Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/12/jeg-sendte-en-e-post-til-city-self.html
-
-
Det var også sånn, på Arvato.
At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).
Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.
(Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).
Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.
(Noe sånt).
Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.
(Noe sånt).
Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).
Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.
De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.
Men Marianne Høksaas var blond, da.
Mens Katarina Murie var brunette.
Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine ‘attributter’, (for å si det sånn).
For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).
Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).
Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.
For ofte, når jeg kom på jobb.
(Når jeg hadde seinvakt).
Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å ‘svirre rundt’, foran meg.
Mens hu smilte til meg og var ‘flørtete’ liksom, da.
(Av en eller annen grunn).
Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.
(Det må vel ha vært hennes ‘dress down Friday’-klær.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.
(Hvis man skal sammenligne disse to).
For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags ‘bestemor-kjoler’, (eller hva man skal kalle det).
Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).
(Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).
Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.
Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).
Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.
Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.
(Noe sånt).
Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.
For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).
Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.
(For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.
For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.
Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske ‘Abba-damene’.
Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.
For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.
(Noe sånt).
På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Norge, i 2003).
(Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).
Og også på grunn av, den ‘spioneringa’, til hu Janine England, da.
Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).
Cirka samtidig, med Katarina Murie.
(Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).
Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.
Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.
(Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).
Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.
(Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).
Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).
For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.
Og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, liksom.
Så det, må ha vært: ‘Dress-down Friday’-klær, (vil jeg tippe på).
(Noe sånt).
Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).
(Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.
Liksom satt, i en gruppe sammen.
Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).
Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.
De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.
Og liksom ‘kringkaste’ underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.
(Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.
Hvis jeg forstod det riktig).
Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).
Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.
(Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.
Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.
Mens jeg fikk opplæring der, da).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).
En del ganger, gikk trippende forbi, oss ‘agentene’, (inne i the Cunard Building der).
Mens hu gikk, med ‘muse-små’ skritt, liksom.
(Noe sånt).
Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.Men men.
-
Anna Riski, (fra Arvato MSPA), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet.
Kunne noen ganger være, litt tøysete, (må man vel si).
Blant annet, så gikk hu en gang rundt, og sa en slags finsk hilsen vel, (jeg tror at det var: ‘Moi-moi’), til alle ‘ikke-finnene’, (inkludert meg), på Arvato MSPA.
En gang, som hu skulle, hjem fra jobb.
Etter å ha jobbet tidlig-skift, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jobbet også, ei annen Anna, (nemlig Anna Nordmark), på Arvato MSPA, (sånn som jeg husker det).
Og en gang, (etter at jeg hadde søkt på, (og blitt lovet), en Team Leader-stilling vel, noe jeg gjorde, våren/sommeren 2006).
Så spurte jeg, ei da ganske ny norsk Team Leader, ved navn Vivian Steinsland, (fra Bergen).
Om hvem hu Anna Nordmark var.
(Siden at hu alltid stod oppført, på alle skift-planene, (som heltids-ansatt vel).
Men aldri jobba der, liksom).
Og da, så dukka Anna Nordmark, (som var ei ung svensk dame, viste det seg), opp på Arvato, (uka etter, var det vel muligens), og jobba et skift, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var muligens, den dagen, som hu Anna Nordmark, jobba der.
At jeg overhørte, at hu, (hvis ikke det var en annen svensk ‘agent-dame’), og Team Leader Jill Hjälte, (fra Sverige), prata om, hvordan det hadde vært der, (på Arvato MSPA), i ‘gamle dager’.
(For ihvertfall Jill Hjälte, hadde jobba der, en god del lenger, enn meg, da).
Og da hadde det visst vært sånn, (ifølge Jill Hjälte).
At ei finsk ‘agent-dame’, (som jeg ikke fikk med meg, hvem var), hadde kalt en leder, for: ‘Vittu’, (eller noe i den duren).
Og ‘vittu’ skjønte visst også svenske damer, hva betydde, (sa Jill Hjälte).
Jeg så en gang, en paperback-bok, (som jeg også hadde lest om, i en avis eller et magasin vel), i en Narvesen-kiosk, på Grünerløkka.
Og den boken het: ‘Populærmusikk fra Vittula’, (eller noe i den duren, husker jeg).
Og det betydde visst: ‘Populærmusikk fra fitte-myra’, (stod det, bak på boka, var det vel).
Så det finske ordet, (som hu Jill Hjälte sa), det betydde nok: ‘Fitte’, da.
(Noe sånt).
Og hu finske ‘agent-dama’, (som hadde sagt ‘vittu’, (eller hvordan det skrives)).
Hu hadde visst flytta, til London, for å bli porno-modell, (eller noe i den duren), sa Jill Hjälte.
(Mens jeg satt, like ved, og venta telefoner, (fra Microsoft-kunder, som skulle aktivere Windows osv.), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den svenske ‘agent-dama’, som Jill Hjälte prata med, om hu finske dama, som hadde sagt: ‘Vittu’.
Det kan også ha vært Charlotte Liljegren, (som Margrethe Augestad, dro meg med, på fest hos, høsten 2005), tenker jeg nå.
For Charlotte Liljegren og hennes ‘Abba-show-søster’ Elisabeth ‘Anni-Frid Lyngstad’ Liljegren.
De begynte også, å jobbe, på Arvato, en gang, rundt begynnelsen av 2006, (sammen med deres asiatisk-svenske venninne, som også hadde vært, på den nevnte festen, som Margrethe Augestad, dro meg med på).
Mens deres søster Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren.
Ikke begynte, på Arvato, (av en eller annen grunn).
Selv om jeg mener at jeg så, at hu gikk sammen med søstrene sine, (i en trang bukse), hjem fra jobb.
En gang, (våren 2006), som jeg gikk til buss-stasjonen, etter at den ble flyttet, fra Paradise Street, (til det nye kjøpesenteret Liverpool One, (før det var helt ferdig), og fikk egen politistasjon vel, blant annet).
(Hvis ikke det var hu Malin, (også fra den nevnte festen), som jeg så, at gikk sammen med disse søstrene, da.
Hm).
Så hva hu Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren, (som hadde spilt, en ‘trubadur-sang’, (langt ut på kvelden/natta), mens hu satt, ved siden av meg, (i en sofa), på den nevnte festen), egentlig dreiv med, (mens søstrene hennes jobba, på Arvato), det veit jeg ikke.
Men hu var kanskje, en slags husmor da, (for en av deres mange britiske ‘herre-venner’).
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, iløpet av den siste tida, som jeg jobba, for Arvato MSPA.
(Jeg jobba der, fram til november/desember, i 2006.
Da jeg starta, en arbeidssak).
Så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame der, (husker jeg).
(Dette var ei, som fikk opplæring, av Katri Mannola, (som jobba der deltid), vel.
Noe sånt).
Og hu ‘nye’ finska.
Hu flytta til Liverpool, fra London, husker jeg.
Og hu hadde også en veldig hes, (og muligens ‘kaut’), stemme, (husker jeg).
Så det er mulig, at dette var, den samme finska, som hadde jobba der tidligere.
Og som kom tilbake igjen, etter en periode, som porno-modell, (i den britiske hovedstaden), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (som lyn fra klar himmel liksom), en gang sa til meg, (på Arvato), at hu syntes, at det britiske sukkertøyet/godteriet, ikke var like godt, som det norske.
(Noe sånt).
Men at britene, var bedre, på salte produkter, som potetgull osv., da.
(Noe sånt).
Jeg mener også, å huske, at jeg trodde, (rundt 2006 vel), at Marianne Høksaas, var fra Grimstad.
Så det er mulig, at Marianne Høksaas har sagt, at hu var derfra.
Men så har jeg seinere lest, (på nettet), at hu var, fra Risør.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var sånn, at jeg en gang, fortalte om, (til Marianne Høksaas, på Arvato), at mora mi, stefaren min, søstera mi, halvbroren min og meg, en gang, (sommeren 1979 vel), hadde kjørt innom Grimstad, (og en del andre sørlandsbyer), på vei, til Kristiansand, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Margrethe Augestad, en gang, (før julen 2005 muligens), spurte meg, (på jobb, på Arvato), om det var noen norske varer, som jeg ville, at hu skulle kjøpe med for meg, når hu var hjemme, på ferie, i Norge.
Men da sa jeg bare: ‘Pizza Grandiosa’, (husker jeg).
Og så sa jeg, at: ‘Jeg bare fleiper’.
(For en frossenpizza, ville nok ha smeltet, på veien over nordsjøen, osv.
Så det ville jo vært litt spesielt, å dra på, en sånn Pizza Grandiosa, så langt.
Og jeg var ikke så utrolig glad, i Pizza Grandiosa heller, liksom.
Jeg likte egentlig best Pizza Mexicana, (før den ble del, av Big One-serien, og så seinere forsvant), fra den tida, som jeg bodde, i Norge.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg var, på språkreise, i Brighton, den sommeren jeg fylte femten, (sommeren 1985).
Så savnet jeg Maarud Potetskruer med paprika, (som jeg pleide å kjøpe, nesten hver dag, (i den tidligere butikken til Oddmund Larsen, på Sand), på den tida.
(For jeg fikk penger av min far, til å handle dagligvarer.
Siden at jeg bodde aleiene, (i Leirfaret 4B), da).
Men etterhvert, så fikk jeg dilla på tortilla chips, istedet.
Så jeg savnet ikke potetskruer, noe særlig, (i England), må jeg innrømme.
Og heller ikke noen andre norske varer, savnet jeg noe særlig, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.
Jeg hadde jo blitt dratt med, av en svensk gjeng, (han Fredrik Axelsson, som jeg delte rom med, blant annet), til en McDonalds-restaurant, i Brighton sentrum, sommeren 1985.
Og etter det, så har jeg syntes, at Bic Mac og McDonalds sin sjokolade-milkshake, (samt Chicken McNuggets med barbeque-saus), har vært veldig god mat.
Så sålenge jeg bodde, et sted, hvor de hadde McDonalds og Doritos, så var det ikke sånn, at jeg klagde så mye, må jeg innrømme.
Men etterhvert, (etter at jeg hadde bodd, i England, i 5-10 år), så var det en del, som jeg savnet, fra Norge.
Som for eksempel norsk iskrem, som jeg syntes, at var mye bedre, enn den ‘vanlige’ engelske iskremen, (som var laget, med noe, som ikke var fløte ihvertfall, for å si det sånn).
(Selv om britene hadde dyr iskrem, som var god.
Som for eksempel Ben & Jerry-is, (eller hva det merket heter igjen)).
Og jeg savnet også etterhvert, norsk kjøttdeig, (for de britiske kjøtt-rettene, kunne noen ganger, være av dårlig kvalitet, (sånn at man fant sener og ‘ekle’ ting, oppi middagen sin, da).
Og i England, så hadde de nesten bare søtt godteri.
Og ikke surt/salt og sterkt godteri, (som i Norden).
(Jeg var jo vant til, å spise dunder-salt-godteri, (og lignende godteri).
Allerede fra da jeg bodde, i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra 1978 til 1979).
Og jeg var også vant med, å spise Bon Bon sitt søppeldynga-godteri, (i Norge, på 90/00-tallet).
Men lignende godteri, hadde de ikke, i England.
Så jeg savna sånn tyrkisk pepper og salmiakk-godteri, en del, etterhvert, da.
(Selv om de hadde, Fishermans Friend.
Så det pleide jeg, noen ganger, å kjøpe.
Selv om det ikke ble det samme, som Søppeldynga liksom, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når det gjaldt grunnen til, at hu Anna Nordmark, kun jobba et skift, (selv om hu stod oppført, på skiftplanen, hver uke/måned), iløpet av det drøye året, som jeg jobba, for Arvato.
Så fant jeg ikke ut årsaken til det.
Jeg spurte jo Team Leader Vivian Steinsland, om dette.
Men hu sa ikke hva årsaken var, til at hu Anna Nordmark, kun jobbet, når noen nevnte navnet hennes, (eller noe i den duren), liksom.
Så om det var sånn, at hu Anna Nordmark, muligens hadde, noen personlige problemer.
Som gjorde, at hu bare satt hjemme, (et eller annet sted i Liverpool).
Det er mulig.
Jeg fikk ikke noe ordentlig forklaring, fra Vivian Steinsland, om dette.
Så det er mulig, at hu bare, har ringt hu Anna Nordmark, og sagt, at jeg ville, at hu skulle jobbe.
(Noe sånt).
Men det var ihvertfall ikke sånn, som jeg mente det.
Så da må det isåfall, ha vært en misforståelse, et eller annet sted.
Nå var det sånn, at hu Team Leader Vivian Steinsland, var rimelig ung og umoden da, (må man vel si).
Jobb-e-postene hennes, (som hu sendte, til alle på Arvato MSPA), var så fulle, av smileys og ikoner, at de så mer ut som, reklame-e-poster, for noen slags leketøysforretninger, (eller noe i den duren), må man vel si.
Så hu Vivian Steinsland, var nok rimelig umoden da, (for å si det sånn).
Og det var kanskje grunnen til, at jeg ikke fikk noe forklaring på, dette rare arbeidsforholdet, (til hu Anna Nordmark), da.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Selv om Team Leader Vivian Steinsland, kunne virke rimelig barnslig.
(Ihvertfall hvis man skulle dømme, fra hvordan e-postene hennes, så ut).
Så var det tydeligvis ikke alle, som syntes, at hu var, like umoden.
For ‘plutselig’, så ble hu Vivian Steinsland, på ‘tjukka’ da, (husker jeg).
Og hu var samboer/kjæreste, med en blond britisk musiker.
(Sånn som jeg forstod det).
Og jeg har også sett seinere, (på YouTube, var det vel), at hu Vivian Steinsland, driver og opptrer, som en slags ‘trubadur’.
Så det er mulig, at hu gikk, på LIPA, (før hu begynte, på Arvato), da.
(LIPA står for Liverpool Institue for Performing Arts, (eller noe i den duren).
Og den skolen, er eiet, av Paul McCartney, da.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mer om Vivian Steinsland:
PS 4.
Mer om Anna Nordmark:
-
Det var også sånn, den første tida, på Arvato.
(På den tida, som jeg pleide, å sitte, ved siden av, hu svenske Sophie Linvall Johnsson, på jobben.
Siden at vi begge, begynte der, på cirka den samme tida, da.
Må det vel ha vært).
At ‘plutselig’, så dukka det opp, ei finsk dame der, (med lyst hår), som så ut som, at hu var 13-14 år gammel, (eller noe sånt), kanskje.
Og etter at hu, (som het Anna Riski), hadde bøyd seg forover, (av en eller annen grunn), mens rumpa hennes pekte, mot Sophie Linvall Johnsson og meg.
Så spurte Sophie Linvall Johnsson, hu Anna Riski, om hu gikk på universitet, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Og det sa hu Anna Riski, at hu gjorde, da.
(Noe sånt).
Mens hu Sophie Linvall Johnsson, vel ble litt irritert, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anna Riski hadde visst jobba, for en PC-produsent, (muligens Dell eller Compaq), i/ved Speke, (utafor Liverpool).
(Noe sånt).
Men så hadde hu visst heller, ønsket å jobbe, for Arvato, da.
(Noe sånt).
Og da Sophie Linvall Johnsson, slutta å jobbe, på vegne av Arvato, mot slutten, av 2005, (var det vel).
Så begynte hu, å jobbe for, det samme firmaet, som Anna Riski, hadde jobba for, et snaut halvår tidligere, vel.
(Noe sånt).
Og Sophie Linvall Johnsson, bodde vel også, i Speke, (hvor dette firmaet holdt til), hvis jeg ikke husker helt feil.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anna Riski, studerte forresten dans, (var det vel), ved John Moores University, (i Liverpool), hvis jeg ikke tar helt feil.
(Noe sånt).
Og hu pleide noen ganger, å sitte, og spise druer, (der vi satt og jobba), sånn som jeg husker det.
(Dette var vel drue-pakker, fra Marks and Spencers, hvis jeg ikke tar helt feil.
Og det var vel, noen sånne pakker, som det var både blå og grønne druer i, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anna Riski sa en gang til meg, (på jobb), at hu hadde internett/bredbånd-linje, (eller noe i den duren), der hu bodde, (i Liverpool).
(Noe sånt).
Men hvorfor hu nevnte det, det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Anna Riski, var veldig liten.
(Hu veide kanskje 30-40 kilo.
Hvis jeg skulle tippe).
Men det var også, ei veldig stor dame, på Arvato MSPA.
Nemlig Judith Godwin.
Hu veide kanskje 200 kilo, (eller noe i den duren).
Og hu lukta noen ganger, litt surt, (omtrent som elefantene i Frederiksberg have, i/ved København).
Og disse to, var venninner, (eller noe sånt), da.
Og jeg pleide noen ganger, å gå sammen med dem, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobben), husker jeg.
Helt til en kveld, som jeg hørte, at noen unge britiske menn, (som muligens også jobba, på Arvato), sa om oss, at: ‘They’re freaks’.
(Noe sånt).
Og da mente de vel, at Anna Riski og Judith Godwin, var noen ‘raringer’, da.
Siden at de var, som en slags ‘absurd’ versjon, av Helan og Halvan.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Erik Ribsskog
Klage/Fwd: Klage/Fwd: Informasjon
Erik Ribsskog Wed, Jun 15, 2016 at 11:10 PM To: post
Cc:
“post@sivilombudsmannen.no”,
nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet, Politikk Høyre , “sande.vgs” , Lars
Aasen, postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO
, “HRET (postmottak)” ,
amnestyis, HRW UK ,
tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no,
“post@inkassoklagenemnda.no”
3 attachments img282.jpg
241Kimg283.jpg
327Kimg284.jpg
245KPS.
Her er vedleggene:
-
Nå ble jeg vekka av vaktmesteren, som var på døra mi, med noe tullepost.
Han sa det hadde kommet en stor pakke til meg, (var det vel).
Men det var bare noe tulle-post, (må man vel si), som var samlet, i en pose.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Det var forresten sånn, på Arvato.
At vi ‘agentene’, en periode, ble bedt om, å ‘samle inn’, e-post-adresser, fra folk som ringte, på den danske linjen, og som hadde, en fullversjon, av Windows.
(Hvis ikke det var, en full-versjon, av Word/Office).
Noe sånt.
Og dette var muligens, etter at Team Leader Marianne Høksaas, flyttet tilbake, til Norge/Oslo, (sammen med Kjell Ove Knutsen vel), våren 2006.
(Noe sånt).
Og i forbindelse med, at vi ‘agentene’, ble bedt om, å samle inn, de nevnte danske e-post-adressene.
(Som muligens, kun skulle være, fra kvinner.
Hvis jeg husker riktig.
Noe sånt).
Så ble det også sagt, (mener jeg å huske).
(Fra lederne, på Arvato MSPA).
At de kun ønsket, e-post-adresser, som var ‘ordentlige’.
Så hvis de danske kundene, (som ringte inn, for å aktivere), etterhvert oppga å ha, for eksempel en Hotmail e-post-adresse.
Så ønsket ikke Team Leader-ne, å bli gitt, denne e-post-adressen.
De ønsket bare å bli gitt e-post-adresser, som var, fra danske tele-selskaper/ISP-er, (som for eksempel Tele2, eller hva de danske internett-leverandørene heter igjen), sånn som jeg husker det.
Og det vi ‘agentene’, da skulle si, til de danskene, som hadde disse full-versjonene.
Det var, at de kunne få være med, på en spørre-undersøkelse, per e-post, da.
(Noe sånt).
Og dette strider vel egentlig, litt imot, et av ‘mantra-ene’, til Microsoft sin produkt-aktivering.
For det het seg vel, at den produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.
(Noe sånt).
Men hvis man samlet inn e-post-adresser.
(På den måten, om jeg har forklart om, ovenfor).
Så brøt vel egentlig det, (en del), mot Microsoft sin ‘policy’, om at produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at noen av mine ‘agent-kolleger’, på Arvato MSPA.
(Som Stinne Ingersvang, (fra Danmark), vel).
De ville noen ganger, (kanskje en gang, per uke, eller noe i den duren), ‘løpe rundt’, med små, håndskrevne lapper.
Og det var da, deler av et installasjons-ID.
Og så ville da, disse damene si, at vi ikke, skulle la, den personen, (som hadde det spesielle installasjons ID-et), få aktivere, da.
(Noe sånt).
Men dette gikk da ikke, gjennom Team Leader.
(Og dette var muligens, noe disse kvinnfolkene, (for det var vel bare kvinnfolk, som liksom fløy rundt sånn, vel), bare drev med, når det ikke var, en Team Leader, på jobb.
Noe som var, nokså ofte, (spesielt om kveldene vel).
Av en eller annen grunn).
Og dette brøt nok også, mot Micosoft sin policy, om at produktaktivering, skulle være, helt anonym.
For da ble jo installasjons-ID-et brukt, som en slags måte, å identifisere, en bestemt kunde på.
Og vi andre ‘agentene’, kunne jo ikke vite, nøyaktig hva som hadde skjedd, når denne kunden ringte, til hu Stinne Ingersvang, (for eksempel).
Jeg husker ihvertfall det, at jeg ikke tok, disse ‘kvinnfolk-lappene’, (med installasjons-ID-deler på), helt på alvor.
Jeg ville ofte, bare ignorere, disse lappene, (sånn som jeg husker det).
For sånn som jeg forstod det, (på den tida, som jeg jobba, på Arvato), så var det ikke meningen, at folk skulle fly rundt, med sånne små lapper, (og dele ut de, til kollegene sine).
For det var ikke i tråd, med Microsoft sine prinsipper, for etisk/anonym produktakivering.
(Sånn som jeg forstod det, (på den tida), ihvertfall).
Dette var jo, i 2005/2006.
Så det er jo nå, cirka ti år siden.
Så det er ikke sånn, at jeg husker, Microsoft sin etikk-regler, på rams lenger, liksom.
Men jeg kunne nok, disse reglene, en del bedre, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.
Og jeg husker, at jeg da reagerte, på disse ‘lappe-damene’, (og lurte på, om det de drev med, (når de fløy rundt, med disse små lappene sine), liksom var ‘kosher’, innenfor feltet produktaktivering, da).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at disse ‘lappe-damene’, (som Stinne Ingersvang vel), også ville ‘fly rundt’, og følge med på, hvem som til slutt, fikk en ny telefon, fra disse ‘lappe-kundene’.
Og hvis jeg da, (i mellomtiden), hadde glemt bort, denne ‘jukse-lappen’.
Så ville jeg kanskje, få et stygt blikk, (og muligens en liten klage), fra hu Stinne Ingersvang, (var det vel), sånn som jeg husker det.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sånn som jeg husker det.
Så ble heller ikke disse ‘jukse-lappene’ nevnt, under min opplæring, på Arvato.
(Og heller ikke i møter, med Team Leader, for eksempel).
Så jeg må si, at disse ‘jukse-lappene’, nok var noe tull, som enkelte ‘agenter’ drev med, (av en eller annen grunn), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men disse ‘jukse-lapp-damene’, (på Arvato), de lo jeg nok litt av, (inni meg).
Og så trodde jeg nok, at disse, var over-ivrige og/eller barnslige.
Og at de derfor, begynte å finne på, noen sånne ‘ekstra-regler’, for produkt-aktiveringa, da.
Men vi var egentlig ikke drillet, i å ha, sånne ‘jukse-lapper’, liggende foran oss, mens vi svarte, på Microsoft-telefoner.
Og for meg, (som nordmann), å svare, på danske telefoner.
Det var nok, en større utfordring.
Enn det var, for danskene.
(Siden at jeg ikke, var så vant, med å prate dansk).
Så derfor, så var det nok lettere, for meg, (som nordmann), å glemme, en sånn dansk ‘jukse-lapp’.
Enn det var, for en danske, da.
Så hva disse danskene drev med.
De var kanskje moralistiske, (eller noe sånt), da.
Og ville liksom, være strengere, (eller noe i den duren), enn det Microsoft var.
Men da tenkte vel jeg sånn, at de underminerte de jo Microsoft, som firma.
For hvis det ble kjent, at Microsoft sin produktaktivering, ikke var så etisk, som Microsoft liksom skrøyt av, at den var.
Så ville Microsoft kunne risikere, negativ omtale, i pressen, osv.
(Og få dårligere renome, liksom).
Men det resultatet, at Microsoft sine aksjer, kunne falle i kurs, (for eksempel).
Men så langt, tenkte tydeligvis ikke, disse danske ‘jentungene’.
Så derfor tenkte nok jeg det, at disse ‘lappe-damene’, var noen slags umodne mennesker, da.
(Noe sånt).
Og så tenkte jeg nok, på disse ‘jukselappene’ deres, som en slags tøysete distraksjon, fra noen enkle og muligens litt ‘uforstandige’/’kort-tenkte’, (eller ‘snusfornuftige’), sjeler, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt, hvor ivrige, som folk var, (på Arvato).
Så var det sånn, at jeg en gang.
(Den første uka, som jeg jobba, på Arvato.
Eller noe i den duren).
Spurte hu Margrethe Augestad, (og hennes norske venninne/kollega, som var litt lubben, og muligens het Synnøve, eller noe lignende).
Om hvordan de gjorde det, når noen ringte, om den og den typen aktivering, da.
(Noe sånt).
Og da svarte Margrethe Augestad, (husker jeg), at: ‘Vi bare lar alle aktivere, vi’.
(Noe sånt).
Og det tror jeg, at mange av kvinnfolka der, muligens gjorde.
For en gang i time kanskje, (hvis ikke oftere), så fikk jeg, en samtale, hvor jeg måtte nekte noen, å aktivere.
Og da måtte jeg noen ganger krangle nesten, for å forklare personen, om hvorfor han/hun, ikke fikk aktivere.
(Dette var ofte folk som prøvde å aktivere OEM-lisenser, på en ny maskin.
Og en OEM-lisens, var bare gyldig, på den maskinen, som den først ble installert på, da.
Men hvis kunden hadde en fullversjon, (av Windows), så fikk de lov til, å installere den versjonen, på inntil ti PC-er etter hverandre, (var det vel).
Noe sånt).
Men jeg satt jo, i samme kontorlandskap, som masse kvinnfolk, (for det meste, må man vel si), som også aktiverte.
Og jeg hørte sjelden, at de liksom, måtte krangle, med kundene, (og at de nektet folk, å aktivere), da.
Så det er mulig, at det omtrent bare var meg, som nekta folk, å aktivere der.
(Hva vet jeg).
Og isåfall, så blir vel, den ‘plutselige’ iveren, til Stinne Ingersvang, litt merkelig.
Men det er mulig, at det kanskje kan ha vært sånn, at hu Stine Ingersvang, liksom skulle tulle, med folk, fra andre deler, av Danmark, da.
Hu var kanskje, en slags lokal-patriot.
For i Norge, så er det jo sånn, at det er rivaleri, mellom Bergen og Trondheim, (i fotball), for eksempel.
(Og mellom sunnmøringer og romsdalinger).
Så det kan jo ha vært, at hu Stinne Ingersvang, ikke likte folk, som snakket Odense-dialekt, (for eksempel).
Og så ville hun kanskje, nekte disse, å aktivere, (siden at hu var, fra en annen del, av Danmark, eller noe i den duren), da.
Noe sånt, kan det jo ha vært.
Men det kan jeg ikke, si sikkert.
For jeg var ikke Team Leader, (på Arvato).
Så jeg fikk ikke høre, noen av mine kolleger, sine samtaler, (som ble tatt opp, av Arvato da), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.