johncons
  • Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Marianne Høksaas, en gang sa noe, om danskene.

    For danskene sa noen ganger.

    Når en nordmann svarte, på telefonen, (hos Arvato sin Microsoft-aktivering).

    At: ‘Jeg forstår igge det svensk’.

    (Noe sånt).

    Så danskene, hørte altså ikke forskjell, på østlandsdialekt og svensk, da.

    (Noe sånt).

    Så de trodde, at de hørte noen, som snakket svensk.

    Når de egentlig hørte en, som snakket østlandsdialekt, da.

    (For å si det sånn).

    Og da sa Marianne Høksaas, (til meg).

    (Dette var kanskje en samtale, i forbindelse med, noe opplæring.

    Eller om det var, et slags obligatorisk møte.

    Noe sånt).

    At, når ‘de’, (altså Marianne Høksaas og hennes norske slektninger), var på ferie, (hos noen litt fjernere slektninger kanskje), i Danmark.

    Så pleide ikke danskene, å kalle dem, for svensker, (sa Marianne Høksaas).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas sa også det, (i forbindelse med noe opplæring vel).

    At når danskene snakket sånn, at det var umulig, å forstå, hva de sa.

    Så skulle vi norske, bare jatte med, og si et eller annet, da.

    (Noe sånt).

    Og så la danskene, få aktivere, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg må innrømme, at det hørtes litt rart ut for meg, at Marianne Høksaas, (som var halvt dansk), ikke skulle forstå noe, av det danskene sa.

    Men det kan jo hende, at hennes mor, hadde lært seg, å snakke norsk, (i løpet av de årene, som hu hadde bodd, i Norge).

    (I motsetning til min mormor Ingeborg Ribsskog, (for eksempel).

    Som jo hadde bodd, i Norge, siden rett etter krigen.

    (Dette var i 2005, så da hadde bestemor Ingeborg, bodd i Norge, i nesten 60 år, (eller noe i den duren), vel).

    Og fortsatt ikke lært seg, å snakke norsk, da).

    Jeg selv, var jo vant med, å høre, bestemor Ingeborg sin dansk.

    (Fra oppveksten og familieselskap, osv.).

    Så det å forstå danskene, var ikke det, som var problemet mitt, (med de danske samtalene), må jeg si.

    Problemet var, å få danskene, til å forstå, hva _jeg_ sa, (vil jeg si).

    For hvis jeg snakket norsk, så sa ofte danskene, at de ikke forstod svensk, da.

    (Noe sånt).

    Og en gang, så var det, en danske, som sa: ‘Hold keft mann’, (på telefonen).

    Og er det å si ‘hold keft’, i Danmark, like frekt, som det å si ‘hold kjeft’, i Norge, (tenkte jeg da).

    For det, (‘hold keft mann’), sa aldri, bestemor Ingeborg da, (sånn som jeg husker det).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjelder, hvordan Marianne Høksaas selv pratet.

    Så var det også litt rart, (må man vel si).

    For Marianne Høksaas var jo, fra Sørlandet, (nemlig fra Risør).

    Men hu hadde ikke antydning, til sørlandsdialekt, (når hu prata), vil jeg si.

    (Sånn som for eksempel Ragnhild fra Sørlandet og Rimi Lambertseter/Min Bok 5 gjorde).

    Marianne Høksaas snakka bokmål, (eller riksmål), vil jeg si.

    Selv om jeg har hørt, at hu nå snakker, en slags ‘tulle-dialekt’, (må man vel kalle det), på BI, (hvor hu nå jobber), sine videoer, (som BI har, på sine nettsider).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Når det gjelder Marianne Høksaas.

    Så kan det forresten ha vært sånn, at det var faren hennes, som var dansk.

    (Og ikke mora).

    Det tørr jeg ikke, å si, helt sikkert.

    (For det er mulig, at Marianne Høksaas, bare sa, at hu var halvt dansk.

    Men at hu ikke fortalte, (på Arvato), om det var mora eller faren, som var dansk.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Hvis man hører, på Wikipedia, (https://no.wikipedia.org/wiki/Ris%C3%B8r), så sier en Risør-dame der, at de fleste, i Risør, snakker bokmål, nå for tida.

    (Noe sånt).

    Så det er visst ikke så uvanlig, å ikke snakke sørlandsdialekt, (med myke konsonanter osv.), hvis man er, fra Risør.

    (Noe sånt).

    Og sommeren 1979, (var det vel), så kjørte min mor og stefar, med meg, min søster Pia og halvbror Axel, ned til Sørlandet, (fra Larvik).

    Og da, så var det sånn, at vi kjørte gjennom, en tunell, som het Sørlandsporten, (husker jeg).

    Og etter at vi hadde kjørt gjennom, den tunellen, så var vi liksom, på Sørlandet, da.

    (Forklarte vel mora og stefaren min.

    Noe sånt).

    Og tunellen Sørlandsporten ligger, i Risør kommune, (så jeg nå, på Wikipedia).

    Så Risør, (hvor Marianne Høksaas er fra).

    Ligger på grensa, mellom Østlandet og Sørlandet da, (må man vel si).

    Så man må kanskje si, at Marianne Høksaas, er østlending, da.

    Siden at hu ikke, snakker sørlandsdialekt.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • PS.

    Enda mer om Kjell Ove ‘Shell’ Knutsen:

    mer om kjell ove knutsen

    http://skogr.no/om-oss

    PS 2.

    Det er hu her, som er Marianne Høksaas, tror jeg, (selv om jeg ikke kan si det, helt sikkert, siden at hu har på seg solbriller, osv.):

    marianne høksaas hm

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10155801990365567&set=ecnf.739730566&type=3&theater

  • Det var også sånn, (på Arvato), at Michael O’Shaugnessy, pleide å gå rundt, med timelistene, på slutten, av sein-vaktene.

    (Noe sånt).

    For da var det ganske ofte, ikke noen Team Leader-e der.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg hadde jo jobbet, i mange år, i Rimi, (i Norge).

    Så jeg var rimelig vant til, å fylle ut timelistene mine selv.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde jo også jobbet, i mange år, som butikksjef.

    (Så jeg var også vant med, å regne lønninger, (for de andre ansatte, i butikken), for eksempel).

    Så det var vel sånn, at jeg syntes, at han Michael O’Shaugnessy, (som jeg trodde, at likte nordiske menn, som het Erik liksom, for å si det sånn), hadde vært, litt vel nærgående, på et skift.

    Og så spurte jeg, (den neste dagen vel), hu Jill Hjälte, om Michael O’Shaugnessy, var leder, (på Arvato MSPA), eller ikke.

    (For jeg syntes ikke, at det, var helt klart, da.

    For å si det sånn).

    Og Jill Hjälte sa da, at Michael O’Shaugnessy,  _ikke_ var leder, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at den skandinaviske kirken.

    (Der hvor han Michael O’Shaugnessy visstnok jobbet.

    Før noen vel sa, at han ikke jobbet der (lenger).

    Noe sånt).

    Den kirken ble kalt, forskjellige navn.

    Noen ganger, så ble den kalt: ‘Nordic Church’.

    Mens andre ganger, så ble den kalt: ‘Scandinavian Church’.

    Og den ble vel også kalt: ‘Swedish Church’.

    (Noe sånt).

    Men denne kirken, hadde vel forresten, i gamle dager, vært en norsk sjømannskirke.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men så hadde vel antagelig, den norske stat, (må det vel ha vært), etterhvert solgt denne kirken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på jobb), husker jeg.

    (Dette må vel ha vært etter, at hu ble Team Leader der).

    At jeg ikke skulle nevne, (for de som ringte inn, for å aktivere Windows), at Microsoft-produktaktiveringen holdt til, i Liverpool.

    For da kunne kundene angripe/forfølge/plage de som aktiverte, sa Marianne Høksaas.

    (Noe sånt).

    Hu mente kanskje, at folk, som ble nektet, å aktivere, (over telefonen), muligens ville prøve, å hevne seg liksom, (på den ‘agenten’, som hadde nektet dem, å aktivere), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at Marianne Høksaas, ble forfremmet, til Team Leader, (på Arvato).

    Så begynte hu også, å rette på, hvordan jeg pratet, (når jeg svarte, på Microsoft-telefonene), husker jeg.

    Marianne Høksaas sa, (ihvertfall en gang), at jeg/vi, ikke skulle si, for eksempel: ‘Mail’, (som jeg hadde for vane å si, på den tida).

    Man skulle si: ‘E-post’, (når man jobbet, på vegne av Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanje), sa Marianne Høksaas.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, en gang ringte, og vekte meg, (på den tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

    (En gang, som jeg egentlig, skulle jobbe seinvakt.

    Og begynte, klokka 12, var det vel).

    Og da, så sa Marianne Høksaas, at de hadde mangelvare, på folk, (på tidligskiftet), på Arvato.

    Så hu lurte på, om jeg kunne komme, litt tidligere, på jobb, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så huska jeg det, som hu Gunn, (het hu vel), en gang hadde sagt, på spiserommet, på Matland/OBS Triaden.

    Hu sa, (til vår kollega Kenneth og meg vel), at hu alltid, tok seg en dusj, før hu dro, på jobb.

    Til og med, hvis hu hadde, forsovet seg.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så jeg tok meg en dusj da, før jeg tok bussen, ned til sentrum.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at Marianne Høksaas, ble litt sur, (når jeg etterhvert dukket opp der).

    (Siden at det tok meg, godt over en time, vel.

    Å våkne, pusse tenna, barbere meg, dusje, gå til bussen, vente på bussen, reise med bussen, og så gå fra buss-holdeplassen og til Arvato.

    Noe sånt).

    Men Marianne Høksaas kunne vel ikke, bli for blid heller, liksom.

    For hu hadde jo ansatt, sin kjæreste Kjell Ove Knutsen der, (for å si det sånn).

    (Hvis ikke det var, en annen/høyere Arvato-leder, som hadde ansatt han, da.

    Hva vet jeg).

    Og de to, (Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen), var aleine på jobb, (da jeg etterhvert dukka opp der), da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det en gang, (muligens den samme dagen), var en episode, på Arvato.

    (Dette var vel, ikke så lenge, etter nyttår, i 2006.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og da, så var det sånn, at Marianne Høksaas, Jill Hjälte, Kjell Ove Knutsen og jeg.

    Jobbet sammen, på Arvato MSPA.

    (Dette var vel, en av de gangene, som kampanjen/avdelingen vår, holdt til, i andre etasje, (i the Cunard Building), mener jeg å huske).

    Og da, så sa ‘plutselig’ Kjell Ove Knutsen, (til meg), at: ‘Er vi ikke heldige, som har så pene sjefsdamer, på Arvato’, (om sin kjæreste Marianne Høksaas og den svenske Team Leader-en Jill Hjälte), da.

    (Noe sånt).

    Men da svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

    For hu Jill Hjälte, dreiv noen ganger, og kilte meg, (mens jeg satt, og aktiverte Windows), osv.

    Så jeg ville vel ikke, at hu, skulle bli for innbilsk, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at jeg syntes, at det var veldig uprofessjonelt, (av han Kjell Ove Knutsen), å begynne, å diskutere utseendet, til de kvinnelige sjefene/ansatte der.

    For jeg hadde jo jobbet, i mange år, som butikkleder, (i Norge).

    Så jeg skjønte vel, at det, ikke var riktig liksom, å fokusere, på kjønn/utseende liksom, da.

    (For å si det sånn).

    For det tok liksom fokuset, vekk fra jobben, da.

    (Må man vel si).

    Og dette, kunne kanskje kalles, seksuell trakassering, (fra han Kjell Ove Knutsen), ovenfor Marianne Høksaas og Jill Hjälte, (tenkte nok jeg), da.

    (Noe sånt).

    Og det ville jeg ikke, være med på da, (for å si det sånn).

    Så da bare holdt jeg kjeft, (husker jeg).

    (For jeg ville ikke risikere, å få sparken, (for å ha drevet, med seksuell trakassering liksom), for å si det sånn).

    Og det ville forresten også, ha vært vanskelig, for meg, å si noe, om utseendet, til Marianne Høksaas.

    Siden at hu jo, var sammen, med nettopp Kjell Ove Knutsen, da.

    Så dette, var nesten som, at han Kjell Ove Knutsen, begynte å bråke, med meg da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg kanskje, var litt sliten, i januar 2006.

    Det var, at det hadde vært helt kaos, (på Arvato MSPA), i jule/nyttårs-ferien, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.

    For alle sjefene, dro på ferie.

    Og ei som skulle jobbe mye, i jula, (nemlig Judith Godwin, heter hu vel), ble sjuk.

    Så det endte med, at jeg, måtte jobbe aleine, på flere skift, den ferien, da.

    Og jeg måtte også jobbe, på flere av de skiftene, som Judith Godwin, (som var sjuk), var ført opp på.

    (For alle de andre, dro på ferie, da).

    Så flere dager, så måtte jeg jobbe, doble skift osv., (mer eller mindre aleine), da.

    (Noe sånt).

    Så det var sånn, at jeg liksom dreiv Arvato MSPA aleine, (må jeg si), rundt årsskiftet 2005/2006, da.

    (For å si det sånn).

    Og da, så var det sånn, (da disse lederne, kom tilbake igjen, fra ferie), at Marianne Høksaas sa, at Jill Hjälte, hadde sletta, mange av de timene, som jeg hadde ført opp, (etter å ha jobbet ekstra), fra timelista mi.

    (Noe sånt).

    Så det var, et eller annet rart der, (på Arvato), på den tida, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen måneder, ut i 2006, så fortalte Marianne Høksaas meg, at hu og Kjell Ove Knutsen, skulle flytte, til Oslo.

    (Noe sånt).

    Og så lurte hu på, om det ikke var der, som jeg hadde bodd.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde tidligere forklart henne, (da hu spurte).

    At jeg var, fra Larvik og Svelvik, da.

    (Det var vel sånn, at jeg noen ganger sa: ‘Larvik og Svelvik’, (når Marianne Høksaas, spurte meg, om hvor jeg var fra).

    Og andre ganger, så svarte jeg vel, at jeg var, fra: ‘Svelvik’, (når Marianne Høksaas spurte meg, om det ikke var sånn, at jeg var, fra Larvik).

    Noe sånt.

    For Marianne Høksaas, spurte meg vel, flere ganger, om hvor jeg var fra, (sånn som jeg husker det).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, (etter at Marianne Høksaas, hadde blitt Team Leader).

    Så kom hun bort, til der jeg satt, (og aktiverte Windows).

    Og så spurte hu meg, om hu kunne få lov til, å sende, en e-post, fra min e-post-konto.

    For hu hadde selv, (ved en feil, sånn som jeg forstod det), slettet en e-post, (fra sin e-post-konto), som hu ønsket å sende, til noen andre Arvato-ledere, (må det vel ha vært), da.

    (Noe sånt).

    Og da lot jeg, Marianne Høksaas, få lov til, å sende, (den e-posten), fra min e-post-konto, (mens jeg selv satt, og ventet på, at folk skulle ringe, for å aktivere Windows), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

    PS.

    Det at Marianne Høksaas, hadde slettet, en e-post, (ved en feil), på Arvato.

    Det høres kanskje, litt dumt ut.

    Men det var ikke, så dumt, som det hørtes ut som, (vil jeg si).

    For det var sånn, at vi Arvato-ansatte, (ihvertfall en gang).

    Fikk beskjed, fra Arvato sin IT-avdeling.
     
    Om at vi måtte være flinke, til å slette e-poster, fra våre e-post-kontoer.

    (Noe sånt).

    For det var mangelvare liksom, når det gjaldt, hvor mye plass, som vi fikk lov til, å bruke, (for e-postene våre), på Arvato, sine servere, da.

    (Noe som også da, hørtes litt dumt ut, (må må man vel si).

    For jeg hadde jo allerede, på den tida, flere G-mail-kontoer.
     
    Og der hadde man, kanskje tusen ganger, mer plass, (eller noe i den duren), til e-poster, (enn det Arvato, lot sine ansatte, fikk lov til, å ha), da.
     

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men om denne ‘masinga’, fra Arvato sin IT-avdeling, (om at folk, måtte slette e-poster).

    Var før eller etter, at Marianne Høksaas slutta, (på Arvato).

    Det husker jeg ikke, helt sikkert, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at han Kjell Ove Knutsen, var fra Vestlandet, (sånn som jeg husker det).

    Hans samboer og kjæreste, (må man vel kalle henne), Marianne Høksaas, var fra Sørlandet.

    (Hun var vel, fra Risør, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Noe sånt).

    Så dette var nok ikke, et par, som hadde kjent hverandre, siden de var små, liksom.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men de hadde kanskje møtt hverandre, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Marianne Høksaas, var forresten, halvt dansk, (mener jeg å huske).
     
    Hu hadde, en dansk mor, (var det vel).

    Og hu sa vel, (til Karianne Kynbråten, eller om det var, til en annen, av våre kolleger), at hennes foreldre, hadde møtt hverandre, siden at de begge, drev med friidrett.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas studerte, ved University of Liverpool, (mener jeg å huske).

    Og mens hu studerte der, så har hun nok begynt, å jobbe deltid, på Arvato.

    (Noe sånt).

    Og så har hu muligens, begynt å jobbe heltid, (på Arvato), fra den høsten, som jeg begynte der, da.

    (Det vil si høsten 2005).

    Noe sånt.

    Og det var kanskje fordi, at hennes samboer Kjell Ove Knutsen, gikk på LIPA, (hvis jeg skulle tippe).

    Og at han derfor, skulle oppholde seg lenger, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Eller, Marianne Høksaas sa vel, (på Arvato), om Kjell Ove Knutsen, at han bare, var hjemme, (og slappet av, (eller spilte TV-spill/Playstation)).
     

    (Eller noe i den duren).

    Så han var kanskje, en arbeidsledig musiker, da.

    (Noe sånt).

    Før han selv også, begynte på Arvato, mot slutten, av 2005.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen kom forresten, en søndag, (må det vel ha vært), på begynnelsen av 2006, (var det vel), på jobb, (på Arvato), i helt like t-skjorter.

    (Mener jeg å huske).

    Og da, så hadde Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen, vært på en slags sammenkomst/fest, i en slags norsk/nordisk forening/samfunn, i Manchester, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen