johncons
  • Erik Ribsskog

    Enda en oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klag

    Erik Ribsskog  21. februar 2019 kl. 02:40

    Til: post
    Kopi: Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , amnestyis , postmottak , postmottak

    Hei,

    jeg viser til dårlig svar, (må jeg kalle det), fra Riksadvokaten, (se vedlegg).

    Jeg skjønner at det er ski-VM nå.

    Og at nordmenn flest, da bare får unna det i inn-boksen, i en fei.

    For å kunne sitte å glo, på boksen, når ski-konkurransene starter.

    Dette husker jeg fra Svelvik ungdomsskole.

    (Vi fikk fri fra mange timer, for å sitte i gymsalen, og se på ski-sport).

    Og det er kjent, at maleriet Skrik ble ranet, under Lillehammer-OL sin
    åpningssermoni.

    For da satt 4 millioner nordmenn og glodde på boksen, (inkludert
    politiet og det hele).

    Så dette peker muligens litt mot Tveita-gjengen.

    Brukes Nokas-ran-pengene til å tulle med meg?

    Hva var den hemmelige avtalen, som den norske stat gikk med på, for å
    tilbake Skrik-maleri #2 som ble ranet, (gjennom min morfar Johannes
    Ribsskog og min mormor som var etter dansk adel/kongelige og Harald
    Hårfagre sin antikvitetshandler Ulving).

    Da er det nok sånn, at Riksadvokaten, bare har sagt seg enig, med
    Spesialenheten.

    Siden at det tar kortest tid.

    Og siden at man ønsket å tømme sin innboks før ski-VM.

    Det er også snakk om fler anmeldelser, (avtalebrudd fra
    ‘barteby-politiet’ og mordforsøk fra Nav Trondheim som heiv meg ut i
    kulda for dø).

    Dette må jeg klage på.

    Jeg vet at det er en TV-serie som heter Heimebane.

    Men dette lukter mer heimebrent/karsk, fra trønder-politiet, (som har
    glemt den avtalen vi inngikk, om at jeg skulle roe ned de Nav-ansatte,
    ved å flytte tilbake til Oslo, (selv om Nav i Oslo sendte meg til
    Bærum som en kasteball), og så skulle vi glemme det som hadde skjedd,
    og så har de drukket X antall liter karsk, og glømt avtalen, og så
    sendte de meg en bot, noe som kun kan kalles
    svik/avtalebrudd/svindel).

    Det er også snakk om kryssende korrespondanse.

    Min siste e-post (til blant annet Riksadvokaten) sendte jeg (innen
    rimelig tid) på 11. februar.

    Og vedtaket fra Riksadvokaten var fra 8. februar.

    Så Riksadvokaten har liksom hatt noe sånn ‘nå begynner ski-VM-mensen’,
    og bare gjort noe tull, (og ikke ventet den vanlige tiden, som folk
    har, for å komme med kommentarer, tre uker var det vel vi lærte, på
    handel og kontor, på 80-tallet).

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Mon, 11 Feb 2019 11:03:42 +0100
    Subject: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage
    To: post <post@spesialenheten.no>
    Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
    <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
    <amnestyis@amnesty.org>, postmottak <postmottak@riksadvokaten.no>

    Hei,

    jeg viser til Deres brev fra 31. januar, (se vedlegg).

    Jeg vil også ta med om, at jeg synes, at Spesialenheten burde flytte,
    til en annen by, (for eksempel Oslo).

    Siden at jeg har avtjent førstegangstjenesten i Elverum, så er
    muligens Hamar fiendtlige.

    Min medsoldat Ragnhildsløkken, (fra Elverum), sa at de prata ‘Oslomål’
    i Hamar, og mer bredt i Elverum.

    Og det var visst bare forbokstaven, (sånn som jeg skjønte det).

    Og en feiting, fra Norsk Tipping, prata dritt om meg, (han sa at ikke
    så ung nok ut vel), da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i
    Oslo, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000), til en av
    distriktssjefene/regionssjefene, var det vel.

    Så dette må jeg klage på.

    Da jeg slutta som butikksjef, for å begynne å studere igjen, i 2002.

    Så kom det en fra Hamar, (Dag Anders Rougseth), og ‘elget’ på meg, den
    første dagen, i data-laben, på HiO IU, (i Cort Adelers gate).

    (Og han ble seinere klam, og prøvde å shanghaie meg til å drive med
    noe partnerskap-firma.

    Når jeg var vant til å jobbe i et stort firma, som Rimi/Ica, (og OBS).

    Og ikke hadde lyst til å drive med noe svette greier).

    Så jeg har hatt litt nok av Hamar-folk.

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Wed, 30 Jan 2019 19:51:02 +0100
    Subject: Ny klage/Fwd: Klage
    To: post <post@spesialenheten.no>
    Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
    <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
    <amnestyis@amnesty.org>, postmottak <postmottak@riksadvokaten.no>

    Hei,

    jeg viser til Deres brev av 24. januar, (se vedlegg), og vil med dette
    sende en klage på henleggelse, (som dere kaller det).

    Selv om dette var i april.

    Så var det bikkjekaldt, (kanskje cirka ti kuldegrader om kvelden/natta).

    Så Nav heiv meg ut i kulda for å dø, (vil jeg si).

    Og de har kun åpent noen timer i døgnet.

    Så man kanskje sammenligne det med å hive en katte oppi en fryseboks.

    Og ser man dagen etter, om katta lever.

    Det gjør den antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).

    Så her må Nav tiltales for mordforsøk, (vil jeg si).

    Og det er latterlig at jeg blir tiltalt for å bruke nødvergeretten.

    Det er ikke straffbart å bruke nødvergeretten.

    Hver påske bruker nordmenn denne rettigheten når det er uvær på påskefjellet.

    Da har de lov til å bryte seg inn, i en hvilken helst hytte, for å redde livet.

    Og da gjelder det samme i byen, (vil jeg si).

    Hvis man ikke har noe sted å være for natten.

    Noe jeg ikke hadde.

    Og det visste Nav.

    For jeg var der 3. april, og leverte en haste-søknad.

    Og jeg var der så like etter åpningstid, 4. april.

    Og så igjen like før stengetid 4. april, siden at de ikke ringte meg,
    var det vel.

    Og da sa ei Annbjørg der, (var det vel), at hu skulle sende meg penger
    til tak over hodet, sånn at jeg fikk de inn på konto, samme dag.

    Men det skjedde ikke.

    (Jeg har Nordea-konto, og de har sitt siste overførings-tidspunkt,
    litt etter klokka 16.

    Så jeg visste at det ikke kom inn noen penger).

    Nå har jeg avtjent førstegangstjenesten i Elverum, (på Terningmoen).

    Og jeg vet at den byen har et mye kaldere klima enn Hamar, (selv om
    Hamar ligger bare noen få mil unna).

    Så hvis dere hadde holdt til i Elverum, (og ikke i ‘rival-byen’ Hamar).

    Så hadde dere kanskje skjønt min situasjon bedre.

    Spesialenheten er kanskje for nært knyttet til Hamar.

    Sånn at de tuller med alle som har vært i militæret i Elverum.

    Siden at det er fiendskap/rivaleri mellom Hamar og Elverum, (mener jeg
    at en Ragnhildsløkken som var på samme geværlag som meg sa, vi var
    juli 1992-kontingent).

    Så dette må jeg klage på.

    Spesialenheten har også tidligere henlagt mange politi-klager fra meg.

    Så det kan tyde på at det er noe urent mel i posen, vil jeg nesten si,
    (hos Spesialenheten).

    Jeg kan ta å forklare igjen bakgrunnen for det som skjedde.

    Jeg arvet i underkant av 200.000 sommeren 2017.

    Og da bodde jeg på Narverud Apartment på Høvik, (i Bærum).

    Og jeg ble der hetset, fordi at jeg ikke hadde arbeid.

    Så jeg tenkte, at jeg flyttet til England og starter opp min tidligere
    nettbutikk/eksport-nettbutikk igjen.

    Og av grunner som jeg har forklart til ambassaden i London blant
    annet, så dro jeg tilbake til Norge, i romjula.

    Og jeg bodde da på Smart Hotel, (i Oslo sentrum).

    Og så dro jeg til Fredensborg, og spurte om de hadde ledig leilighet
    på Majorstua, (eller andre steder).

    Og de sa at jeg måtte ha jobb, for å få leie av dem.

    (Jeg hadde igjen 40-50.000 av arven/eiendoms-salget).

    Og så fant jeg på nettet, at de hadde billige rom, på Anker Apartment,
    (på Grunerløkka).

    Og så bodde jeg der ut januar.

    Og da skulle jeg forlenge.

    Men ei blondine der, (var det vel), sa at jeg: ‘Samarbeidet dårlig’.

    Men min rolle der var kunde.

    Jeg jobbet ikke der.

    Så dette var nok noe gate-teater.

    Og jeg hadde sett, på nettet, (på Trivago, eller en lignende
    tjeneste), at de hadde et billig vandrerhjem i Trondheim.

    Så jeg dro da heller dit.

    Og jeg fikk en e-post, (som jeg vel klage på til Datatilsynet), om at
    noen som kalte seg ‘trønder-mafiaen’, skulle gjøre livet mitt til et
    helvete der.

    (Noe sånt).

    Og det skjedde også.

    Nav la ned sine kontorer i sentrum, (på begge sider av elva).

    Og de åpnet et nytt ‘felles-kontor’, i Falkenberg/Strindheim.

    (Man måtte gå en nokså langt stykke langs Innheredsveien).

    Og så måtte jeg gå, til Nav, _hver dag_, i tre-fire uker, for å få
    søknaden min på skinner.

    (For de rotet bort søknader.

    Og de ga meg bare støtte for en håndfull dager av gangen).

    Og da det endelig gikk mer på skinner med Nav.

    Så begynte vandrerhjemmet å tulle.

    Dette var på en dag som de kalte ‘toil’-dagen, (tulle-dagen).

    Og ei Elise, (med svart neglelakk), som muligens var datter av bestyrerinnen.

    Hu brøt en avtale, som jeg hadde, med hennes kollega Peder, (som satt
    i resepsjonen dagen før).

    For jeg skulle da få et nytt rom, på lørdagen.

    Men det hadde ikke hu Elise hørt om.

    Og bestyrerinnen var muligens på ‘toil-salget’, (alle butikkene hadde tilbud).

    Men jeg kunne ikke vente i mange timer, på bestyrerinnen.

    Hva hvis jeg fortsatt ikke fikk noe rom.

    Så jeg måtte ta taxi til jernbanestasjonen.

    Og så dro jeg på biblioteket.

    Og så fant jeg ut at det var lite ledig i Trondheim, på andre hotell,
    (det var brass-band-festival den helgen, blant annet).

    Så jeg måtte ta buss til Oslo, og bo på Anker Hotell, (et annet
    hotell, som Anker også eier, i Storgata, kanskje en kilometer fra
    Anker Apartment).

    Og så dro jeg til Nav Østensjø, på Skullerud.

    Men de sa at jeg måtte dra tilbake til Trondheim.

    Så da jeg fikk april-livsopphold-pengene.

    Så tok jeg buss tilbake til Trondheim.

    Men jeg måtte bruke livsopphold-pengene på hotell.

    (Jeg valgte da et på den andre sida av elva.

    Siden at det hadde skåret seg med vandrerhjemmet).

    Og siden at jeg måtte bruke april-livsopphold/mat-pengene på hotell i
    påskeferien, og buss.

    Så var jeg blakk, den fjerde april.

    (April-pengene kom vel før på grunn av påskeferien.

    Så jeg betalte buss og hotell for cirka en uke.

    Og jeg måtte jo ha mat i påskeferien osv).

    Og jeg prøvde å forklare dette til Nav.

    Men de ville ikke høre på meg.

    Jeg dro dit på tredje påskedag, og skrev på søknaden, at det hastet.

    Og det ignorerte de.

    Og så dro jeg dit på fjerde påskedag/4. april.

    Og de tok meg fortsatt ikke på alvor.

    (De ringte meg ikke.

    Var det vel).

    Og jeg dro tilbake til, kanskje en halvtime før stengetid.

    (Siden at de ikke hadde ringt meg).

    Og jeg fikk en kø-lapp, for møte, med saksbehandler.

    Og mens jeg satt der, og venta, på at det skulle bli min tur.

    Så begynte en vekter, (fra Securitas), å pirke på meg.

    (Nav-folka var muligens utålmodige, for de ville muligens hjem fra jobb.

    Og siden at det fortsatt var mange klienter/kunder der.

    Så ble vakta sur, og skulle muligens hevde seg.

    Ovenfor for folk som satt der, og som hadde viktige/livsviktige ærend.

    For å si det sånn).

    Og så lurte ei blondine ved navn Annbjørg meg.

    (Det var hu som hadde gitt meg den nevnte nummerlappen).

    Hu sa at jeg skulle gå ut, (hu hadde muligens sett at vekteren pirka på meg).

    Og så skulle hu sørge for at de sendte penger.

    Noe som ikke skjedde.

    Så jeg hadde ingen penger, (jeg hadde bare nok til en liten burger på
    Burger King ved Lade senter, eller hva det het).

    Og da jeg hadde spist burgeren.

    Så dro jeg til et annet senter, (som het Sirkus).

    Og da så jeg, at det ikke hadde kommet inn penger.

    Og jeg hadde vært på Fosen, på vinterøvelse, høsten 1992.

    Og det var verre vær der, enn på Østlandet, i januar.

    (Ihvertfall ikke langt unna).

    Så jeg tenkte, at jeg måtte finne på noe, før jeg ble så kald, at jeg
    ikke hadde krefter igjen.

    Så jeg kasta da en stein på vinduene til Nav.

    (Jeg hadde sett en Olsenbanden-film, i påskeferen, på P-hotel.

    Og Egon Olsen ville av en eller annen grunn bli arrestert.

    Og da kasta han stein på et butikk-vindu.

    Så jeg hadde nok det litt i bakhue.

    Selv om Nav hadde herda/skuddsikre glass.

    Så Egon Olsen hadde nok en enklere jobb).

    Jeg ba også Nav, om å få min pensjonsbeholding, (for å bruke på min
    nettbutikk blant annet), da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra
    2004/2005 til 2014).

    Men da bare ‘kvema’ Nav og lot som at de ikke skjønte noe.

    Så Nav driver kanskje med noe ‘new age’-greier, kan man mistenke.

    Bare navnet ‘Nav’ er jo new age, (må man vel si).

    Før hadde vi sosialkontoret og arbeidsformidlingen.

    Og å blande dette, i en ‘black box’, det gagner nok ikke
    gjennomsiktigheten i samfunnet, (vil jeg si).

    Så har kan man lure på, om Nav, med sine ‘new age-tendenser’, driver
    med ting som å prøve å myrde plagsomme klienter.

    Eller om det er noen nettverk som infiltrer Nav.

    Og Norge sin arvefiende heter Sverige.

    Hvor lurt er det å la et svensk firma, (Securitas), drive og hesje med
    folk, på Nav.

    Da er det ikke rart, at sånne ‘mongo-ting’ skjer, vil jeg si.

    Det var visst en svenske, som frøys ihjel, (blant flere vel), i
    Trondheim, den vinteren.

    Og svenskene ville kanskje ha hevn for dette, (og prøvde derfor å drepe meg).

    Hva vet jeg.

    Dette må jeg klage på.

    (Jeg har arbeidssak mot Rimi/ICA.

    Så da kan det være, at svenskene vil bli kvitt meg.

    Hva vet jeg).

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var også en avtale mellom meg og Trondheim-politiet.

    Og det var at de ga meg en togbillett til Oslo.

    Og så kunne jeg heller fortsette der.

    (Selv om Nav i Oslo sendte meg til Bærum.

    Og de sendte meg til en hjem for narkomane, som heter Natthjemmet, på Kolsås.

    Så de var skikkelig jævlige.

    Må man vel si.

    Og det var også sånn, at jeg har strevd mye, med å få norsk adresse
    igjen, for noen meldte adresseforandring i mitt navn,
    (identietstyveri), til en annen adresse, i Liverpool.

    Der hvor jeg bodde fra 2006 til 2011.

    Så dette anmelder jeg også med dette).

    Men da skulle både jeg og politiet, glemme denne saken, og gå videre.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og jeg gikk med på det, for jeg regna med, at Nav-folka, muligens fikk
    sjokk, når de så alle de knuste vinduene, på det nye bygget deres.

    Men så brøt Trondheims-politiet avtalen, og sendte meg likevel bot.

    Enda så grei jeg var da jeg gikk med på å heller etablere meg i Oslo.

    Så det er skikkelig råttent, fra Trondheim-politiet, må jeg si.

    Svindel/avtalebrudd må det vel kalles.

    Så dette må jeg klage på

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Thu, 11 Oct 2018 06:18:10 +0200
    Subject: Klage
    To: post <post@spesialenheten.no>
    Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
    <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
    <amnestyis@amnesty.org>

    Hei,

    jeg viser til et brev fra Trøndelag politidistrikt, (se vedlegg), som jeg
    fikk i posten, i går.

    Dette var en nødverge-situasjon.

    Det begynte med at jeg måtte flykte tilbake fra England i romjula i fjor,
    siden at britisk politi, dreiv og kødda, med en gammel tulle-sak.

    (Noe jeg har oppdatert ambassaden i London om).

    Og så bodde jeg på Smart hotell, og prøvde å få leilighet hos Fredensborg,
    (med cirka 50.000 som jeg hadde igjen av noen penger jeg fikk for salg av
    eiendom, ifjor sommer).

    Men Fredensborg ble som Nav, liksom.

    De mente at jeg, (som da kun hadde bodd i Norge noen få dager), burde ha
    fast jobb, osv.

    Så de ville ikke leie ut noe til meg.

    Så jeg havna på Anker Apartment.

    Og så skulle jeg fornye der, rundt månedsskiftet januar/februar.

    Og da sa ei dame der, at jeg ikke samarbeidet bra.

    Men jeg var jo kunden, og kunden er kongen, sier Gordon Ramsey.

    Og jeg har også gått handel og kontor og jobba som Rimi-leder/butikksjef og
    lært om sånt.

    Og det blir jo som at kongen sin narr, klager på at kongen ikke samarbeider.

    Det er jo helt hinsides.

    Så jeg orka ikke mer av rødrussen der.

    Og jeg hadde sett på Agoda vel, at de hadde billige rom, på Trondheim
    vandrerhjem, (for de kom opp når man søkte på Oslo, helt til slutt).

    Og så dro jeg til Trondheim:

    Og jeg dro på Nav, da pengene mine tok slutt, etter et par uker.

    Og dette var mens de la ned alle andre kontor enn Falkenborg.

    Og jeg leverte søknad i sentrum, den siste dagen de hadde åpent.

    Og jeg måtte så gå på Nav hver dag, i tre-fire uker for å få det på rett
    kjøl.

    For de surra bort søknaden, osv.

    Og ei Gunhild Rem sa at vandrerhjemmet var det eneste billige
    overnattings-stedet i Trondheim.

    (Noe jeg fant ut seinere at var feil.

    For P-hotell kosta kun 50 kroner mer per døgn, i påskeferien.

    Noe sånt).

    Og så begynte vandrerhjemmet å ‘kødde’, på ‘tulledagen’, (som de visst har
    i Trondheim, når det gjelder salg i butikkene, osv.), 17. mars.

    Jeg snakka med Peder der på fredag 16. mars.

    Han sa at jeg skulle få et nytt rom, på 17. mars, (for jeg bestilte for X
    antall dager av gangen, og så skulle jeg fornye, men da måtte jeg ha nytt
    rom).

    Og på lørdagen så skulle jeg få det nye rommet.

    Og da sa ei med svart neglelakk, (Elise?), at det ikke var noe rom til meg.

    Så jeg måtte da dra til biblioteket, og bestille buss til Oslo og rom på
    Anker hostel.

    Og så dro jeg tilbake til Trondheim, når jeg fikk livsopphold-penger, før
    påskeferien, (var det vel).

    Og så brukte jeg de på buss til Trondheim, og P-hotell i påskeferien.

    Og så måtte jeg ha mer støtte.

    (For jeg hadde brukt livsopphold-pengene til bolig).

    Og da fikk jeg ikke mer støtte.

    Jeg var der både tredje og fjerde påskedag.

    Og fjerde påskedag, så fikk jeg til slutt lov å prate, med en saksbehandler.

    Men mens jeg venta, (dette var like før stengetid), så hakka en vekter på
    meg.

    Og ei Annbjørg der, fulgte opp, og sa at jeg måtte gå, og skulle hu sende
    støtte.

    Men jeg sjekka kontoen, på Nordea sitt siste ‘tidspunkt’, (klokka 16.15).

    Og Nav hadde ikke sendt noen penger.

    Så jeg hadde ikke tak over hodet, (kofferten min stod på et
    bagasje-oppbevaringsrom, på P-hotell).

    Og jeg hadde ikke penger til mat engang.

    Og jeg var allerede litt frøsen.

    For dette var i Trondheim, og det var kaldt i påsken.

    Det var kanskje opp mot minus 10-15, om kvelden/natta.

    (Noe sånt).

    Så det kunne nesten like gjerne vært på Nordpolen.

    Og å overleve en natt, i Trondheim, (eller på Nordpolen), det er gresk for
    meg, for å si det sånn.

    Jeg var i infanteriet under førstegangstjenesten.

    Men min jobb, når vi skulle sette opp telt, det var å fyre opp primusen.

    Og jeg hadde hverken primus eller telt, (for å si det sånn).

    Så jeg så ikke på sjansene mine, for å overleve natta, som så veldig høye.

    Det var ikke noe sted, man kunne holde varmen, (i Trondheim), såvidt meg
    bekjent.

    Togstasjonen er vel ikke så veldig varm, og den stenger da og da, og man
    kan vel ikke henge der.

    Men jeg kom på noe min onkel Håkon fortalte meg, da jeg var 9-10 år gammel.

    At da han og min far en gang var i Horten, og ikke hadde noe sted å
    overnatte, så hadde de gått til politiet, og fått sove i fyllearresten.

    (Noe sånt).

    Eller, jeg tenkte vel mest, at jeg måtte gjøre noe, før jeg ble for
    kald/sliten.

    Og da ble det til, at jeg prøvde å knuse ruta, hos Nav.

    (For da kunne jeg være der, til dagen etter, tenkte jeg).

    Men det var skuddsikre glass, liksom.

    Så det funka ikke.

    Og politiet kom og arresterte meg.

    Så jeg slapp å fryse ihjel.

    Det er vel tvilsomt om jeg hadde vært i live i dag, hvis jeg ikke hadde
    fått sove i fyllearresten.

    Og jeg forklarte til en politi-etterforsker der, at det var nødverge, (og
    også til ei russisk dame, (med følge), i røde kors).

    Og Nav-damene hadde visst grått krokodille-tårer, (det var vel egentlig mer
    enn det dobbelte antall vinduer, som gikk føyken, for jeg prøvde å finne et
    normalt et).

    Så etterforskeren sa, at de kunne betalte tog-billett til meg, til Oslo.

    For da ble det roet ned.

    Og da var det en straff, at jeg ble forvist til Oslo, (vil jeg si).

    Så ikke nok med at det er nødverge.

    Og at Nav lagde en dødsfelle for meg.

    Men jeg får her også dobbelt straff.

    Når de både forviste meg til Oslo, og vil gi meg bot/forelegg.

    Og dobbelt straff er et brudd på et av de viktigste retts-prinsipper, mener
    jeg å ha lest et sted.

    Så dette må jeg klage på.

    Jeg burde få erstatning for dette mordforsøket mot meg.

    Eller en medalje.

    Det var en svenske vel, som frøs ihjel, i Trondheim, den vinteren, under
    lignende omstendigheter, (leste jeg i en nettavis).

    Så hvis det hadde skjedd igjen, så hadde vel Trondheim fått dårlig rykte.

    Så her redda jeg ryktet til Trondheim med min snarrådighet, vil jeg si.

    Og så skal jeg straffes opp og ned og i mente for dette.

    Det er veldig urettferdig.

    Her må jeg få erstatning for mordforsøk, må jeg si.

    Og dette er på toppen av mange titalls klager som jeg har sendt dere
    tidligere, (og også til deres kolleger i England).

    Men dere har ikke gjort noe med tidligere klager, så det må jeg også klage
    på.

    Erik RIbsskog


    2 vedlegg
    IMG_20190221_0001 paint.jpg
    454K
    IMG_20190221_0002.jpg
    411K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • På fredag kveld, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På t-banen, (ned til sentrum), så var det, en scene.

    Ei ung negerdame, hadde klikka, (virka det som).

    Hu spurte alle som satt i ‘min’ vogn, om de ville bli med til vognen foran, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Jeg måtte riste på hue, for å få henne til å la meg være i fred.

    Og hu spurte folk av begge kjønn om dette, (virka det som).

    Selv om jeg hørte på walkman, så jeg fikk ikke med meg så mye.

    Men hu klarte å få en ung albaner med seg, (var det vel).

    Og de satt da og skravla, (var det vel), på en av de fremste vognene.

    (Så det ut som, da jeg gikk av t-banen, på Majorstua).

    Så dette var antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Rimelig surrealistisk var det ihvertfall.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På veien til t-banen, så var det forresten sånn, at en roseselger, (eller hva man skal si), hadde satt fra seg noen plastspann, (i Bekkestua sentrum) :

    PS 4.

    På Kiwi Torshov, så hadde de bæreposer, i en haug, oppå kassadisken.

    Istedet for å la de ligge, i esken sin, (som det er et rom for, under bakbåndet).

    Det er muligens latskap, som gjør at kassamedarbeideren legger posene sånn.

    Hvis ikke det er fordi at de står i sitte-kassene, (av en eller annen grunn).

    Og at de derfor legger posene på disken, siden at de da kommer 5-10 centimeter høyere opp.

    Men det som kan skje da, er at posene begynner å flyte/skli.

    Sånn at de tar større plass.

    Og hvis en med full handlevogn dukker opp.

    Så kan varene havne, under posene.

    Og muligens på grunn av dette, så begynner kassafolka da ofte, (kan det virke som), å kun bruke den ytterste pakkebåsen.

    Og da skviser de kundene, (som da må forte seg), må man vel si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Kiwi hadde forresten, en neger i kassa, (som stod i stedet for å sitte), som brukte ‘jøde-hansker’, (hvis det er lov å si).

    (Noe sånt).

    Jeg jobba i butikk, fra 1988 til 2004.

    Og jeg så aldri, at noen av mine butikk-kolleger, hadde hansker på seg, når de satt i kassa.

    Så det er noe nytt, (må man vel si).

    Og også det at kassamedarbeiderne står i kassa, (istedet for å sitte), er nytt, (må man vel si).

    Jeg hadde kun en kollega, (Khaldoon fra Rimi Bjørndal), som stod i kassa, (istedet for å sitte).

    Men der var jeg bare ‘sommervikar-butikksjef’, (dette var etter at jeg begynte å studere igjen).

    Og jeg tenkte at jeg skulle ta opp det temaet, med butikksjef Irene Ottesten, (når hu kom tilbake fra ferie).

    Angående hvorfor Khaldoon stod i kassa, istedet for å sitte.

    Men det ble ikke til at jeg fikk tatt det opp.

    Hu Irene Ottesen var litt sånn, at hu bare skulle kommandere, (etter at hu kom tilbake fra ferie)

    Og hu sendte meg rundt, til Bygger’n Bjørndal osv., for å kjøpe kjettinger til garderobeskapene, (var det vel muligens, (hu kopierte vel noe jeg gjorde da jeg jobba som Rimi Bjørndal-assisterende butikksjef, (fra 1996 til 1998), noe jeg hadde fått ideen til, fra lagfører Bricen, fra førstegangstjenesten, (som mente at jeg burde ta TS på pakksekken, (det vil si å lyve om at jeg hadde rota bort pakksekken, for så å bli trukket i ‘lønn’ av Forsvaret), og låse den med en kjetting, hvis jeg skulle på interrail, noe jeg ikke fikk råd til))).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Hvis man trykker på riktig knapp, (på Rema Torshovdalen sin panteautomat), så får man pantelappen sin, (hvis ikke så sprenger det en atombombe i Kina, eller hva man skal si):

    PS 8.

    Butikkleder-blondina fylte 50 år uka før:

    PS 9.

    Dette bildet stusser jeg litt over, når jeg ser på det.

    På CC Storkjøp, (hvor jeg jobba fra høsten 1988 til høsten 1989).

    Så pleide vi, å kjøre en handlevogn, gjennom butikken, om kvelden, og ‘pappe’.

    Og det kunne kanskje Rema Torshovdalen også gjort.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Rimi hadde også, et slag billige doruller, i åtte-pakninger.

    (Som på bildet ovenfor).

    Men Rimi sitt dopapir kom i plastsekker, som det var kanskje 10-15 av, på en pall.

    Og pallene var av tre.

    Men jeg ser ikke noen tre-materialer på bildet ovenfor.

    Men det er mulig at de har noen slags ‘rare’ paller, da.

    Men å ta av den blå lista og så kjøre på plass en pall.

    Og så fikle med dette på nytt.

    (Når man skal sette lista/hylla-fronten på plass igjen).

    Det må være noe pirk/ræl, (må man vel si).

    Så er det sånn, at Rema, fyller opp dopapir, og bruker et slags mellomlegg, (av papp/papir), lurer jeg.

    Sånn gjør/gjorde Ringnes det med øl, (husker jeg).

    De ville ha brett, (som de kalte det), stående bak halvpallene, (i brus/øl-avdelinga), på Rimi Nylænde.

    Jeg fikk skjenn av Ringnes, fordi at jeg skar bort ‘russisk papp’, fra papp-brettene, i øl-avdelinga.

    (På min daglige rydde-runde.

    Som jeg hadde, (etter at varene var satt opp), de 3-5 siste timene.

    Jeg pleide som regel å dukke opp på jobb, før klokka 12, og vakta mi begynte egentlig ikke før klokka 13).

    Rundt midten av 90-tallet, (på Rimi Nylænde).

    (Husker jeg).

    For Ringnes-konsulent Kjell, ville ha noen hele brett, i øl-avdelinga.

    For vi bestilte ikke halvpaller, av alle øl-slagene, (som Frydenlund og Lysholmer).

    (For de andre øl-slagene solgte ikke like mye som Ringnes, da.

    For å si det sånn).

    Og når ølen kom i kasser.

    (Og ble eksponert på en halvpall/kvartpall).

    Så måtte man noen ganger finne et brett, ‘her og der’, (forklarte Kjell), for man måtte bruke mellomlegg, mellom hver ‘etasje’ med øl, da.

    (For å si det sånn).

    Men øl og dopapir, er ikke det samme.

    På Rimi Nylænde så brukte vi ikke mellomlegg, når vi fylte dopapiret inn i hylla.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    I kassa, så hadde denne butikken, (Rema Torshovdalen), ei brunette.

    Og hu hadde muligens også nettopp fylt 50 år.

    (Noe sånt).

    Det var ikke noen tenåringsjente, ihvertfall.

    Selv om jeg syntes, (i et glimt), at jeg så, at hu tygde tyggis.

    Så hu var muligens, en slags ungdomsskolejente, som var fanget, i noe, som nesten var, som en staut mannekropp, (må man vel si).

    (For hu begynte å trippe litt rundt kassa og.

    For jeg var visst den siste kunden, (sånn som jeg forstod det på butikkleder-blondina, som fløy fram og tilbake der).

    Selv om det står klokkeslettet 22.53, på kvitteringa mi.

    Så det var fortsatt noen minutter igjen til stengetid.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Hu staute brunetta, stod forresten i kassa, istedet for å sitte.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det var ikke noen ‘ordentlig’ plass/hylle/skål, til å legge pantelappen der.

    Det var en hylle der.

    (Men den lå litt lavt.

    Må man vel si).

    Og jeg la pantelappen der.

    Men hylla var visst ikke mulig å se, for brunetta.

    (Selv om hu stod i kassa).

    Så hu hadde muligens dårlig syn.

    (Må man vel si).

    Og dårlig hørsel hadde hu visst også.

    For jeg måtte gjenta det, om pantelappen.

    For den gjorde hu ingen tegn til, å ville slå inn.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Med ‘russisk papp’, så kan man se, i PS 8.

    Den brukte papp-tallerkenen ligger oppå noe ‘russisk papp’.

    Det ser rimelig grått/kjedelig/’russisk’ ut.

    (Må man vel si).

    Så jeg ville da, (på min daglige rydde-runde på Rimi Nylænde, rundt midten av 90-tallet).

    Ta en papp-kniv, og skjære bort, den delen av papp-brettet, som det ikke stod varer på.

    Da blir det ikke så grått/kjedelig.

    Og det blir høyere varetrykk, (må man vel si).

    Men dette var ikke Ringnes-konsulent Kjell enig i.

    Og heller ikke butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som stod ved siden av Kjell, da han sa dette), var enig i dette, (virka det som).

    Men Falkenberg hadde ikke jobba der, like lenge som meg.

    For høsten før hu begynte der, (høsten 1993), så var det sånn, at i Toro/suppe/saus-hylla, så var det mer papp enn varer, liksom.

    Fordi at de ‘tulle-eksponerte’ eskene der, (må man vel nesten si).

    Og jeg hadde jobba på OBS Triaden.

    Og der var de veldig nøye, på at det ikke skulle være papp, i hyllene.

    Og jeg hadde også lært å ‘pappe’, på CC Storkjøp.

    Og jeg hadde også lært å rydde hyller på Rimi Munkelia, (en av nabobutikkene til Rimi Nylænde).

    Og jeg hadde også lært å rydde/shine hyller, på Matland/OBS Triaden, (av Eivind Thorstad, heter han vel).

    Og julaften 1993.

    (Var det vel).

    Så hadde butikksjef Elisabeth Falkenberg satt opp for mange folk på jobb.

    Og da var jeg den eneste som fant på noe å gjøre der.

    For jeg hadde lært å _shine_ hyller, (på OBS Triaden).

    Så mens de andre fløy rundt, som ‘forvirra høns’.

    (Må man vel si).

    Så begynte jeg å shine hyllene, i bake/hermetikk-hylla, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Nå var det ikke sånn, at jeg alltid skar bort den ‘russiske pappen’.

    Hvis det var få varer igjen, på brettet.

    Så kunne man ‘pappe’ bort brettet.

    (Hvis det hadde vært 5-6 juice-kartonger, på det øverste brettet, i PS 8.

    Så kunne man satt de oppå nabo-pallen, (eller noe sånt), midlertidig.

    Og så legger man papp-brettet i handlevogna, (som man tar med til papp-pressa, når er full)).

    Og etter denne skjenne-talen, fra Ringnes-Kjell.

    Så sluttet jeg å skjære i brettene i øl-avdelinga.

    (Det ble vel sånn, at jeg da istedet, oftere ‘pappet’ bort brettene.

    For å si det sånn).

    For det var ikke sånn, at jeg absolutt måtte fjerne ‘russisk papp’, heller.

    Men vi prøvde å få butikken bra, da.

    Og Elisabeth Falkenberg var en dreven og effektiv butikksjef, (må man vel si).

    Og jeg kom så og si rett fra et år i infanteriet, (da jeg ble forfremmet til Rimi-leder våren 1994).

    Hvor jeg fikk mye bedre kondis og styrke.

    I løpet av førstegangstjeneste-året.

    (Som en del ganger virket veldig langt.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Da t-banen kom fram til Haslum.

    (Jeg pleier å gå av t-banen der.

    For den første tida etter at jeg fikk kommunal leilighet, ifjor sommer/høst.

    Så kunne jeg bare en vei hjem.

    Og så har det blitt en vane, å gå av på Haslum, da.

    For å si det sånn.

    Men til Bekkestua sentrum, var det lett, å finne veien.

    Det er muligens nærmere, å bruke Gjønnes t-banestasjon.

    Men det er greit å få litt trim og.

    For å si det sånn).

    Så ble jeg ‘nudga’ til, å gå, en omvei.

    For det stod en ung mann, og pissa, der hvor jeg pleier å gå.

    Og jeg pleier å bære, på en del varer, (når jeg går hjem fra t-banen).

    Så jeg pleier å la de andre som går av t-banen, gå forbi meg.

    Men likevel så kom det, på fredag, en ung mann, bak meg.

    Og han måtte jeg gå forbi flere ganger.

    For han spilte Pokeman Go, (eller noe lignende), kunne det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2018/11/og-enda-enda-enda-mer-fra-facebook.html

    PS 2.

    Laila Monica Nikolaisen er visst datter av min stefar Arne Thomassen sin fetter Børre Nikolaisen, så hu er min halvbror Axel sin tremenning, (fra Dagsavisen 13. januar 2011):

    PS 3.

    Da er visst dette Axel sin tremenning:

    PS 4.

    Dette er visst også Axel sin tremenning:

  • https://www.konnerud.no/handball/lagene/jentelag/jenter-2004/

    PS.

    Min yngre søster Pia, sa engang, (noen år etter årtusenskiftet vel ), at Mattias Lindblom, hadde fått gressklipperen over seg, mens han jobbet, for sitt hagegartner-firma.

    (Noe sånt).

    Og det hadde visst ikke gått så bra, (sa Pia).

    Men når han er hjelpetrener, for et håndball-lag.

    Så har det vel antagelig ikke vært en så ille ulykke.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • https://privatmegleren.no/drammen/83180463/nydelig-familiebolig-med-god-standard-tre-romslige-stuer-og-fem-soverom-solrik-usjenert-uteplass-og-garasje

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 5.

    Det står visst ikke noe om Christell sin svenske ektemann i grunnboken, (jeg så Christell sist sommeren 2000, og da var hu i lag med han Mattias Lindblom, (heter han vel), og de har jo også ‘produsert’ en del unger):

    PS 6.

    Jeg har bare vært på Konnerud en gang.

    Og det var i russetida.

    (Jeg var russ 89).

    Og Tim Jonassen i klassen min, hadde ordna det sånn, at jeg skulle være på samme russebuss litt, (jeg var utvekslingselev fra Nordre Vestfold), som noen russedamer, (fra vår klasse blant annet).

    Og jeg tenkte at jeg skulle prøve å få noen knuter i russelua.

    (For det hørte liksom med).

    Og da prøvde jeg på å få ølkork, i russelua.

    Og da måtte man drikke en kasse øl, på 24 timer.

    (Jeg drakk mye halvlitere på Rockefeller istedet.

    Og noen prakka ei blondine på meg.

    Som jeg begynte å kline med.

    Noe sånt).

    Og så gadd ikke sjåføren, (ei blondine i parallell-klassen min vel), å kjøre meg hjem, (til Bergeråsen).

    Men ei i klassen min, som het Giske, ordna det sånn, at jeg fikk ligge over hos dem, på Konnerud.

    Og hu Giske snakka vestlandsdialekt.

    Og mora snakka nordlandsdialekt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg fikk frokost av dem osv., (husker jeg).

    Og jeg måtte da drikke øl på bussen hjem, for å klare knute-kravet.

    Men det droppa jeg, (må jeg innrømme).

    Det var dessuten sånn at vi kun hadde på oss russeluene natt til 17. mai, (og på 17. mai).

    Men da var jeg på en annen russebuss/bil, og Magne Winnem gadd heller ikke å kjøre innom Bergeråsen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så den russelua fikk jeg vel aldri brukt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen