I dag, (fredag), så var jeg på Nav Sandvika, for å levere en husleie/apartment-kvittering.

Og så skulle jeg ta en kopi, av den kvitteringa.

Og to fargede, middelaldrende menn, (en pakkis og en neger), begynte å mase på/angripe meg.

Hva foregikk, lurte de.

Så de begynte å forhørte meg liksom, da.

Så jeg gikk bort fra kopimaskinen, og lot disse ‘apekattene’ få drive med ‘homseriet’ sitt i fred.

Og så spurte jeg en Steinar i resepsjonen om hva som var galt med kopimaskinen.

Og da hadde han en ‘filur’ på lur der.

Og han ‘filuren’ sa, (da jeg spurte), at det var en Konica Minolta kopimaskin.

(Noe sånt).

Og han var enig i at det var et japansk merke.

Og problemet var at når en liten kvittering skal kopieres.

Så er det ikke bare å trykke på en knapp.

For da sier ‘japse-faenskapet’ at det ikke finnes passende papir-størrelse.

Men den kvitteringen var mindre enn en Rema-kvittering, liksom.

Så at det skal finnes så små ark, i en kopimaskin.

Det er det vel ingen som regner med.

Og når masse negre og pakkiser begynner å mase, mens man prøver å skjønne ‘japse-faenskapet’.

Da blir det som et helvete, (å være på Nav), vil jeg si.

Hvorfor kan ikke Nav kjøpe vestlige/enkle kopimaskiner, (kan man kanskje lure på).

Hva er galt med amerikanske/enkle kopimaskiner, (for eksempel).

Og da jeg prøvde for andre gang.

Så skjønte jeg feilmeldingen.

Og så prøvde jeg å trykke på knapp ‘2’, (var det vel), for A4-ark.

(Noe sånt).

Men da skulle man ikke trykke på knapp ‘2’ på tastaturet.

Men man skulle trykke på ‘felt 2’ på en quartz/touch-skjerm.

Så denne asiatiske ‘vidunder-maskinen’, med alle sine finurligheter, var ikke intuitiv, (vil jeg si).

Så hva med å heller kjøpe inn vestlige/intuitive kopimaskiner til befolkningen/publikum, lurer jeg.

Det hadde kanskje vært en ide.

Hvis ikke Nav synes at det er morsomt, å ‘drite ut’ folk, med sine kompliserte/ikke-intuitive ‘kjipper-maskiner’, da.

(Eller hva man skal kalle dem).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

PS.

Her er mer om dette:

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Jeg husker at jeg ikke visste, om jeg skulle le eller grine, da Ove fortalte meg, at han dreiv med aerobic for menn.

(Iført en slags trang, lilla trikot.

Var det vel).

Men Ove ble Norgesmester både i aerobic og i amerikansk fotball, (med Kolbotn Kojaks), sånn som jeg har forstått det.

Selv om Ove en gang klagde til meg om.

At han hadde blitt utsatt for et slags ondskapsfullt angrep.

Mens han gikk på high school i USA og var med på amerikansk fotball.

For da hadde en motstander taklet Ove, utenom spillets gang, sånn at han skadet ryggen fælt, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Når man ser på håret til Heidi, (på bildet).

Så ser det kanskje ut som, at hu har mørkt hår, som hu har farga lyst, på tuppene.

Men hu har helt lyst hår, (sånn som jeg husker det).

Og hennes storebror Ove har også lyst hår, (sånn som jeg husker det).

Og vel også hennes yngre søsken Øystein og Benedicte.

Det er bare Susanne, av ‘ungane til Runar’, som har brunt/mørkt hår.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Man kan også se, at min kusine Heidi, gikk i samme klasse, som en Freddy Grønvold, på ungdomsskolen.

Og en Ove Grønvold ‘kødda’ med meg, da jeg var ukehavende, (og skulle overlevere vaktstyrken, til daghavende offiser), under førstegangstjenesten.

Er det noe sammenheng?

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Jeg husker ikke Heidi så mye, fra den tida her, (1991).

Men fra midten av 80-tallet, så husker jeg Heidi.

Da satt hu ved spisebordet, (på Roksvold/Sand), sammen med bestemor Ågot, og spilte kort.

(Hver dag omtrent, hele/halve sommeren).

Og da hadde hu alltid, en flaske spenol, stående ved siden av seg, på bordet.

(Av en eller annen grunn).

Dette var vel den sommeren, (muligens sommeren 1986), som jeg liksom måtte være ‘støtte-kontakt’, for Heidi sin storebror Ove, i jordbæråkeren til familien Sand, (på Sand).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Og fra midten 90-tallet, så husker jeg også Heidi.

Da var hu, en slags bimbo eller ‘femme fatale’, (må man vel si).

Hu lå oppå ryggen av sofaen, (som jeg satt i vel), med sin vevre fremtoning.

(Dette var i en leilighet, (på/ved Galgeberg), som onkel Runar hadde kjøpt til ungene sine, (mens de studerte), vel.

Noe sånt).

Og så sa Heidi masse rart om at mannfolk ikke kunne ha venninner, for da var de homo, osv.

(Noe sånt).

Og hu lo rått.

(Sånn som jeg husker det).

Og hu dansa også rått/energisk, med sin storebror Ove, til Gypsy Kings.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Min lillesøster Pia, sa også noe, (på 90-tallet må det vel ha vært), om at Runar og dem, hadde vært så bekymret, for hvordan det ville gå med Heidi.

(For hu var visst sammen med en slags nabogutt, som var dobbelt så gammel som henne.

Noe sånt).

Men det gikk visst bra med henne igjen, (på 90-tallet), sa Pia.

(Noe sånt).

Men Heidi fikk vel aldri artium.

(Såvidt meg bekjent, ihvertfall).

Og det hu sier til avisa, om at man må gå allmenn for å få generell studiekompetanse.

Det er jo tull.

Og det burde hu ha visst.

For jeg gikk jo handel og kontor.

Før jeg begynte på NHI.

(Selv om jeg hadde et friår fra NHI, da denne artikkelen ble trykket).

Så Heidi fikk visst ikke noen særlig oppdateringer, om meg, på den her tida.

Så ‘jungeltelegrafen’, (man må vel si min søster Pia, først og fremst), funka visst ikke så bra.

Selv om Pia var i bryllupet til Heidi, (i Italia), en del år seinere.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette:

PS 8.

Enda mer om dette:

PS 9.

De hadde visst bryllups-selskapet og alt, hos den norske ambassaden i Roma.

Selv om jeg ikke vet hvorfor de fikk lov til det.

Men de hadde kanskje betalt ambassadøren ‘in natura’.

(For å fleipe litt.

Men likevel).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her er mer om dette:

PS 11.

Min lillesøster Pia, fortalte meg noe igjen, etter at hu hadde vært i bryllupet til Heidi, (i Roma).

Og det var at det italienske politiet, hadde behandla kvinnfolka som var i bryllupet, på en veldig røff måte/nesten som at de var horer.

Når de satt og hvilte seg, (var det vel), ved en severdighet, (i Roma).

(Noe sånt).

Så det bryllupet var visst ikke så vellykket.

(Sånn som jeg forstod det).

Og jeg ble heller ikke invitert.

(Av en eller annen grunn).

Selv om min søster Pia ble det.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Heidi sin klassekamerat, (og Ove Grønvold sin slektning vel), er visst død:

https://www.moss-avis.no/nyheter/nyheter/folte-seg-sviktet-av-kommunen/s/2-2.2643-1.6449201

PS 13.

Freddy Grønvold måtte kjempe mot Nav/’Sovjetstaten’, som lam:

https://www.moss-avis.no/nyheter/nektes-a-bli-med-bussen-til-byen/s/2-2.2643-1.3977834

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Jeg har ikke sett min far, siden bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, i/ved Hallingdal, sommeren 2000.

(Var det vel).

Men det kan se ut som, at min far, har fått glassøye, (på bildet).

Og det har ikke jeg hørt noe om.

Så det er trolig bare et slags synsbedrag, (eller noe med en dårlig fotograf).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 3.

Det står også, at en av de som var med å feire, var min fars tidligere klassekamerat Arne Andersen.

Men det var faren min til min tidligere klassekamerat Lene Andersen.

Og sånn som jeg husker det.

Så døde Lene Andersen sin far, (det vil si Arne Andersen), et av de årene, som jeg gikk i samme klasse, som henne.

(Nemlig skoleåret 1987/88.

Da vi gikk sammen, i markedsførings-delen av klassen, på økonomi-linja, på handel og kontor.

På Sande videregående).

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

https://www.nettavisen.no/na24/razzia-hos-tre-dagligvarekjeder/3423437589.html

PS.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/11/at-rema-og-kiwi-lar-konkurrentene-sine.html

PS 2.

En annen ting, som er nytt, siden at jeg jobba i butikk.

Det er at alle fabrikkene presenterer de nye varene samtidig.

(Dette skjer vel 3-4 ganger, i året.

I en slags ‘seanse’ som pressen dekker, osv.).

Sånn var det ikke, da jeg jobba i butikk,  (sånn som jeg husker det).

På den tida så kom vel de nye varene, når det passet de, liksom.

(Noe sånt).

Så dette, (at alle de nye varene dukker opp samtidig), kan kanskje også være, et slags tegn, på kartellvirksomhet.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Christine er visst født i 1981, (så hu er vel yngre enn Ove, Heidi, Susanne og Øystein, men eldre enn ‘Jihad-Benedicte’):

I dag var jeg på Nav Sandvika for å purre på de.

Og Anita i skranken sa at bolig-pengene ikke skulle dukke opp før i morgen.

For i morgen var utflyttingsdagen.

Så de sender altså kun boligstøtte på utflyttingsdagen, (virker det som).

Og somler med betalingene fram til da.

Og det prøvde jeg å forklare til hu Anita og til ei Kristin der.

At dess lenger de venter med boligstøtte-utbetaling, (for midlertidig bolig).

Dess færre boliger/hotell-rom blir det, som er ledige på markedet.

Og prisene skrus samtidig i været.

Og jeg må da dra til Nav og levere kvittering, hver fjerde dag.

Og så dra dit to dager etter for å purre.

Og så må jeg muligens også flytte, hver fjerde dag.

(Etter å ha flytta cirka 20 ganger det siste året).

For da jeg skulle betale for fire nye dager nå.

Så kosta det mer enn Nav sin grense.

(Siden at det var helg).

Så jeg måtte betale nesten 500 kroner, av mine mat/kles-penger.

Så nå ble jeg fattig nesten, med en gang.

Så neste gang, så har jeg ikke råd til å gjøre noe lignende.

Det enkleste måtte vel vært, å betalt for en bolig, for en måned.

Men nei.

Dette skal deles opp, i 7-8 små-perioder, per måned.

Så jeg får jo ikke tid til å drive med noe annet enn passe på Nav, liksom.

Og hva hvis det ikke er noen ledige boliger/hotellrom.

(Det var en gang i Liverpool, i 2005, at det var festival i byen, og ikke noe var ledig.

Sånn som jeg husker det).

Nei, det er ikke noe lett/morsomt.

Så Nav gjør livet mitt til et helvete med sine byråkratiske rutiner, (må jeg si).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog