johncons
  • Erik Ribsskog

    Klage/Fwd: KlageFwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring

    Erik Ribsskog  9. april 2019 kl. 18:42

    Til: “post@sivilombudsmannen.no”



    Kopi: fmoapostmottak , postmottak , post , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs” , fmovpost@fylkesmannen.no


    Hei,

    i dag, så fikk jeg en tekstmelding, fra Nav.

    Og i dag er det 9. april.

    Samme dato som Hitler-Tyskland angrep Norge på i 1940.

    Og hvorfor sender Nav kryptiske tekstmeldinger?

    (Som om de er tenåringsjenter, eller lignende).

    Da jeg var arbeidsledig en kort periode etter førstegangstjenesten i
    1993, så klarte de seg med min postadresse.

    Her har man blitt albanske, (eller noe lignende), med denne
    besatt-heten av kryptiske tekstmeldinger, (må man vel si).

    Dette må jeg klage på.

    Og at de maner meg til å spare.

    Jeg fyller 50 år neste år.

    Min mor lærte meg om å spare, da jeg var cirka fem år.

    (Og en irriterende onkel, (Runar Mogan Olsen), skulle lære meg å
    spare, cirka ti år etter min mor.

    Dette var muligens del av slektsfeide, siden at jeg er gromgutt/eldste
    sønn av eldste sønn, og Runar er min fars yngste bror.

    Og det har kanskje vært vanskelig for Runar å svelge, at jeg liksom,
    er mer grom enn han, da.

    For å si det sånn).

    Prøver Nav her å være mora mi, (og blander de fem år og 50 år), lurer jeg.

    (I England så kalle de dette ‘nanny state’.

    Det vil si ‘bestemor-staten’, vel.

    Og jeg har tidligere, (da jeg bodde i England), bedt om å få min
    pensjonsbeholdning.

    Men da var Nav babushkaer, og kom bare med et kveme-svar).

    Det er også samrøre mellom Husbanken og Nav her, (vil jeg si).

    Nav forteller meg i tekstmeldingen, noen kryptiske greier, om hva
    _Husbanken_, skal sende meg.

    Her går de bak ryggen min, (må man vel si).

    Det er jeg som skal fortelle Nav, hva Husbanken har skrevet til meg,
    (og ikke omvendt).

    Det er som at Husbanken og Nav er en stor ‘black box’.

    Og Nav er også en ‘black box’, bestående av arbeidsformidlingen og
    sosialkontoret.

    Det heter seg, at det skal være åpenhet i samfunnet.

    Men her blir det mindre og mindre åpenhet/gjennomsiktighet, ettersom
    at Nav vokser og vokser.

    (For å si det sånn).

    Dette må jeg klage på.

    (Samt at dere har tullet med mange titalls klager som jeg har sendt
    dere i årenes løp).

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Sat, 30 Mar 2019 02:30:25 +0100
    Subject: KlageFwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
    To: fmoapostmottak <fmoapostmottak@fylkesmannen.no>
    Cc: postmottak <postmottak@fmoa.no>, Hege Susann Trandal
    <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>, post <post@finkn.no>,
    post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, Politikk
    Høyre <politikk@hoyre.no>, Akademikerforbundet
    <post@akademikerforbundet.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>

    Hei,

    på mandag, så dro jeg til Nav i Sandvika.

    For jeg hadde så fæl tannpine.

    (For en fylling falt ut, da jeg var på McDonalds, for et par måneder siden.

    For de har tortilla chips i burgerne, og tuller når jeg bestiller Big Mac).

    Og da skrev jeg en søknad, (se vedlegg), om å få rekvisisjon til tannlege.

    (En usannsynlig monster-aktig Nav-klient-gubbe, gikk bort til meg,
    mens jeg leverte søknaden.

    Og fortstyrra/avbrøt/trakasserte, (så Anita i luka måtte irettesette han).

    Så jeg mistenker gangland-tendenser der.

    For sånn er det hver gang jeg går dit.

    Må jeg si.

    Og det var også noe lignende som skjedde, mens jeg fylte ut søknaden.

    Og under mitt andre besøk der, på mandag, så ble jeg jaget bort, fra
    to benker/sitteplasser, av nye landsmenn, som trakasserte/var
    klamme/ekle.

    Og sånn er det hver gang der.

    Så det er som at Putin har en arme av ekle utlendinger der, for å
    plage HV-folk/nordmenn osv., som meg).

    Hu Anita.

    (Som tidligere har sendt meg til et hjem for narkomane, (på toppen av
    en ‘Flåklypa-vei’, da jeg måtte rømme fra Nav i Trondheim, som for
    cirka et år siden kasta meg ut i kulda for å dø, og etter å ha bedt
    meg handle for 500 på rekvisisjon på Rema og med alt jeg eide i en
    koffert og to bager, på veier som ennå ikke var feiet før 17. mai.

    Og seinere sa de at de måtte være to for å lage kredittkort som Nav i
    Oslo lagde da jeg rømte tilbake til Norge, etter ti år i England, i
    2014.

    Så det var vel bare for å være ondskapsfulle at de sendte meg, til den
    natthjemmet, hvor jeg måtte være, i en hel helg, var det vel.

    Og hu Anita svarte meg en gang mens jeg bodde på Høvik, (hvor jeg
    bodde fra 2015 til 2017), at ‘kjøringa går’, når de ikke hadde sendt
    meg støtte, istedet for å si at pengene kommer inn på konto, da og da.

    Så det var muligens noe ladet, (dette hu sa med ‘kjøringa går’), lurer jeg på).

    Hu Anita sa, at hu skulle skrive ‘Nød’ på søknaden.

    Noe hu vanligvis ikke gjorde, sa hu.

    (Jeg jobber ikke på Nav, så hva de skriver på søknader, det veit jeg ikke).

    Jeg gikk så til biblioteket.

    For Anita sa at de skulle ringe.

    (Istedet for å si at jeg skulle sette meg ned og vente, og så fikk jeg
    snakke med en saksbehandler.

    Men de har kanskje for mye demon-aktige klienter der.

    Så de kan ikke be folk om å vente der).

    Og da jeg så at de hadde ringt, (det var noen som skravla høyt/mye på
    biblioteket).

    Så gikk jeg tilbake.

    Og da skulle hu Anita får hu Nav-dama til å ringe tilbake.

    Og hu ringte, og hu snakka med pakistansk aksent, (vil jeg si).

    Og hu sa at jeg bare skulle be tannlegen om å få faktura, og så ville
    Nav betale for at jeg fikset tennene.

    (Pakistaner-dama ville ikke si navnet sitt, da jeg spurte hvem jeg
    prata med, på slutten av samtalen.

    Hu sa da bare: Nav Bærum).

    Men jeg gikk så til Galleri Oslo Klinikken, (for pakistaner-dama
    forklarte, (da jeg spurte), at man kunne dra til tannleger utenfor
    Bærum, selv om Bærum kommune/Nav Bærum skulle betale).

    (For jeg har lest at de har en tannlege-vakt, på Galleri Oslo.

    Men den var bare åpen på kvelds-kvisten).

    Og ei svensk resepsjonsdame, (ei ung ei med brunt hår og underbitt),
    sa at de måtte ha en mail, eller noe, fra Nav.

    Så de nektet å behandle meg.

    Og hu svenska henviste til: ‘Kommunal’.

    Og da mente hu antagelig Oslo kommune sin tannlegevakt.

    Men de åpna ikke før om kvelden.

    (Så de er ikke døgnåpne, som legevakta).

    Og tannpinen hadde gitt seg, da jeg satt og leste en bok, i sola, på
    Sandvika biblioteket, (i andre etasje der, for jeg ble jagd fra PC-ene
    i første etasje av noen støyende ‘kebab-ungdommer’, må man vel kalle
    de).

    Så jeg tenkte, at jeg fikk heller klage på Nav.

    (For på den kommunale tannlegevakten.

    Så var det veldig klamt.

    Da jeg dukket opp der, så var det gateteater, (virka det som).

    Ei dame gikk ut derfra uten tanke på å låse/lukke.

    Så døra stod på vid gap der.

    Og legevakta er jo døgnåpen.

    Så jeg gikk inn.

    Men ei negerdame med unge, sa at det var stengt.

    Så hu fikk visst lov til å sitte der.

    Og hu venta da, fra 15/16 til 19, på at det skulle åpne.

    Og det ville vært for klamt, å sitte der, sammen med hu negerdama, vil jeg si).

    I 2017 så fikk jeg rekvisisjon av Nav, for å fikse en lignende problem-tann.

    (Onkel Runar Mogan Olsen som er tannlege i Ås, (og som har snytt meg
    for arv, etter min farfars søsken, som døde barnløse, for min far
    frasa seg arv, etter to av min farfars brødre, av en eller annen
    grunn), fylte ‘alle’ jekslene mine med amalgam, på begynnelsen av
    90-tallet.

    Selv om jeg syntes at det virka rart, at det skulle være hull i alle jekslene.

    Men men).

    Og da begynte en tannlege på Bekkestua, å bølle/homse med meg.

    Noe jeg klage på.

    Og en tannlege i Liverpool, (hvor jeg bodde i andre halvdel av 2017,
    etter at Drammen tingrett hadde nektet meg å oppløse et sameie, i
    mange år, før jeg endelig fikk en brøkdel av pengene, gjennom Runar,
    etter at tingretten ignorerte papirer fra en Hurum-advokat som blant
    annet Runar hadde skrevet under).

    De fiksa den tanna fem ganger, eller noe, høsten 2017.

    Så det var også muligens noe tull.

    Og den skallet seinere av.

    Men den er rotfylt, så den gjør ikke vondt nå.

    Men tanna bak får jeg tannpine i, (sånn paracet ikke hjelper), nå og da.

    Og sånt bør man vel fikse.

    Men Nav lager bare kladdeføre for meg, (må jeg si).

    Så dette må jeg klage på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg bodde i England fra 2004 til 2014.

    Og etter finanskrisen, så var jeg arbeidsledig.

    Og det var da bare å gå til tannlegen, og så sendte de regninga til
    DWP/The Jobcenter.

    Så her har Norge litt å lære.

    I Norge er det bare kaos, for sosialklienter osv., når det gjelder
    tannlege-behandling.

    Det var bare flaks at tannpinen ga seg.

    Så vi har noe firkanta/byråkratiske systemer, når det gjelder tannlege.

    Dette er ikke en velferdsstat verdig, (vil jeg si).

    Her burde vi se vestover til England.

    For de har mer velferd, (og mindre byråkrati), på dette området, vil jeg si.

    Så dette må jeg klage på.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Wed, 24 Oct 2018 15:08:08 +0200
    Subject: Re: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
    To: Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>
    Cc: post <post@finkn.no>, fmoapostmottak
    <fmoapostmottak@fylkesmannen.no>, postmottak <postmottak@fmoa.no>,
    post@sivilombudsmannen.no” <post@sivilombudsmannen.no>, LbF
    Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>

    Hei,

    jeg vet ikke om Nav kan ha rota bort brevet, (jeg leverte det i en
    ‘krok-postkasse’, som jeg har blitt instruert i, å bruke, av en
    Steinar i resepsjonen, (istedet for å gå i resepsjonen)).

    Ellers så kan det være, at Nav ikke likte, at de fikk KID-nummer osv,
    i en e-post.

    De ønsker kanskje en original faktura.

    Ville det vært et problem for dere, å sende en faktura, sånn at Nav
    blir fornøyd?

    Har hun forrige slutta, forresten.

    Eller er du sjefen?

    Erik Ribsskog

    PS.

    Fant dere ut om erstatningssaken, (at hun advokat Ida Valen Rukke, som
    var forsikret hos dere vel, svek meg, (hu bytta jobb, og ‘skeit’ i min
    sak), og at jeg derfor ha rett til erstatning, ettersom jeg har
    forstått det).

    PS 2.

    Jeg bodde i England, fra 2004 til 2014.

    Og en gang jeg var innom Barclays Whitechappel i Liverpool, i 2006 var
    det vel, så stod det en ekstra-kar, i skranken, og han prakka på meg
    innboforsikring og pluss-konto.

    Men Nordea var helt forskjellig, fra Barclays, for de prøvde ikke å
    selge meg forsikring i det hele tatt, snarere tvert imot.

    Og Barclays ville heller ikke erstatte, at jeg mista en del eiendeler
    i forbindelse med en urettmessig utkastelse, ettersom at
    innboforsikringen da hadde utløpt.

    Så jeg er litt lei av sleipe banker og forsikringsselskap.

    For å si det sånn.

    24.10.2018 skrev Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>:
    > Hei,
    >
    > Viser til mottatt henvendelse vedrørende din innboforsikring.
    > Vi har ikke mottatt noen innbetalinger eller informasjonsskriv fra NAV.
    > Innboforsikringen vil ikke bli aktiv før vi har mottatt betaling på dette.
    >
    > Ha en fin dag!
    >
    > Vennlig hilsen
    >
    > Hege Trandal Aarsheim
    > Kunderådgiver Salg og Service Vest Chat&Mail
    >
    >
    > [cid:1__=4EBB09B9DFAF29128f9e8a93df938690@tryg.no]
    >
    > Tryg | Kontaktsenter NO, 2a6 | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50 |
    > 5020 BERGEN
    > Telefon: (+47| Fax: (+47) *
    > E-post:
    hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.nohege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no

    >
    > | Sentralbord: 915 04040 | Besøk oss på www.tryg.no
    >
    > Tryg Forsikring | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50 | NO-5020 Bergen |
    > Foretaksregisteret | NO 989 563 521 MVA
    > Filial av Tryg Forsikring A/S | Erhvervsstyrelsen | CVR-nr. 24260666 |
    > Klausdalsbrovej 601 | DK-2750 Ballerup | Danmark
    >
    >
    >

    6 vedlegg
    IMG_20190409_164023.gif
    1116K
    IMG_20190409_164036.gif
    1075K
    IMG_20190409_164051.gif
    1062K
    IMG_20190409_164107.gif
    1071K
    IMG_20190409_164121.gif
    1046K
    IMG_20190409_164137.gif
    959K

    PS.

    Her er vedleggene:

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/stoafolket-som-huset-kunstnere-og-bygde-galleri-1.1462200

    PS.

    Under oppveksten, så var jeg med min far og/eller hans yngste bror Runar, 5-6 ganger kanskje, til Bergstø/Støa.

    (Noe sånt).

    Og jeg var med min far, kanskje 50-100 ganger, til Oslo, for å levere køyesenger/vannsenger, (for Strømm Trevare).

    (På 70/80-tallet).

    Men jeg visste ikke, at min grandonkel Idar, jobba i Oslo.

    (Da jeg var med onkel Runar, (som oftest), til Bergstø, (på vei til sommerferie-opphold i Vestby/Son), på begynnelsen av 80-tallet.

    Så var det sånn, at jeg for det meste, hang i hagen/gårdsplassen/inngangspartiet/kjøkkenet der.

    For det ble litt mange folk, (Runar og Inger har mange unger, (og det var de som liksom var gjestene)), i stuene der.

    For å si det sånn).

    Så jeg bodde i Oslo, (og studerte/jobba), fra 1989 til 2004.

    Uten å vite, at min grandonkel Idar, også jobba i Oslo, (og drev snekkerverksted, som min farfar).

    Så det var kanskje litt merkelig.

    (For å si det sånn).

    Men så var jeg kanskje litt, som en utstøtt, fra familien.

    (Min mor flytta jo fra min far, i 1973, og dro med min lillesøster Pia og meg, ned til Larvik.

    Og da var det sånn, at vi ikke fikk lov til, (av vår mor), å besøke vår far, (i Strømm), i perioder.

    Så det var en del drama osv., (med vold (mot min farmor) og kidnapping (av Pia og meg)), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Angående Idar sitt snekkerverksted, i Oslo.

    Så har jeg chattet litt, (på Facebook vel), med en Henrik Smith, (het han vel), som holdt til i nabo-lokalene, til Idar, (og lagde seil vel).

    Og Idar sin geskjeft, var mer en håndverker-geskjeft, hvor han pusset opp/fikset ødelagte stoler, (for folk), osv.

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Mens min farfar, produserte senger industrielt.

    (Min farfars møbelfabrikk het først Strømm Trevareindustri.

    Før min far bytta navn på virksomheten, til Strømm Trevare A/S, da han overtok, (sammen med sin yngre bror Håkon/Haakon), på begynnelsen av 80-tallet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2014/08/mer-fra-facebook_10.html

    PS 4.

    Det er også litt rart, at det vel ikke står, hvem som er forfatteren for artikkelen ovenfor.

    (Og Fremtiden er egentlig nedlagt.

    Men de har visst begynt den på nytt, med nye eiere, (etter en del tiår).

    Noe som vel også må sies å være litt ‘merksnodig’).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    I PS 3, så kan man se.

    At jeg skriver til Henrik Smith.

    At jeg nok kommer til å arve Idar og.

    Men det skjedde ikke.

    For da hadde visst min far ‘plutselig’ ombestemt seg, (eller hva man skal si), og sluttet å frasi seg arv.

    (Noe sånt).

    Uten at dette har blitt sagt klart, (til meg), på noen måte.

    Men etter at Otto døde, så fikk jeg et skriv, fra en Hurum-advokat, om at jeg skulle arve.

    (Dette var mens jeg bodde i England.

    Og det begynte med at min lillesøster Pia, ringte meg om dette, mens jeg var på jobb, (på Arvato), høsten 2005.

    Noe sånt).

    Så her har jeg blitt lurt.

    For jeg trodde at jeg også kom til å arve Idar, (og Marit).

    (Og arven etter disse, var mye høyere.

    For disse hadde mye mer formue).

    Og dette var på toppen av, at Drammen tingrett, nektet meg å oppløse sameiet, (Bergstø), i mange år.

    (Selv om jeg ble tullet med i England, (av den engelske arbeidsformidlingen).

    Og levde i perioder, i fattigdom der.

    For å si det sånn).

    Og det er på toppen av min omsorgssvikt-sak, mot min far.

    Og på toppen av det, at jeg levde som flyktning, i England, (uten å få mine rettigheter fra norsk og engelsk politi).

    (Etter å ha overført, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, (noe som ikke fremgår i artikkelen ovenfor), at min grandonkel Idar, het Sandersen til etternavn.

    (Etter sin farfars etternavn.

    Blir det vel).

    Men Otto og Gunnar, het Bergstø, (etter plassen/eiendommen), til etternavn.

    Og jeg har drevet en del med slektsforskning.

    Og i Norge, (i gamle dager), så varierte etternavnene mye.

    Disse kunne kalle seg Hansen, (siden at faren het Hans til fornavn).

    De kunne kalle seg Olsen, (siden at faren het Olsen til etternavn).

    De kunne kalle seg Bergstø, (siden at plassen de bodde på het Bergstø).

    Og de kunne kalle seg Arnestø, (siden at plassen de bodde på, på rundt den tida de ble født, het Arnestø).

    Og de kunne visst også kalle seg Sandersen, (siden at farfaren het Sandersen til etternavn).

    (Noe sånt).

    Og sånn er det også, på min farmors side.

    At de ofte bytter etternavn.

    For eksempel så var det sånn, at min farmors mor sin onkel/fosterfar Gullik, (som fant Tråen-skatten).

    Han kalte seg først Gullik Gulliksrud Gulliksen.

    (For faren het Gullik og de bodde på Gulliksrud, i Rollag).

    Og han kalte seg vel også Gullik Toeiet, (Toeiet må vel være et eid, i nærheten av gården Toen, i Rollag).

    (Mener jeg å huske).

    Og da han fant Tråen-skatten, så kalte han seg Gullik Tråen/Traaen.

    Og han har muligens også kalt seg Gullik Me-Tråen.

    (For de eide ikke alle Tråen-gårdene, (kun Me-Tråen).

    For å si det sånn).

    Osv., osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det at Idar valgte å kalle seg Sandersen.

    (Hvis ikke det for eksempel var en lærer, som bestemte, om de skulle si Idar Hansen, Idar Olsen, Idar Bergstø, Idar Arnestø eller Idar Sandersen.

    Eller om det var Idar sin far, som bestemte dette.

    Hm).

    Så sier han vel muligens, at oldefaren Sander Madsen, var fin.

    Og så klagde han, på farfaren Ole Martin Sandersen.

    For han var uekte født.

    (Med bonden Christen Rød/Røed, som hjemmedøper.

    Dette var på den gården hvor de seinere, (med nye eiere), begynte å lage Filtvet-champagnen Golden Power).

    Så Idar var muligens kristen, siden at han liksom måtte tilbake, til sin oldefar, (som var ekte født), for å finne noen han kunne tenke seg, å bruke navnet til, som etternavn.

    (Noe sånt).

    Og det var vel da sånn, at Sander Madsen flytta til ‘Lensmanns-stedet’ Skjøttelvika.

    Og der, (og på Mølen), bodde også barnemoren Gunild Olsdatter, (min tipptippoldemor), som heller gifta seg med en Gabrielsen.

    Og så flytta muligens sønnen, (Ole Martin Sandersen), bort fra mora og stefaren.

    Og så ville han heller bo, i nabolaget til en i Røed-slekten, (på/ved Bergstø/Arnestø), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og i en kort periode, den første tida, som jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Så hadde jeg litt kontakt med min far, (på telefonen).

    (Før jeg måtte anmelde min far for telefonterror, (og få meg ny mobil).

    For å si det sånn).

    Og min far mente at jeg burde kontakte Idar, (av en eller annen grunn).

    Og da skjønte jeg på Idar, (når vi prata om slektsforskning), at han mer eller mindre hata, hu budeida fra Eggedal, (Gunild Olsdatter), som han kalte henne.

    Og det kan muligens vært på grunn av, at Idar var kristen.

    Og at han ikke likte, at hu Gunild Olsdatter, dreiv og fødte unger, (min tippoldefar Ole Martin Sandersen), utafor ekteskap, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det er kanskje litt rart, at Idar hata, sin oldemor Gunild Olsdatter, (fra Eggedal).

    (Tenker jeg nå).

    Det var vel sånn, at det lille huset på Bergstø, (det nærmest garasjen/postkassene), var der en i Røed-slekten, (fra Filtvet vel), bodde.

    (Mener jeg vagt å huske.

    Fra når jeg har drevet med slektsforskning, osv.).

    Så kan Idar ha vært sønnen til en Røed, (tenker jeg nå).

    (For det kan jo ha vært sånn, at han ‘Røed-gubben’ levde, lenger enn min oldefar Hans Otto Olsen, (for eksempel).

    Og så fikk kanskje han Røed-gubben en unge, (nemlig Idar), med min oldemor Ingeborg Brunmark Olsson, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det at min grandonkel Otto, var sjømann, (i sine yngre dager).

    Det var også nytt for meg.

    Jeg prata mye med min farfar Øivind, (for jeg åt middag, hos min fars foreldre, etter skolen), etter at jeg flytta fra min mor til min far, som niåring, (i 1979).

    Men Øivind prata mest om ting fra nyhetene, (må jeg si).

    (Før han fikk slag, et par ganger.

    På begynnelsen av 80-tallet).

    Og Øivind nevnte en gang at han hadde 10-12 søsken.

    Men det var vel etter at min farmor hadde sagt noe lignende.

    (Øivind ville vel ha det til, at han hadde et søsken mer, enn min farmor Ågot.

    Noe sånt).

    Og det var ikke sånn, at min farmor og farfar, gikk i detalj, om alle sine søsken.

    Det ville nok ha blitt for mye nytt, for meg.

    For jeg hadde jo bodd, i mange år, hos min mor, i Larvik/Hedrum/Tjølling/Brunlanes.

    Uten å få med meg så mye, om min far og dem.

    (For å si det sånn).

    Men jeg visste vel, at Øivind sin bror Gunnar Bergstø, var kunstmaler.

    Og at Ågot sine søstre Margit og Anne, hadde hatt systue, på Sand, (og vel også der de bodde i Drammen), osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg kan ikke huske, at Øivind, noen gang hadde besøk, av sine brødre, (fra Bergstø), på Sand, på 70/80-tallet.

    Men Øivind pleide visst, å ha besøk, av sin bror Otto, (som er nevnt i artikkelen ovenfor), på Berger.

    Da de bodde der, (på 40/50/60-tallet).

    (Ifølge Øivind og Ågot sine lærer-naboer, (på Berger), sin datter Ingeliv Andreassen.

    På Facebook).

    Så det er mulig at det har skjedd noe, siden at Otto dem, slutta å besøke Øivind og Ågot.

    De syntes kanskje, at de var for mislykka, til å besøke Øivind, etterhvert.

    Siden at Øivind hadde kone og barn, (og etterhvert også barnebarn).

    Og Øivind hadde trevare-fabrikk.

    Og Øivind hadde vært, i kommunestyret, i Strømm.

    Så min grandonkel Otto, (og hans Bergstø-brødre), ble muligens litt som noen dverger/tapere etterhvert, sammenlignet med min farfar, da.

    (Noe sånt).

    Og dette var kanskje tungt for dem, å svelge.

    Og derfor så ville de kanskje ikke besøke min farfar mer, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette, (selv om Ingeliv Andreassen vel her ‘surrer’ litt, og kaller min grandonkel Otto, for min onkel):

    https://johncons-blogg.net/2014/08/enda-mer-fra-facebook_17.html

  • Erik Ribsskog

    2019/510

    Erik Ribsskog  7. april 2019 kl. 15:39

    Til: Postmottak Sivilombudsmannen



    Kopi: juridisk , post@opo1.no


    Hei,

    nå har jeg sendt dere mange e-poster, (som for det meste har blitt
    ignorert), i årenes løp.

    Men nå har jeg kikket litt, i de siste e-postene, som jeg har sendt dere.

    Og temaet var, om staten/Norsk Helsenett, har lov til å lese på
    borgernes blogger, (som min blogg), osv.

    Det blir som noe ‘storebror ser deg-greier’, (må man vel si).

    Er det virkelig statens oppgave, å snoke rundt på nettet, og kikke på
    borgernes blogger.

    Det virker nesten som at staten har sin egen etterretning.

    Noe de jo selvfølgelig har.

    Men skal disse spionere på folks blogger, lurer jeg.

    Det blir som noe snusk, må man vel si.

    Dette må jeg klage på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er min mail fra 4. februar igjen:

    ‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Klage
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>     4. februar 2019 kl. 23:28
    Til: “postmottak@sivilombudsmannen.no” <postmottak@sivilombudsmannen.no>
    Kopi: juridisk <juridisk@datatilsynet.no>
    Hei,

    for cirka ti år siden, så installerte jeg et tracking cookie-program,
    som heter StatCounter, på bloggen min.

    For jeg lurte på hvor mange lesere bloggen hadde, osv.

    Og på det programmet, så kan jeg se, at Norsk Helsenett, driver og
    leser på bloggen min.

    Og er det riktig, at staten, skal lese på borgernes blogger, på den
    måten, (lurer jeg).

    Er det ikke noe som heter personvern, osv.

    Og at sånt skal være, på en: ‘Need to know basis’, for statsforvaltningen.

    (Se vedlegg).

    Og jeg lurer også på noe, fra en informasjonsavis, som heter Bæringen,
    (fra Bærum kommune).

    Det står at isopor skal kastes i rest-avfallet hvis det er små menger.

    Og hvis det er store menger, så skal det til dynga/avfalls-stasjon.

    Men hva er egentlig små menger?

    Og hva er egentlig store mengder?

    Jeg bor et sted, hvor mange deler søppelkasse.

    Og fremmedkulturelle blir da som nazister, og stiller seg opp, ved
    søpla, (om kvelden/natta til og med), og undersøker hvem som kaster
    hva, og skriker til folk, som tyskerne under andre verdenskrig.

    Så her må myndighetene være klare, på hva som skal kastes hvordan, vil jeg si.

    Da jeg vokste opp, så hadde ingen hørt om kildesortering.

    Her må det ligge i bunnen, at folk som er vant til det, kan kaste
    søpla si på ‘vanlig’ måte, vil jeg si.

    Og her må kommunen kommunisere klart, sånn at ikke våre nye landsmenn
    blir forvirra og begynner å agere ‘søppel-politi’.

    Dette må jeg klage på.

    (For jeg leier av Bærum kommune.

    Og de leier ut umøblert.

    Og da blir det mye isopor når Elkjøp og Jysk bare lemper fra seg noen
    varer, og kjører avgårde.

    Så en vanlig husholdning kan få mye isopor-avfall, fra en innflytting,
    (hvis alt er nytt av hvitevarer/brunevarer/møbler).

    Så man kan også lure på hvorfor Bærum kommune ikke leier ut ferdig møblert.

    For at sosialklienter skal kjøre isopor til dynga.

    Det er nok mange av de som ikke har førerkort.

    Og mange har ikke bil.

    Og man får kanskje ikke leie bil, (for Larvik forliksråd har ødelagt
    min ‘credit-file’, bak min rygg, mens jeg bodde ti år i England, fra
    2004 til 2014).

    Og er det meningen at sosial-klienter da skal leie bil, på sin
    livsopphold-utbetaling.

    Det er bare snakk om drøye 5000 i måneden, (som man får til å dekke
    livsopphold), så det å leie bli for å dra til dynga med isopor, det
    har jeg ikke tenkt på engang.

    Og det står også bare, (i innflyttings-permen vel, fra Bærum kommune),
    at isopor skal i rest-avfallet.

    Men nå har de endra dette, virka det som.

    Og da vil vel han gale albaner-naboen si at jeg kaster feil.

    Noe sånt.

    Og det er også lite varmvann her.

    Og sikringene går hvis man sette på vaskemaskinen eller komfyren.

    Man må skru av en eller flere varmovner for å sette på vaskemaskin eller komfyr.

    Og Bærum kommune er med i et slags borettslag.

    Og avtalen med kabel-TV-selskapet står ikke i innflyttings-permen,
    (eller på nettet, eller noen andre steder).

    Og Bærum kommune sa i kontrakt-møtet, (var det vel), at jeg kun fikk
    lov til å ha en smal seng, (selv om jeg er veldig bredskuldra, må man
    vel si).

    Og det er også veldig glatt å gå her, (vaktmester strør ikke).

    Det er står ingen steder hvem som har ansvar for snømåking og gressklipping.

    Naboen leier ut via AirBnb virker det som, for det er negre der noen
    ganger, og småjenter som leker i hagen andre ganger, og ungdommer som
    fester den tredje gangen.

    (Noe sånt).

    Og en av naboen sine negre, (en i basket-trøye), har også banka på
    døra mi, (og gått gjennom hagen min).

    Selv om jeg er norsk, (og ikke neger), for å si det sånn.

    Og mine arbeidskolleger i England, (ei Lise Mikkelsen), sa at de som
    gikk i singleter, var gangstere.

    Og Bærum kommune hadde også kontrakt-underskrivingen _før_ visningen.

    Og fjernkontrollen til dekoderen mangler lokk der batteriene skal være.

    Hva med at folk får ny dekoder, når de flytter inn et sted.

    Så slipper man å arve ‘duppe-ditter’ etter de som har bodd i leiligheten før.

    I gamle dager hadde man ikke dekoder, så her har nerdene fått råde
    fritt, og har fått lov til å bestemme, hvordan kabel-TV-selskapene
    skal drives.

    (Kan det virke som).

    Og Bærum kommune førte ikke opp på et skjema, at det manglet
    gardinstang, selv om dette var et eget punkt på
    innflyttings-rapporten.

    Og de sa at det ikke var dekoder i leiligheten, (så de ville at jeg
    skulle hente en ny dekoder hos boligkontoret i Sandvika).

    Men da jeg åpna en skapdør på soverommet, så lå det en dekoder og en
    ruter i en av hyllene der.

    Så det er mye rart.

    I England så er nå dekoderne bygget inn i TV-ene, (jeg bodde sist i
    England i 2017).

    Så det hadde kanskje vært en ide.

    Og man kunne kjøpe dekoder, (såkalt Freeview, i matbutikker osv., og
    de kosta bare 10-20 pund, var det vel).

    Og der har de også musikk-kanaler, (sånn som MTV var før).

    Nå vet ikke jeg hvordan avtale borettslaget har med Canal Digital, men
    jeg har ikke fått mulighet til å velge noen kanaler, (hvis det er det
    som er avtalen).

    Så dette tar jeg med i samme slengen.

    Det er mindre klamt med Freeview, (må man vel si).

    Hvis man kan kjøpe sånt i butikken, så slipper man å få klamme bud på døra.

    (Posten er jo ikke hva den var.

    Jeg har selv jobbet på Rimi Bjørndal, som hadde post i butikk.

    Og det var veldig trangsynte/umodne og unge innvandrerdamer som regjerte der.

    Og som sladra om hvem som kjøpte lettøl hver dag, på personalmøter, osv.).

    Dette må jeg klage på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har sendt dere mange klager tidligere.

    Men dere forstår visst ikke rollen deres.

    For dere sitter bare på bakbeina, når det gjelder disse klagene.

    Skjerpings!

                    gjør som norsk helsenett.jpg
    240K’.

    2019-04-02 9:32 GMT+02:00, Postmottak Sivilombudsmannen
    <postmottak@sivilombudsmannen.no>:
    >
    >

    PS.

    Her er e-brevet fra Sivilombudsmannen:

  • På mandag, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Kiwi Sorgenfrigata hadde tre Skan Kontroll-sykler stående, i inngangspartiet.

    Noe som vel ikke gir så mye mening.

    (For å si det sånn).

    Hm.

    Og dette, (to-tre Skan Kontroll-sykler), er noe de alltid har der, (vil jeg si).

    Så det kan virke som, at dette er, en slags utstilling, (eller noe lignende).

    Hm.

    For jeg kan ikke huske, å noen gang, ha sett noen vektere der, (selv om jeg har handla der, en del titalls ganger, mens de har hatt disse syklene, på utstilling der).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004), så lærte jeg, at vi skulle ta opp druer, som hadde falt ned på gulvet, i frukta, (for de kunne ansatte/kunder skli på), så man skulle vel tro, at de lærte noe lignende, i Kiwi og, og da burde de vel se tomater på gulvet også, (og fjerne/kaste de), skulle man vel tro:

    PS 4.

    Det stod nye varer ‘overalt’ i butikken, så det var nesten sånn, at man kunne lure på, om denne butikken, ikke hadde noe lager:

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    Det kunne se ut som at Coca-Cola hadde vært der, (og satt opp varer), uten å rydde etter seg:

    PS 8.

    First Price-balsamen, var så vanskelig å få tak i.

    (For den stod langt inne i hylla, langt nede).

    At man liksom måtte vrikke på seg, for å klare å fiske den fram.

    (Første gang jeg ‘fiska’ der, så fikk jeg forresten en sjampo på ‘kroken’.

    Så det var også rot i den hylla.

    For å si det sånn).

    Og akkurat da jeg stod der og vrikka på meg, så kom det en kjempesvær/veltrent neger forbi, (i Kiwi-uniform), fra kassene.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Hvis man ser på labelene, (som markerer varen sin ‘venstre-marg’), på bildet ovenfor.

    Så ser man, at First Price-balsam, kun har en face-ing, i hylla.

    Så den tar de visst ut av esken, (som har to face-inger), og setter ‘manuelt’ inn i hylla.

    Så her har de nok ikke laget hylla, etter planogram.

    (Noe som var et slags mantra, i Rimi, at man skulle gjøre.

    For da økte fortjenesten.

    For de som lagde planogrammene, satt ofte varer, som Rimi tjente mye på, på de plassene, (i skulderhøyde), hvor folk oftest tok varer, på impuls.

    Og hyllene ble også mer ryddige/velorganiserte/selgende/lett-påfylte, av å gjøre om hylla etter planogram).

    Og så har de satt First Price-sjampo-esken, et ‘hakk’ til venstre.

    Så de som har fylt på varer, er nybegynnere, (virker det som).

    (Siden at de ikke vet, at labelen, markerer varen sin ‘venstre-marg’.

    For å si det sånn).

    Og da blir det en slags ‘Mandrake-effekt’, for kundene, når de skal finne balsam.

    (For det med lablene, er lett å se, på bildet ovenfor.

    Men når man handler, så må man være mer aktpågivende, enn hjemme i stua, (virker det som).

    Siden at vi visst har fått en slags ‘elge’/klenge-kultur, i Norge, i det siste.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Man kan også se, at de som har satt opp First Price-balsam.

    Liksom har prøvd å gi den, halvannen face-ing.

    For noen balsam-flasker lener seg liksom, mot noen Asan-flasker.

    Og i Rimi, så ville vi da, (hvis det hadde vært en sånn tungvint løsning, med kun en face-ing), ha satt de balsam-flaskene, som ikke fikk plass, oppå topphylla.

    (Istedet for å lage rot/kaos, i hylla.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det var også sånn, i Rimi.

    At på formiddagen, så var det ofte stille, i butikken.

    Og da pleide de som satt i kassa, å rydde i hygiene og sjokolade-hyllene, (ved kassene).

    (Når det ikke var vare-dager.

    For da satt de vel heller opp småvarer.

    For å si det sånn).

    Og så hvis en kunde dukka opp, (mens de rydda hyller).

    Så sa de: ‘Det er ledig kasse her’.

    (Noe sånt).

    Så de kunne ikke gå så langt fra kassene, at de ikke klarte å få med seg, at en kunde dukka opp, for å betale.

    (For å si det sånn).

    For de måtte passe kassa også, da.

    (Innimellom at de satt opp/rydda småvarer).

    Ihvertfall i små/mellomstore butikker.

    Hvor man kun hadde en i kassa, (på dagtid).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Da jeg skulle til kassa.

    Så var det sånn, at ei ung brunette-kassadame, (med uren hud/kvise-arr).

    Hu tok opp avisene, (VG og Dagbladet), da jeg nærma meg kassa.

    (I Rimi/OBS så pleide vi å rydde bort avisene, dagen etter.

    I forbindelse med at vi fylte opp nye aviser.

    For å si det sånn).

    Så det var mye armer og bein, liksom.

    (Må jeg si).

    Og dette var bare cirka en meter foran meg.

    (Noe sånt).

    Så det var som, at kassadama, liksom ‘elga seg’/sklei inn, foran meg, og prøvde å få meg til å få hjerteattakk, (eller noe lignende), ved å liksom være, som en slags ‘sprellemann’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Denne butikken, har også fått, en slags ‘kose-krok’, (for barberblader), som er delvis bak den innerste kassa, (sitt frambånd).

    Og jeg hadde barberblader, på handlelappen min.

    Men de hadde slutta, med Mr. Parker, (som er Kiwi sitt eget merke).

    Og jeg har brukt Bic sine høvler/blader, til å barbere meg under nesa med, og trimme kinnskjeggene med.

    (For Bic sine høvler har, (som noen Gilette-slag), et en-bladet barberblad, på baksida).

    Og så har jeg brukt Mr. Parker, for å barbere meg, i resten av trynet, da.

    For fremsiden av Bic-barberbladene, har fem barberblad.

    Og jeg fikk razor-burns, på halsen, av Gillette Mach3, på slutten av 90-tallet.

    (Husker jeg at min Rimi-leder-kollega Merete fra Follo, gjorde et poeng av.

    Eller hu trodde at det var sugemerke.

    Og jeg måtte forklare at det var Mach 3.

    Som var en ny vare, på den tida.

    Og jeg kasta da Mach 3.

    (Eller noe lignende).

    Og fortsatte med Sensor Excel, (som også var fra Gillette).

    Som kun hadde to blader.

    Og som Forsvaret prakka på meg, i en slags ‘goody bag’, da jeg begynte førstegangstjenesten, på Terningmoen, sommeren 1992).

    Og jeg trengte egentlig både Bic, (til kinnskjegg/under nesa), og Mr. Parker.

    Men de hadde ‘ørten’ Bic startpakker.

    Men ingen Mr. Parker.

    Og mens jeg stod, inne i ‘barberblad-kose-kroken’.

    Så dukka det opp, en schtøgg neger, (som de sier).

    (Som kun skulle handle, en stor flaske sukkerfri First Price-cola.

    Så det ut som).

    Og han negeren plasserte seg, (på teatralsk vis, må man vel si), mot begynnelsen av frambåndet, (i ‘jokke-avstand’).

    Så jeg kunne ikke legge Bic-startpakken, oppå frambåndet, da.

    For der stod den stygge negeren.

    (Hvis det er lov å si).

    Så jeg måtte kaste Bic-startpakken, på innsida av negeren.

    Sånn at den spratt, på frambåndet, og landa på en hylle, like ved enden av frambåndet.

    (Så det var bare flaks, at den varen ikke ned falt ned på gulvet.

    Men dette var noe jeg gjorde, som en klage, på han stygge negeren, da.

    Eller som en klage, på at Kiwi, hadde gjort om, til en ‘idiot-løsning’, når det gjaldt barberblader.

    For å si det sånn).

    Og jeg spurte kassadama om de hadde flytta barberbladene.

    Og om de hadde slutta med Mr. Parker.

    Og de hadde bare de som stod der, (sa kassadama).

    Så hu var helt klart nybegynner, (må man vel si).

    (Siden at hu ikke kunne svare klart på, om de hadde slutta, med Mr. Parker.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette, (hu brunetta skulle muligens handle, siden at en neger har tatt over i kassa):

    PS 16.

    Neger-kunden ba også hu brunetta, om å ta ut 20 kroner ekstra.

    (Mener jeg å huske).

    Så det var kanskje, en litt snodig/merkelig handel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det er også rart, at Kiwi, kun har startpakker, av Bic-barberblader/høvler.

    (Av de med 5+1 blader).

    For da må man kjøpe ny startpakke, hver måned, liksom.

    Og da ‘må’ man kaste, den gamle barberhøvelen.

    Men Bic mener kanskje, at det blir som med kulepenner, (som de også lager), når de blir tomme.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Etter dette, så gikk jeg, til Rema Sporveisgata.

    Men disse har visst fått kortere åpningstid, etter ombyggingen, (for noen måneder siden).

    For disse pleide å stenge klokka 24, (på hverdager), før ombyggingen, (mener jeg å huske).

    Men nå stengte de klokka 23.

    Så jeg fikk ikke handla der, (siden at klokka var cirka 23.05).

    Så jeg måtte gå til Rema Industrigata, (ikke langt unna).

    (Selv om den butikken, er veldig trang.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    På Rema Industrigata, så var det sånn, at det var to ‘svartinger’ der, (uten handlekurv), som elga på meg/svirra rundt meg, (må jeg si), og som begge snakka høyt, på et språk, fra et fjernt himmelstrøk, i mobilen sin, (sånn at det ble vanskelig, å fokusere, på hva man skulle handle der, på grunn av støy, og at det var mye armer og bein der liksom):

    PS 21.

    Disse ‘svartingene’, (fra PS-et ovenfor), var vel ikke typiske Rema-kunder.

    (Disse hadde ikke handlekurv.

    Så dette var noen slags ‘storkiosk-kunder’.

    Må man vel si).

    Men de hadde kanskje sitti, inne på puben Highbury.

    (Hvor en firemenning av meg, (Magnus Ribsskog), vel jobber).

    Og så fulgte de kanskje etter meg, som del av noe slags gateteater, (for å gjøre livet surt for meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Det var også sånn, at de hadde, en albansk butikkleder, i denne butikken.

    Og han var nærgående/’elgete’, (må jeg si).

    For han gikk i samme midtgang, som meg, (mens jeg så etter noen varer).

    Og de midtgangene er rimelig trange.

    Og albaneren var rimelig kraftig, (noe han i kassa også var).

    Så det er kanskje en dårlig kombinasjon, med så kraftige butikkmedarbeidere/ledere, i denne trange butikken.

    Og albaneren var liksom sånn, at han fulgte mer med på, hva kundene gjorde, enn det han selv dreiv med.

    (Kunne det virke som).

    Så det ble litt klamt/ekkelt, å handle der.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Han i kassa.

    Han begynte ‘plutselig’, å kjøre ut masse blomster osv., (i flere omganger), ut på lageret.

    (En snau halvtime, før stengetid).

    Så man kan nesten ikke si, at han passa kassa.

    Det er mulig at de spilte islandske butikkfolk, (eller noe lignende).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Mens han kassamedarbeideren var ute på lageret.

    Så la jeg handlekurven min, (som var rimelig full), oppå kassa.

    Men så dukka det opp en kunde.

    (Som minna om Martin, (het han vel muligens), fra Rimi Bjørndal, (da jeg jobba som assisterende butikksjef der, fra 1996 til 1998).

    Martin var kompis med Karl-Henrik Burud, (som også jobba som ekstrahjelp, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.

    Og jeg husker at Martin spurte Karl Henrik, om den og den skjorta, (som jeg hadde på meg på vei til jobb), var kul/moteriktig, eller ikke, (sommeren/høsten 1997, kan det vel ha vært).

    Noe sånt.

    Og Martin var også innom Rimi Nylænde, (med noen kamerater), en stund etter at jeg begynte som butikksjef der, høsten 1998.

    Det husker jeg, for han Martin, (som er ganske høy), banka på vinduet, til kontoret ‘mitt’.

    (Noe sånt).

    Og så hilste jeg, (nesten på samme måte som i militæret muligens), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Det som skjedde, da han ‘Martin’ også kom bort til kassa.

    (Hvor Rema ikke hadde noen folk).

    Det var at jeg, ikke ønsket, noen scene der.

    (For klokka var jo nærmere midnatt.

    Og det er ikke så karslig kanskje, med sånne scener/episoder, i butikken).

    Så jeg slang handlekurven ned på gulvet igjen.

    Og lot som at jeg skulle ha noe mer.

    For å slippe å ha en ‘skravle-stund’, med han ‘Martin’, da.

    (Om det var gratis å handle den dagen, (for eksempel).

    Kunne vel to sørlendinger kanskje ha prata om, (mens de stod og venta ved kassa).

    Noe sånt).

    For han ‘Martin’ skulle vel ikke ha så mye.

    Og det er vel også litt ‘sædvane’/kutyme, (i Oslo), angående at man da lar den som skal ha minst, gå først.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Han ‘islandske’ kassamedarbeideren dukka så opp i kassa igjen.

    (Etter noen få minutter).

    Og så sa han beklager, til ‘Martin’.

    Og da det var min tur, så la jeg merke til, at frambåndet, så ut som, at det ikke hadde blitt vaska, på en del dager.

    (For å si det sånn).

    Og det dukka så opp et slags rush, (med middelaldrende kvinnfolk osv.), fra ‘ingensteder’.

    (For mens jeg venta, på ‘Rema-islendingen’.

    Så gikk det vel ikke noen nye kunder inn i butikken.

    Sånn som jeg husker det).

    Så jeg måtte kjappa meg, med å pakke varene, (husker jeg).

    (Selv om det like før dette, hadde gått, i ‘slow motion’, liksom.

    I butikken).

    Så disse ‘rush-kundene’, må ha gjemt seg, ‘her og der’, i butikken, (kunne det nesten virke som).

    Mens han ‘Rema-islendingen’, var inne på lageret, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Denne butikken var også utsolgt for Nordfjord sine kjøttpølser, (i 800 gram-pakninger).

    (Som pleier å være i Rema sine kundeaviser, osv.).

    Og de var også utsolgt for en Dr. Oetker-pizza, (Tradizionale Diavola), som de andre Rema-butikkene pleier å ha.

    (For å si det sånn).

    Og også for billig shave-gel, (som vel er i Rema sitt sortiment).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Det var også sånn.

    At jeg hadde hatt med meg en tomflaske, i bagen min.

    (For at den ikke skulle begynne å vingle).

    Og da jeg skulle pante den.

    (Helt på slutten av handlerunden).

    Så stod det en ‘kaffer’, (som svenskene vel sier), ved panteautomaten.

    (Jeg har aldri sagt ‘kaffer’.

    Men jeg lurer på om det betyr en neger/’svarting’ som er som en tysker, liksom.

    Noe sånt).

    Og han ‘kaffer-en’, stod bare der og observerte/spionerte, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Mer om ‘kaffer’:

    https://johncons-blogg.net/2014/11/svenskene-flger-med.html

    PS 31.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg gikk fra Kiwi, med to bæreposer.

    Så tenkte jeg, at jeg legger disse posene oppi bagen min.

    Før jeg drar til Rema Sporveisgata.

    (Som var stengt.

    Men likevel).

    Og utafor Westside-senteret, (blir det vel).

    Så fant jeg, noen slags benker, som jeg kunne legge bæreposene oppå, mens jeg la de ned i bagen.

    (For sånt er enklest, hvis man får de tingene man skal pakke ned, litt opp i høyden.

    Må man vel si).

    Og da var det, to gubber, (eller noe lignende), som liksom snuste på bagen/handleposene mine.

    Mens jeg pakka.

    (Husker jeg).

    Og det skjedde noe lignende, en gang, som jeg pakka ned noen ting, i en bag.

    (På lignende måte).

    Mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    (Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Da var det en ‘bobby’, (en engelsk politimann), som begynte å glane, oppi bagen min, mens han gikk forbi meg på fortauet, (sammen med en kollega), husker jeg.

    Og det er vel rimelig frekt, (må man vel si).

    Uansett hvem det er som glaner.

    (Om det er politi eller sivil-politi, eller hvem det kan være.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Det var også sånn, på Rema.

    At en person, (muligens han ‘islendingen’ i kassa), gikk bort til Rema-leder-albaneren.

    (Mens jeg så etter noen varer, ikke langt unna).

    Og så sa han, at han måtte ligger over, hos en kamerat.

    For han hadde misforstått, når han skulle slutte.

    (Noe sånt).

    Noe som virka, som en litt merkelig/teatralsk samtale, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Det var også sånn.

    Like etter at jeg gikk inn i butikken.

    (Jeg ‘rømte’ vel fra enten de ‘storkiosk-kundene’ eller om det var han ‘Rema-leder-albaneren’).

    At det stod ei som minna litt, om hu Anita, fra Rimi Langhus, og bare hang, (rett opp og ned), i en midtgang.

    Så det virka rimelig ‘merksnodig’, (må jeg si).

    Det virka nokså teatralsk ihvertfall, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Da jeg gikk tilbake, til Majostua t-banestasjon.

    Så klikka Burger King.

    (Må man vel si).

    For jeg måtte gå over veien.

    (Det vil si Bogstadveien, vel.

    Den gata bytter vel forresten navn til Valkyriegata.

    Men det er vel nærmere sentrum/Homansbyen).

    For en slags middelaldrende ‘Burger King-pakkis/svarting’, stod og rista tepper, (på pakistansk vis, må man vel si), rett foran nesa mi, (og ved å bruke så godt som hele fortauet).

    Så det var som at de prøvde å få meg til å puste inn, masse dritt, da.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Enda mer om dette:

    PS 37.

    Etter at jeg gikk over gata.

    (Og begynte å ta bilder av galskapen.

    Eller hva man skal kalle den tepperistinga til Burger King).

    Så så det ut som, at den som rista tepper, var ei hvit brunette, (i 30-åra muligens).

    Men før jeg gikk over gata, så så det ut som, at det var en middelaldrende pakkis, (eller noe lignende), som rista tepper.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det kan kanskje ha vært så mye støv i lufta, at brunetta liksom så ut som en pakkis.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Jeg har jo jobba, som leder, i Rimi, i mer enn ti år.

    (Jeg var låseansvarlig/aspirant/assisterende butikksjef på Rimi Nylænde, fra våren 1994 til våren 1996.

    Og jeg var assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra våren 1996 til høsten 1998.

    Og jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, fra høsten 1998 til høsten 2000.

    Og jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken, fra høsten 2000 til våren 2001.

    Og jeg var butikksjef på Rimi Langhus, fra våren 2001 til sommeren 2002.

    Og jeg var låseansvarlig, (ved siden av studier på HiO IU), på Rimi Bjørndal, fra sommeren 2002 til desember 2003.

    Og jeg var låseansvarlig, (ved siden av studier på HiO IU), på Rimi Langhus, fra våren 2003 til høsten 2004).

    Og jeg husker, fra Rimi Nylænde, (for eksempel).

    At det kom et firma, og bytta matter, en eller to ganger i uka.

    Og så fikk den som satt i kassa, (eller om de fant nærmeste leder), en faktura, (som var cirka like stor som et A5-ark vel), fra dette firmaet, da.

    (Dette firmaet bytta matter rimelig raskt og effektivt.

    Så som jeg husker det).

    Og hvis jeg hadde begynte å riste disse mattene, rett foran trynet på kundene.

    (Eller om Rune Gerhardsen gikk forbi.

    For hans foreldre, (hans far var kjent som landsfaderen), bodde vel på Lambertseter.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så hadde jeg nok fått sparken.

    (Hvis Rune Gerhardsen for eksempel, måtte til legen.

    Fordi at han hadde pusta inn all dritten, fra under skoa, til Rimi Nylænde-kundene.

    Det var vel snakk om cirka 500 kunder hver dag, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Noe sånt).

    Så dette fra Burger King.

    (At de rister teppene sine, foran trynet, på ‘random’ folk, som går forbi, på fortauet).

    Det må jeg si at er noe tull, (og muligens som et slags Al Quaida-angrep, mot vestlige bloggere).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Han ‘Martin-kunden’, på Rema Industrigata.

    Han stod forresten, og liksom ‘nussa’, (på teatralsk vis, må man vel si), med en annen høy/svær nordmann.

    Ikke så langt unna panteautomaten.

    (Mens jeg gikk rundt, på handlerunden min.

    Inne i denne butikken).

    Og så stakk han andre.

    (Akkurat da jeg så de).

    Og han ‘Martin’, fortsatte å handle.

    (Selv om han ikke handla så utrolig mye.

    Virka det som, da han seinere dukka opp i kassa.

    Mens ‘Rema-islendingen’, var inne på lageret).

    Og mens ‘Rema-islendingen’ slo inn varene, til ‘Martin’.

    Så sa han ‘Martin’, at han hadde glemt å skjære opp brødet.

    Og så gikk han gjennom halve/hele butikken.

    Og bort til brødskjærer-maskinen.

    (Med et slags rundt brød.

    Så det ut som).

    Og så var han borte, cirka like lenge, som ‘Rema-islendingen’, hadde vært, inne på lageret.

    Og så kom han tilbake, med brødet sitt da.

    Og så slo ‘Rema-islendingen’ inn brødet også.

    Og ‘Martin’ betalte.

    Så det var jo som at de spilte en butikk på Island, muligens.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    T-banen fra Bekkestua til Majorstua.

    Den tar cirka femten minutter.

    Så det er mulig, at disse på Rema og Burger King, var noen slags ‘hjemme-pakkiser’.

    Som trodde, at jeg skulle dra fram og tilbake, på en billett.

    (Som varer i 60 minutter.

    Det vil si at man må gå på t-banen, (eller om det er t-bane-stasjonen), innen 60 minutter, etter at man aktiverte/kjøpte billetten.

    Hvis man ønsker å bruke billetten sin ‘innebygde’ overgangs-mulighet, (på hjemveien), da.

    For å si det sånn).

    For da hadde jeg nok blitt rimelig stressa, (og muligens fått hjerteattakk), på grunn av denne ‘islandske’ somlinga, til Rema-kassamannen og ‘Martin’.

    Og jeg hadde nok muligens ikke hatt tid til, å gått over gata, når Burger King dreiv og forpesta lufta rundt meg, ved å riste de nevnte teppene sine.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Fra da jeg bodde, på Høvik.

    (Hvor jeg bodde fra sommeren 2015 til sommeren 2017).

    Så husker jeg, at jeg ikke likte, å gå over den fotgjenger-overgangen, hvor Kjelsås-trikken, (er det vel), står og venter.

    (Det var vel fordi at det lyskrysset der, stod lenge på rødt.

    Og da er det muligens utrygt, å gå forbi trikken.

    Min oldefars bror Ole Konrad Ribsskog, døde forresten, da han ble overkjørt av trikken, (i Trondheim), under krigen.

    For å si det sånn).

    Så jeg pleier å heller gå på den andre siden av gata.

    (Det er også det, at jeg lærte, da jeg tok lappen, at man alltid har vikeplikt for fotgjengere.

    Men trikken har begynt å slurve litt, når det gjelder denne vikeplikten, i de seinere år, (har jeg vel tidligere blogget om)).

    Så trikken er litt skummel, (må man vel si).

    Og den er kanskje grei å unngå.

    Når den står sånn, som en hegre, som ser etter fisk.

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Og derfor gikk jeg heller over tre fotgjenger-overganger.

    (Etter at Burger King ‘nudget’ meg over gata).

    For å slippe å gå gjennom den ‘mest russiske’ fotgjenger-overgangen, da.

    (For å si det sånn).

    Så det ble nesten som å løse kryssord/gåter, å gå tilbake til Majorstua t-banestasjon, (må jeg si).

    Så det er tydelig at ‘Putin-folka’, liksom er inne i huet mitt, (og leser denne bloggen), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Jeg husker forresten.

    (Noe jeg vel har blogget om tidligere).

    At Go’ Mat, (på Strømsø), i Drammen.

    De hadde en sånn brødskjærer-maskin, skoleåret 1988/89.

    (For Go’ Mat lå på veien, til vannsengbutikken, til min far og Haldis Humblen.

    Og jeg pleide noen ganger, å dra innom vannsengbutikken, (av gammel vane liksom, fra Drammens-handleturer), etter skolen.

    Da jeg var utvekslingelev i Drammen skoleåret 1988/89).

    Og den brødskjærer-maskinen stod da _etter_ kassene.

    Sånn at ‘Martin’ der, ikke hadde lagd kø, hvis han hadde glemt å skjære opp brødet sitt.

    For det skulle man gjøre _etter_ at man hadde betalt, da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det hadde kanskje vært en ide, på Rema osv., og.

    For nesten alle norske matbutikker, begynte vel, med de brødoppskjærings-maskinene, (nesten samtidig vel), mens jeg bodde i England, (fra 2004 til 2014).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Det var vel også sånn.

    At Go’ Mat fjernet sin brødskjære-maskin, (av en eller annen grunn), etter noen uker/måneder, (i 1988 eller om det var i 1989).

    (Sånn som jeg husker det).

    Hm.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Jeg hadde en klasseforstander, som het Aakvåg.

    (På Svelvik ungdomsskole.

    Hvor jeg gikk, fra 1983 til 1986).

    Og Kiwi har også ei slags Aakvåg/Aakvaag-dame, (som har dette navnet som mellomnavn), som er pressetalsmann, (eller noe lignende).

    Og hu sa, (i en nettavis-artikkel, som jeg leste, her om dagen), at ‘alle’ prisene, er like, på Rema og Kiwi.

    Fordi at de har en _bransjeavtale_, som sier, at Rema og Kiwi sine prisjegere, kan gå inn, i konkurrentene sine butikker, og scanne priser.

    Og den bransje-organisasjonen, (som vel må finnes, for at en sånn bransjeavtale kan oppstå), den kan jeg ikke huske, å ha hørt noe om.

    Fra den tida, som jeg jobba, som Rimi-leder.

    (Fra 1994 til 2004).

    Så dette ‘bransje-greiene’, kan man kanskje kalle, for noe ‘russisk’.

    Hm.

    Og det at alle butikken, har fått disse brødskjære-maskinene.

    Det virker også, som noe litt merkelig, (må man vel si).

    ‘The best thing since sliced bread’, sier britene.

    Og i England, så koster ferdig-oppskåret brød, kanskje 5-6 kroner, per stykk.

    Så her ligger vi etter England/Europa, (må man vel si).

    Det blir vel uhygienisk, med disse brødskjære-maskinene, (i butikkene), må man vel si.

    Hvorfor ikke heller, få brødet ferdig oppskåret, fra bakeriet.

    Og i England, så er aldri butikkene utsolgt, for brød.

    (Tørr jeg nesten å si).

    For brødet selges i plast-poser, og har mange dagers holdbarhet, (som det står om, på et klistremerke).

    (Mens i Norge, så selges kun ‘papir-brød’, i en dag.

    Det vil si den dagen, som butikken får det.

    Og så sendes eventuelt ikke-solgte brød, tilbake med brødbilen, dagen etter.

    For å si det sånn.

    Mens i England, så kan de selge brødene dagen etter, (siden at de er pakket i plast).

    Og derfor så kan de ta inn mer brød.

    For å si det sånn).

    Så her kan man kanskje lure på, hvorfor Norge henger igjen, i ‘steinalderen’, når det gjelder brød, osv.

    (Selv om det norske brødet, vel ofte, er mer grovt/velsmakende, enn det utenlandske brødet.

    Men blir det mindre grovt/velsmakende av å bli skåret opp og lagt i plastposer.

    Det blir det vel antagelig ikke.

    Men dette er kanskje noe, som bøndene/bakeriene, er motstander av.

    Jeg vet ikke om kundene hadde blitt så lei seg, hvis det hadde vært mulig, å også hatt et godt utvalg av brød, i butikkene, på kvelds-kvisten.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Mer om den nevnte bransjeavtalen:

    https://www.nettavisen.no/okonomi/lik-pris-pa-36-av-42-varer/3423652601.html

    PS 46.

    Da jeg avtjente førstegangstjenesten.

    (Jeg var juli 1992-kontingent, på Terningmoen).

    Så var det sånn, (mener jeg å huske), at vi soldatene, fikk servert brød, som Terningmoen hadde fått, dagen før.

    For Forsvaret ville, at skorpa på brødet, skulle bli hard.

    (Noe sånt).

    For da var det mer næringsrikt/sunt, (og bedre for fordøyelsen), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og det ble også sagt, (av min medsoldat Andersen vel), at pizza ikke var noe særlig til mat, siden at den klumpet seg i magen, i flere dager, etter at man åt den.

    (Noe sånt).

    Så det er kanskje sånn, at den måten Norge gjør det på, (når det gjelder brød), gjør at vi slipper å gå rundt, med masse deig liksom, i magen, (i flere dager), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    I forbindelse med den nevnte bransjeavtalen, fra PS 45.

    Så kunne det kanskje vært interessant å vite, om Norge, er det eneste landet, som har en lignende bransjeavtale.

    (Hvordan er dette i de andre nordiske/europeiske landene, (for eksempel).

    Hm).

    Og det kunne vel kanskje også, ha vært interessant å vite, hvordan ‘prisjakten’ foregår, i de andre nordiske/europeiske landene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • https://www.laagendalsposten.no/nyheter/amerika-besok/s/2-2.1601-1.2365212

    PS.

    Disse Mogan-folka er visst fra ‘Skarpmoen-Mogan’, (og ikke fra ‘Toen-Mogan’, som bestemor Ågot og de):

    https://www.nb.no/items/e88fa13be73e9c3a354eb94ba0cb9424?page=37&searchText=”simen%20mogan”

    PS 2.

    Mer om ‘Toen-Mogan’:

    https://johncons-blogg.net/2010/01/na-ma-jeg-si-at-jeg-er-litt-stolt-her.html

    PS 3.

    Cirka her lå gården, (Toen-Mogan), som bestemor Ågot vokste opp på, (her er det nå fotballbane, som Rollag/Veggli spiller på):

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    http://www.rovil.no

    PS 5.

    Bestemor Ågot og de, tok over gården Me-Tråen, (hvor Tråen-skatten ble funnet), etter Ågot sin mor sin fosterfar Gullik Gulliksen Tråen.

    (Mora til Ågot sin mor, var cirka 50, da Ågot sin mor Bergit, ble født.

    Så Bergit ble dratt med til Amerika, (blant annet), av sine fosterforeldre, som het Gullik og Åse.

    Gullik var broren til Ågot sin mor sin mor, som het Jøran Gulliksdatter Gulliksrud).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Me-Tråen ligger en snau mil lenger sør, (langs Lågen):

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen