PS.
Her er mer om dette:
-
https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/kjresten-meldte-skofterud-savnet/3423519234.html
PS.
Når jeg tenker på det.
Så husker jeg faktisk ei, som kunne ha vært Vibeke Skofterud, fra det mesterskapet.
Jeg stod, (sammen med en del andre soldater, med bakgrunn fra handel og kontor vel), i bakkant, av målområdet.
På en stasjon, hvor vi delte ut tøy-posene, til deltagerne.
(Det var mange hundre deltagere.
Cirka jevnt fordelt på gutter og jenter).
Og ei lita ‘fjortiss-jente’.
Som kanskje kan ha vært Vibeke Skofterud.
Hu kom ‘plutselig’ hutrende, mot vår stasjon, (husker jeg).
Og min medsoldat Øistein Skjellum, heiv henne opp på en snøskuter.
Og så voldtok han henne muligens, for at hu skulle få tilbake varmen.
(Noe sånt.
De kjørte avgårde, (og ble borte lenge), ihvertfall).
Og det kan man jo se på, at hu seinere ble lesbisk.
(Hennes kjæreste/partner, var jo ei dame.
Kan man se i nyhetene nå.).
Hu fikk kanskje en slags forakt, for menn, etter den episoden, med min medsoldat Skjellum, (fra lag2/tropp1, juli 1992-kontingent, på Terningmoen).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Kjendiser må roe det ned litt på sjøen:
https://www.tb.no/politi-og-rett/ticker/tjome/den-omkomne-er-per-erik-burud/s/2-2.516-1.6378311
-
PS.
Jeg var jo, på en eller to kurs-kvelder, hos Unge Høyre, i Høyres Hus, i Stortingsgata, sommeren 1991.
Dette var ledet av Jan Tore Sanner, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og det var muligens der, at jeg lærte, at en av de viktigste forskjellene, på Høyre og Arbeiderpartiet.
Det var at Høyre var mot sentralisering.
Og at Arbeiderpartiet var for sentralisering.
(Høyre ville at beslutningene skulle tas nærmest mulig, der folk bodde.
Sånn som jeg husker det).
Men iløpet av de siste årene, så har jo, nettopp Jan Tore Sanner, startet et slags ‘sentraliserings-hysteri’, (må man vel si).
Ved å slå sammen kommuner.
Noe som vil føre til mer sentralisering.
Og avstanden, fra der folk bor, og til der beslutningene tas, vil da bli lenger.
(Ettersom at en kommune, (for eksempel Drammen, Svelvik og Nedre Eiker, som nå skal slås sammen).
De vil ikke trenge mer enn et rådhus.
De vil nok beholde det i Drammen.
Og så prøve å selge rådhuset i Svelvik, for eksempel.
Og uansett hvor beslutningene blir tatt.
Så vil de jo være lenger fra der folk bor, (i gjennomsnitt), siden at kommunen/forholdene blir større.
For å si det sånn).
Så dette er Arbeiderparti-politikk, fra Jan Tore Sanner, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Siden at det er så mye om Vesterålen, på TV for tida.
Så kom jeg på en episode, som min danskfødte mormor Ingeborg fortalte meg, (i Nevlunghavn vel), på 70/80-tallet.
Og det var fra Stokmarknes, i Vesterålen.
Min morfar Johannes Ribsskog, var rådmann der, (i Hadsel kommune), fra midten av 50-tallet til midten av 60-tallet.
(Noe sånt).
Og min danskfødte mormor, hadde to brødre, (Anker og Louis vel), i København.
Og da disse kom på besøk, til min mormor Ingeborg og dem, i Stokmarknes.
Så hadde de visst, blitt så betatte, av de vakre nordnorske jentene.
(Noe sånt).
Men det var bare til de åpna munnen.
Da mista min mormors København-brødre all interesse.
For de nord-norske damene, prata så stygt, (på sin nordlands-dialekt da), mente de.
(Noe sånt).
Og så fant de seg heller noen danske koner etterhvert, da.
(Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
På 70-tallet, så vokste jeg opp, hos min mor, i Larvik.
Og da hadde jeg en lillesøster, som het Pia.
Og hu var et par år yngre enn meg.
Og jeg prøvde vel, (muligens fordi at jeg/vi var i opposisjon til min mor grunnet at hu hadde flytta fra faren vår).
Å få Pia til å innordne seg litt.
Siden at jeg var eldst.
Og siden at jeg muligens var som en slags adoptiv-far, for henne.
(Grunnet den nevnte skillsmissen).
Og siden at skikken vel kanskje er/var sånn, at det var ment, at storebrødre, skulle ha, litt kustus på, (og få respekt fra), sine yngre søstre/søsken.
(For å si det sånn).
Og hvis Pia fikk nok, av ‘storebror-hersjinga’ mi.
Så begynte hun å gråte, (husker jeg).
Og så sladra hu til mora vår.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Høsten 1979.
Så flytta jeg, fra min mor i Larvik, til min far på Berger.
Og etter noen måneder, så ble det, nesten det samme der, (må jeg si).
Min far flytta til ei dame, som het Haldis Humblen.
Og hu hadde en datter, ved navn Christell, som var et par år yngre enn meg.
(Pia og Christell gikk seinere i samme klasse.
Da Pia flytta etter meg til vår far.
Våren 1983).
Og da ble jeg bedt om, (av min far og Haldis), om å være som broren, til Christell.
(Sånn som jeg husker det).
Og da behandlet jeg vel henne, på samme måte cirka, som jeg hadde behandla Pia, noen år tidligere, (nede i Larvik/Tjølling/Hedrum/Brunlanes).
Men Christell oppførte seg ikke, som Pia, når hu fikk nok av ‘hersjinga’ mi, (sånn som jeg husker det).
Christell var villere.
(Nesten som en villkatt, eller noe sånt).
Og hu klikka.
Og hu begynte å rope og bære seg.
Hvis hu følte seg urettferdig behandla, da.
(Istedet for å begynne å gråte, som Pia.
For å si det sånn).
Så Christell var ikke som jentene i Larvik, (sånn som jeg husker det).
Det var som at jentene i Larvik var homo sapiens, liksom.
Og så var Christell neanderthal.
(Noe sånt).
Christell hadde slanke armer og bein.
Og langt og pent lyst hår.
(Som hu fikk tyggegummi i en gang, husker jeg.
Så hennes frisør-mor Haldis måtte klippe vekk litt av håret.
Noe som ikke var bare-bare, tenkte jeg.
Siden at Christell hadde så langt og fint jente-hår, da.
For å si det sånn.
Så jeg tenkte at den ‘tyggis-saken’ kanskje ville få noe etterspill.
Noe sånt).
Så Christell så jo feminin ut, liksom.
(Og hu kledde seg mye i rosa og trange/tynne klær, osv.
Og hu dreiv mye med ‘jente-ting’, som å ta spagaten, osv.).
Men Christell var kanskje litt, som ei gutte-jente.
Eller nesten som at hu var lesbisk, da.
(Noe sånt).
Siden at Christell ville klikke, (som om hu hadde rabies liksom).
(Istedet for å begynne å gråte, som Pia).
Hvis hu følte seg urettferdig behandla.
Og Christell ville også noen ganger, (i bilen osv.), begynne å klore, (med sine lange jente-negler), og også begynne å klype og/eller bite, (sånn som jeg husker det).
(Nesten som en gaupe, eller noe lignende).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
https://www.nb.no/items/db58e360f412f5a49df60b54a71c33d6?page=207&searchText=
PS.
Jenny Ribsskog er visst også grandniese, av min fars elskerinne (Aslaug) Margrete Magnes f. Ribsskog aka. M, (kan det muligens virke som):
https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
-
PS.
Dette med å streame musikk.
(Som ofte er gratis, av en eller annen grunn).
Det er også sløsing med båndbredde, (som ellers kan være dyrt), vil jeg si.
Når man streamer musikk, så er det vel sånn, at man hører på en stream, (som er kanskje cirka som en radio-kanal).
Men å streame en sang, (i god kvalitet), bruker like mye båndbredde, som å laste ned en sang, (i for eksempel mp3-format).
(Sånn som jeg har forstått det).
Men man streamer kanskje hver sang 5-100 ganger, da.
(Noe sånt).
Og da bruker man 5-100 ganger mer båndbredde; (enn hvis man hadde lastet ned den samme sangen en gang, og så hørt på den igjen, fra sin egen harddisk).
(For å si det sånn).
Og båndbredde er det vel knapphet på i samfunnet.
(Chilli har hatt en sak, om at man ikke får bruke båndbredde, (i forbindelse med et dyrt abonnement), annet enn på mobil).
Så her subsidieres streamingen av ‘vanlige’ mobil/nett-brukere, (vil jeg si).
Og båndbredde blir vel muligens til strøm, (på en eller annen måte), til syvende og sist.
Eller ihvertfall til penger/ressurser.
Så at man sløser sånn med båndbredde/strøm/penger, ved å streame musikk/filmer, istedet for å laste de ned.
(Sånn at man kan se/høre de fler ganger.
Uten å bruke mer båndbredde/ressurser/penger).
Det setter jeg et lite spørsmålstegn ved, angående når det gjelder, hvor fornuftig dette er.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Om mat, så sier man jo, at den og den matvaren, er ‘kortreist’.
Og hvis man hører på en sang, som man har lastet ned.
Så blir det kortreist musikk.
For musikken reiser da bare, fra ens egen harddisk og til ens egne hodetelefoner.
Men hvis man streamer musikk.
Så reiser muligens den sangen, (som egentlig er en digital bit-kode), fra den andre siden av jorda.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet nøyaktig, hvor mye penger det da koster, å streame den sangen.
Det er kanskje vanskelig å regne på dette.
Hm.
Men uansett så blir det jo billigere for samfunnet/jorda, å høre på en sang, som ligger, på ens egen harddisk.
Istedet for å streame den sangen, fra et annet sted på jorda.
(For å si det sånn).
Så dette ‘streame-hysteriet’, (som finnes, i samfunnet).
Det er kanskje ikke så miljøvennlig, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Man kan vel også si det sånn.
At å høre på en stream, (i mp3-kvalitet).
Det blir som å laste ned, de samme sangene, som man hører på, i streamen, (i mp3-kvalitet).
(Noe sånt).
Når det gjelder båndbredde-bruk, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er kanskje lettere å forstå, hvis man sier, at en ipod/mp3-spiller har kortreist musikk.
Også har mobilen, (som man streamer med), ‘dyr’ musikk.
Men en ipod er egentlig en harddisk/flash-drive.
Og ens smart-telefon har også en harddisk/flash-drive.
Så man kan også bruke, ens smart-telefon, som en ipod/mp3-spiller, da.
Og dermed redde jorda, liksom.
Siden at man sparer miljøet, siden at man da ikke bruker båndbredde/ressurser.
(Noe man gjør hvis man streamer den samme musikken.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
