PS.

Den siste gangen jeg så Herman.

Det var sommeren 1978, muligens.

Min mor Karen dro med min lillesøster Pia og meg, til Farris-vannet.

(Eller om det var til et ‘nytt’ sted, ved sjøen/fjorden.

Noe sånt).

Og der venta Herman og moren, på oss.

(Sånn som jeg husker det).

Og Pia og jeg hadde fått, en dobbel Dajm (seinere Daim)-sjokolade, på deling.

(Fra en gulmalt, (muligens Stavernsgul), trekiosk ved Munken kino.

Hvor moren min en gang fikk en reaksjon, (litt seinere muligens), da hu så en Big Cat (seinere Lion)-sjokolade.

Muligens fordi at vi er etterkommere etter Løvenbalk, (gjennom min danskfødte mormor)).

Og da ville mora vår, at både Pia og jeg, skulle gi halvparten, av våre sjokolader, til Herman.

Men det mente jeg, at ble feil/urettferdig.

For da ville jo Herman ha fått dobbelt så mye sjokolade, som Pia og meg.

Så jeg ga bare Herman litt av min Dajm-sjokolade.

(Husker jeg).

For han fikk jo halve Pia sin sjokolade.

(For å si det sånn).

Og vi så seinere en øyenstikker, (som fløy veldig nære land, sånn som jeg husker det).

Og da fikk min mor en reaksjon, (må man vel si).

(Hu sa vel: ‘Se Erik, en øyenstikker’, (mens hu så ut litt, som Nemi nesten, må man vel si).

Noe sånt.

Så det var stas, med øyenstikker da, (virka det som).

Så mora mi var muligens litt som sin fars onkel Asbjørn Dørumgaard.

Som var veldig opptatt av naturen, (noe han skrev om i sine kjente diktsamlinger, blant annet).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Den nest siste gangen, som jeg så Herman.

Da var det vel sånn, at mora mi dro med min lillesøster Pia og meg, til Skreppestad-blokkene.

Hvor Herman og mora da bodde.

(Og vi hadde også bodd i Skreppestad-blokkene, (vi leide muligens Herman og dem sin leilighet), noen måneder tidligere, (mens Arne Thomassen pussa opp, (og blant annet bygde en skummel/luftig/glatt trapp), i Mellomhagen).

Noe sånt).

Og da skjedde det, at Pia og jeg, ble bedt om å leke, inne på rommet til Herman, (som var et par år yngre enn meg vel).

Og Pia klarte på en eller annen måte, å legge seg på ryggen, i senga til Herman.

Og da begynte Herman, å hoppe på magen, til Pia.

(Husker jeg).

Og jeg hadde vel fått beskjed om, (av min mor osv.), om å være snill, mot både Pia og Herman.

(For å si det sånn).

Så jeg turte vel ikke å gjøre noe, når disse ‘smårollingene’ begynte å slåss/krangle, (nesten som Tom og Jerry, må man vel si).

(Av redsel for å få skylda.

Eller hva man skal si).

Men Pia sladra til mora mi da, (om Herman sin ‘mage-hopping’), husker jeg.

(Selv om dette skjedde rimelig raskt.

Og Pia begynte vel ikke å grine.

Sånn som jeg husker det).

Og ikke vet jeg, om Pia fikk noen slags skader, inni magen sin.

Hm.

Og det var også sånn en gang, da vi besøkte Herman og de, i Skreppestad-blokkene.

(På rundt den samme tida).

At jeg løp mot min mors bil, på slutten, av det kjedelige besøket.

(Jeg syntes at omtrent alle min mors venninne-besøk, (hu hadde vel cirka 5-6 forskjellige venninner i Larvik-området), var kjedelige, å være med på.

Husker jeg.

Så jeg pleide å løpe mot bilen vår, når jeg så den, (på slutten av besøket).

For å si det sånn).

Og da hadde de vannet asfalten der, (mener jeg å huske, at en ‘filur-gubbe’ gjorde, da vi dukka opp der, noen timer tidligere).

Så jeg lå plutselig nesten vannrett, i lufta, (husker jeg).

(Siden at det var et tynt lag med is, på en del av parkeringsplassen).

Og jeg landa med huet først, i isen/asfalten.

(Husker jeg).

Og besvimte.

Og jeg hørte bare noen fjerne stemmer.

(Herman sin mor Karin var muligens sykepleier.

Hu forklarte vel for min mor, at det var bare å legge meg bak i bilen, (eller noe lignende).

Noe sånt).

Og så stoppa mora mi, utafor butikken ved Skreppestad.

(Oswalds Marked, het vel den butikken.

For å si det sånn).

Og Pia sa til min mor: ‘Hva skal vi gjøre nå som Erik er død?’.

(Noe sånt).

Og så spurte vel min mor, hvordan sjokolade Pia ville ha.

(Noe sånt).

Og da ble jeg sint, siden at jeg ikke fikk sjokolade.

Og så våkna jeg, mens min mor, var inne i butikken, da.

(Sånn som jeg husker det).

Og så gikk jeg bare og la meg, når min mor hadde kjørt opp Mellomhagen, (like ved).

(En kjøretur på kun 100-200 meter, vel).

Selv om det var midt på lyse dagen.

Men jeg hadde fått hjernerystelse, (eller noe lignende), da.

(Noe jeg forklarte om, til Arne Thomassen.

Før jeg gikk og la meg.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her kan man blant annet se Herman og moren, men hva har skjedd med faren Thor Henning ‘Manne’ Christensen, som leide av min stefar Arne Thomassen, i Storgata/Halsegata, på Østre Halsen, (fra Østlands-Posten 15. mai 2013):

PS 5.

Mer om Herman/Thor Herman, (fra Telemark Arbeiderblad 26. juni 2001):

PS 6.

Herman har også fått seg, en flokk med snørriser, (fra Varden 29. august 2008):

PS 7.

Dajm-sjokoladebitene, som Herman fikk, av Pia og meg, (på slutten 70-tallet), har visst gjort Herman, til en kløpper, til å skrive, (fra Østlands-Posten 19. november 2010):

PS 8.

Min lillesøster Pia, spilte trompet, (i korps), på begynnelsen av 80-tallet, (mener jeg å huske), og det kan kanskje ha vært på grunn av, at vår leieboer #2, (ifølge han selv, på en Halsen-Facebook-gruppe), i Storgata/Halsegata, på Østre Halsen, (5-6 år tidligere), var trompetist:

PS.

Men Pernille, (som er storesøster til Sophie Ribsskog Johansson, som kontakta meg på Facebook mens jeg bodde i England), har også minst en, som er hennes egen, (fra Tønsbergs Blad 5. februar 2005):

PS 3.

Jeg var jo skilsmissebarn, på 70/80-tallet.

Og jeg tok ofte toget, til/fra Larvik, (fra 1979 og i en del år framover).

Men før 1979, (da jeg flytta til min far på Berger), så pleide min far å kjøre og hente min lillesøster Pia og meg, i Larvik.

Og da, (og også seinere, når min far fikk ‘ånden’ over seg, og ikke ønsket at jeg skulle ta toget, (av en eller annen grunn)).

Så var det sånn, at min far, ikke turte å stoppe, (i retning Berger), før han var ved en spesiell bensinstasjon, muligens litt nord for Tønsberg.

(Sånn som jeg forstod det.

Selv om min far vel ikke var så klar, når det gjaldt dette, (han fikk vel bare en slags bekymret mine, (eller om det var en slags gretten grimase), i ansiktet).

For å si det sånn.

Og jeg visste vel ikke, at disse Melsomvik/Stokke-Ribsskog-ene fantes engang.

Før hu Sophie Ribsskog Johansson kontakta meg på Facebook, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Noe sånt).

Så det kan kanskje ha vært sånn, at min far, var litt redd, for disse Melsomvik/Stokke-Ribsskog-ene, (som seinere ble med i Kunstnergjengen Spor), osv.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette, (fra Bergens Tidende 20. mai 1986):

PS 2.

Enda mer om dette, (fra Østlandets Blad 3. oktober 2008):

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette, (fra Akers Avis Groruddalen 2. mai 2009):

PS 3.

På den tida, som jeg leide, et rom, av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter, på Furuset.

(Noe jeg gjorde fra høsten 1990 til sommeren 1991).

Så var det sånn, at min yngre halvbror Axel, (som er født i 1978, og som fylte tolv år, det studieåret, (i november 1990)).

Han fikk noen ganger, (det studieåret), noen slags anfall.

(Jeg betalte kun tusen kroner, i leie, (pluss strøm).

Og det var sånn, at det da ble forventet, (av Mette Holter og Arne Thomassen), at jeg også, passet litt på Axel, (og lagde middag til han osv.).

Og Axel gikk på spesialskole, (Bogstadveien spesialskole), på den tida.

Så det å passe på han, var lettere sagt enn gjort.

Må jeg si.

Det var egentlig min søster Pia, som skulle bo der.

Men da hu trakk seg, så klarte de å overtale meg.

Noe som ikke var så vanskelig.

For jeg skulle ha et friår, for å spare opp penger, til det siste året, på NHI).

Og en gang, som Axel hadde anfall, så sa han: ‘Manifest ass’, (flere ganger).

(Noe sånt).

Og det kan være noe Palmer har sagt, (tenker jeg nå).

(Selv om jeg ikke har visst hvem Palmer er, frem til for noen dager siden, når jeg drev med slektsforskning.

For å si det sånn).

Og Axel fikk også andre anfall.

For eksempel da han sa: ‘Dansker er nordens jøder’, (mange ganger), osv.

Men det kan kanskje ha vært sånn, at Axel skulle mobbe meg, for å være kommunist.

For kommunistene har visst et manifest.

(Det kommunistiske manifest).

Og det er kanskje noe, som Palmer, (eller hans yngre bror Bjørn Andre), har prata om, da.

Og så har kanskje Axel blanda dem, med meg.

Og så seinere trodd, at det var meg, som var sosialist/kommunist.

(Eller noe lignende).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 4.

Axel sin tremenning Bjørn Andre Nikolaisen er visst godtemplar, kan det virke som, (fra Dagsavisen 6. mai 2003):

PS 5.

Det var også sånn, at Axel fikk, et annet anfall, det nevnte studieåret, (1990/91).

Da satt han, i sofaen, (i stua), og sa: ‘En og halvannen’, (husker jeg).

Og det trodde jeg da, at bare var noe, som dumme unger sa, liksom.

(Siden at Axel gikk i mange år, på spesialskole, på Majorstua).

Men nå tenker jeg, at det kanskje kan ha vært, sine tremenninger, (Palmer, Bjørn Andre og den kjente Laila Monica Nikolaisen), som Axel prata om.

Og at Palmer liksom var en.

Og så var Bjørn Andre og Laila Monica Nikolaisen halvannen.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var forresten sånn, det samme studieåret, (1990/91).

At Mette Holter en gang sa, (om at jeg skulle flytte muligens), at: ‘Nå kommer jo snart hu Mona Høiness og’.

(Noe prating som egentlig ikke ga noe mening, (ihvertfall ikke der og da).

Må jeg si).

Dette var på kjøkkenet, i Høybråtenveien 25D, (husker jeg).

Og da kan kanskje Mette Holter ha ment Axel sin tremenning Laila Monica Nikolaisen.

(Tenker jeg nå).

For hu og Mona Høiness er jo like som to dråper vann.

(Må man vel si).

Og begge er vel jurister.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Jeg har sovet litt nå.

Og det Axel sa det studieåret, (1990/91), om at: ‘Dansker er Nordens jøder’.

(Under et slags anfall).

Det kan ha vært, at han liksom apet, etter noe som jeg sa, til bestemor Ingeborg, cirka et år, før Axel ble født.

For skoleåret 1977/78.

Så gikk jeg, i første klasse, på Østre Halsen skole.

Og der lærte vi, om 400 års-natten, (da Norge var under dansk styre), av vår frøken, (som vi sa), Inger Johanne Berg Sørensen f. Hasle, (het hu vel, ifølge noen papirer som jeg fikk, i forbindelse med en rettferdsvederlag-sak, for noen år tilbake).

Og da sa frøken Sørensen, (var det vel).

At Norge liksom var i utkanten av riket.

Og at København liksom var alfa og omega, (i Danmark-Norge), da.

(For å si det sånn).

Og for å forklare mer om, at denne unionen, ikke var bra for Norge, (siden at Norge da liksom kun, ble en slags provins).

Så viste frøken Sørensen, til noe statistikk, over hvor mange bibler, som det fantes, i Norge og Danmark, under dansketida.

Og da fantes det visst kun 10 bibler i Norge.

Og cirka 100 bibler i Danmark.

(Noe i den gata der, liksom.

For å si det sånn).

Så Norge hadde ikke godt av, å bli styrt fra København, (mente frøken Sørensen).

Og neste gang, som vi, (min mor Karen, min stefar Arne Thomassen, min lillesøster Pia og meg), skulle besøke, min mors foreldre, (blant annet min mormor Ingeborg, som var danskfødt), i Nevlunghavn.

(Disse besøkte vi, kanskje en gang i måneden, (som oftest en søndag).

På den tida som vi bodde i Mellomhagen, (hvor vi bodde fra våren 1976 til våren 1978)).

Så prøvde jeg å ta opp, med bestemor Ingeborg, dette med dansketida/400 års-natten.

Og da fortalte jeg dette, (som frøken Sørensen hadde sagt), om at Norge nesten ikke hadde noen bibler.

Mens at Danmark hadde kjempemange.

(For å si det sånn).

Og det kan kanskje Axel ha hørt om, da.

(Av sin far Arne Thomassen.

For eksempel).

Og det var sånn, at bestemor Ingeborg nesten bare lo.

For bibler, det var liksom ikke noe særlig viktige ting, (å henge seg opp i), mente bestemor Ingeborg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg husker forresten.

At bestefar Johannes, (som hadde sitt eget soverom, i ‘fyrvokter-huset’, i Blombakken, i Nevlunghavn), en gang, (på andre halvdel av 70-tallet), lå og snorka veldig høyt, midt på dagen.

(Sånn som jeg husker det).

Så det kan kanskje ha vært sånn, at bestefar Johannes, (som døde i 1985), er faren, til Axel.

(For min morfar ville kanskje ha hevn.

Siden at jeg kjefta på bestemor Ingeborg, (om dansketida).

For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det at Axel er sønnen til sin, (og min), morfar Johannes.

Det passer med flere ting, (som noen av liksom ble dysset ned for meg, på 70/80/90/00-tallet).

Og det er, at Axel, formelt heter Axel Nicolai _Johannes_ Thomassen.

(Min mor sa vel bare Axel Nicolai.

Sånn som jeg husker det).

Og bestefar Johannes henta Axel, (og vår mor), på sykehuset, (min lillesøster Pia og jeg ble dratt med), da Axel ble født.

(Og ikke Arne Thomassen, (Axel sin far).

Som mye jobba i Oslo, mens vi bodde, i Jegersborggate.

For å si det sånn).

Og vi flytta våren 1978, (cirka et halvt år, før Axel ble født), fra Mellomhagen til et hus, som det seinere har vist seg, at var eiet, av bestefar Johannes, (i Jegersborggate, i Larvik).

Og det var også min morfar, som etterlyste min mor, da hu forsvant, (i noen uker/måneder), i 1983/1984.

Og ifølge avisene, (i etterlysningene), så hadde ikke min mor da, så mange bekjente.

Selv om hu noen år tidligere, liksom kjente halve Larvik.

(For å si det sånn).

Og dette kan vel også forklare, at jeg har blitt veldig mye tulla med, (av min mors slektninger og Larvik tingrett), i et arveoppgjør, etter min mors foreldre, (blant annet).

(For å si det sånn).

Og at Axel ønsket å besøke onkel Martin, (som da også blir hans bror), på 90-tallet.

Osv., osv.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Hvis Axel er både sønn og barnebarn, av bestefar Johannes.

Så er han vel, på en måte, sin egen onkel.

(For å si det sånn).

Og det stemmer, med noe som Axel fortalte, (det samme studieåret, 1990/91).

Nemlig at det bodde en gammel gubbe hos dem, (hos Mette Holter og Arne Thomassen), i Parkveien.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Bjørn Andre, er visst også musiker, kan det virke som, (fra Klassekampen 12. juni 2015):

PS 12.

Enda mer om Bjørn Andre Nikolaisen, (fra Aftenposten 26. juni 1996):

PS 13.

Og enda mer om Bjørn Andre Nikolaisen, (fra VG 10. juni 1993):

PS 14.

Nå kan det jo tenkes, at det nok finnes fler Bjørn Nikolaisen.

Så om de Bjørn Nikolaisen-folka, i PS 4, PS 11, PS 12 og PS 13.

Er min halvbror Axel sin tremenning, eller ikke.

Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

Men den VG-artikkelen om Guns and Roses-konserten, (i 1993).

Den er vel antagelig om en annen Bjørn Nikolaisen, (hvis jeg skulle tippe).

Hm.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Når det gjelder hvem som er faren til Axel.

Så var det jo sånn, at bestefar Johannes, var litt tøysete.

Han sykmeldte seg også, som Hadsel-rådmann, og en herr Glad overtok midlertidig.

Dette var på 50/60-tallet.

Da min mor, tante Ellen og onkel Martin, var unge.

Og tante Ellen hadde jo i mange år, en mongolid/hjerneskadet sønn, (født i 1969 vel), som het Joakim.

Og Axel gikk jo på spesialskole, i mange år, på Majorstua, (på 80/90-tallet).

Så man spekulere på, hva som var grunnen til dette.

Hm.

Min mor og Arne Thomassen var ihvertfall et par, siden vi bodde i Vestmarka, (hvor vi bodde fra høsten 1973 til våren 1974), husker jeg.

Og hvis de da ikke fikk en unge, før i 1978.

Så var vel det litt rart.

(Må man vel si).

Og Arne Thomassen fikk ingen unger, med Mette Holter, (som man ble sammen med, da hu var i 30/40-åra, må det vel ha vært).

Og min mor sa en gang, at Arne Thomassen hadde kone og tre barn, fra før, i Larvik.

Men jeg har bare funnet ut, (ved å drive slektsforskning), at han hadde en forlovede, i Gran/Innlandet, som het Anne Edvardsen.

(Noe sånt).

Men hu har jeg ikke klart å finne ut noe mer om.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Her er mer om dette:

PS.

Enda det vel var sånn, at Axel pleide å kjøre Arne Thomassen, (som satt i rullestol, de siste årene), rundt på Stovner Senter osv., for å handle julegaver, (var det vel).

(Mener jeg å huske, at Axel sa, rundt årtusenskiftet.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

I såkalt gammel grunnbok, så nevnes Arne Thomassen sin mor Margit, så dette er tydeligvis slektsgården, (hvor Arne Thomassen, Mette Holter og Axel, var på besøk, jula 1990, (da jeg leide et rom av dem på Furuset), hvis jeg ikke husker helt feil):

PS 3.

Mer fra gammel grunnbok:

PS 4.

Enda mer fra gammel grunnbok:

PS 7.

Det om anleggsarbeid, i PS 6.

Kan det ha vært at de jobba for tyskerne, tro?

Hm.

Disse fikk også en datter, (ser jeg på MyHeritage), som kun levde, fra 1943 til 1964.

(Maren Tobine Olafsen (født Thomassen).

Som vel da blir Arne Thomassen sin halvsøster.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det står også i PS 6.

At naboeiendommen, (blir det vel), Klippen.

Er eiet, av Åse Baptistmenighet.

Så det ble kanskje for mye gospel-sang, på søndagsmorgenene, for Arne, Mette og Axel.

(Og de ville kanskje derfor heller selge det.

Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Åse Baptistmenighet holder visst egentlig til på Andøya, mens Arne Thomassen sin mor bodde på Hinnøya, (ved Dragnes, som ligger noen kilometer unna baptistenes sin ‘Klippen-koloni’):

https://baptist.no/menigheter/menighet/people_organization/139872

PS 10.

Her er mer om dette:

https://baptist.no/lese/article/1381901

PS 11.

Det var også sånn, på slutten av 90-tallet.

At min halvbror Axel, en gang satt på med meg, i min Ford Sierra, (som jeg kjøpte brukt).

Og jeg hadde kjøpt CD-brenner, (som da var ganske nytt), og brent noen musikk-CD-er, (av mp3-er som jeg hadde lastet ned), for å høre på, i bilen.

(Jeg hadde kjøpt meg bilstereo ved Svinesund.

For Glenn Hesler dro meg med på en tur dit, (og en Alex aka. DarkDog fra Torshov var også med), i romjula, i 1998, var det vel).

Og så sa plutselig Axel, (i nærheten av Vahls gate vel), at han ville, at jeg skulle slutte, å høre på negermusikk.

(Som han kalte det).

For jeg hadde lasta ned 2pac med sangen ‘California Love’, vel.

(Noe sånt).

Litt mer eller mindre tilfeldig.

For når man lasta ned mp3-er, så var det jo gratis.

(Selv om man måtte betale for tellerskrittene.

Som det ofte gikk i, på den tida.

Men jeg chatta på nettet mye.

Så da brukte jeg like mange tellerskritt/minutter uansett.

For å si det sånn).

Så det ble gjerne sånn, at man heller lasta ned en sang for mye, enn en sang for lite, liksom.

(Iforhold til om man handla i platebutikker.

Eller hva man skal si.

Man kan kanskje sammenligne det litt med, å ta opp musikk, (på kassett), fra radioprogram som ‘Ti i skuddet’, (noe som var vanlig/populært), på 80-tallet.

Noe sånt).

Så det er mulig, at det var noe med de baptistene, i Nord-Norge, (og at Axel ikke likte de).

(Siden at baptist-kirken liksom er negrenes kirke.

Må man vel si.

(Martin Luther King jr. var vel en baptist-prest.

For eksempel).

Selv om jeg ikke er noe ekspert på dette.

For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Det var jo sånn, i min farmor Ågot sin begravelse.

(Som jeg var i, mens jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

At jeg spurte min yngre kusine Heidi, om hu og Steinar, liksom hadde blitt til, en ‘normal’ kjernefamilie, med mann, kone og to-tre unger.

(For det er vel sånn man ønsker seg, for sine slektninger/venner/bekjente.

At de liksom skal være ‘normale’, og ha suksess i livet/være vellykkede.

For å si det sånn).

Men det kan kanskje være sånn, (tenker jeg nå), at Heidi og Steinar, har et slags ‘platonisk’ forhold.

Hvor de ikke har sex, men kun er sjelevenner, liksom.

(Og at Steinar liksom ‘holder med det andre laget’/er homo.

For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Ifølge min lillesøster Pia.

(På 90-tallet, var det vel).

Så var visst min kusine Heidi den ‘flyfilla’, som tenåringsjente.

Hu var visst sammen med en nabogutt, som var to-tre ganger så gammel som henne, osv.

(Så Heidi sine foreldre Runar og Inger, hadde visst vært veldig bekymra for Heidi.

Fortalte Pia).

Så jeg har ikke tenkt sånn, at Heidi var lesbisk, noen gang.

Men hu har kanskje blitt litt frigid, av all den ‘flyfille-aktiviteten’ sin, under tenåringsårene, osv.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Disse ‘Mosse-kråkene’ har visst nå flytta til Råde, kan det virke som, (fra Frederiksstad Blad 11. oktober 2012):

PS 4.

Det var forresten sånn, at en gang, som jeg skulle besøke min fetter Ove, (Heidi sin storebror), i Oslo, på midten/slutten av 90-tallet.

Så var jeg litt stressa.

(Det var den ‘elefanten i rommet’, som man vel må kalle min omsorgssvikt-sak, mot min far.

Som da ikke var formalisert.

Men likevel).

Dette var i onkel Runar sin ‘student-avkom-leilighet’, (onkel Runar har en bra betalt tannlege-jobb og fem unger), på Galgeberg.

Jeg parkerte bilen, etter litt surr, (mener jeg å huske).

(Dette var muligens første gang jeg _kjørte_ til Ove og dem, på Galgeberg.

Noe sånt).

Og jeg ringte på nede, i bygården, der Ove og dem bodde.

Og Ove svarte.

Og så kom jeg opp trappa.

(Leiligheten lå i fjerde/femte-etasje, vel.

Noe sånt).

Og Steinar åpna døra.

Og jeg hadde forventa at min yngre fetter Ove, ville åpne døra.

Men han hadde visst da sendt Steinar for å åpne døra.

Så jeg dreit meg jo ut.

Og sa det jeg hadde planlagt, (litt anspent muligens, siden at det var lenge siden jeg hadde hatt noe kontakt med min fetter), nemlig: ‘Hei, Ove’.

(Noe sånt).

Og Steinar begynte da å snakke om dette seinere, (den samme dagen), at han skjønte at jeg blanda han og Ove.

Siden at jeg ikke hadde sett Ove, på mange år.

(Noe sånt).

Men Ove har jo lyst hår.

Og Steinar har mørkt hår.

Men jeg hadde tatt det for gitt, at Ove skulle åpne døra.

(For han er jo min fetter, osv.

Og det var han jeg prata med, på callinga.

Og jeg hadde vel ikke hørt om Steinar engang, før dette, (tror jeg).

Så han visste jeg vel ikke hvem var.

For å si det sånn).

Men Ove er også litt sånn ‘bøg’ muligens.

(Må man vel si).

Han er Norgesmester i aerobic(!)

Og på begynnelsen av 90-tallet, så hadde han, et klistremerke, på rommet sitt, (i Isdamveien, i Son), hvor det stod: ‘Alt kler den smukke’.

Så om det egentlig er Ove, som er vennen til Steinar.

Og så har de bare ordna det sånn ‘smart’, (med at Heidi og Steinar er gifte), for å slippe å komme ut av skapet.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Her ser vi Steinar som 30-åring, (fra Moss Avis 25. april 1998):

PS 6.

Her ser vi Steinar (bakerst) som 22-åring, (fra Moss Avis 23. august 1990):

PS 7.

Steinar har jobbet for Moss Taxi:

PS 8.

Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra våren 2001 til sommeren 2002).

Så ansatte jeg, (sommeren 2001, var det vel), min yngre fetter Øystein, (Ove og Heidi sin lillebror), som kassamedarbeider/butikkmedarbeider, etter råd fra min lillesøster Pia.

Og da prata Øystein mye om Steinar og Moss, (husker jeg).

(Han sa vel at Steinar kjørte de hvor de ville, (når det gjaldt utesteder osv.), i helgene.

Noe sånt).

Og da jeg prøvde å søke, om min yngre fetter Øystein, (Steinar sin svoger), hos Nasjonalbiblioteket.

Så begynte jeg å lure på, om Steinar seinere, (mens jeg bodde i England, noe jeg gjorde fra 2004 til 2014), skaffa Øystein jobb, som drosjesjåfør.

(Onkel Runar, (Øystein sin far), var forresten drosjesjåfør i Oslo, under studietida si, på 60/70-tallet.

Sånn som jeg har forstått det).

Hm.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer om dette, (fra Moss Avis 23. mai 2013):

PS 10.

Sommeren 2002, så slutta jeg som butikksjef.

(Etter mye mobbing, fra ‘hovedkontor-sjefene’, i Rimi.

Noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 5.

Blant annet).

Og den sommeren, så gifta min yngre fetter Tommy seg, (Håkon og Tone sin sønn), i Fredriksstad.

Og på festen, (jeg ble invitert gjennom min yngre søster Pia vel), så klagde Øystein sin mor Inger til meg.

At hva med Øystein.

Nå som jeg hadde slutta som butikksjef.

Men ansettelsene følger ikke butikksjefen.

De følger butikken.

(Mener jeg).

Og det burde vel såpass etablerte/voksne folk, som onkel Runar og filletante Inger skjønne.

Så da tulla vel Inger, (tenkte jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.