og jeg hadde ti timer fravær, da.
Så jeg lå akkurat på grensa, sånn at jeg ikke kunne ha mer fravær.
(Og dette holdt jeg nøye oversikt over, i en skoledagbok.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Karlsen fylte visst 54 år i 2012, så han er født i 1958 deromkring, (så han er bare en halv generasjon eldre enn meg, og ikke en hel generasjon eldre, som jeg nok trodde, skoleåret 1988/89):
PS 10.
Hvis Karlsen er født, i 1958, (eller i 1959).
Så fylte han muligens 30 år, skoleåret 1988/89, (da jeg var russ i Drammen).
Så det Eli Muldbakken mente, var kanskje, at Karlsen hadde 30 års-krise.
(For det var ikke sånn, at kona til Karlsen, noen gang dukka opp, i en av timene, fordi at Karlsen hadde glemt matpakka si, for eksempel.
Så det at Karlsen hadde kone.
Det er vel bare noe jeg har hørt, fra Eli Muldbakken, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Og jeg var seint i puberteten.
Så jeg så vel rimelig ung ut.
Og samtidig var jeg ambisiøs, og ville ha mye ut av livet, og var optimistisk, med tanke på fremtiden.
Så Karlsen, (som nettopp var ferdig med 20-åra), kan kanskje ha blitt misunnelig på meg, (som hadde fått en skoleplass på en ettertraktet samarbeids-ordning, (mellom Nordre-Vestfold og Buskerud), og som til og med hadde russetida foran meg).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Karlsen likte ikke å jobbe i Lier:
https://www.lierposten.no/nyheter/uenige-om-veien-videre/s/2-2.1767-1.7201492
PS 12.
Karlsen fant seg visst ny kone, noen måneder/år etter sammenbruddet:
PS 13.
Karlsen gifta seg visst i 1988, og så forlot kona han under hvetebrødsdagene liksom, for så å returnere igjen, og ‘produsere’ diverse unger, (noen måneder/år seinere):
PS 14.
Kona er visst død:
PS 15.
Ikke at jeg er kjent, som noen Kirsten giftekniv.
(Selv om min yngre halvbror Axel og hans kamerat Lars Petter brukte meg som det, på utestedet Studenten, rundt årtusenskiftet.
For å si det sånn).
Men da måtte det vel vært en ide, om hu Eli Muldbakken, (som gikk i klassen min, det nevnte året i Drammen), ble sammen med Karlsen.
Siden at hu var så interessert i han, (på 80-tallet).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det her er visst dattera til Karlsen:
PS 17.Her er mer om dette:
PS 18.
Jeg skrev ovenfor, at musikklærer Blix, spilte Pink Floyd-sangen ‘Another Brick in the Wall’, for klassen vår, i sjuende klasse, (på Svelvik ungdomsskole).
Og at han ba oss, om å liksom beundre/lytte til, den opprørske teksten.
Men klassen vår kom egentlig i opposisjon, (mot lærere/skolen), mens vi gikk, på Berger skole.
(Sånn som jeg husker det).
Dette var mens vi hadde Tore Allum som klasseforstander.
(Noe vi hadde fra og med fjerde klasse til og med sjette klasse.
Mener jeg å huske).
Så var det sånn, at skolen skulle på en slags gudstjeneste, (eller noe lignede), i Berger kirke.
Og da var visst alle på lærerværelset enig om, at vår klasse, var den snilleste/stilleste klassen.
Så vi ble valgt ut, til å sitte, i en slags andre etasje, (nesten som en slags balkong, kan man vel kanskje si), ikke så langt fra kirkeklokkene vel, (nærme inngangspartiet til kirken).
(Dette kan muligens ha vært der Jebsen-familien pleide å sitte, i gamle dager.
Noe sånt).
Og da skjedde det en slags kollektiv oppvåkning, (må man vel nesten kalle det), i klassen vår.
For vi ville ikke ha det på oss, at vi var, noen slags englebarn.
Og etter kirketuren, så fikk klassen vår skjenn, for å ha bråka mye, (oppi den nevnte ‘andre etasjen’ da), husker jeg.
Og etter det, så var vi liksom, i opposisjon.
For vi ville ikke høre igjen, at vi var noen slags englebarn, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Det var også sånn, at da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Så gjorde jeg lekser, om kvelden, (i min fars leilighet).
(Husker jeg).
Og det var det ingen andre som hadde gjort, (viste det seg).
Det var visst bare jeg, som hadde gjort, alle leksene.
(Virka det som.
Da klasseforstander Sissel Borgen, tok opp dette temaet, i klasserommet).
Så etter det, så ble det til, at jeg også, slutta å gjøre lekser, (mer eller mindre).
Siden at det liksom ikke, var på moten, å gjøre lekser, i den nye klassen min, da.
(For å si det sånn).
Og jeg ville ha rykte på meg, for å være englebarn, liksom.
(Eller hva man skal si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/09/na-driver-jeg-lager-berger-tegneserie.html
PS 2.
Grunnen til at jeg lagde tegneserien ovenfor.
Det var fordi, at jeg tenkte på noe, som min stesøster Christell sa, (utafor ‘min’ leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen, på midten/slutten av 80-tallet).
Og det var, at hu sa/skreik: ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik?’, mange ganger.
Og da prøvde hu, å roe ned meg.
For jeg var sint på min far, (eller ihvertfall skuffet over min far), for han hadde vært slem mot min lillesøster Pia, (som derfor heller ville bo oppe hos meg, i Leirfaret), og misbrukt henne.
(Hvis ikke det var noe tull/misforståelse.
Hm
Christell sa at Pia, (som bodde nede hos Haldis og dem), hadde tatt abort nede hos Haldis, (og at det hadde vært blod over hele senga), var det vel.
Noe sånt.
Men det kan kanskje ha vært Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj som var faren.
Eller om det var noe tull).
Og da Christell skjønte, at jeg ble sint på, (eller skuffet over), min far.
Så sa hu det, om at: ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik?’, mange ganger.
Så hu mente, at det var en god grunn til, at min far drakk.
(Min far var mer eller mindre alkis.
Må man vel si).
Og det kan kanskje ha vært, noe med den ferien, (sommeren 1977 deromkring), da Pia ikke ligna på seg selv, da hu kom hjem, (noen uker etter meg), fra en kidnapping, (hvor Pia og jeg ble kidnappa, av vår far og onkel Runar).
Hm.
Eller om det var det at faren min kjørte ihjel broren til Erik Thorhallsson.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
PS.
Bestemor Ingeborg har visst også oppgitt feil fødselsdato for meg, til Bjørn Ribsskog.
For jeg er født 25. juli 1970.
Og ikke 24. juli 1969.
(Som det står ovenfor).
Det var min mongolide fetter Joakim, (som jeg blogget om for noen dager siden), som var født i 1969.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2019/05/mora-til-hakon-bleken-var-min-morfars.html
PS 3.
Mer om at min sveitsiske kusine heter Rahel, (og ikke Rakel):
https://www.imdb.com/name/nm1665831/
PS 4.
Etter å ha skilt seg fra tante Ellen, (i 1986), så ble Rahel sin far Reto Savoldelli, (som jeg møtte i Nevlunghavn på midten av 70-tallet og i Sveits sommeren 1987), gift med ei Magdalena Lorenz:
https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli
PS 5.
Lorenz-slekten er muligens fra Østerrike:
PS 6.
Det står i Bjørn Ribsskog sin slektsforskning, (øverst i bloggposten), at min mongolide fetter Joakim, døde i 1995.
Men jeg ble ikke bedt i noe begravelse.
(Det ville jeg nok ha huska.
For å si det sånn).
Så jeg fant ikke ut om, at min mongolide fetter Joakim var død, før mange år seinere, (i 2001 eller 2002 vel), da jeg tilfeldigvis spurte tante Ellen om dette.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=109500969537115&set=a.109492606204618&type=3&theater
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2019/02/mer-om-min-mor-karen-som-dde-i-1999.html
PS 2.
Mer om min tremenning Christina Malene Ribsskog Moestue:
https://www.myheritage.no/person-1000362_67419522_67419522/christina-malene-moestue-fodt-ribsskog
PS 3.
Hennes yngste søster Samasati Margrete ‘Sammi’ Ribsskog, ligner også på min mor, (må man vel si):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153561850716513&set=a.449930581512&type=3&theater
PS 4.
Det mørke håret, har mine tremenninger Christina Malene Ribsskog Moestue og Samasati Margrete Ribsskog etter vår oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, (som hadde en far fra Oppdal og en mor fra Romerike/Fladeby), tørr jeg nesten si:
https://johncons-blogg.net/2010/06/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-min.html
PS 5.
Jeg blogget om, for noen år tilbake, at noen, (det var vel Enebakk historielag), fant en slags ‘ark’, (i Enebakk), for en del år siden.
Og det kan jo ha vært sånn, (tenker jeg), at indianerne dro over, (muligens sammen med vikingene), fra Amerika.
Og så endte de opp, i Fladeby.
Men det er vel for usannsynlig, (må man vel si).
Selv om jeg også har lurt litt på engelske bynavn, som Wigan.
Det høres jo nesten ut, som det indianske Wigwam, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min mor Karen, hennes lillebror Martin og deres far Johannes.
De har/hadde også mørkt hår, (etter Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), forresten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mine tremenninger Christina Malene Ribsskog Moestue og Samasati Margrete Ribsskog, har en søster til, som heter Birgitte Ribsskog, og hu er visst gift/samboer/partner med en inder, (noe som kanskje er en vittighet rundt dette med indianere):
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152318831437848&set=ecnf.591182847&type=3&theater
PS 8.
Min tremenning Birgitte Ribsskog er visst et kapittel for seg.
Blant annet så bor hu i Brighton, hvor jeg var mye, (på språkreiser og ferier), på 80/90-tallet.
Men hennes avdøde far, (Ola Øyvin Ribsskog, som jeg ringte fra Liverpool, da jeg prøvde å spore opp min fadder, (hans kusine), Anna/Annikken Holmsen, for noen år tilbake), har forresten jobbet med språkreiser, (til Amerika osv.).
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
De norrøne på Grønland, forsvant jo sporløst, for en del hundre år siden.
De kan kanskje ha dratt til Amerika, (siden at det ble kaldere).
Og så har de kanskje inngått en avtale med indianerne.
For min yngre fetter Ove sa at jeg var Manitou, (av en eller annen grunn), rundt midten av 80-tallet, (husker jeg).
Og ‘tou’ kan bety et sted man drar båter, (som i Svelvikstrømmen).
Så indianerne kan ha dratt til Norge for å plage Manitou, (som de norske vikingene kanskje skremte med, i begynnelsen).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Min tremenninger sin farfar Øivin Ribsskog, (min morfars storebror), var forresten lensmann, i Aurskog, (før og etter krigen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var forresten sånn.
At den første gangen, som jeg dro, på språkreise, til Brighton.
(Med STS, sommeren 1985).
Så bodde jeg først, hos en familie, med britisk far og indisk mor.
(Språkreisen varte i tre uker, og jeg måtte bytte vertsfamilie, (de ville splitte opp meg og en svenske ved navn Fredrik Axelsson, som vertsfamilien mente, at hadde dårlig innflytelse på meg), etter snaue to uker).
Så det var kanskje litt spesielt.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var forresten sånn, at på 80-tallet, så var det mote, med tennis-sokker.
Og de kuleste tennis-sokkene, (hvite med sorte striper), hadde min stesøster Christell og dem.
(Uten at jeg vet, hvor hu hadde fått de fra.
For vanligvis så hadde tennis-sokkene blå og røde striper.
For å si det sånn).
Christell og dem låste aldri.
Så jeg var noen ganger der, (og så etter godteri osv.), når jeg skulka skolen, (noe jeg gjorde, kanskje et par ganger i måneden).
Det var liksom krig, mellom min far og dem og meg.
(For å si det sånn).
Og de sokkene, (som jeg hadde rappa av Christell og dem), forsvant, hos den første vertsfamilien.
Så jeg gikk tilbake dit.
(Både den første og andre vertsfamilien, bodde i indre by, i Brighton.
For å si det sånn).
Og så spurte om jeg kunne få tilbake de de sokkene.
Og da var det sånn, at hu indiske vertsfamilie-mora sin lillesøster, (var det vel muligens), åpna døra.
(Hvis ikke hu mora i familien, hadde blitt mer indisk.
For hu som åpna hadde på seg sjal og hadde rød prikk i panna.
Noe hu mora i familien ikke hadde, på den tida, som språkreisen begynte.
For å si det sånn).
Så det kan ha vært sånn, at den første vertsfamilien, skulle ha besøk, fra India.
Og så sa de til STS, at Frederik Axelsson og jeg, var så slemme/vanskelige.
(Noe sånt).
På grunn av noe med ferie-reiser osv., da.
(Det er mulig at søstra fra India, skulle låne leiligheten.
Og at de selv samtidig skulle låne søstra i India sin leilighet.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Sommeren etter.
Så dro Kenneth Sevland, (fra valgfag-klassen i sjakk/bordtennis), meg med, (sammen med to-tre andre Svelvik-folk), til Weymouth, (med EF-språkreiser).
Og da ble dette med tennis-sokker igjen et tema.
(Noe som kanskje kan ha vært noe slags ‘kveming’.
Rundt det med tennis-sokkene, (til Christell), i Brighton, sommeren før.
Tenker jeg nå).
Kona i vertsfamilien, (ei engelsk dame denne gangen).
Hu lurte på om vi hadde med eget vaskepulver, (muligens Bio-Tex), til tennis-sokkene våre.
For de forrige språkreise-guttene, fra Norge, som hadde vært hos de.
De hadde hatt med eget vaskepulver, for tennis-sokkene sine.
For tennis-sokkene skulle vaskes, sånn at de ikke falmet liksom.
(Og da sa vel jeg, til Kenneth Sevland, at de språkreise-elevene, måtte ha vært fra Bærum, (eller noe lignende), siden at de var så snobbete.
Noe sånt).
For jeg hadde aldri lagt merke til, at tennis-sokker, hadde blitt stygge, av å bli vaska, sammen med andre klær.
(Selv ikke når det gjaldt de kule, som jeg hadde rappa, av Christell og dem.
På en av mine ‘ekspedisjoner’, ned til de.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Den indisk-britiske vertsfamilien, i Brighton, sommeren 1985.
De hadde to unger, (en gutt og en jente), som var i grunnskole-alder vel.
Og de kan muligens ha vært, inne på rommet, til Fredrik Axelsson og meg, og tulla, når vi var på språk-skolene, osv.
For Fredrik Axelsson, (som var fra Gøteborg, og som var litt vant til å gå på byen osv. vel).
Han hadde fått tak i, to forskjellige miniatyr-flasker, med rom og sjokolade-likør, (var det vel).
(Noe sånt).
Og etter at vi måtte flytte, (til hver vår nye vertsfamilie).
Så fant jeg, de to flaskene, i kofferten min, (i et slags ‘ekstra-rom’, i lokket liksom).
Og det kan muligens ha vært ungene, til det britisk/indiske paret, som hadde tulla.
Mens Fredrik Axelsson og jeg, ikke var hjemme.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Og Fredrik Axelsson ringte meg etterhvert, hos den nye vertsfamilien.
(Var det vel).
Og han ville møte meg, i ‘Hutta-Heita’.
For han ville ha tilbake sine miniatyr-flasker, (som kosta kanskje ti kroner, per flaske, liksom).
Og jeg sa at det var greit.
Men det ble til at jeg droppa det.
For det virka litt skummelt.
For jeg hadde blitt angrepet, av tre engelske gutter/ungdommer, da jeg skulle spille fotball-kamp, med STS.
(Noen dager tidligere).
Og de hadde slått meg i hue, med bæreposer, som de hadde fotball-utstyr i.
Og fotball-støvlene lå underst, og med knottene ut.
Så de lobotomerte meg nesten.
For de fløy rundt meg, som ulver.
Og de slo meg hardt i hue, med ‘fotball-knott-posene’.
Gjentatte ganger.
Så jeg måtte rømme, inn i en innvandrerbutikk, (som tilfeldigvis lå der).
(På vei til fotball-kampen).
For de guttene reagerte på, (overhørte jeg), at min bærepose, (som jeg hadde gym/fotball-tøy i), var norsk.
(Det stod Hauk Sport, (i Drammen), vel.
Hvor jeg kanskje hadde kjøpt luftpistol-kuler.
Eller noe sånt.
Etter å ha fått Hobbex-katalogen, i posten, (og blitt dratt med til min klassekamerat Rune Bingen, som hadde lik luftpistol, av Kjetil Holshagen), borte hos min farmor, på Sand).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Og sommeren etter.
Så møtte jeg tilfeldigvis Fredrik Axelsson, (og en av hans ‘heavy-kamerater’), på Madame Tussauds, i London.
(Jeg var på språkreise med EF, til Weymouth.
Og Fredrik Axelsson var også på en eller annen språkreise).
Og Fredrik Axelsson spurte om jeg hadde stjålet de miniatyr-flaskene.
Men jeg svarte ikke noe.
For jeg hadde jo ikke lagt de, oppi kofferten min.
(For det hadde jeg nok huska.
Hvis jeg hadde gjort.
For å si det sånn.
Og jeg pleide heller ikke å stjele, fra mine kamerater/jevnaldrende.
Det var heller sånn, at de stjal av meg, (som Tom-Ivar Myrberg som stjal et litt dyrt viskelær av meg, (som jeg hadde kjøpt da onkel Håkon og bestemor Ågot dro meg med til et supermarked i Sande), et av de første årene, på ungdomsskolen)).
Det må ha vært en av de britisk-indiske, (eller Fredrik Axelsson).
Og jeg droppa å møte Fredrik Axelsson, i ‘Hutta-Heita’.
For det virka litt skummelt/svett/klamt, (må jeg si).
Så jeg svarte ikke noe, da Fredrik Axelsson spurte meg, om dette.
(På Madame Tussauds, sommeren 1986).
Og da jeg kom hjem til Bergeråsen, (sommeren 1985).
Så drakk jeg opp de sprit-flaskene.
(Husker jeg).
For å dra til Sverige med to miniatyr-flasker, til ti kroner, per flaske.
Det ble litt drøyt, liksom.
Og jeg ønska vel ikke å ha noe mer med Fredrik Axelsson å gjøre heller.
For jeg regna vel med, at det var han, som hadde kødda, og lagt de miniatyr-flaskene, oppi kofferten min, (for å få meg opp i stry liksom).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Grunnen til at jeg visste, at Tom-Ivar Myrberg, hadde sjålet, det nevnte viskelæret, av meg.
Det var fordi, at på en klassetur, til Oslo, (og Zoologisk museum), i sjuende eller åttende klasse.
Så begynte plutselig Tom-Ivar Myrberg, (som satt ved siden av meg, (eller om det var foran meg), på bussen), å ‘sjonglere’, med det aktuelle viskelæret, (som da var litt slitt).
Og det viskelæret, hadde jeg tatt vare på, som et minne, fra den handleturen.
(Den handleturen til Sande, (som min farmor og onkel Håkon dro med ‘halve slekta’ på).
Som jeg skrev om i PS-et ovenfor).
Og også fordi at det viskelæret var litt kult/stilig/fint.
For det viskelæret var formet som en liten kortstokk.
Og det hadde et trykk, av et spar-ess, (var det vel), på forsiden, (og muligens også på baksiden).
(Noe sånt).
Sånn var det, med mange ting jeg eide, (på den tida).
For jeg samlet på ting, fra forskjellige utenlandsreiser og Oslo-turer, (som det var mange av, siden at min far leverte køyesenger/vannsenger), osv., osv.
(Og det viskelæret, var kanskje, en av de ‘dummeste’ tingene, som jeg sparte på, da.
Så det hadde jeg ikke merka, (før jeg så at Tom-Ivar Myrberg sjonglerte med det), at hadde blitt borte.
For det var sånn, at jeg hadde to rom, i min fars leilighet, (min far hadde flytta til Haldis Humblen), i Leirfaret.
Og disse ‘spare-tingene’ hadde jeg på det første rommet mitt.
Mens det var sånn, at jeg gjorde lekser osv., (og sov), på det andre rommet, (for å si det sånn).
Ihvertfall etterhvert, (fra mens jeg gikk på ungdomsskolen), da jeg fikk flytta en skrivebord-plate, fra det første til det andre rommet).
Og da, (utafor Zoologisk museum), så kjefta jeg, på Tom-Ivar Myrberg, (husker jeg).
Siden at han hadde rappa viskelæret mitt.
For det er en ting, å herme etter de andre gutta i klassen, og rappe sjokolade, i butikker, (i Svelvik).
(Noe som liksom var en ‘Berger-ting’, og da måtte jeg nesten bli med på det, (syntes jeg), for å liksom markere, at jeg ikke var fra Larvik, (hvor jeg hadde bodd, i mange år, (hos min mor), under oppveksten)).
Men å rappe fra kamerater, det blir noe annet igjen.
(Vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
