| Erik Ribsskog |
| Sak 2019/510 |
| Erik Ribsskog |
4. mai 2019 kl. 11:42 | |
|
Til: “postmottak@sivilombudsmannen.no”
Kopi: juridisk
|
||
|
||
-
Erik Ribsskog
Sak 2019/510
postmottak@sivilombudsmannen.no 2. mai 2019 kl. 11:11 Til: Erik Ribsskog 
Svar på din henvendelse.PDF
93KPS.
Her er vedlegget:
-
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/02/dette-var-vel-det-siste-brevet-jeg-fikk.html
PS 2.
Det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at bestemor Ingeborg kalte det et ‘hippie-bryllup’, det som tante Ellen og Diderik Beichmann hadde, (i bestemor Ingeborg sitt 90 års-selskap), i 2007.
Men det har muligens også vært, en slags ‘hippie-skilsmisse’, etter at bestemor Ingeborg, (som døde i 2009), skrev brevet ovenfor, (i 2008).
For tante Ellen nevnes ikke, i (Johan) Didrik Beichmann sin dødsannonse, øverst i bloggposten.
(For å si det sånn).
Og da er de vel ‘hippie-skilt’, (må man vel gå ut fra).
Så om tante Ellen er ‘hippie-enke’, (eller ikke).
Det kan man kanskje lure på.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Når det gjelder Diderik Beichmann.
Så snakket jeg muligens litt med han, på telefonen.
Etter at bestemor Ingeborg døde, (i 2009).
(Dette var mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
For da var jeg i skikkelig ‘kladdeføre-forhold’, i England, (for å si det sånn).
Og jeg lurte vel på, hvor det ble av, min del av arven, etter bestemor Ingeborg, (siden at min mor døde i 1999).
(Noe sånt).
En morsarv, som jeg fortsatt ikke har fått.
Og det var tante Ellen og onkel Martin som hadde fått i oppdrag, av Larvik tingrett, å fordele arven.
(For å si det sånn).
Og da snakka jeg muligens litt, med Diderik Beichmann, på telefonen, (fra England).
(Mener jeg vagt å huske).
Men det var vel bare noen slags formaliteter, (mens vi venta på at tante Ellen skulle dukke opp ved telefonen), sånn som jeg husker det.
(Noe sånt).
Og jeg møtte vel aldri Diderik Beichmann.
Hvis ikke det var sånn, at det var Diderik Becihmann, som hadde, en fest, (i forbindelse med at tante Ellen var på Norgesbesøk), på Grunerløkka, høsten 1992.
(Mens jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet).
Hm.
Og Diderik Beichmann likte isåfall blant annet Aldeous Huxley sine bøker, (‘Vidunderlige nye verden’ osv.), sånn som jeg husker det.
Eller, han ble skremt av disse bøkene.
(Han ville ikke ha det på seg, at han likte denne fremtidsverdenen til Huxley.
Mener jeg å huske.
Da jeg tok opp dette temaet.
Siden at jeg hadde lånt, denne samme boka selv, på Hoved-Deichmann, noen år tidligere.
Var det vel).
Men ellers har jeg ikke hatt noe med Diderik Beichmann å gjøre.
Selv om det var sånn, sommeren 1989.
At tante Ellen, (som var på et av sine cirka årlige Norgesbesøk), hos bestemor Ingeborg, (som da bodde i Stavern), ga meg telefonnummeret, til en av sine ‘hippe-venner’, i Oslo.
(Av en eller annen grunn).
Og det kan muligens ha vært Diderik Beichmann, som hu ga meg telefonnummeret til.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men dette, (å oppsøke tante Ellen sine ‘hippie-venner’).
Det droppa jeg.
(Jeg dro heller på sosialen.
For å si det sånn.
Da jeg sleit, siden at NHI/Lånekassa hadde dårlig studiefinansiering).
Og det var fordi at blant annet onkel Håkon, (som er min fars yngre bror).
Han fortalte om, (på 70/80-tallet), at tante Ellen hadde hatt mye narkotika-problemer, (og vært i et belastet miljø), da hu gikk på forsøksgym, i Oslo, på 60-tallet.
Og å oppsøke et belastet miljø.
Hvem ønsker å gjøre det, liksom.
Nei, det ønsket ikke jeg ihvertfall.
(For å si det sånn).
Selv om min søster Pia klarte å lure meg med, på en fest, hos tante Ellen sin venn, (på Grunerløkka), mens jeg var i militæret.
Men da skulle også min yngre halvbror Axel, (og min yngre kusine Rahel), være med.
(For å si det sånn).
Så da var det litt vanskelig, å ikke være med, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om begravelsen til Diderik Beichmann:
PS 5.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 6.
Enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 7.
Diderik Beichmann var jo litt kjent, for å ha vunnet Dagbladet sin Dylan-oversettelses-konkurranse.
(En litt sær/søkt konkurranse.
Kan man vel kanskje si).
For noen år tilbake.
Men det var visst kjemisk fritt, for Dylan-låter, i hans begravelse, (kan det se ut som, fra bildene ovenfor).
Og det var istedet en Leonard Cohen-sang.
Og da må jeg nesten si Cohen meg her og Cohen meg der.
For Leonard Cohen var jo samboer, i mange år, med Marianne Ihlen.
(Noe jeg ganske nylig har blogget om).
Og hu hadde jo samme etternavn, som statsråd Ihlen.
Og han hadde min oldefar Johan Ribsskog, en skattesak mot, (som herredskasserer i Skedsmo).
For drøye hundre år siden, (var det vel).
Så: ‘Small world’, (er det vel man si da).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Mer om søstera til Diderik Beichmann:
-
Etter at min morfar Johannes Ribsskog døde, på midten av 80-tallet.
Så pleide min mormor Ingeborg Ribsskog, å si: ‘Johannes stakkar’.
Og Ingeborg var danskfødt, og lærte seg aldri å snakke norsk, selv etter mer enn 60 år i Norge.
Så bondekonene, i Nevlunghavn/Brunlanes/Stavern/Larvik.
(Som det var mange av på hennes 70 års-dag, 80 års-dag og 85 års-dag.
Må man vel si).
De trodde nok, at hu sa: ‘Johannes stakk av’.
(Siden at de kanskje, ikke hadde så bra språkøre, (eller var så vant til dansk), da.
For å si det sånn).
Og når Ingeborg sa: ‘Erikmann’.
Så hørtes det kanskje ut som Ekmann.
(Siden at dansk er litt utydelig).
Og da tror de nok, at hu mente, han Eik Meisingset, som kjøpte huset til min mormors svigerinne Unse, rett utenfor København, (i Vedbæk), for noe år siden.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
https://tv.nrk.no/serie/mitt-liv/sesong/2/episode/7/avspiller
PS.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500843-info
PS 2.
Min morfars kusine var visst veldig interessert i kunst:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Mer om min morfars kusine, (og hennes arkitekt-ektemann):
(Samme link som ovenfor).
PS 4.
Min morfars kusine hadde visst tatt over all oppdragelsen, (av min mors tremenninger):
PS 5.
Håkon Bleken sier i TV-programmet, at hans far var veldig streng/gammeldags.
Til forskjell fra hans mor, (min morfars kusine Brynhild Ribsskog).
Og min morfar Johannes var også veldig mild, (må man vel si).
Han sa en gang til meg, (i Nevlunghavn, rundt midten av 70-tallet): ‘Du din tater, du din røver’.
Men jeg tok det bare som noe morsomt/skøy, (min morfar kunne bli oppfattet som en tøysekopp).
Og tok det ikke, som kjefting.
Men det var kanskje fordi, at min morfar, var mye mildere, (og mer avrundet), enn min mormor, (og min mor), for eksempel.
Så jeg tok det ikke til meg.
Men det er mulig, at min morfar, var så mild, at han ikke klarte, å kjefte, (sånn at jeg våkna av det).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 6.
Min morfar prata aldri med meg, om sin slekt.
Annet en da hans datter Ellen, fikk en datter, i Sveits.
Da fortalte Ingeborg og Johannes, at tante Ellen hadde fått en datter, som het Rakel Maria.
(Dette må ha vært i 1978).
Og det viste seg etterhvert, at det var feil.
De hadde lest tante Ellen sin kråketær feil.
Det riktige navnet, (på min yngre kusine), var Rahel Maria.
(For å si det sånn).
Og det var også Ingeborg som sa dette ‘Rakel Maria’.
(Sånn som jeg husker det).
Det var ikke min morfar.
(Selv om han kanskje stod ved siden av, og nikket, (eller hørte på).
For å si det sånn).
Etter at jeg flytta til min far, som niåring, i 1979.
Så hadde jeg ikke så mye med min morfar å gjøre.
Men han lærte min lillesøster Pia og meg, å spille sjakk, (først kinasjakk).
Dette var i Blombakken, i Nevlunghavn.
Og jeg var vel 6-7 år gammel, da min morfar lærte meg å spille sjakk.
(Jeg husker at min lillesøster Pia og jeg, spilte sjakk, (mot hverandre), på biblioteket i Larvik, (da det lå i samme bygg som Munken kino), våren/sommeren 1978.
Og vi hadde da ganske nylig lært å spille sjakk, (i Nevlunghavn).
Men vi spilte litt feil.
For vi glemte, (eller om det var Pia som hadde glemt det), at bonden slo på skrått.
Så vi spilte med, at bøndene, slo rett fram.
Eller, Pia spilte vel sånn.
Og så prøvde jeg, å lære Pia, at bøndene slo på skrått, (og ikke rett fram).
Eller om det var sånn, at bestefar Johannes, lærte oss dette, neste gang vi var i Nevlunghavn.
Noe sånt).
Og så var jeg kanskje 5-6 år gammel, da han lærte meg å spille kinasjakk.
(Noe sånt).
Og min morfar, (og min mor), lærte meg også å spille Ludo.
På en hytteferie, til Telemark, påsken 1978.
(Kan det kanskje ha vært).
Og moren min var også der, da jeg lærte å spille kinasjakk, (vi spilte ofte på gulvet, i TV-stua, i Nevlunghavn, mener jeg å huske).
Men da Pia og jeg lærte å spille sjakk, (av bestefar Johannes), så var ikke min mor der.
(Sånn som jeg husker det).
Og ellers så pleide min morfar å vise, (det kan vel ha vært sommeren 1975), hvor mye arbeid, han hadde fått gjort, i hagen, (han bygget en bro over en bekk osv.), i Nevlunghavn.
Og han leste, (for Pia og meg), fra en barnebok, (en slags eventyrbok, med handling fra de norske skoger), som het: ‘Mannen i skogen’.
(Det kan vel ha vært sommeren 1976.
Noe sånt).
Og den boka skrev min morfar, i Nevlunghavn.
(Sånn som jeg husker det).
Og etter at min morfar døde, på midten av 80-tallet.
Så fikk min mormor meg, (som da gikk på handel og kontor), til å skrive inn den boka, på skrivemaskin, (fra min morfars ‘kladd’).
Og så kopierte jeg opp boka, (på min fars firma sin kopimaskin, som stod i min farmors hus), i 4-5 eksemplarer.
(Etter befaling av bestemor Ingeborg.
For å si det sånn
Dette var som en blanding, av plikt og en dårlig betalt deltidsjobb.
Sånn som jeg husker det).
Og jeg fikk beholde et eksemplar selv.
(Som muligens ligger, sammen med mine andre ting, (fra de årene jeg bodde i Oslo, fra 1989 til 2004), hos City Selv-Storage.
Hvis ikke faren min kasta den boka, da han solgte leiligheten ‘min’, (på Bergeråsen), våren 1989.
Hm).
Og min morfar, (eller de var vel mest min mor og mormor), lærte også Pia og meg bordskikk.
(For vi var ofte i Nevlunghavn på søndager.
Og da lagde bestemor Ingeborg alltid, en slags tradisjonell søndagsmiddag, (i ‘overklasse-stil’ muligens).
Noe sånt).
Min mor var også nøye på bordskikk.
Så Pia og jeg, (eller ihvertfall jeg), syntes at noen av de andre barna, i barnehagen på Halsen, (like ved der Larvik spiller dame-håndballkamper), var noen griser, (i spise-pausene), husker jeg.
Og vi gikk alltid søndagstur, (gjerne i flere timer), etter maten.
(I Nevlunghavn).
Og da pleide bestefar Johannes å forklare om, at det bodde, en kattemann, der og der, (ikke så langt fra der Odd Nerdrum seinere kjøpte hus, (noe min mor fortalte/viste meg, sommeren 1997), ved Omrestranda).
Og bestefar Johannes forklarte oss, (ikke så langt unna kattemannens hus/gård), at de og de gule blomstene, var fredet.
(Og på neste søndagstur.
Så hadde min mor og lillesøster Pia, plukket disse blomstene, (noe de viste meg, bak min morfars rygg).
For å være jævlige, (eller som et slags opprør mot bestefar Johannes), muligens.
Noe sånt.
Dette var mens vi bodde i Mellomhagen, (på Østre Halsen).
Hvor vi bodde fra våren 1976 til våren 1978.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mer om navnet til min sveitsiske kusine Rahel:
PS 8.Hvis ikke det var sånn her:
PS 9.
Det var kanskje derfor, at tante Ellen, inviterte Pia og meg, ned til Sveits, sommeren 1987.
For hvis ikke, så kunne vi kanskje ha tulla, og sagt, at tante Ellen har to tvillinger, som heter Rahel og Rakel.
(Noe sånt).
I tillegg til sin mongolide sønn Joakim.
Som er/var et år eldre enn meg.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
