johncons
  • Angående det jeg skrev om på bloggen i en bloggpost i går, (https://johncons-blogg.net/2019/05/mer-fra-norge.html).

    Om at Kiwi har tomme esker, på topphyllene, (for å skape selgende varetrykk).

    (Noe Rimi også hadde, rundt årtusenskiftet).

    Så er det vel sånn, at kundene nok ser, at disse eskene, er tomme.

    Og de synes nok da, at dette, (med tomme esker), er litt tacky/lugubert/humbug.

    (For å si det sånn).

    For dette er mye snakk om engangs-esker som egentlig skulle gått i papp-pressa, (les: søpla).

    Så man må vel si, at dette, blir som, en slags devaluering, av varemerket Kiwi.

    (Noe sånt).

    Og dette er muligens et Oslo/Østlandet-fenomen.

    (Uten at jeg har vært så mye i distriktene, (annet enn i ‘Rema/Bunnpris-land’/Trondheim), de siste årene).

    For eskene som brukes, blir funnet i butikkene.

    Det er ikke noe som sendes, fra hovedkontoret.

    (For å si det sånn).

    Og det kan være på grunn av at nordlendingene for eksempel, ikke henger med.

    For jeg husker fra da jeg jobba som butikkleder, (i Rimi).

    (Noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

    Og da var det ofte mye varer, på topphyllene.

    (De første årene).

    Bestillingene ble kanskje tatt, i hui og hast.

    Sånn at man bestilte for lite av den varen, og for mye av den varen.

    (Noe sånt.

    Man hadde kanskje ikke lært seg, hvor mye varene solgte.

    Og man bestilte kanskje da, litt for mye.

    Av redsel for å bestille for lite.

    For da ville kundene klage, på at det var utsolgt).

    Og da ville resultatet bli, at det ble en del varer, på topphyllene, (som ikke fikk plass i hyllene).

    Men så rundt årtusenskiftet, så ble det kanskje sånn, at de som bestilte, ble flinkere/roligere, (og hadde lært seg mer om, hvor mye varene solgte).

    (Noe sånt.

    Og man fikk også automatisk vare-bestilling).

    Så dette med å ha tomme esker, (eller om man skal si ‘dummy-esker’/’dummy-varer’), på topphyllene.

    Det er kanskje noe, som ikke hele landet henger med på.

    Og derfor er dette muligens noe, som kun regionkontorene, for Oslo/Østlandet, hos Kiwi, (og tidligere Rimi), driver med.

    Noe som vel er litt snodig.

    Her kunne man kanskje forvente, at kjededirektøren, (for eksempel), ville be Oslo/Østlandet-regionsjefen, om å slutte, med ‘kjede-devaluerende’ tom-esker/skrot, på topphyllene.

    Men Norgesgruppen synes kanskje at dette er greit, (siden at det er snakk om Kiwi, som er en budsjett-butikk).

    For ‘kremen’, i Oslo-gryta/på Østlandet.

    De handler nok i andre butikker, enn Kiwi, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    De handler vel på Meny, osv.

    (Meny er jo en konvensjonell/fullsortiment supermarked-kjede.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og de har litt høyere priser enn Kiwi, (selv om de har mye av de samme ‘basis-varene’/grunnsortimentet).

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    I Rimi, så var jeg kanskje ikke, av de, som satt mest på kontoret.

    Jeg lærte butikkdrift, fra ‘smilekurs’/møter og fra opplæring i butikken, fra sjefer/kolleger, (i årenes løp), må jeg si.

    (Og jeg lærte jo om ledelse osv., på handel og kontor og NHI).

    Men Rimi hadde en driftshåndbok og en profilhåndbok, i alle butikkene.

    Og jeg kom aldri så langt, (det er ikke så lett, i en hektisk butikk), at jeg pugget profilhåndboka, fra perm til perm, liksom.

    Men i profilhåndboka, (til Rimi), så stod det nok ikke, at man skulle ha ‘dummy-esker’/’dummy-varer’, på topphyllene.

    Men dette var nok ikke nevnt spesielt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Region-sjef Jon Bekkevold skremte med at nederlandske Ahold, (en av Rimi sine eiere rundt årtusenskiftet), var så strenge, når det gjaldt å få fortjeneste, på sin Rimi-investering.

    Så ingen av butikksjefene turte vel, å nevne driftshåndboka og/eller profilhåndboka.

    Når Bekkevold ville ha ‘dummy-esker’/’dummy-varer’, på topphyllene, (for å få selgende varetrykk, og dermed høyere fortjeneste).

    For dette med Ahold var da noe helt nytt, (for oss Rimi-butikksjefene).

    (Det stod i avisene at Ahold hadde butikker i USA, for eksempel).

    Og det med Rimi sine profilhåndbøker og driftshåndbøker, ble kanskje litt traust/kjedelig, å nevne, i samme setninger, som Ahold, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Etter å ha vært på Kiwi Lambertseter Senter, (på tirsdag), så gikk jeg, til Rema Lamberseter, (noen hundre meter unna).

    For å handle resten av det som stod på handlelappen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    For å slippe, å gå gjennom de trange ‘mongo-katakombene’ igjen.

    Så gikk jeg heller forbi Lambertseter gård.

    Hvor noen Rimi Nylænde-kunder skulle ha bryllup, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

    Og jeg lot de få ha bryllupskaka på melkekjøla, (til butikken), husker jeg.

    For butikken skal liksom være en del av nabolaget/lokalsamfunnet, da.

    (Het det seg.

    I Rimi sitt opplærings-materiale for butikksjefer, osv.

    Var det vel).

    Men de glemte det bort.

    Så jeg måtte sende kaka bort dit, med en taxi.

    (Ved stengetid.

    Etter at vi hadde telt kassene, osv.).

    Uten at jeg vet hvordan det gikk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Det kunne se ut som, at tennis-banene, var borte.

    (De tennis-banene som Magne Winnem dro meg med til, høsten 1992.

    Var det vel).

    Hvor jeg spilte mye tennis, sammen med min yngre halvbror Axel Thomassen og Glenn Hesler, (og Magne Winnem).

    Fra 1992/1993 til 1996/1997.

    Og hvor Axel og jeg, en gang møtte Terje Sjølie, (den kjente nazisten), som var en Magne Winnem sine ansatte, fra begynnelsen av 90-tallet.

    Sjølie spilte fotball på en grus-bane, (bak tennisbanene), med sin yngre bror, (var det vel).

    Og Axel og jeg spilte tennis.

    Dette var kanskje i 1994 eller 1995.

    (Noe sånt).

    Selv om jeg ikke gikk rundt der så mye nå.

    For det var masse unger, som spilte fotball, på en merket fotballbane, (hvor de tidligere spilte løkke-fotball og cricket osv.).

    Og jeg drassa jo, på en del varer, fra Kiwi, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg søkte litt på nettet nå.

    Og tennisbanene, (på Lambertseter), har visst fått seg hall, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Til og med ekornene husker meg, fra da jeg var butikksjef, i strøket:

    PS 8.

    På Rema Lambertseter, så var begge flaskeautomatene fulle:

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    PS 11.

    Butikken var så full av varer og kunder, (selv om det var kanskje en kunde, på Kiwi), at det ble like trangt/klamt, som i en Brustad-bu nesten, å handle der:

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Det stod masse kjølevarer, her og der.

    Men da jeg skulle finne Idun ketsjup.

    Så var det tre ansatte, som lagde propp, (sammen med noen paller), i en midtgang.

    Men to av de, (to karer), stakk av, da jeg tok fram mobilen/kameraet.

    Og så begynte de, å snakke/rope, på vestlands-dialekt, (var det vel).

    Mens de gikk, på hver sin side av meg.

    (For å si det sånn).

    Så de ansatte la opp tørrvarene først, og så kjølevarene, (kunne det virke som).

    Så det ble jo litt bakvendt-land, (siden at kjølevarene skal ha mest mulig ubrutt kjølekjede, som det het seg, i Rimi).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det var vel forresten først sånn.

    At siden det var propp der.

    (Ved ketsjupen).

    Så kjørte jeg handlevogna ‘borti der’.

    Og da var det sånn, at når jeg skulle rundt et hjørne.

    Så gikk det pluselig, en unge der, (i 2-3 års-alderen), i nabo-midtgangen.

    Som jeg ikke hadde sett, på grunn av at ungen var lavere, enn en kjøledisk, som stod, mellom midtgangene.

    Og mora/bestemora stod, med ryggen til, og skravla, med to andre kjærringer, (var det vel).

    Så jeg lurte på, om noen av de, var i Johanitterordenen, (eller noe lignende), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    For dette var rimelig skummelt, da.

    Siden at vogna, vel var litt tungstyrt, siden at den stod utendørs, (og ikke var så veldig vedlikeholdt/oljet), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Da jeg skulle finne potetgull, så var det, ei dame, som ‘elget’, sånn at jeg nesten ble presset, inn i dip-displayene, (med den tungstyrte handlevogna):

    PS 16.

    Ved hygiene-hylla, så var det, ei dame, som dreiv med prisjakt, (med sin mobil), virka det som.

    Og sånne prisjegere, er vel et særnorsk fenomen, (hvis jeg skulle tippe).

    Så dette ‘annerledeslandet-fenomenet’, er kanskje noe ‘merksnodig’/degenerert, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Både da jeg skulle gå inn i butikken, og ut fra butikken.

    Så stod det vogner, med ti-kroner i, ved handlevognene.

    (Og det var ei dame som tok den vogna, husker jeg.

    Jeg lurte på om det var noe lureri, (ala skjult kamera, eller noe lignende).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Det var også sånn, da jeg gikk inn på Rema.

    At en ropende neger, (i Rema-uniform vel), gikk ut av butikken, og inn en annen dør, i bygget.

    (Noe sånt).

    Noe som virka litt spesielt, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det var også sånn.

    At da jeg tok t-banen tilbake til sentrum.

    Så var det sånn, at ei gammel dame.

    (Ei som minna litt, om hu på Abildsø gård, som jeg var på visning hos, høsten 1989).

    Hu satt på skrå, liksom.

    (Istedet for å sitte/se rett fram).

    Dette var i de klappsetene, som er, i enden av vognene, (på vår tids t-bane-vogner).

    Og hu dama satt da, og så, mot meg, hele reisen.

    Noe som virka litt spesielt, (må man vel si).

    Og da hu endelig reiste seg, for å gå av t-banen, (på Jernbanetorget, var det vel).

    Så la jeg tilfeldigvis merke til, (jeg fulgte med litt på henne, siden at hu satt og glante).

    At hu hadde legger, som armene, til Skippern.

    (Noe sånt).

    Noe som var litt spesielt, (må man vel si).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • https://www.facebook.com/ruter.no/posts/hvorfor-har-dere-ikke-studentrabatt-for-de-som-er-over-30-år-er-selv-student-med/10151822020592356/

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153656919566625&set=ecnf.580271624&type=3&theater

    PS 2.

    Det her er visst dattera til min firemenning Lise Rude f. Brunmark:

    https://www.facebook.com/annylilly.rude

    PS 3.

    Min firemenning Lise Rude f. Brunmark er visst også død, (for hu er ikke nevnt i broren sin dødsannonse):

    https://viken.vareminnesider.no/memorial_page/memorial_page_ads.php?order_id=553895&set_site_id=477&sign=77868b565631ffae489e92e83e6f2fa3

    PS 4.

    Min firemenning Lise Rude f. Brunmark ble visst bare 41 år:

    https://www.geni.com/people/Lise-Rude/6000000083899136134

    PS 5.

    Tom Bøe het/heter visst ‘gubben’ til Kristine Brunmark, (som ikke er opptatt av formaliteter som å gifte seg):

    PS 6.

    Man kan også se ovenfor, at det står noe med avisen ‘Sagat’.

    Og det er vel fordi, at mora, (Ruth Kristine Brunmark f. Hansen), muligens var same.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 7.

    Disse hadde visst problemer, med en slem hund, i gamle dager:

  • PS.

    Min yngre søster Pia, kunne også være frekk/skøyeraktig/morsom/rappkjefta/spydig, (husker jeg).

    Jeg begynte på datalinja, på Gjerdes videregående, i Drammen, høsten 1988, (som utvekslingselev, fra Nordre Vestfold).

    Og jeg fikk meg deltidsjobb, på CC Storkjøp, ved siden av skolen.

    Og en dag, (høsten 1988), så skulle jeg innom Cafe Lyche, (i Gågata, i Drammen sentrum), for å spise en baguette, (med ost og skinke vel), og drikke et glass cola.

    Før jeg dro på jobb.

    (For det var så mye kø/kaos/trengsel, på konditoriet, ved Gjerdes videregående.

    At jeg sjelden fikk meg til, å kjøpe noe mat der, (i spise-friminuttet).

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at min lillesøster Pia var på Cafe Lyche, (hu var byvanker, fra Bergeråsen), sammen med ‘Depeche-gjengen’.

    Og da jeg satt meg ned.

    Så ble disse kasta ut, av en kelner, (eller om det var en restaurantsjef).

    Kelneren sa til Pia, (og vennene hennes), at: ‘Nå må jeg nesten si hadet til dere’.

    (Noe sånt).

    Og da sa Pia: ‘Åja, skal du gå?’.

    (Noe sånt).

    Så det smalt jo liksom fra henne.

    (Må man vel si).

    Og Pia og vennene hennes ble så sittende der.

    Muligens fordi at de kjente meg.

    (Eller noe i den duren).

    Og kelneren lot de da få være i fred, (han fikk muligens sjokk, av at min søster, var så frekk).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om Kristine Brunmark:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500028-info

  • På tirsdag, så dro jeg, til Lambertseter, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På vei mot Bekkestua sentrum.

    Så ble jeg sneiet, av et par sykler.

    (Som ikke ringte, med sine ringeklokker.

    Så det var bare flaks, at jeg ikke ble kjørt ned.

    Må jeg si).

    Og jeg mener å ha lest/hørt et sted, at sykler på fortau, (og politibiler i gågater osv.).

    De skal holde gangfart.

    Og nedover en bratt bakke, (som dette var i).

    Så gir jo vel ikke det, (med gangfart), noen mening.

    For da må jo syklistene trå på bremsen, (sånn at den muligens blir slitt ut).

    (For å holde gangfart).

    Så da må syklistene kjøre i veien, (på høyre side), ned denne bakken, (i Gamle Ringerikes vei).

    Men det syndes det fælt mot.

    (Vil jeg si).

    Så det er nesten litt skummelt, (når disse syklene kjører forbi en bakfra, i nokså stor fart, uten å lage en lyd).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det ligger fortsatt skrot, her og der, etter tsunamien, som rammet Bekkestua i romjula, (for å fleipe litt):

    PS 4.

    Da jeg gikk forbi Rema Signaturgården.

    Så var det sånn, at en far og sønn, (i kortbukser), gikk på meg/’elga’, (må jeg si).

    Så det var sånn, at jeg nesten kræsja med disse, flere ganger, (for jeg gikk heller over gata, enn å gå i lag med disse), de siste hundre meterne, før t-banestasjonen, (som ligger på den sida av gata, som jeg først gikk på, så jeg måtte krysse gata/veien to ganger, på grunn av disse ‘plageåndene’).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Jeg skulle kjøpe reisepenger.

    (Som det vel heter).

    Og da var det ei dame, som liksom hang igjen der, (som slim).

    (Da jeg venta med å gå bort til billett-automaten.

    Til at det ikke var noen i nærheten).

    Noe som virka litt unaturlig/teatralsk, (må jeg si).

    Og Ruter driver også med noen ‘merkelige’ tunnelarbeider, (eller noe lignende), igjen, (på trikken), kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Mens jeg stod og venta på t-banen.

    Så var det sånn, at Ruter hadde problemer, med strømstans, (eller noe lignende).

    Og dette informerte de om, over høytalerne.

    Og det var en slags ‘pakkis’, som prata.

    Og han sa ‘konder’, (istedet for ‘kunder’ eller ‘reisende’).

    Så det var muligens noe slags gateteater.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    For så gebrokkent, har vel ikke pakkisene/utlendingene i Norge prata, siden 80/90-tallet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Som forrige gang jeg tok t-banen, så var det også denne gangen, en slags ‘pakkis’, som gikk på meg, (på Bekkestua t-banestasjon), må jeg si:

    PS 11.

    På grunn av strømstansen, (eller om man skal si kveminga), så var det surr, på Ruter sine informasjons-tavler.

    Og Sognsvann-trikken, (som de vel sa i gamle dager), hadde kjørt seg bort, (kunne det virke som).

    (For den kjørte østover fra Stortinget.

    Og ikke vestover.

    Som den vanligvis gjør.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Enda mer om dette:

    PS 14.

    Utafor Lambertseter t-banestasjon.

    Så reklamerte Kiwi med, at de fortsatt hadde åpent.

    (Selv om noen ‘langtrekkelige’ byggearbeider, fortsatt pågikk).

    Og da måtte man gå, gjennom noen slags ‘katakomber’.

    (Som de sa, i Rimi).

    Og der gikk det folk, som ledsaget ‘mongoer’, (som led av cirka det samme som min fetter Joakim, som jeg ganske nylig har blogget om).

    Og disse, (‘mongoen’ og ledsageren), gikk to i bredden.

    Så disse ‘katakombene’, var det nesten umulig å gå i.

    (For ‘mongoen’ og ledsageren, var bare en del liksom.

    Av en slags ‘karavane’.

    For å si det sånn).

    Og jeg reiv nesten opp jakka mi.

    (Da ‘mongoen’ og ledsageren skulle forbi).

    Som på St. Hanshaugen, rundt årtusenskiftet.

    (Da en dyr Marlboro Classic-jakke ble ødelagt, (av et gjerde, med piggtråd i), da noen gikk på meg, på fortauet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    PS 17.

    Og enda mer om dette:

    PS 18.

    Kiwi Lambertseter Senter.

    De hadde begynt, med trebestikk, (istedet for plast-bestikk).

    Men prisen på tre-bestikk, stod ikke.

    Så jeg kjøpte plast-gafler, (en av de siste pakken), og ikke tre-gafler.

    (For å si det sånn).

    Og mon tro, om dette at plast-bestikk, skal bli forbudt, er mer som et slags hysteri.

    Hm.

    For jeg husker da min mor, sendte meg for å handle mat, (på Oswalds Senter, på Østre Halsen), på midten av 70-tallet.

    (For mer enn 40 år siden).

    Da var det plastposer, som butikkene hadde, (husker jeg).

    Så plastposer osv. har vært det vanlige, å bruke, (i Norge), i hele mitt snart 50 år gamle liv.

    (Må jeg si).

    Og så de siste par årene, så er plast liksom blitt, det nye narkotika.

    (For å si det sånn).

    Det må vel være noe tull.

    (Skulle man vel tro).

    Hm.

    Og det er jo også det med.

    At borgeren sin plikt, er å kaste skrotet, i søpla.

    Det må være lugubre søppel-firma, (fra fjerne breddegrader), som kaster søpla, i havet.

    (Må man vel anta).

    Og tre-bestikk, det er vel heller ikke det helt store, (hvis man tenker miljøvern).

    Da må man må jo plante X antall trær, (for at det ikke skal bli hull i ozonlaget).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Jeg har jo blogga om.

    At Kiwi, (det var vel snakk om Kiwi Torshov), har tom-esker, på topphyllene, (for å skape varetrykk, som er selgende, (så dette er noe slags ‘heksekraft’, kan man vel nesten si, for skøy)).

    Og jeg la merke til, at Kiwi Lambertseter Senter, også hadde masse tom-esker, på topphyllene.

    Og det er vel ‘humbug’, (som min tidligere kamerat Kjetil Holshagen pleide å si, på 80-tallet).

    For her må butikksjefene be sine ansatte, om å ikke presse eskene, (til den og den varen), i papp-pressa.

    (Og det skjønner vel ikke de ansatte så mye av.

    Hvis jeg skulle tippe.

    At man ikke skal kaste søpla, liksom.

    Og at man skal ha søpla, på topp-hyllene.

    Da skjønner vel ikke rødruss-kassafolka så mye.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og blårussen lurer vel også litt.

    Og synes nok, at dette blir lugubert, (av flere grunner, kundene lurer vel kanskje på hvorfor det står tomme esker på topphylla, og kunne man ikke ha leid ut denne plassen, til reklame-plass, istedet for å gjøre det ‘tacky’, ved at man samler på engangs-emballasje, (inne på lageret), før man setter ‘søpla’, oppå topphyllene, ute i butikken)).

    Så dette kan man kanskje lure på.

    Jon Bekkevoll, (Rimi-regionsjef), ville at Rimi-butikkene skulle gjøre noe lignende, rundt årtusenskiftet, (husker jeg).

    (Bekkevoll ville vel ha masse hermetikk-bokser osv., oppå topphyllene.

    For det klagde seinere regionsjef Steinar Ohr på, (husker jeg).

    At man begynte å se, på svinnlistene, det prosjektet til Bekkevold, angående å ha ‘dummy-ting’, på topphyllene, for å skape (selgende) varetrykk).

    Og da er det kronglete, å rydde bort gamle aktiviteter, (for eksempel).

    For når en aktivitet/sjokkselger blir halv-tom, (eller tommere).

    Så ser den ikke så bra ut.

    Og den selger mindre.

    Og da er det egentlig på tide, (ifølge Rimi på 90-tallet), å sette de varene, (fra aktiviteten), inn i hylla og opp på topphylla.

    (Det skulle da være mest mulig inn i hylla.

    Og resten på topphylla.

    Og når man bestilte.

    Så kunne man ha i bakhue, (som butikkleder), at den og den varen, (for eksempel Kavli smøreoster), også står på en sjokkselger, på enden av en fryser.

    Og da bremser man litt, i hylla, når det gjelder å bestille den varen, (for eksempel).

    For da blir det mindre ‘rot’, (i hylla og på lageret), når man etterhvert skal rydde bort Kavli-aktiviteten.

    For å si det sånn).

    Men hvis man har ‘dummy-ekser’, på alle topphyllene.

    (Kiwi Lambertseter Senter, hadde ‘dummy-esker’, på cirka halvparten av topphyllene, så det ut som.

    Men ‘Rimi-Bekkevold’ ville ha sånne esker, på alle topphyllene.

    Sånn som jeg husker det).

    Så er det jo ikke noen plass, til å rydde bort gamle aktiviteter.

    Og å dra de inn på lageret igjen.

    Der er det kanskje dårlig nok plass fra før, (for å si det sånn).

    Og da ville nok butikksjefene fått kjeft, av distrikt-sjefen.

    (Hvis det stod mye halvsolgte aktiviteter, (eller skrot, som noen kanskje ville ha sagt), inne på lageret).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Det at butikkene, har masse tomme ‘dummy-esker’, på topphylla.

    Det kan kanskje være en sak, for Direktoratet for sivil beredskap, (eller hva de heter i våre dager).

    (Hvor jeg var på jobbintervju, sommeren 1993).

    For hva hvis det blir en krise eller krig.

    Hvis butikken da bare har tomme esker, på topp/lager-hyllene.

    Så vil butikkene bli tomme, for varer, på noen få dager.

    (For det er det samme, som gjelder, på lageret.

    Det heter seg, (ihvertfall i Rimi rundt årtusenskiftet), at man skal passe på firma som Coca-Cola og Ringnes, osv.

    For det skulle ikke være sånn, at de firmaene, (som bestilte selv, på vegne av butikken), brukte butikken, som lager.

    Man ville ikke ha mye varer, på lager, (av hyllevarmere for eksempel), for de varene, binder kapital.

    For å si det sånn).

    Så her har kanskje kapitalistene og patriotene forskjellige interesser.

    Kapitalistene vil ha lite varer i butikkene, (for disse varene binder kapital).

    Mens patriotene vil ha mye varer i butikkene, (i tilfelle det blir krig/krise).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Etter at jeg hadde betalt.

    Så sa kassamannen: ‘Du får ha en fin dag da’.

    (Noe sånt).

    Og da jeg fikk opplæring, (i kassa), på Matland/OBS Triaden, høsten 1990.

    Så lærte ‘Matland-Tove’ meg, at vi måtte si ‘takk’ og ‘værsågod’ til kundene.

    Men hu lærte meg ikke, at jeg måtte si: ‘Velkommen igjen’, (for eksempel).

    Det var det disponent Skjalg Nakkim, som seinere lærte oss, at vi skulle si, (på et slags ‘smilekurs’, som det ble kalt), noen måender seinere.

    (Etter at vi hadde bytta navn til OBS Triaden.

    Noe vi gjorde noen uker før jul, i 1990.

    Og det nevnte smilekurset, var kanskje våren 1991.

    Noe sånt).

    Og Skjalg Nakkim fikk sparken.

    (Eller, Forbrukersamvirket Lørenskog gikk konkurs.

    Og Forbrukersamvirket Lillestrøm overtok.

    Og da ble Skjalg Nakkim overflødig.

    For butikken ble da styrt av disponenten på OBS Lillestrøm, (gjennom butikksjef John Ellingsen, som fortsatte i sin stilling).

    Var det vel).

    Og det å si: ‘Velkommen igjen’, gikk av moten, på OBS Triaden, (husker jeg).

    (Og det ble til at vi, (som før), ikke sa noen avskjeds-hilsen lenger, (til kundene).

    For å si det sånn).

    Men likevel så sier visst Kiwi nå noe lignende.

    Og da lurer jeg på, om det er, for å være klamme, liksom.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Og kassamannen gikk så fra kassa.

    (Var det vel).

    Og da jeg skulle gå ut av butikken.

    Så dukka det opp, en slags ‘Kiwi-pakkis’, (som var voksen/middelaldrende vel), som gikk/’lusket’, langs enden av kassene, (i motsatt retning av inngangen).

    Og han sa ‘hadet’ til meg, (av en eller annen grunn).

    (Før han forsvant ut, på et eller annet bakrom).

    Enda jeg ikke ante hvem han var.

    Og enda jeg hadde snakka med kassamannen, (som liksom er butikkens ansikt utad).

    Så hva dette skulle bety.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det var vel antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    På Kiwi, så la jeg også merke til, et kvinnemenneske, (med trang/ettersittende joggebukse), som var før meg i kassa.

    Hu satt fra seg handlekurven, her og der.

    Og så gikk hu ‘hit og dit’, for å hente varer, (som hu så la, i handlekurven).

    Og det var litt spesielt, (husker jeg, at jeg tenkte).

    I England, så kunne man nok ikke, ha handla sånn.

    For da ville butikkdamene, har spurt en, om det var ens handlekurv.

    For de er så drillet i, (i England), til å være var, på bager osv., som står for seg selv.

    For de er vant med, å være aktpågivende, når det gjelder bomber fra IRA, osv.

    (Husker jeg, fra sommeren 1988.

    På Tesco, (på/ved Churchill Square), i Brighton sentrum.

    Var det vel.

    Hvis det ikke var sommeren 1990.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • PS.

    Ekskona, (mora til hans sønn Joakim Nikolai), heter visst Nirvåg:

    PS 2.

    Norvåg skal det visst være:

    PS 3.

    Det var visst også feil, det riktige skal visst være Marit Nørvåg, (og hu døde visst i 2004):

    https://www.myheritage.no/search-records?action=person&siteId=163977261&indId=4046200&origin=profile

    PS 4.

    Diderik Beichmann sin sønn Joakim Nicolai, er visst oppkalt etter sin morfar, (noe som kanskje er litt rart, siden at Beichmann vel, er en kjent general-slekt):

    https://www.myheritage.com/names/joakim_nørvåg

    PS 5.

    Tante Ellen har/hadde jo også en sønn, som heter Joakim.

    (Som var født, i 1969.

    Og som var mongolid, (som min mor vel sa, på 70-tallet)).

    Så det ble kanskje litt forviklinger.

    Men Joakim var visst død, sa tante Ellen, (da jeg spurte), rundt årtusenskiftet.

    Og Joakim bodde forresten, på institusjon, i Sveits.

    (Sånn som jeg husker det, fra sommeren 1987.

    Da min lillesøster Pia og jeg, besøkte tante Ellen og dem, i Sveits).

    Men de sa kanskje Joakim, (om Ellen sin sønn), og Joakim Nikolai, (om Diderik sin sønn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Mer om Beichmann-slekten:

    https://snl.no/Beichmann

    PS 7.

    Når det gjelder hvordan man skal forklare Ellen sin sønn Joakim, (min et år eldre fetter).

    Så husker jeg han, fra den første ferie-dagen, (var det vel), i Sveits, sommeren 1987.

    (De hadde Joakim der, den første dagen.

    Men dagen etter, så var han visst tilbake på institusjonen igjen, (sa Ellen noe lignende av).

    Noe sånt).

    Og Joakim kunne gå.

    (Han løp rundt, som en villmann, inne i stua.

    Sammen med Rahel og Pia.

    Husker jeg).

    Men Joakim kunne ikke snakke.

    (For han var så hjerneskadet/tilbakestående, da.

    For å si det sånn).

    Så Joakim var på et års-stadiet, (og knapt nok det), hele livet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Men fysisk sett, så var Joakim, (sommeren 1987), som en voksen mann nesten.

    Han kunne minne litt, om onkel Martin, (eller sin far Reto Savoldelli), med sitt halvlange, brune/svarte hår.

    (Joakim hadde vel pasjeklipp, (det vil vel si en slags dame-frisyre), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Men Joakim kunne ikke snakke, (og heller ikke så mye annet), for å si det sånn.

    Så man kan tenke seg, en baby, som nettopp har lært seg å gå/løpe.

    Men i kroppen til en voksen/halvvoksen mann, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var vel sånn, (i Sveits).

    At Pia og Rahel, liksom skulle passe Joakim.

    (Eller om de lekte med han).

    Men de hadde skikkelig problemer, med å styre Joakim, (husker jeg).

    Og Pia skrålte og smilte, (hun frydet seg), av nærkontakten med Joakim/det motsatte kjønn, (kunne det virke som).

    Pia strålte.

    Og Joakim var mye kraftigere, enn Pia og Rahel.

    Så de hadde en slags vill kamp, (i stua til Ellen), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var ikke så glad, i fysisk kontakt, (med gutter/menn/’mongoer’), som Pia og Rahel.

    Så jeg trakk meg litt unna, denne ‘seansen’, da.

    (Husker jeg).

    Og jeg holdt meg litt, i døråpninga til stua.

    Og så på Pia, Rahel og Joakim, (som fløy rundt som gærne der).

    (Og så gikk jeg vel i en av butikkene, i Aesch, og kjøpte Pepsi osv., (noe Ellen seinere ble fornærma av).

    Noe sånt.

    Eller om det var sånn, at jeg var i butikken.

    Og så kom jeg tilbake.

    Og så hadde institusjonen vært der med Joakim.

    Og så drev Joakim, Pia og Rahel, med noe slags ville/’kaute’ leker.

    Som de hadde holdt på med, en stund, da jeg kom tilbake fra butikken.

    Noe sånt.

    Og Ellen ville visst, at det skulle være, som en slags ‘all inclusive-ferie’, å besøke henne.

    Så hu nekta meg, å handle mer, i butikkene, i Aesch, (av mat og drikke).

    Og så kjøpte hu først en kasse store kildevann, til Rahel, Pia og meg, (som delte et rom, på loftet).

    Og så kjøpte hu noen dager seinere, en kasse store selters, til oss.

    Og Ellen fortalte, at det var viktig, å drikke mye vann, (i Sør/Mellom-Europa).

    Og hu fortalte, at vi ikke burde drikke vann fra springen.

    (Var det vel).

    Men vi kunne ta hver vår store flaske kildevann/selters, hver dag, (og drasse rundt på den), da.

    Noe sånt).

    For Joakim, (som fylte atten, dette året), var mye kraftigere enn meg.

    Og han virka også litt vill, (husker jeg, at jeg syntes).

    Så jeg tenkte, at det var best, å holde seg litt på avstand, (fra denne ‘mongoen’), da.

    (For å si det sånn).

    For å få ‘mongo-lus’, det var liksom ikke, det helt store.

    (For å si det sånn).

    Selv om Pia og Rahel, tilsynelatende nøt, å få disse ‘mongo-lusene’, (kunne det virke som).

    Og dagen etter, så sa Ellen, (da jeg spurte), at Joakim ikke skulle være der, den dagen, (eller fler dager).

    Og jeg kan ikke si, at jeg ble lei meg da.

    (For det var jo som et mareritt, når Joakim var der.

    Må man vel si).

    Men meningen var vel først, at Joakim skulle der, i flere dager.

    Så jeg husker at jeg tenkte, at det kanskje hadde skjedd noe.

    (Med Pia eller Rahel.

    For eksempel).

    Siden at Joakim måtte så raskt tilbake, til institusjonen sin.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Når det gjelder Joakim.

    Så var det også sånn.

    At tante Ellen fikk sin datter Rahel, (med Reto Savoldelli), for hun håpet, at da ville Joakim bli normal.

    Joakim var jo på et års-stadiet, (som jeg har skrevet ovenfor), hele livet.

    Og Ellen trodde da, (ifølge min fars slekt, i 1979), at Joakim, (som egentlig var ni år eldre enn Rahel), da ville bli som en to-åring, når Rahel ble to år.

    Osv., osv.

    Så når Rahel ble myndig, så ville også Joakim være voksen, da.

    Men det skjedde ikke, (som man kanskje kunne mistenke).

    Og jeg husker at min farfar Øivind, var skeptisk til dette opplegget, (med et barn #2, som skulle brukes for å få barn #1 til å bli normalt).

    Øivind mente, at dette ikke var etisk greit.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Man kan kanskje si, at Joakim, var som en grønnsak, som kunne gå.

    (Eller at han var nesten som en grønnsak).

    Min farfar Øivind, fortalte meg vel, (mener jeg vagt å huske).

    (I 1979 eller 1980.

    Like etter at jeg flytta tilbake til min far på Berger).

    At søskenbarn ikke kunne/burde få barn.

    For da kunne de få sykdommer, (som hadde med genene å gjøre).

    (Noe sånt).

    Og man kan kanskje forestille seg, at hvis Ellen fikk en sønn, enten med sin yngre bror Martin eller med sin far Johannes.

    Så ville den ungen, kanskje blitt, som Joakim.

    For Ellen giftet seg visst ikke, med Reto Savoldelli, før cirka tre år etter at Joakim ble født.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette, (oversatt fra tysk Wikipedia):

    PS 13.

    Det står også, på tysk Wikipedia, (https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli).

    At Ellen og Reto skilte seg, i 1986.

    (Noe som stemmer, med det jeg husker.

    For Reto bodde, på en slags middelalder-borg, (med mange koner/venner), sommeren 1987.

    Dette var et sted, en halvtime cirka, med buss, (Rahel visste veien), fra Aech.

    Og Ellen bodde i lag, med en afrikaner/neger, som het Dieter, sommeren 1987.

    Husker jeg).

    Så Ellen bodde, i Sveits, i mer enn 30 år.

    Først fra 1972 til 1986, (i fjorten år), som kona til Reto Savoldelli.

    Og så bodde hu der, som ungkarskvinne/’divorcee’, fra 1986 til 2007.

    (Noe sånt).

    Så hu bodde i Sveits.

    (Hu bodde i den tysktalende delen av Sveits.

    Rett utafor Basel).

    Fra 1972 til cirka 2007.

    Det vil si, i cirka 35 år, da.

    Så Ellen kan man kanskje si om, at har blitt tysk, etter at alle disse årene, i/ved Basel.

    (Hennes datter Rahel, trives visst, som plomma i egget, i Berlin, (hvor hu har bodd, i mer enn 20 år nå vel).

    Så det kan tyde på, at disse, (Rahel og Ellen), liksom er tyske, (mer enn sveitsiske/norske).

    Og Rahel har ikke norsk som førstespråk.

    Hun snakker knapt norsk, (sånn som jeg husker det).

    Men hu snakker sveitsertysk, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Basel ligger visst, nesten på grensa, mellom Frankrike, Tyskland og Sveits.

    (Ifølge Wikipedia).

    Og Rahel snakka ikke reint sveitsertysk, (sånn som jeg husker det).

    Hu brukte også franske ord, (som ‘salute’), når hu hilste på naboene, (om kvelden), på nasjonaldagen, (etter at Ellen og dem hadde henta Pia og meg på flyplassen), sommeren 1987.

    Og Basel sin flyplass, ligger i Frankrike.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det står også, i artikkelen, fra tysk Wikipedia.

    At Reto sine foreldre, var italienske immigranter, (i Sveits).

    Men jeg trodde, at Reto, også var litt sveitsisk.

    Men det er mulig, at jeg blander, med noe jeg lærte, på Berger skole, (av klasseforstander Allum vel), på begynnelsen av 80-tallet.

    Nemlig at språket i Sveits, (et av fire offisielle språk), heter reto-romansk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Erik Ribsskog

    Sak 2019/510

    Erik Ribsskog  4. mai 2019 kl. 11:42

    Til: “postmottak@sivilombudsmannen.no”


    Kopi: juridisk , post , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs”


    Hei,

    for å ta en ting først.

    Så er e-brevet Deres ifølge norsk standard, (og det som er), virker det som.

    Men mailen Deres virker som å være skrevet i shorthand, (eller noe lignende).

    Så det må jeg klage på.

    Shorthand er noe til internt bruk.

    Og når Dere skriver til borgerne, så burde dere følge norsk standard,
    vil jeg si.

    (Selv om ingen hadde hørt om e-post, da jeg gikk på handel og kontor.

    Men likevel.

    Det står ingen hilsen i mailen.

    Og det står ingen signatur i mailen.

    Så man kan lure på om man bor i en Sovjetstat, når man får en sånn
    mail, må man vel si.

    Dette må jeg klage på).

    Når det gjelder at staten/Norsk Helsenett, har lest, på min blogg.

    (Som jo er saken her.

    Noe Sivilombudsmannen ikke klarer å se, på grunn av at er ‘ruske’, kan
    man muligens anta).

    Så kan dere jo kanskje gi råd om, hvordan man skal gå fram, i staten,
    når det gjelder sånne saker.

    Er dette en sak for Organisasjonen mot politisk overvåkning, for eksempel.

    Dette kunne dere kanskje ha gitt råd om.

    Dette må jeg klage på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2019-05-02 11:11 GMT+02:00, postmottak@sivilombudsmannen.no
    <postmottak@sivilombudsmannen.no>:
    > Vedlagt brev fra Sivilombudsmannen.

  • Erik Ribsskog

    Sak 2019/510

    postmottak@sivilombudsmannen.no  2. mai 2019 kl. 11:11
    Til: Erik Ribsskog
    Vedlagt brev fra Sivilombudsmannen.


    Svar på din henvendelse.PDF
    93K

    PS.

    Her er vedlegget:

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen