johncons
  • PS.

    Og så solgte de visst året etter, kan det virke som, selv om gatenummeret er litt forskjellig, (fra Aftenposten 5. september 1993):

    PS 2.

    Og så flytta Fanney, (som var høygravid), til sin mor, som bodde, et par etasjer over Ungbo-leiligheten, som jeg bodde i, i Skansen Terrasse 23.

    (Noe sånt).

    Men om hennes islending, (Anton Jørgensson), også flytta inn der.

    Det veit jeg ikke.

    Men når jeg har sett på Facebook, (for noen måneder/år tilbake), så har det sett ut som, at Fanney, har mange sønner.

    Men om hu har de sønnene med en eller flere karer.

    Det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Fanney var på et annet skift enn meg, (i kassa), på Matland/OBS Triaden, (jeg var på skift med Knut Hauge og hans samboer Lene, Brit og Elin Gagnås og en Kenneth, (som fikk sparken), fra Høybråten vel), så jeg visste ikke at hu var så religiøs:

    https://www.zotero.org/pokotfanney

    PS 4.

    Mer om Fanney, (fra Matland/OBS Triaden):


    Siembra 10/11: Fanneys vitnesbyrd from NLM VIDEO on Vimeo.

    PS 5.

    Fanney sier i intervjuet ovenfor, at hu hadde en kjæreste, som drepte faren sin.

    Men om det er han islandske, (fra Lutvannsveien), det veit jeg ikke.

    Fanney sier at hu bare tenkte på å ha det morsomt, (da hu var yngre).

    Men hadde ikke mye fravær på jobben, (sånn som jeg husker det).

    Da jeg var på 30 års-dagen, til kassaleder Helene, (fra Finland), på Grorud.

    (Dette var mens jeg bodde på Ungbo.

    Hvor jeg bodde fra sommeren 1991.

    Og jeg dro i militæret sommeren 1992.

    Så dette var høsten 1991 eller vinteren 1992, da.

    Noe sånt).

    Så var Fanney en av fire folk, (kassaleder Liss var muligens også en av disse, samt to karer som jobba på gølvet), som spurte, om jeg ville være med, til enten Valentinos eller om det var Snorre/Comeback, etter bursdagsfesten, (som var i et samfunnshus, eller noe sånt).

    Men jeg skulle jobbe dagen etter.

    Så jeg tok en taxi hjem.

    Og da fikk jeg skryt fra disponent Skjalg, (og ‘Pene-Lene’), husker jeg, (som også skulle ta taxi).

    (Jeg hadde festa så mye, som russ og student, osv.

    Og jeg gikk på NHI.

    Og det var mye rart som skjedde på jobb, vel.

    Så jeg ble ikke med på byen.

    Jeg prøvde vel å være voksen/seriøs, (til en forandring), da.

    Og jeg var vel også rimelig utslitt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Knut Hauge og Lene, dro med meg, (og mange andre Matland/OBS Triaden-folk), på slalomtur.

    (Til Norefjell, var det vel).

    Og jeg hadde ikke stått på slalom før.

    Så jeg fikk snø på olabuksa mi.

    Og da overtalte Fanney meg, til å låne en stretch-bukse, av henne.

    (Dette var på bussen tilbake til Lørenskog/Oslo).

    For ellers ville jeg bli sjuk, mente Fanney.

    (Noe sånt).

    Og den stretch-buksa vaska Mette Holter, (som jeg leide av på den tida), for meg, (husker jeg).

    (For jeg var ikke sikker på hvordan jeg skulle vaske den.

    For å si det sånn).

    Og så ga jeg den stretch-buksa tilbake til Fanney, på jobben, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    En gang, som Fanney var avløser, vel.

    Så preika James og jeg, (vi satt i to kasser som stod ved siden av hverandre vel), om et eller annet.

    Og Fanney gikk inn i kassa til James.

    (For James skulle ha pause).

    Og så rygga James stolen tilbake, og la huet sitt bakover.

    Sånn at han liksom, varma øra sine, med ‘brøa’ til Fanney, da.

    (For å si det sånn).

    Og etter dette, så syntes jeg, at det ble litt sånn seksuelt ladet, (må man vel si), på jobben.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at ‘alle’ sjefene der, (nemlig disponent Skjalg Nakkim og butikksjef John Ellingsen), ble sammen med noen kassadamer der, (‘Pene-Lene’ og Brit Gagnås), som egentlig var på ‘flørter’n’ med meg, (på spiserommet osv.), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg begynte jo å jobbe på Rimi, (i desember 1992), mens jeg var i militæret.

    Og min søster Pia, (som var hjemløs og uten inntekt), flytta inn hos meg, på Ungbo, (i Skansen Terrasse 23), på den tida, som jeg var ferdig med førstegangstjenesten, (noe jeg var sommeren 1993).

    Og Glenn Hesler, (som egentlig var kameraten til min tremenning Øystein Andersen).

    Han ville også bo på Ungbo.

    Så jeg prata med Ungbo-dama, og da fikk Glenn Hesler også et rom der, (på Ungbo).

    Og Glenn Hesler, han drakk ikke.

    Så på fritida, (etter militæret), så dro vi mye, rundt omkring, (i Oslo og Romerike), og spilte løkke-fotball, tennis og badminton.

    Og Glenn Hesler og Øystein Andersen, de drev et automatfirma.

    Og siden at det var nedgangstider osv., så tok det litt tid, å få fart på Rimi-karrieren min.

    Så jeg ble enig med Glenn Hesler om, at jeg skulle jobbe, noen vakter, for Arcade Action, (Glenn og Øystein sitt automatfirma), på The Gathering, (i Rykkinnhallen), påsken 1994.

    (Som pengeveksler.

    For folk som skulle spille på flipper-spill og skytespill, osv.).

    Og da var det sånn, at Crusaders, (heter de vel), som arrangerer TG.

    De ville, at ‘oss’ Arcade Action-folka, (det var Glenn, Øystein og jeg, og muligens Øystein sine bekjente, de to vietnamesiske tenåringsguttene ‘Smile’ og ‘Fireball’ vel).

    De ville at vi skulle være med, på en slags inne-fotballkamp, (som muligens var tradisjonell), i en slags mindre gymsal, som lå, rett fram, (og til venstre vel), når man gikk inn i Rykkinnhallen.

    (Noe sånt).

    Dette var muligens for å få bort noe slags kroppslukt, (eller kanskje ‘tjall-lukt’), fra denne hallen/salen.

    (Noe sånt).

    Og den fotballen, (som vi brukte), den tok jeg med hjem, til Ungbo.

    (Dette var en gul innefotball).

    For jeg/vi hadde gjort noe lignende, da jeg var, i militæret.

    (Jeg fant en fotball, på fotballbanen i Kvikne.

    Da vi fra geværkompaniet, på Terningmoen, skulle være statister, i filmen Sekondløytnanten, (høsten 1992).

    Og den fotballen fikk vi lov å ta med oss, av sersjant Dybvig.

    Og så spilte vi, (og Harald Eia og Harald Zwart, var det vel), fotball ‘hele tida’, i gamle tyske og norske uniformer da, på noen jorder.

    Sånn at ‘filmselskap-folka’ måtte hysje på oss, nå og da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og når det var fotball-VM, (sommeren 1994).

    (Dette var første gang Norge kom til fotball-VM.

    Og det hadde nettopp vært Lillehammer-OL.

    Så Glenn Hesler og jeg, var rimelig sportsgale, da.

    Må man vel si).

    Så begynte Glenn Hesler og jeg, å spille fotball, (innimellom kampene på TV vel), i gangen, på Ungbo.

    (Ungbo lå i kjeller-etasjen der).

    For det var jo en inne-fotball.

    Og den gangen var ganske lang.

    Og det var ikke så mye bilder osv. på veggen der, (som kunne bli ødelagt da).

    Og plutselig så banka det på døra.

    Og det var Fanney Ingadottir og ei annen nabodame.

    (Noe sånt).

    Og de bare stod der, og sa ingenting.

    Så hva de ville.

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Men jeg forklarte vel, at vi bare spilte fotball, da.

    (Og at det var en inne-fotball.

    Og at det var fotball-VM.

    Og at det ikke var noe som ble ødelagt.

    For å si det sånn).

    Men disse nabo-damene, sa ikke et ord, (da de stod der), sånn som jeg husker det.

    (Av en eller annen grunn).

    Men nå er jo Fanney Ingadottir fra Island.

    Så hu klarte kanskje ikke, å finne de riktige ordene, (som hu leita etter), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var også sånn.

    At Knut Hauge og Lene.

    De pleide ofte, å spørre meg, om jeg ville sitte på hjem, (etter jobben), osv.

    Og en gang, så venta Knut og jeg, på Lene, (som skulle komme i bil, og hente oss), utafor Triaden-senteret.

    Og da sa Knut Hauge, (av en eller annen grunn), at varesjef Claus Kvasnes, ofte bestilte for lite melk.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde jo jobba i Hageselskapet, (i et par måneder, i en praksisplass), før jeg begynte på Matland/OBS Triaden.

    Så jeg var vant til, å sortere bøker, om torvtak, osv.

    (Noe sånt).

    Og derfor så sa jeg da.

    At OBS Triaden burde hatt, ei ku, oppå taket, til Triaden-senteret, (som vi stod og kikka mot, mens vi venta på Lene).

    Og så kunne vi ha melka den kua, når Claus, hadde glemt å bestille melk.

    (Og så kunne vi ha solgt den melka, i ferskvareavdelingen, for eksempel).

    Og da mente Knut Hauge.

    (Av en eller annen grunn).

    At det isåfall måtte bli Fanney, som skulle gå opp, (på taket til Triaden-senteret), og melke den nevnte kua.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var forresten sånn.

    Sommeren 1993.

    (Like etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten).

    At jeg skulle kaste søpla.

    (I Skansen Terrasse 23).

    Og der var det en sånn ’70-talls-søppelsjakt’.

    Og Ungbo holdt til i kjelleren.

    Så jeg måtte gå opp, til etasje halvannen, liksom.

    For der var den nærmeste søppelsjakta.

    Og Fanney og moren, de bodde visst, i andre etasje.

    Så de var da en halv etasje unna.

    (Noe sånt).

    Hvor de stod, og ‘kvema’, (eller hva de nå gjorde).

    (Utafor leiligheten sin.

    Noe sånt).

    Og Fanney var jo høygravid.

    (Og vel også nyskilt, fra Anton Jørgensson.

    Som hu hadde vært samboer med, i Lutvannsveien.

    Noen kilometer nærmere sentrum).

    Og da var det sånn, at jeg først, liksom fikk sjokk.

    For jeg visste ikke at Fanney, (eller hennes mor), bodde i nærheten av meg.

    (Jeg kjente kun Fanney fra jobb, osv.

    Må jeg si).

    Og så var det sånn, at jeg fortalte, (til Fanney), at vi hadde, en felles bekjent.

    Dette var min lagfører, (på Terningmoen), Marvin Bricen.

    For jeg var jo i militæret, i et år.

    Og da bodde jeg veldig tett, (på åtte manns-rom), med mange andre soldater.

    Og vi prata om alt mulig, da.

    (Må man vel si).

    Og en gang så nevnte jeg, (jeg husker ikke hvorfor), at jeg kjente ei fra Island.

    (Nemlig Fanney, fra Matland/OBS Triaden, da).

    Og da sa lagfører Marvin Bricen, at det gjorde han og.

    (Det var litt amper stemning, på rommet, muligens.

    Sånn som jeg husker det).

    Og jeg sa at hu jeg kjente, het Fanney.

    Og det var den samme dama, som Bricen kjente, (sa han).

    Så jeg spurte Fanney, (og mora), om de kjente Bricen, da.

    (For å sjekke, at lagfører Bricen, ikke hadde tulla.

    Eller det var vel vanlig folkeskikk liksom, å da nevne det, (når jeg først traff Fanney).

    Må man vel si).

    Og da ‘babla’ Fanney, noe om ‘Marvin’, til mora.

    Så hu kjente tydeligvis Bricen, (siden at hu visste fornavnet hans).

    (Noe sånt).

    Og mora visste tydeligvis også hvem Bricen var.

    (Kunne det virke det som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg trodde at Fanney kalte seg Ingadottir, fordi at foreldrene var skilt og at mora het Inga, (dette prata muligens Knut Hauge og jeg om, på Matland/OBS Triaden), men det er visst faren som heter Ingi:

    https://www.mbl.is/greinasafn/grein/400306/

    PS 13.

    Faren er visst bilmekaniker, (‘bifvelavirki’), og mora er vel ambulansepersonell/’paramedic’/’sjukralidi’.

    (Noe sånt).

    Det skal kanskje være sykepleier/hjelpepleier.

    Hm.

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Fanney sier at hu jobbet som ‘assisterende leder’, fra 1991 til 1993, men hu satt mest i kassa, (på Matland/OBS Triaden).

    (Selv om det vel var høsten 1990, at jeg begynte der.

    Og da jobba Fanney heltid der, (i kassa), på det ‘andre’ skiftet, (det skiftet som jeg ikke var på).

    Sånn som jeg husker det.

    Fanney var på skift med ei som lærte opp meg der, (i kassa).

    Dette var ei litt tjukk brunette, som svetta mye.

    (Tove het hu vel.

    Noe sånt).

    Og som kanskje derfor, ikke ble brukt som avløser.

    Fanney var også på skift med ei tynn dame, som var bleik, og med store ringer under øya.

    Hu fikk sparken fordi at hu hadde ‘kræsja’ med noen ‘mystery shopper-e’/’sikkerhetsfolk i sivil’.

    Og kassaleder Helene mente at hu med store ringer under øya, (større ringer enn meg til og med vel, så hu så nesten litt sykelig ut, må man vel si), ikke kunne ha huska, alle episodene.

    Det var ikke naturlig.

    Så det måtte være noe galt, mente kassaleder Helene, (fra Finland), da.

    Og det var tunga på vektskålen, sånn at hu bleike, fikk sparken.

    (Noe sånt).

    For hu bleike, kunne gjøre rede for/forklare om, alle disse klagene mot henne, da.

    Og hu forklarte visst, hva grunnen var til, at hu ble stillet, i et dårlig lys, som hederlig kasserer.

    For hu hadde forklaringer på lur, som renvasket henne, da.

    (Noe sånt).

    Og denne ‘scenen’ foregikk, i kassa, (mens vi hadde åpent vel).

    Og det var i regi av kontordame Klara og/eller hennes assistent, vel.

    (Noe sånt).

    Og Helene ble bare sånn nesten tilfeldig dratt inn i det, veldig raskt muligens.

    (Kunne det virke som).

    Og sa da sin mening, (kanskje litt forhastet).

    Og underminerte da hu bleike, i hennes ‘Stasi-sak’, (eller hva man skal kalle det).

    For Helene sa, (og gjentok det vel også, like ved den kassa som jeg satt i), at det ikke gikk an å huske så mye, som bleike huska, av ’tilfeldige’ episoder, i kassa, da.

    (Noe sånt).

    Men noen kanskje litt ‘rotte-aktige’ kolleger, (noen kassadamer, muligens Karoline eller Siv eller Fanney eller Brit eller Elin eller Liss), klagde da til blant annet meg, (husker jeg), og mente at Helene ikke kunne si kategorisk, at man ikke kunne huske ‘rare’ episoder, rundt ‘unaturlige’ kunder, i kassa.

    De som er følsomme/oppmerksomme, skjønner kanskje, at det er noe galt, når disse ‘teater-kundene’ dukker opp.

    Hva vet jeg).

    Det er mulig at Fanney kaller seg ‘assisterende leder’, fordi at hu jobba som avløser, (noe jeg også jobba som), på Matland/OBS Triaden.

    Hu var vel husmor, i 1992 og 1993, (da hu var gravid).

    (Noe sånt).

    Så hva nøyaktig hennes leder-jobbing bestod av.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er mulig at hu jobba med noe, som jeg ikke fikk med meg.

    Jeg jobba jo noen vakter, i informasjonen, (det vil si kassaleder-bua), på Matland/OBS Triaden.

    (På den tida som kassaleder Carmen slutta.

    Studieåret 1991/92).

    Men jeg kan ikke huske, å ha sett, at Fanney har sitti, i den bua.

    Men det kan være, at hu gjorde det, (og at jeg har glemt det).

    (Hu var venninne liksom, med Liss.

    Og Liss jobba som kassaleder deltid).

    Jeg ble brukt en del som avløser, (av kassaleder Helene osv.), etter at jeg hadde jobba der, i kun noen uker/måneder, vel.

    Men da klagde hu Marit, (som alltid gikk med olabukse, istedet for OBS-uniform-bukse), på meg, (til Helene).

    (Marit satt i kassa si.

    Og skreik ut, i kassa-avdelingen, (etter stengetid vel).

    At jeg ikke var like nøye, når jeg satt i ‘undersottene’ sine kasser, som når jeg satt i min egen kasse.

    (Noe sånt).

    Og det kan være, at jeg ble litt satt ut/stresset, av rot i skrinene/kassene, osv.

    Og muligens ‘tulle/sabotasje-kunder’.

    Hm.

    Pluss at det var litt stress, å få ‘pause-kabalen’ til å gå opp, (avløser-jobben var team-arbeid sammen med en annen avløser, og vi ble valgt ut av en kassaleder, som noen ganger ønsket å bli oppdatert, om hvordan det gikk med pausene, (dette var oftest på lørdager, for da var det ofte kø i alle kassene, (10-14/20 kasser), så vi kunne ikke bare stenge en kasse).

    Noe sånt).

    Marit sa, at hu alltid hadde diff, når jeg hadde sitti i kassa.

    Og det kan være, at jeg ikke var like nøye, i Marit og dem sine kasser.

    Men det var isåfall bare 10-øringer osv., som det var snakk om.

    (Vil jeg si).

    Og jeg husker, at Marit, ikke ville ha skrinet sitt, sånn som de andre.

    Hu ville ha noen særegenheter, (som jeg ikke husker nøyaktig nå).

    Angående hvor strikkene/bindersene lå, osv.

    Og jeg pleide å flytte om, i kassa til Marit, (når jeg avløste henne), sånn at kassa hennes ble ‘standard’, liksom.

    Så det var kanskje det, som Marit ikke likte.

    (Noe sånt).

    Men det var en periode, som jeg ikke ble brukt som avløser, (så mye), på grunn av klaging fra Marit.

    (Noe sånt).

    Men så sa Helene til meg, (en fredag eller lørdag), at hu blåste i de som klagde på meg.

    Og så brukte hu meg som avløser, likevel.

    (Noe sånt).

    Og etterhvert så fikk avløserne egne skrin, (og eget nummer å slå på), så da bortfalt det ‘klage-argumentet’, fra Marit.

    Og jeg ble også brukt, som avløser, av ‘den femte kassalederen’, (ei blondine som kom fra OBS Lillestrøm), mener jeg å huske.

    Og hu ba meg vel også om å slå Z-rapporter, (for å sjekke ‘undersottene’ sine oppgjør), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så jeg kan kanskje si, at jeg har vært kassaleder/assisterende kassaleder, på Matland/OBS Triaden, da.

    Det virker som at Fanney sier noe sånt.

    Og jeg tror ikke at hu hadde mer ansvar enn meg der, (på Matland/OBS Triaden), for å si det sånn.

    Det var vel muligens heller omvendt, (og jeg jobba også i ferskvaren osv. etterhvert, på lørdager).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Når det gjelder hu bleike, som fikk sparken, (som jeg har skrevet om, i PS 14).

    Så virka kassaleder Helene litt ubekvem, (må jeg si), med sin rolle, (som også var uklar, må man vel kanskje si).

    Hu bare sa/skreik, at man kunne ikke huske så mye, (av situasjoner i kassa).

    (Noe sånt).

    Og så pilte hu bort, til kassaleder-bua si, (litt som en rotte kanskje), og var ikke med på hele prosessen, (til hu Klara, eller hvem det var).

    (Sånn som jeg forstod/husker det).

    Og så kom det noen andre ‘rotter’, (muligens Siv), pilende etter henne, (for å prøve å sparke henne, ved å klage til meg), liksom.

    (Noe sånt).

    Så det var jo mer som et bur med rotter, enn en butikk, (må man vel si).

    Men jeg hadde sansen for hu Helene, som sjef.

    Hu var fortsatt i 20-åra.

    Og hu var flink med menn, (må man vel si).

    Så det var kanskje derfor at jeg likte henne.

    (Sammenlignet med eldre/mer forstokkede/mer moralistiske sjefer).

    Og det sa jeg også, da Siv, (eller hvem det var), ville at jeg skulle bli sinna, på Helene.

    At Helene var min favoritt-sjef der.

    (Noe sånt).

    Så hu ville jeg ikke prøve å sparke.

    (For å si det sånn).

    Men hvorfor dro de meg inn i den saken?

    Jeg var aldri formelt ansatt som leder der.

    Så jeg må si, at jeg ble dratt ned i dritten, av noen kolleger, (på Matland/OBS Triaden), som var som noen slags høns/rotter, da.

    (Noe sånt).

    Jeg var avhengig av jobben min.

    (For å tjene penger til videre studier, osv.).

    Og ville ikke bli dratt med på noen slags revolusjon der, styrt av noen slags kommunister, (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Jeg kjente heller ikke detaljene, i saken, mot hu sykelige.

    Men det er klart, at en (butikksjef)/disponent, nok helst ikke ville ha, ei som ser for sykelig/pjusk ut, i kassa.

    (Hvis jeg skulle tippe.

    For det var hard konkurranse der, (mot Maxi osv.), om kundene).

    Så det kan være, at det ‘teater-kunde-angrepet’, mot hu sykelige.

    Det kan ha vært beordret, (på en slags måte), fra disponenten eller butikksjefen.

    (For alt hva jeg vet).

    Så det var muligens ikke en rettferdig prosess.

    Hu sykelige ble kanskje straffet/angrepet hardere, fordi at hu så sykelig/usunn ut, (hvis jeg skulle tippe).

    Og så ble hu muligens ‘bøllet’ ut derfra da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Men når det gjelder, at de klagde, å dømmekraften, til hu kassaleder-Helene.

    Så var det sånn, at hu etterhvert begynte, å jobbe, for Matland-grunder Arne Paulsen, på Rema Furuset Senter.

    Og etter militæret, så begynte jeg å handle der, (selv om jeg da jobba på Rimi).

    (For Rimi og Rema var billigere, enn de andre butikkene, på den tida.

    Og det var ikke noen Rimi-butikk på Furuset/Ellingsrudåsen.

    Unntatt Rimi Jerikoveien.

    Men den butikken visste jeg ikke om, på den tida.

    For den var på den andre siden av Furuset, enn der jeg hadde leid, av Mette Holter og Arne Thomassen, studieåret 1990/91).

    Og da satt Helene, i kassa, på Rema Furuset, (husker jeg).

    Og så begynte hu, å ‘klikke’, når jeg var i kassa.

    For jeg hadde kjøpt to Grandiosa-er.

    Litt for å feire at jeg var ferdig med militæret.

    Og der åt jeg norsk husmannskost, må man vel si.

    Så jeg var ganske sunn og veltrent, etter et år i infanteriet, (må man vel si).

    Så jeg kunne spise noe enkel mat, (for å feire litt osv.), mens jeg søkte jobber osv., etter militæret.

    (Tenkte jeg nok).

    Men det syntes visst ikke hu Helene.

    Hu angrep meg, for at jeg spiste pizza hver dag, osv.

    Som om hu var mora mi, (eller noe lignende).

    Så man kunne tvile litt på dømmekraften hennes, (må jeg si).

    Det var kanskje ikke feil, å angripe henne, for å ha dårlig dømmekraft, da hu liksom var tunga på vektskålen, når det gjaldt å sparke hu sykelige.

    Og Helene var også forvirret/led av dårlig dømmekraft, når det gjaldt det, at man skulle spise gratis smågodt, når det var mer enn en million, i omsetning.

    (For butikken).

    Og så angrep hu meg, for at jeg feiret for mye, (etter at jeg først lojalt, hadde blitt med på, denne godte-ete-tradisjonen, (når vi tippa millionen), til hu Helene).

    Men det at man da bare skulle ta _et_ godteri, for å feire, at vi hadde tippa millionen.

    Det var ikke klart, (fra begynnelsen av), vil jeg si.

    Så denne ‘ny-gamle’ tradisjonen, (som Helene vel mente at var kjent, men som jeg ikke hadde hørt om, selv om jeg hadde jobba der, i bortimot et år vel, på den tida).

    Den var dårlig forklart om.

    (Vil jeg si).

    Og jeg fikk kjeft, (vil jeg si), fordi at jeg prøvde å liksom lojalt delta på en slags tradisjonell feiring, som jeg egentlig ikke syntes, at var, så artig, (for å si det sånn).

    (For _et_ godteri.

    Det er jo nesten ikke verdt, å gå bort, til smågodt-disken, for å ta, kun _et_ godteri.

    Må man vel si.

    Så dette var kanskje noe for jenter, da.

    Hva vet jeg.

    Og jeg var kanskje litt lei av smågodt, på den tida, (jeg var jo i begynnelsen av 20-åra), for å si det sånn.

    Noe sånt).

    Men Helene var jo kassaleder.

    Så hu var kanskje vant med 1000-2000 kunder, per dag, (for butikken).

    Men hu sykelige, hu var jo kasserer.

    Så hu var kanskje vant, med cirka 100 kunder, per dag.

    Så derfor kunne kanskje hu mene, at det var mulig å huske, de rare episodene.

    Mens hu Helene, kanskje tenkte litt feil, (og tenkte på at det var over tusen kunder innom butikken hver dag, og glemte at det i en kasse, kanskje bare var snakk om cirka 100-200 kunder).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Og når hu kassaleder-Helene sa, (om hu sykelige), at det var unaturlig, å huske så mye, av hva ‘teater-sikkerhetsavdeling-kunder’ gjorde, i kassa.

    Så sa hu jo egentlig, at hu syke, var ei heks.

    Så man må kanskje si, at det var en slags ‘hekse-prosess’, som ledet til, at hu sykelige, fikk sparken, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Og hu sykelige.

    Hu kanskje gått for å være, ei gammeldags ‘arbeiderklasse-tøse’, fra Grunerløkka, (eller noe lignende).

    Ei sånn kunne kanskje sett så bleik/trøtt/uopplagt/sliten ut.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Jeg lurer på om dette er ‘kassaleder-Helene’:

  • I dag flytta jeg ut fra Holtekilen vandrerhjem, (hvor jeg har bodd, siden torsdag).

    Og i ‘hotellrom-vaske-tida’, (som er mellom klokka 11 og 15 cirka, må man vel si), så dro jeg innom det ‘mer-åpne’ biblioteket på Røa.

    (For å ha noe å gjøre liksom).

    På veien dit, så tenkte jeg på min søster venninne Monica Lyngstad, (eller om det var Cecilie Hyde).

    Hu mente at en god måte å tjene penger på var å kjøpe gamle bøker hos et antikvariat og så selge disse bøkene, (med fortjeneste), hos et annet antikvariat.

    (Noe sånt).

    Så hvordan sjekker de at ingen stjeler bøker.

    Det var video-overvåkning stod det, da jeg kom fram dit.

    Men en voksen ‘caps-pakkis’ satt der, da jeg dro derfra.

    Man kan kanskje lure på hva som foregår på disse mer-åpne bibliotekene når de røyksugne tenåringsjentene er alene med gangster-utlendingene der.

    (For å si det sånn).

    Men det er kanskje bare jeg som er gammeldags.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg satt på biblioteket der, (på Røa).

    Så fant jeg ut, at den butikken, som min ‘Ungbo-flat-mate’ Anne Lise, (het hu vel), jobba i, (da vi bodde sammen, i Skansen Terrasse 23, fra sommeren 1991 til vinteren/våren 1993), het Aktiv Mat Aker sykehus.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og min ‘Bergeråsen-bekjente’ Arnfinn Wiker.

    Han har visst vært disponent, på Ica Sjølyst, (blant annet).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Nå har jeg vært på Bunnpris Sofies gate, (blant annet), og handla.

    Og de har tilbud på to store flasker Coca-Cola til 50 kroner, (pluss pant).

    Men de hadde stabla masse varme flasker foran en kald flaske.

    Så man måtte jo rote/stokke fælt der, (for å finne den kalde flaska, inne på kjølerommet der).

    Og de hadde også et slags personalmøte der, (midt i ‘vi som hater fotball-VM-rushet’).

    (Virka det som).

    To-tre tyrkere, (eller om de var mafisoer), stod og hadde et slags møte der.

    Mens en tyrker/albaner, (eller noe sånt), vaska gulvet der, (fem timer før stengetid).

    Så det var jo en surrealistisk situasjon, (må man vel si).

    Og da jeg avtjente førstegangstjenesten på Terningmoen, (noe jeg gjorde fra sommeren 1992 til sommeren 1993).

    Så hadde jeg, en slags tvunget ‘ekstrajobb’, (uten å få betalt), hos Statens kantiner, (en ukes tid).

    (Siden at jeg hadde gått på handel og kontor, vel).

    Dette var vel i forbindelse med at det var HV-rep-folk, i leieren.

    (Noe sånt).

    Og at det derfor ble ekstra mye å gjøre, for kantine-damene.

    Og jeg ble bedt om, (av ei kantine-dame), om å fylle opp brus.

    Og da var det sånn, at jeg burde passe på, at ihvertfall noen av de flaskene, som stod foran, var kalde, (sånn som jeg husker det).

    Men dette var ikke ‘nazistisk’ liksom, (sånn som jeg husker det).

    Det var ikke sånn at absolutt alle de kalde flaskene, skulle stå foran.

    Det var litt sånn ‘bruk hue’-opplegg, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Men i Rimi var det muligens, mer ‘nazistisk’, når man skulle rullere.

    (Noe sånt).

    Men glass-brusflasker var jo kronglete, å rullere/stable og.

    De kunne jo velte og knuse.

    (For å si det sånn).

    Men de fleste varene, i Rimi sine hyller, var nokså lette å rullere.

    Kanskje bortsett fra Stabburet-varer osv., (som jeg blogga om, her om dagen).

    De ble ofte satt opp av en varestabler, fra Orkla/Stabburet.

    Og de satt muligens eskene tettere sammen, enn Rimi-folk gjorde.

    Sånn at det ble ekkelt/kronglete, å rullere da, (hvis man måtte jobbe med industrien sine hyller liksom, en dag).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    På Extra Pilestredet Park.

    Så var det trangt og fælt, i søndagsbutikken deres.

    (En såkalt Brustad-bu).

    Ei dame med gåstol, gikk rundt der.

    Og det er en dårlig ide, i en Brustad-bu, (vil jeg si).

    Her burde Norge følge omverdenen sitt eksempel, og slutte med disse ‘super-trange’ Brustad-buene.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På hotellet, så var den ene heisen i ustand.

    Så det var kaos, (må jeg si).

    For døra til ‘ustand-heisen’ åpna seg, hele tida, (når man trykte på heis-knappen).

    Og to ‘Pride-festivalen-lesper’, kjørte heisen, før meg.

    Og jeg måtte vente lenge, på grunn av den ‘åndsvake’ heisen.

    Likevel stod de lespene, på gangen, da jeg kom opp.

    Så det var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg sjekket ut av Holtekilen vandrerhjem, (som ikke har heis forresten), cirka klokken 10.

    Så stod en ‘staner/neger’, i disken der, og ‘kveme-prata’, med en kollega.

    De på rom 309 og 311 hadde dratt.

    (Og jeg hadde rom 310).

    Det fremgikk, av pratinga, at han prata med en kollega.

    (Og diskuterte hvilke rom, som noen nye gjester skulle få).

    Men at de skal ha møte-telefon, når en kunde venter.

    Det er veldig frekt, (må man vel si).

    Men disse vandrerhjemmene er folkehøyskoler ofte, om høsten/vinteren.

    Så de er alltid veldig uprofesjonelle, (vil jeg nesten si).

    For eksempel så hadde jeg bestilt fra to nettsteder, da jeg var der, for noen uker siden.

    (For jeg bestilte vel først for en dag.

    Og så fikk jeg penger inn på kontoen, (Nav-dama ringte, (en dag for seint vel), mens jeg var på biblioteket).

    Og så bestilte jeg fler dager, (på samme vandrerhjem), på et annet nettsted.

    Noe sånt).

    Men da måtte jeg bytte rom, den andre dagen.

    Sa hu i resepsjonen der.

    Og så fikk jeg _det samme_ rommet.

    Etter at jeg hadde pakket og dratt med en koffert, to bager og sengetøy, ned trappa.

    Så det var jo helt utrolig dumt.

    På et hotell så hadde de nok hatt bedre oversikt/rutiner, (sånn at jeg ville ha sluppet å bytte rom).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg har bodd, på Holterkilen vandrerhjem, tre ganger, denne våren/sommeren.

    Alle tre gangene i det bygget, som resepsjonen er i.

    (Et nokså gammelt bygg, vel.

    Som har trapp, men ikke heis.

    Og baderommene, er nok bygget seinere.

    For man må gå opp et ganske høyt trappetrinn, for å komme inn på badet).

    Og på torsdag, så skulle jeg gå inn i trappe-oppgangen, (fra resepsjonen), med koffert, sengetøy og to bager.

    Og en nordlending, (i 30/40-åra), kræsja med meg liksom, i døråpningen, (til trappe-oppgangen).

    Jeg hadde jo gått opp den trappa, med like mye bagasje, to-tre ganger tidligere.

    Men nordlendingen var veldig klam.

    Han sa at han skulle hjelpe meg, med døra.

    Men det var ikke plass, heller.

    Han stod bare i veien.

    Pratinga hans passa ikke med hvordan han stod, da.

    Så dette var gate-teater, (hvis jeg skulle tippe).

    Og jeg måtte bare be han gå.

    Og da sa han: ‘Du kan ikke gå gjennom døra heller’.

    Og jeg måtte da forklare, at jeg hadde bodd der før, og at jeg visste hvordan man gikk gjennom en dør, liksom.

    Så dette var en utrivelig opplevelse, (vil jeg si).

    Jeg husker at min klassekamerat Snorre Skaug, (fra Sande videregående), viste meg noe lignende, skoleåret 1987/88.

    Han så at ei første-klasse-handel og kontor-dame.

    Hu gikk ut av klasserommet, (i en slags brakke, hvor vår klasse og den nevnte førsteklassen holdt til).

    (Snorre Skaug og jeg stod ute, i ‘røyke-trappa’.

    Snorre Skaug røyka ikke, men han ville ha frisk luft vel).

    Og så kræsja Snorre Skaug, med første klasse-dama, med vilje, (for å si det sånn).

    (Mens han tok litt på henne osv., vel.

    Noe sånt).

    Så Svelvik-folk er visst vant til, å overfalle folk sånn.

    De ‘pønsker ut’, hvor lang tid folk bruker, på å gå en strekning.

    Og så kræsjer de med de.

    Ei Lill-Beate Gustavsen, (fra Svelvik), sa også, (et par år seinere), at hu bare kræsja inn i folk.

    Det var hennes beste sjekketriks, (sa hu).

    (Noe sånt).

    Så dette var nok noe ‘Svelvik-kræsjing’, (som var timet liksom), det med han nordleningen, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var forresten sånn, på Ungbo, sommeren 1991.

    At jeg nesten ble litt flau, på hu Anne Lise sine vegne.

    For hu spurte hvor jeg jobba, da.

    (Eller om det var hennes samboer/kjæreste Per som spurte.

    Noe sånt).

    Og jeg jobba jo på OBS Triaden, (ved siden av det andre året på NHI).

    Og det var jo et stort hypermarked med nesten hundre ansatte.

    Og så jobba hu på Aktiv Mat, (som hu sa), på Aker sykehus.

    Og jeg lurte jo på hva det var for slags firma.

    (For jeg hadde jo aldri hørt om den kjeden før).

    Og så lurte jeg på om butikken var, for pasientene.

    (Noe sånt).

    Og hu Anne Lise, (eller om hu het Inger Lise), var rimelig lubben/fleskete og.

    Så det virka litt klamt, dette med Aktiv Mat på Aker sykehus.

    (Husker jeg, at jeg syntes).

    Men dette var visst en butikk-kjede, som var eiet, av en organisasjon, som var, for de sykehus-ansatte.

    (Fant jeg ut, på Røa biblioteket).

    Og når jeg så navnet Aktiv Mat, (i Nasjonalbiblioteket sitt arkiv), så huska jeg, at det var der, som hu Anne Lise sa at hu jobba, (på begynnelsen av 90-tallet), da.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Mer om Aktiv Mat:

    PS 10.

    Anne Lise fikk muligens ny uniform, (hvis hu ikke hadde slutta der), da Aktiv Mat Aker sykehus ble Spar Aker, (fra Aftenposten 16. november 1995):

    PS 11.

    Aktiv Mat-kjeden bestod visst av fire butikker, (fra Asker og Bærums Budstikke 13. november 1992):

    PS 12.

    Mer om Arnfinn Wiker fra Bergeråsen, (fra Aftenposten 3. august 2006):

    PS 13.

    Enda mer om dette, (fra Drammens Tidende 27. januar 2012):

    PS 14.

    Og enda mer om dette, (fra Aftenposten 7. september 2006):

  • PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

  • Nå kan jeg ikke blogge om hvilket hotell jeg bor på.

    For det som skjedde, i 2015.

    Det var at noen da bestilte pizza, i mitt navn, til Anker Apartment, (hvor jeg da bodde på sovesal, grunnet dårlig råd).

    Deres asiatiske vakt, dro meg ut av senga.

    Og jeg ble bedt om å betale et veldig lugubert bud, for noe pizza, som jeg ikke hadde bestilt.

    Og dagen etter ble jeg kasta ut, (seint om kvelden), uten grunn.

    (Antagelig på grunn av det med pizza-en).

    Og ingen rydder opp i dette.

    Så på grunn av at nordmenn er lamme, og ser på sånt, uten å gjøre noe.

    Så prøver jeg å holde det hemmelig, angående hvor jeg bor.

    (For det er veldig slitsomt, å bli kasta ut, (seint om kvelden osv.).

    Og så måtte ‘surre’ rundt, med sitt ‘flyttelass’, for å forhåpentligvis finnet et annet sted å sove for natta.

    For å si det sånn).

    Så det blir kronglete å blogge om, hva som skjer, på veien til og fra mat-butikkene, osv.

    (Må jeg si).

    Selv om det skjer veldig mye.

    Så jeg skulle ha hatt sånn Google Glas.

    (Som Google hypet for noen år tilbake).

    For da kunne alle angrepene fra russisk mafia, (eller hvem det er), blitt dokumentert.

    (Hvis jeg hadde publisert filmen, fra Google Glas.

    Og hvis noen hadde giddi å jobba, med trakasserings-sakene.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Rema Industrigata.

    Så var det gateteater-bonansa.

    Ei som var butikkleder der, begynte plutselig, (mens jeg sjekka handlelista min), å rydde en snacks-eksponering.

    Og hu hadde på seg svart joggedress-jakke.

    Så jeg trodde først at hu var en kunde.

    Men så så jeg seinere, at ei med lik jakke, (og lik hårfarge/frisyre), stod i en ubrukt kasse, og ‘handle-kvema’, (må jeg si).

    (Ei som hadde en veldig trang joggebukse, (var det vel), på seg.

    For å si det sånn).

    Og da lurte jeg.

    Men så så jeg tilbake igjen, (mens jeg venta på at ‘midnatts-rushet’ skulle bli ferdig).

    Og da stod ‘joggedress-butikkleder-dama’ og knota, med en safe, (sammen med en kollega).

    Så at de ikke lukket lagerdøra, var vel noe tull.

    Og dette med midnatts-rush, var vel også noe tull.

    Det var vel heller agenter fra KGB, (eller noe lignende), som jobba overtid.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Det satt ei brystfager blondine, i kassa.

    Men hu ble litt skjemmet av, at kassabåndet hennes, var så møkkete, (vil jeg si).

    Og det kassabåndet var vel også rimelig slitt, (virka det som).

    (Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden.

    Så hendte det, nokså ofte, at vi ringte, et firma, og fikk bytta, et slitt/forskjøvet kassabånd.

    Men å ringe sånn, (eller vaska kassabåndet), har de visst ikke hørt om, i denne butikken.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var også sånn.

    At ei ikke like brystfager blondinne.

    (Som var del av et ‘midnatts-rush-par’).

    Hu gikk for nærme meg, (må jeg nesten si), mens jeg stod og pakka varene mine.

    (For å si det sånn).

    Og hu gjorde også noe lignende, (da uten sin kjæreste), like etter at jeg gikk inn i butikken.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så dette var muligens noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Denne butikken, var utsolgt, for nesten halvparten, av tingene, på handlelista mi.

    (Det var billig håndsåpe.

    Grans cola.

    Prima selters lime.

    Prima selters.

    Og Partymix-snacks.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg betalte, på Rema Industrigata, klokka 23.35, (står det på kvitteringa).

    Og cirka ti minutter seinere, så var jeg, på Rema Sporveisgata.

    (Noen hundre meter unna).

    Og der var det en scene, da jeg skulle gå inn i butikken.

    Det var en ‘homse-propp’ der, (må jeg si).

    En kunde, stod foran inngangs-passasjen, (til salgs-området).

    Og i den inngangs-passasjen, så stod det, en Rema-leder, og ‘homsa’ det til, (må jeg si).

    Han plasserte seg, på innsiden av passasjen.

    Sånn at det ikke gikk an, å gå gjennom den, uten at det ble som noe, fra Pride-festivalen, (eller noe lignende).

    (Vil jeg si).

    For det ville blitt så homsete, klamt og ekkelt, da.

    (For å si det sånn).

    Og kunden som stod der, snudde og gikk ut.

    (Like etter at jeg gikk inn i butikken).

    Men det stod en afriansk Rema-ansatt, like ved butikklederen.

    (Disse stod på hver sin side, av et gjerde.

    Lederen stod inni inngangs-passasjen.

    Mens negeren stod utafor, da.

    For å si det sånn).

    Jeg spurte butikklederen, om det var streik.

    (Siden at de sperret inngangs-passasjen, (til salgsområdet).

    Og siden at en kunde snudde rett etter å gått inn døra, til butikken, (og etter å ha prata, med ‘Rema-homsene’)).

    Men det var ikke streik, sa den fargede butikklederen, (som muligens var halvt asiatisk, eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    ‘Hver gang’ jeg går inn, i denne butikken.

    Så kommer det en ‘nazist’, sånn ‘kuk-i-ræv’ liksom, rett bak meg.

    (De går så nærme, at de ‘disser’ meg, (som de sier på Bjørndal), da.

    Må man vel si).

    Og nazisten, han gikk/løp gjennom kassene, (feil vei).

    (Da han så, at det stod noen, (og prata om streik), ved inngangs-passasjen, (til salgs-området)).

    Og jeg sa da, til butikklederen.

    At jeg fikk gå inn utgangen, (som nazisten), da.

    Og så sa jeg, at: ‘Så blir det bakvendt-land’.

    (Noe sånt).

    Men butikklederen gjorde ikke antydning, til å ta noen av hintene mine.

    Han ble bare stående, og sperre, (må jeg si), i inngangs-passasjen, som en idiot, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Denne butikken, (Rema Sporveisgata), hadde ‘gjemt’ sine Prima selters-flasker, helt innerst, på den nederste hylla.

    (Sånn at man måtte være akrobat nesten.

    For å fiske de fram).

    Det var vel forresten noe sånt, som min assisterende butikksjef Wenche Berntsen ‘messa’ om.

    Like etter at jeg hadde begynt, som butikksjef, på Rimi 3163 Lambertseter, (i Nylænde 5).

    (Noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Man skulle ikke bestille varer sånn at det ble slitsomt å fylle opp/trekke fram varene, (sa/kjefta hu).

    (Noe sånt).

    Men jeg var vant til å bestille varer, til den butikken.

    (Så jeg ble litt fornærma, av masinga/kjeftinga, til Wenche Berntsen.

    Må jeg nesten si).

    For jeg jobba som assistent der, i et par år, (på midten av 90-tallet).

    Så jeg visste hvor mye de forskjellige varene der solgte da, (for å si det sånn).

    Og så bestilte jeg sånn, at alt skulle gå inn i hylla, (var det vel).

    (Unntatt for noen få varer, som solgte mye, som billig dopapir og Pizza Grandiosa, osv.

    Da bestilte jeg litt ekstra, for å ha, på topphylla/fryselageret.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg skjønte egentlig hva Wenche Berntsen mente.

    For jeg hadde jobba, som vikar, i cirka en uke, på Rimi Skullerud.

    Like etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten, (noe jeg var sommeren 1993).

    (Rimi Skullerud-jobben fikk jeg gjennom Rimi Munkelia.

    For jeg hadde jobba annenhver lørdag der, mens jeg var i militæret, (i Elverum).

    Og jeg fortalte butikksjef Magne Winnem, at jeg var interessert i å jobbe ekstra.

    Og det var alltid noen fra andre Rimi-butikker, som ringte og trengte folk, (sa han).

    Så han ga meg beskjed, når det dukket opp, ‘mase om å få låne ansatte-telefoner’, fra andre Rimi-butikker, (i Rimi-distriktet)).

    Og på Rimi Skullerud, så satt jeg for det meste i kassa, (husker jeg).

    Men jeg husker at jeg overhørte, at butikksjef Cille sa, (til en kollega), at jeg var en av de sjeldne, som likte å fylle opp kjølevarer.

    (Noe sånt).

    Og Cille sa også, (til meg vel), at alt skulle rulleres.

    (Noe sånt).

    Men det ble litt dumt, når de hadde bestilt en eske, med lapskaus, (eller noe lignende).

    Det var plass til seks esker, i hylla.

    Tre oppå hverandre foran.

    Og tre oppå hverandre bak de igjen.

    Og når de da hadde bestilt en eske.

    Så måtte jeg da ta ut fem esker.

    Og så sette den nye esken innerst.

    Og så sette de fem gamle eskene oppå/foran den nye esken.

    Men hermetikk har jo lang holdbarhet.

    Så jeg regna med, at det ville være idiotisk, å rullere, (og løfte så mye, bare for en eske sin skyld).

    Men her ville nok Wenche Berntsen, ha venta, til det var halvfult.

    Og så ville hun ha bestilt tre nye esker.

    Og så var det bare å hive ut de tre gamle eskene.

    Og så sette de nye eskene bakerst.

    Og så fikk man rullert, da.

    (Sånn at de eldste varene ble solgt først).

    Når de bestilte sånn at det veldig slitsomt, å rullere.

    Så var det som, at de bestilte, for å straffe de som satt opp varene, (kan man kanskje si).

    (Noe sånt).

    Så man kan godt si, at det er en kunst, å bestille.

    Men noe annet er også hvordan hylla er utformet.

    Man skulle ha fjorten dagers vare-beholdning, i butikken, (het det seg).

    Solgte virkelig Rimi Skullerud tre esker med Stabburet brun lapskaus i uka.

    Kunne det ha holdt, med fire esker, i hylla?

    Da hadde det blitt mindre å rullere.

    (Det er mulig, at dette var i sommerferien.

    Og at Stabburet-varepåfylleren hadde sommerferie.

    Eller at butikken hadde glemt å sortere.

    For dette var mange år før Rimi kasta ut industrien, av butikkene.

    Men jeg hadde ikke begynt som Rimi-leder enda, (i 1993), så jeg ante ikke noe om, at Stabburet/Orkla dukka opp, en eller to ganger i uka, for å fylle opp varene ‘sine’, (som butikken da måtte sortere).

    Og industrien syntes man ikke synd på i Rimi, (må man vel si), hvis de fikk en eske, og måtte rullere fem esker.

    Industrien klagde hvis man hadde bestilt lite varer.

    Så da måtte man nesten bestille sånn, (for at de ikke skulle klage).

    Noe sånt.

    Men om de rullerte, det veit jeg ikke.

    De måtte de vel kanskje gjøre.

    For varene til en av industriens varepåfyllere gikk ut på dato, så måtte firmaet erstatte disse varene, (ovenfor Rimi), da.

    Noe sånt).

    Og hva med å sette varer som kommer i esker/brett/trau, nederst.

    Da kan man trekke fram, ved å nappe foran på esken/brettet/trauet.

    Og vips, så slipper man å være akrobat, (for å få tak i varene).

    Varene kommer fram, i dagslyset, (fra sin gjemte posisjon, bakerst på den nederste hylla).

    Her går det litt på kunsten, å bestille varer, (må man vel si).

    Og denne kunsten, kan man også programmere inn, i butikkdata-programmer, som bestiller automatisk, (sånn som jeg har forstått det).

    Og hva med å ha de nederste hyllene, litt høyere.

    (Sånn at man ikke må være akrobat, for å få tak i varene bakerst, på den nederste hylla).

    Det lurer jeg på om Rimi gjorde, da de satt Evergood-kaffe, på den nederste hylla.

    (På noen slags planogram.

    Som de ble kalt).

    Da var det vel litt ekstra plass, sånn at det ble lett å ta kaffen.

    Men det var vel ingen som la kaffe, bak eskene heller.

    (Selv om butikksjef Elisabeth Falkenberg, vel pleide å ‘tulle-skjære opp’, en pose Evergood-kaffe nå og da.

    Muligens for at det skulle lukte kaffe, i butikken.

    Eller for å konkurrere/krige mot Evergood sin produsent ‘Jo-Jo’.

    Noe sånt).

    Hvis de varene man har på nederste hylle, er vanskelige å få tak i, når de står innerst.

    Så må butikken være flink til, å trekke fram disse varene, (for kundene), vil jeg si.

    Så dette strøyk Rema Sporveisgata på, (vil jeg si).

    Og hvis man bruker regelen, til Rimi, (fra varetellinger egentlig), om at det skal være to ukers varebeholdning cirka, i butikken.

    Så stryker vel Rema, når det gjelder Prima selters og Prima selters lime.

    For disse hadde for liten plass, i hylla.

    (Kunne man se på, at de alle varene, (unntatt de man måtte være akrobat for å få tak i), var solgt/borte).

    Så de burde kanskje ha fått seg, hver sin halvpall, (eller noe lignende).

    For ellers blir det mye arbeid, (for butikken), med å fylle opp disse billige flaskene, (i hylla).

    Og det blir mye strev for kundene, (som må være som akrobater liksom), når disse varene har så liten/dårlig plass.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Nå har det de siste dagene/ukene vært snakk om, (i media), at kullsyre, (er det vel), nå er mangelvare.

    (Jeg har lest aviser, (fra første til siste side liksom), siden jeg var tenåring, (på 80-tallet).

    Og jeg har aldri hørt om kullsyre-mangel, (i samfunnet), før.

    Må jeg innrømme.

    Så dette er litt ‘merksnodig’, (må jeg si).

    Noe sånt).

    Så det kan være, at Rema har mangel på kullsyre, på sin brus-fabrikk.

    (Det er vel Grans, som Rema eier/samarbeider med.

    Hvis ikke de har enda fler brus-fabrikker.

    Hm).

    Men likevel, (selv om det er mangel på kullsyre, i Europa), så stryker Rema Sporveisgata.

    Hvis man ser på bildet ovenfor.

    For når varene står sånn innerst, på den nederste hylla.

    Så må butikken være flink til, å trekke fram varene, (for kundene), vil jeg si.

    Sånn at kundene slipper, å liksom stå, med rumpa i været, (som om de ba til Mekka), eller noe lignende.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mens jeg bodde, på Narverud Apartment Hotel, (på Høvik).

    (Hvor jeg bodde fra sommeren 2015 til sommeren 2017).

    Så pleide jeg ganske ofte, å handle, på Majorstua.

    (For jeg likte ikke Kiwi-butikken, på Høvik, (for de hadde for skumle albanere osv. i kassa der, syntes jeg).

    Og det ble litt klamt, å kun være, på det ganske lille stedet Høvik.

    Må man vel si.

    Og ikke hadde de Rema der heller, (eller Rimi).

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, (dette var vel våren 2016).

    At russen, pleide å lage propp.

    Like ved Majorstua-krysset.

    (Dette var mellom McDonalds og Burger King.

    Mener jeg å huske).

    Og fredag kveld, så var det igjen, det samme.

    En kjempesvær ungdomsgjeng, hadde laget en slags ‘tegneserie-propp’, (muligens inspirert av Ruter sin ‘humor-plakat’), på fortauet.

    På cirka den samme plassen, som russen pleide å lage propp, (for noen måneder/år siden).

    Og det er ikke lett, å gå på den andre siden av gata.

    (Som jeg blogget om, da jeg bodde, på Høvik.

    For lyskrysset der, er også venteplass, for Kjelsås-trikken, (som har ganske ustabile sjåfører, har jeg tilfeldigvis lagt merke til, da jeg bodde, på Rønningen vandrerhjem, for noen dager/uker siden), osv.

    Så man ender opp med, å liksom ‘dødse’, (må man vel nesten si), foran trikken, da.

    Noe som ikke er så smart egentlig, (må man vel si).

    Noe sånt).

    Og jeg måtte da, gå litt ut, i gata, (mellom ‘propp-gjengen’ og en taxi, som venta på grønt lys).

    Og noen ambulanse-folk, la samtidig, et teppe, oppå en uteligger, (eller noe), på den andre sida av gata.

    Og jeg tenkte da, (litt på fleip), at ‘propp-gjengen’ hadde jaget en kar ut i gata, og så ble han overkjørt, og ambulansen kom med teppe.

    (Noe sånt).

    Det var nok ikke det som hadde skjedd.

    Men det kunne ha vært sånn.

    Så hvorfor får denne ‘mafia-gjengen’, lov til å stå sånn, og lage propp, på Majorstua?

    Dette har vært et problem/fenomen, i mange måneder/år, (vil jeg si).

    Men disse oppviglerne, er visst fredet, av politiet/samfunnet, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Enda mer om dette:

    PS 15.

    Det var også sånn, at denne ‘propp-gjengen’, spilte gate-teater, (vil jeg si).

    For da gikk forbi dem.

    Så overhørte jeg, at en av dem, (ei jente vel), sa.

    At: ‘Hvis man ikke har video, så er man dust/taper’.

    (Noe sånt).

    Og hvem er det som snakker om video, nå for tida?

    Nei, dette var nok noe tullball.

    I ‘våre dager’ så er det nok iphone osv., som gjelder.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    På veien tilbake til hotellet.

    Så møtte jeg et kjærestepar.

    Det var en ‘pakkis’ og ei ‘pakkis-hore’, (som min halvbror Axel sier).

    Og disse ‘dissa’ meg, (som de sier på Bjørndal).

    (‘Dissa’ betyr vel ‘disrespected’.

    Noe sånt).

    For de brukte hele fortauet, (og tvang meg ut i veien), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • I dag flyttet jeg ut fra Thon Hotel Gardermoen, (hvor jeg har bodd i en uke).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har jo tidligere blogget om at ‘dossen’ ikke virka der, (på det første rommet).

    Og at TV-en slutta å virke, (på det nye rommet).

    Men det var også mer.

    Blant annet, så var det sånn, at det ble, en ‘rust-ring’, på vasken, (på badet).

    Og det var på grunn av Rema sitt EMV-barberskum.

    Egne merkevarer har jeg blogget om tidligere.

    Og de er billigere, enn de kjente merkevarene.

    (Som regel).

    Men dette er matbutikk-kjedene sine egne varer.

    Og disse kjedene er egentlig ment, å være best, på kundeservice, osv.

    Men når de skal lage egne varer, så blir det ofte grei kvalitet, på selve varen.

    (Disse varene kommer ofte fra det samme samlebåndet osv., som de kjente merkevarene.

    Sa Magne Winnem, (fra Gjerde videregående og Rimi), på begynnelsen av 90-tallet).

    Men jeg må si at det ofte er problemer, med emballasjen, til disse EMV-varene.

    Hvor mange vasker har Rema/Reitan ødelagt med sin dårlige barberskum-emballasje?

    Det er kanskje mer lønnsomt for samfunnet, hvis butikkene slutter med egne merkevarer.

    (For å si det sånn).

    En butikk-kjede, har kanskje bare en slags sekretær, (eller noe lignende), som driver og velger ut emballasje, til kjedens EMV-varer, (som blå/hvite-varer og First Price osv.).

    Men ‘vanlige’ merkevarer, (som Coca Cola osv.), de har kanskje en ansvarlig, for hver vare.

    (Når det gjelder emballasje, osv.).

    Og det er ikke sånn, (som når det gjelder en kjedes EMV-varer), at ei ‘random’ kontordame liksom, har ansvaret, for å blant annet finne emballasje, for kanskje hundre varer.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, de første årene, som jeg jobba, som Rimi-leder.

    At industrien fikk brekkasje/retur-varer tilbake, fra butikkene.

    (Og så fikk butikkene en sjekk eller nye varer).

    Så da fikk industrien tilbakemelding, hvis de hadde dårlige emballasje.

    (Dette var før Rimi kasta industrien ut av butikkene.

    Etter årtusenskiftet cirka, så ble det slutt på at industrien erstattet brekkasje, og butikkene fikk istedet en fast rabatt-prosent, i ‘brekkasje-avslag’).

    Unntaket var Melange og Soft Soya-margarin, osv.

    Dette firmaet ga ikke erstatning for brekkasje.

    Så for disse varene, (fra Norske Margarinfabrikker vel), så skulle vi Rimi-butikklederne bare kasta retur-varerene, i søpla.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg hadde mye jeg skulle gjøre i dag.

    Så det ble til, at jeg satset på, en ‘early bird’-frokost, på hotellet, (noe de har fra klokka fire vel).

    Og dette var en buffet, uten varm-mat.

    Og buffet, er nå det så lurt å ha.

    Det tørr jeg nesten å si, at er en dårlig ide, etter å spist dette måltidet.

    For hva er galt med kafeteria, liksom.

    (Hvor folk tar det de skal ha, fra en disk.

    Og går på rekke og rad).

    Nei, på buffet, så er det anarki, (må man vel si).

    Folk går rett på deg.

    (Og gjerne to samtidig.

    Fra hver sin kant).

    Og andre står og er helt åndsforlatte.

    Og liksom fisker etter at noen skal plassere seg ved siden av dem.

    (De står gjerne, (i sine egne tanker), rett ved siden av juice-maskinen, for eksempel).

    Og sukkerbiter, (til å ha i teen), hadde de ikke der.

    (Kun noe slags uapetittelig strø-sukker.

    Som skjeen til, var som å ta på, et kandisert eple cirka, (vil jeg si).

    Noe sånt).

    Og de gikk også tom for juice der.

    (Både eplejuice og appelsinjuice var de tomme for samtidig).

    Så for folk som ikke er så glade i mjølk, så er kanskje ikke Thon sine frokoster, så mye å skryte av.

    (Jeg mener å huske at det var et lignende problem, på Thon Triaden og.

    Den ene gangen jeg dristet meg til å teste frokosten der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og når jeg skulle sjekke ut, (i 6-tida vel).

    Så var det ei negerdame, som stod, i resepsjonen.

    Og hu betjente egentlige ei kineserdame.

    Men så henvendte negerdama seg til meg.

    Og så begynte hu å betjene meg og kineserdama, innimellom hverandre.

    Så det hadde kanskje vært bedre, om hu heller betjente en av gangen.

    (For å si det sånn).

    Kineserdama stod der med en smart-telefon, og oversatte spørsmål om frokosten, til engelsk.

    Og så prøvde negerdama å forklare, (på engelsk).

    Men jeg har sett, at kinesere, får et hefte, om Norge, når de reiser på ferie hit, (da jeg leide av Oslo Apartments, (het de vel), i Parkveien, for noen uker/måneder siden).

    Og de har vel guide, osv.

    Så jeg må si at kineserdama kvema.

    Og det gjorde også negerdama.

    For hu spurte om jeg ville ha kvittering.

    Og det pleier jeg ikke å si nei til, liksom.

    (For å si det sånn).

    Men så skjønte hu liksom ikke, hvor lenge jeg hadde bodd der.

    Jeg hadde bodd der fra 21. til 27. sa hu.

    Men datoen i dag, er jo den 28.

    Så at hu kunne få det feil, da.

    Det må da ha stått på PC-en, (for jeg bestilte jo, på nettet, fra 21. til 28.).

    Så her var det kveme-bonanza og gateteater-bonanza, (på hotellet), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og da jeg skulle gå ut av hotellet.

    Så hadde en ‘bøling’ buss-turister, plassert seg, rett utafor inngangen, (på en slags stor trapp der).

    Og to tenåringer, (var det vel), hadde satt to kofferter, sånn at det var bare noen få centimeters klaring.

    Da jeg trillet kofferten min, mellom de to øst-europeiske koffertene, på vei ned gangveien for trillekofferter, (som gikk ned fra den nevnte trappa), osv.

    Så det var sånn, (har jeg tenkt seinere), at dette var nesten som en slags promille-kontroll.

    Så om disse øst-europeerne, (eller hva de var), var noen slags ‘jihad-John-folk’, som dreiv og ‘pønska på’, om den og den drakk, osv.

    (Noe sånt).

    For disse flytta ikke koffertene lenger fra hverandre.

    Før _etter_ at jeg hadde passert.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Hotellet hadde også et ‘russisk’ skilt, ved trappa opp til ‘buffet-rommet’:

    PS 7.

    Toget mitt tilbake til Oslo, ble plutselig ‘invadert’, av ei rabiat ‘hufse’, med ølboks i lanken, osv.:

    PS 8.

    Da jeg gikk på toget, (på Nordby stasjon), så var det bare å trille kofferten min på, men da jeg gikk av, (på Oslo S.), så måtte jeg slenge kofferten ned på plattformen, i full fart, (mens mange ventet på å gå på toget), så dette var noe stress-greier, (fra NSB), må jeg si, (og deres ‘dør-ikoner’ fryser også ut de med trille-koffert, må jeg si):

    PS 9.

    På Narvesen i Stortingsgata, så hadde de en stor plakat, utafor kiosken, om at Gullepinne osv., var på tilbud, men i disken, så var det mer eller mindre kjemisk fritt, for tilbuds-is, (så hva med å da ta inn tilbudsplakaten, til de får fylt opp igjen):

    PS 10.

    Det var også sånn, at jeg ‘plutselig’ lurte på, om jeg nå var inne i, en annen kiosk.

    (Enn den jeg hadde gått inn i).

    Da jeg kikka i isdisken.

    For på plakaten _oppå_ isdisken.

    Så stod det ikke noe om tilbud på Gullpinne, osv.

    (Gullpinne var ikke nevnt engang).

    Den plakaten, (om tilbud), så man kun, hvis man gikk baklengs bort fra isdisken.

    (Eller hvis man gikk bort.

    Og så snudde seg.

    For å si det sånn).

    Så her var det kveming, fra Narvesen/Reitan, (vil jeg si).

    Og det var også sånn, at man nesten måtte brøyte seg fram der.

    For det svirra noen russiske kvinnfolk, (som var kunder), rundt i kiosken.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg dro på Nasjonalbiblioteket.

    Og søkte litt om Paul og Scott og de, fra Bergeråsen.

    Og det er et drap der, som jeg lurer litt på.

    Først fikk Scott en sønn, (ved navn David), med ei dame.

    Og så ble hu sammen med en ny.

    Og så slår hu opp, med den nye.

    Og så blir hu drept, (av den nye kjæresten, som har blitt en eks., og som ikke husker noe fra drapstidspunktet).

    Og da fikk vel Scott foreldreretten, for sønnen.

    Og de hadde en ‘rar’/følelses-preget dødsannonse, (med sønnens barneskrift).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette, (fra Romerikes Blad 23. desember 2003):

    PS 13.

    Enda mer om dette, (fra Romerikes Blad 15. desember 2010):

    PS 14.

    Faren til Scott og Paul heter visst Bjørn Jacob Glenne Johansen, (en tidligere skipper), og han ble litt upopulær, etter å ha ‘surra’, med et rederi, (the Norwegian Netherland Line AS), som aldri ble noe av, (fra DT/BB 26. april 1994):

    PS 15.

    Faren til Scott og Paul har også prøvd seg som partileder, (fra Tønsbergs Blad 8. januar 1993):

    PS 16.

    Faren til Scott og Paul, (Bjørn Glenne Johansen), er jo en tidligere sjømann.

    Og de sier jo, at en sjømann, har en kvinne, i hver havn.

    Så Bjørn Glenne Johansen, har antagelig møtt moren til Scott og Paul, i Singapore, (eller noe sånt).

    (For jeg husker at noen på Bergeråsen nevnte, (dette kan vel ha vært Christian Grønli eller Jørn Winters), på begynnelsen av 80-tallet, at Scott hadde vært mye i Singapore.

    Noe sånt).

    Og på grunn av dette, så er altså Scott og Paul mørkhudede, da.

    (For å si det sånn).

    Men om moren deres bor/bodde på Bergeråsen, (eller for eksempel i Singapore), det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Faren til Scott og Paul har også blitt utsatt for rakettangrep, (fra Adresseavisen 5. januar 1985):

    PS 18.

    Det her er muligens moren til Scott og Paul, (fra Aftenposten 6. mai 1983):

    PS 19.

    Hilde Thorstad var visst veletablert i Sande, (hvor min ‘hjemme-videregående skole’ ligger), allerede i 1995, cirka tre år etter at vi jobba sammen, på Matland/OBS Triaden, i Lørenskog, (fra DT/BB 1. februar 1995):

    PS 20.

    Eller er dette Hilde Thorstad fra Matland/OBS Triaden, (fra Ringsaker Blad 18. november 2014):

    PS 21.

    Jeg tror det må være hu født i 1972, som jobba på Matland/OBS Triaden, (fra Aftenposten 29. januar 2003):

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    https://www.proff.no/roller/hth-holding-as/oslo/-/IGIV3UT0000/

    PS 23.

    Tuan Phat Lam, kan kanskje være sønnen, til den vietnamesiske sjefen hennes, (i frukta), hos Matland/OBS Triaden.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Jeg er så lei av gateteateret/kveminga på Nav.

    Så jeg kopierte hotell-kvitteringer hos Nasjonalbiblioteket.

    (Selv om det koster penger der).

    Og da jeg kom fram til Nav Sandvika.

    Så så jeg, at de hadde kopimaskinen stående sånn, at lokket stod oppe.

    Og det er feil, (vet vel alle som har kopi-scanner), for da kan det komme støv, på skjermen/glasset.

    (For å si det sånn).

    Så her tuller Nav, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    Siden jeg flytta til England, i fjor.

    Så har de fått, en ny fiskebutikk nå forresten, i Sandvika sentrum.

    Og det stinker dårlig rengjort fiskebutikk.

    På veien mellom togstasjonen og Nav.

    Så Sandvika er et høl, (virker det som).

    Og da jeg kom tilbake til togstasjonen.

    Så ble jeg trakassert av en høy og stram tigger.

    (Som tagg meg om penger).

    Og så av en danske, som spurte om noe, mens jeg sjekka, hvor mye tid det var igjen, på tilleggsbilletten min.

    (På en automat.

    Som stod, nedenfor en trapp der).

    Så jeg ble trakassert/overfalt to ganger, (på to sekunder liksom).

    Og 7-Eleven var åpen.

    Likevel så insisterte dansken på å plage meg, (selv om han må ha sett, at jeg også ble angrepet av ‘politi-tiggeren’).

    (For å si det sånn).

    Så jeg orka ikke å svare ‘politi-dansken’ engang.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Da jeg gikk inn på Burger King Klingenberg.

    Så gikk en ‘over-galant’ italiener, med latterlig tynt hår, (over ‘månen’), inn rett bak meg.

    Han gikk så nærme, at han ‘dissa’ meg, (som de sier på Bjørndal), må jeg si.

    (Og som om han hadde venta på meg, da.

    For å si det sånn).

    Så jeg gikk heller til McDonalds i tidligere Roald Amundsens gate.

    Og en ung ‘pakkis’, stod bak disken, (på McDonalds).

    Jeg spurte om de hadde de steakhouse-burgerne lenger.

    Men det hadde de ikke, (sa pakkisen).

    Hva med store Big Mac, (sa jeg så).

    Men det hadde de heller ikke, (sa pakkisen).

    (Og pakkisen foreslo ikke noe alternativ burger).

    Så jeg bestilte en stor Big Mac-meny.

    Og pris-plakatene til McDonalds, (som henger over/bak disken), er uoversiktelige, (vil jeg si).

    Men jeg så at medium Big Mac-meny kosta 80-90 kroner.

    Og jeg måtte betale 121 kroner, (for en stor Big Mac-meny).

    Så jeg ba om kvitteringa.

    (Noe man får automatisk på Burger King.

    Vil jeg si).

    Og da huska visst plutselig pakkisen, at det også fulgte med en cheese burger.

    Og så holdt han kvitteringa, på en sånn ‘homsete’ måte, at jeg kom borti hånda hans.

    Da jeg skulle ta kvitteringa.

    Så det var skikkelig ekkelt, (vil jeg si).

    Og det er nok mange, som blir snytt, når de kjøper stor Big Mac-meny.

    For når man kjøper det, på en automat, (ihvertfall i utlandet).

    Så er en stor Big Mac-meny:

    En Big Mac-burger.

    En stor brus.

    Og en stor pommes frites.

    Men i Norge/Oslo, så menes det også noen ganger, at det skal følge med en cheese burger, på toppen av det som man får i utlandet.

    Og den cheese burgeren gir de visst bare, hvis man ber om kvitteringa.

    (Og så tar de nok pengene selv, eller noe i den duren).

    Så her er det nok, et såkalt ‘negativt rom’, når det gjelder hva en stor Big Mac-meny egentlig er.

    Og i et sånt negativt rom, så elsker visst russere/kommunister, å kveme til den store gullmedaljen.

    (Har jeg lest, på bloggen, til en som heter Norulv Øverbotten.

    Er det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Her er mer om dette:

    PS 29.

    Enda mer om dette:

    PS 30.

    Det var også sånn, at ‘McDonalds-pakkisen’, spurte meg to ganger, om hvordan drikke jeg ville ha.

    Så han forstod ikke ‘cola’, tydeligvis.

    (Enda jeg snakker og høyt og tydelig, vil jeg si).

    Så her må McDonalds sin bedriftslege, muligens hjelpe denne pakistaneren.

    Sånn at han får fikset høre-apparatet sitt.

    (For å si det sånn).

    Selv om dette nok egentlig bare var kveming, fra pakkisen sin side, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Det var også sånn, at det var nesten ikke noe ketsjup igjen, (i dispenserne), i denne restauranten, (og brett-deksel-reklame-ark hadde de visst alt for mange av, kan det virke som):

    PS 32.

    Da jeg skulle hente ‘flytte-lasset’ mitt, i oppbevarings-boksen min, på Oslo S.

    Så måtte jeg gå rundt.

    For en svær vekter, (med refleksvest), hang, (sammen med en kollega), sånn at han lagde ‘homse-propp’, ved inngangen.

    (Så jeg måtte gå opp, og så ta en rulletrapp ned igjen.

    Sånn at jeg slapp å gå forbi resepsjonen der.

    For å si det sånn).

    Og det var også folk som lagde propper, inne i lokalet.

    Så jeg kræsja nesten med en tredje vekter, (som var farget vel), da jeg skulle hente bagasjen min.

    (Og da jeg plasserte bagasjen der.

    Så stod en neger, og strippa, (i bar overkropp), inne i lokalet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

  • https://www.facebook.com/groups/holmsbubilder/permalink/503453136518585/?comment_id=835292270001335&reply_comment_id=835748523289043&notif_id=1526305777700213&notif_t=group_comment

    PS.

    Her er vedlegget:

    PS 2.

    Jeg kan bare huske å ha møtt min grandonkel Idar Sandersen en gang, nemlig i begravelses-selskapet til hans bror, (min grandonkel), Gunnar Bergstø, (på Bergstø), i 2001, og da kledde Idar seg cirka som Bing Crosby i denne musikkvideoen, (og minnet muligens også litt om han, når de gjaldt utseende og væremåte), sånn som jeg husker det:

    https://www.youtube.com/watch?v=n9kfdEyV3RQ

  • PS.

    Her er mer om dette:

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen