-
Jeg kjøpte meg ny steikepanne, da jeg var, i Frederikshavn, tidligere denne uka.
Men da jeg skulle prøve den steikepanna, her om dagen, så funka ikke kokeplatene.
Og det kan være fordi, at de har noe, som blir kalt Comfy komfyrvakt her.
(Noe sånt).
For jeg har ikke brukt kokeplatene, på cirka et halvt år.
(Etter at brannalarmen gikk, da jeg stekte en kotelett.
Noe som jeg mistenker, at kan ha vært, noe slags sabotasje.
Hm.).
Og nå, så virka det som, at batteriene, til komfyrvakten, hadde slutta, å virke.
Men jeg hadde allerede kjøpt kjøttdeig.
Og så søkte jeg litt, på nettet.
For hu Dorthe, (fra det tidligere Øst-Tyskland), som bodde i samme bofelleskap som meg, da jeg studerte, ved University of Sunderland, (i 2004/05).
Hu nevnte en gang, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), at jeg kunne steike biffen jeg hadde kjøpt, i steikeovnen.
Siden at vår ‘flat-mate’ Rosario, (fra Spania), ‘styra’ så mye, med kokeplatene, (for hu lagde mye omelett, (eller ‘tortilla de patata’, som hu vel kalte det), dagen før en fest, som hu og Federica, (fra Italia), skulle ha der.
Så jeg har tenkt, at da går det vel kanskje an, å lage kjøttdeig og, (som biff), i steikovnen.
Og det var bare å skjære opp kjøttdeigen i firkanter, og så legge de, på et bakepapir-ark, (oppå en steikeplate).
(På samme måte, som når jeg lager kyllingfilet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og på Rema Ila, så hadde de kylling-kjøttdeig, til 17 kroner kroner pakka cirka.
(Stod det, på en ‘label’, der hvor de kjøttdeig-pakkene lå, ihvertfall).
Men i kassa, så gikk disse kjøttdeig-pakkene inn, til cirka 34 kroner pakka.
(Noe sånt).
Og da sa jeg til trønderdama, i kassa, at da kjøpte jeg heller kylling-kjøttdeig, på Coop Prix.
For der kosta den varen cirka halve prisen.
Og da sa kassadama, at det ikke var Solvinge.
Men Solvinge, eller ikke Solvinge.
Det er er mer eller mindre et fett, (vil jeg si).
For Solvinge er ikke som Prior, akkurat.
Solvinge er, (mer eller mindre), som Rema sin egne merkevare, (vil jeg si).
Og jeg husker, at jeg kjøpte, en grilla kylling, en gang, på Rema Ila, (da holdt til, i etasjen under, (blir det vel), på St. Hanshaugen senter).
Og den kyllingen, var veldig ekkel, med masse fett, her og der, (husker jeg).
Og den gikk det ikke an, å spise, (vil jeg si).
(Dette, (at jeg kjøpte den kyllingen), var mens jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).
Og det var en lignende episode, da jeg bodde, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), hvor jeg bodde, fra 1991 til 1996.
Jeg kjøpte en Pizza Grandiosa, på Rema Furuset Senter.
Men den pizzaen, var hjemmelaget.
(Jeg kjøpte to Grandiosa-pizzaer, den dagen.
Og kunne bare spise den ene, (som jeg fortalte om, til Glenn Hesler, som også bodde, i denne Ungbo-leiligheten, på den tida), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og da jeg gikk inn, på Coop Prix St. Waldemar Thranes gate.
(En butikk, som ligger, i det samme bygget, hvor jeg leide av Hakon-gruppen/Rimi, fra 1996 til 2004).
Så så jeg, at det var en kjempesvær neger, i kassa.
Og da jeg gikk til kassa, så stod negeren, en del meter unna kassa, og rydda, i noen hygiene-hyller, (var det vel).
(Noe sånt).
Og så stod det, ei norsk dame, ved kassa.
Men negeren gikk først til kassa, når jeg dukka opp der, (virka det som).
Og hu norske dama, skulle bare ha en ting, (virka det som).
Og da lå det liksom igjen, en handlekurv, med varer, i midtgangen der, (mellom kassene).
(Blant annet noe dyr iskrem, så det ut som).
Og da sa hu kunde-dama, at den kurven tilhørte noen, som var inne, i butikken.
(Noe sånt).
Og at jeg bare kunne gå før.
(Noe sånt).
Men dette var en rar episode, (vil jeg si).
For hvorfor rydda kassa-negeren, i hygiene-hylla, helt til jeg dukka opp der.
Hvorfor gikk han ikke til kassa, når hu norske dama, dukka opp der?
Hm.
Nei, dette virka ikke troverdig, (må jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Det var også sånn, på International Inn, at en middelaldrende amerikaner, (som vel hadde grått hår, og som muligens lignet litt, på professor Erwin, fra University of Sunderland), en gang, rappet en ølboks, som jeg hadde stående, i et kjøleskap, på ‘kjøkken-rommet’ der.
Og amerikaneren, (som vel kjente, han unge iren, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), fortalte, (på engelsk), at han var sånn, at hvis han fant en ølboks, i kjøleskapet, så tok han den.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han unge iren, viste meg forresten, (en morgen/formiddag), at noen hadde lagt igjen, en halvfull flaske, med noe slags sterk rusbrus, (eller noe i den duren), der.
(Det var en sånn eske der, (på kjøkken-rommet), hvor folk kunne legge igjen mat osv., som de ikke hadde fått spist opp, da.
Før de skulle reise videre, (et eller annet sted)).
Og han unge iren mente, at vi skulle drikke innholdet, i den flaska, da.
Men jeg syntes ikke, at den drikken, så så god ut.
For det så ut som, at dette var, noe slags seigt kliss, (med peppermynte smak, eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Og jeg var kanskje også, litt fyllesyk, siden at dette vel var, ganske tidlig, på dagen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han unge iren, begynte etterhvert, å prate om, at snart, så begynte noe, som het: ‘The Ashes’, (på TV).
The Ashes var en cricket-turnering, (som ble spilt annenhvert år, eller noe i den duren), mellom Australia og England.
Og grunnen til, at turneringen het: ‘The Ashes’, (fortalte han unge iren), var fordi, at asken etter noen cricket-balltrær, (eller noe i den duren), hadde blitt brent, (etter den første kampen vel), og asken ble så oppbevart, i et trofe, som vinnerlandet fikk beholde, (fram til det andre laget vant igjen), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om ‘the Ashes’:
-
http://www.dagbladet.no/2016/05/06/kultur/vg/tv_og_medier/aviser/restaurant/44129498/
PS.
Men den restauranten, (på bildet ovenfor), kan jeg ikke si, at jeg kjenner igjen.
Så om det er noe som har blitt bygget seinere, (i en ‘gammeldags’ stil).
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det var også sånn, på International Inn.
At hu australske Margo, (med utstående underleppe), en gang, ga meg, et visitkort, til vikarbyrået GAP, (husker jeg).
(For vi var begge, på jobb-jakt, (i Liverpool).
Og så chattet vi litt, om dette, i lounge-en, på International Inn, da.
Noe sånt).
Margo fortalte, at GAP, mye hadde fabrikk-jobber, osv.
Og jeg har aldri søkt, på noen fabrikk-jobb.
Så det ble ikke til, at jeg kontaktet GAP, (husker jeg).
(Selv om jeg vel tok vare på visit-kortet).
Men jeg fikk Randstad/Arvato-jobben, gjennom GAP sine konkurrenter Reed og Randstad, da.
(Ettersom at jeg hadde kontaktet Reed, en del dager, før hu Margo, liksom prakket på meg, (må man vel si), det GAP-visitkortet, da.
Noe sånt).
Og noen uker/måneder, etter at jeg hadde begynt, på Arvato.
Så møtte jeg ‘plutselig’ Margo, på Arvato-pauserommet, (på ‘the first floor’, (altså i andre etasje), i the Cunard Building), husker jeg.
(Margo hadde vel fått seg jobb, for Arvato sin ‘campaign’/avdeling, for mobil-firmaet Three, (en avdeling, som vel hadde flere hundre ansatte, (eller noe i den duren), på den tida, (hvis jeg skulle tippe)).
Noe sånt).
Margo var litt tilbakeholden, (på sin vanlige måte), mener jeg å huske, (mens jeg vel stirret, litt rart, (som ‘vanlig’), på den utstående underleppa hennes).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg en gang, (etter at jeg flyttet, til Mandeville Street, noe jeg gjorde, i slutten av august, i 2005), møtte hu Margo, på en buss-stasjon, som het Paradise Street, (husker jeg).
(Dette var en buss-stasjon, som ble nedlagt, i løpet av den tida, som jeg jobbet, for Randstad/Arvato, (noe jeg gjorde, fra august 2005 til november 2006).
Og så ble istedet, kjøpesenteret Liverpool One, bygget der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, hos Arvato, at Marianne Høksaas, (som ble Team-Leader, på min ‘campaign’, mens jeg jobbet der, for Randstad).
Hu spurte meg en gang, om jeg var ‘Randstad eller GAP-staff’.
(Noe sånt).
Og da svarte jeg, (som sant var), at jeg jobbet der, gjennom Randstad, da.
Og da sa hu Marianne Høksaas, at det var: ‘Bra’, (husker jeg), av en eller annen grunn.
(Akkurat som at de som jobbet der, gjennom GAP, var noen slags mindreverdige mennesker, (eller noe i den duren), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på International Inn, at ei amerikansk dame, (var det vel), en gang spurte meg, (på engelsk), om hvordan man sa hei, på tysk.
(Noe sånt).
Og da sa jeg vel: ‘Guten Tag’, (tror jeg).
Men jeg snakker egentlig ikke, noe særlig tysk.
Så jeg tror, at hu amerikanske dama, nok må ha trodd, at vi snakker tysk, i Norge.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
http://www.vg.no/nyheter/meninger/mat/et-dusteforbud-staar-for-fall/a/23672646/
PS.
Jeg fyller 46 år, seinere i år.
Så jeg tror ikke, at jeg er noe yngre, enn Astrid Meland.
Og min mor, hadde svart/hvitt-TV-apparater, på 70-tallet, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Men jeg kan ikke huske, å ha hørt noe, om noe _motstand_, mot farge-fjernsyn.
Grunnen til at min mor, hadde svart/hvitt-fjernsyn, var vel fordi, at det var dyrt, med farge-fjernsyn.
Eller fordi, at NRK, ennå ikke hadde begynt, å sende, i farger.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153887040886747&set=gm.824309344347399&type=3&theater
PS.
Dette var et skytespill, (som jeg ble cirka halvferdig med vel), som het Acapulco.
Og dette spillet lagde jeg, på en Sharp-datamaskin, (min andre hjemme-computer, som jeg kjøpte, på Spaceworld, i Drammen, (og dro med meg hjem, på bussen, eller noe sånt vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet).
Og min kamerat Kjetil Holshagen, hadde Commodore 64, og det var vel derfor, at han maste om, at jeg skulle kjøpe, en Commodore 128, (som var ‘bøff’), av storebroren hans, (som da vel bodde, i Drammen).
Og det sa jeg til slutt, at var greit, (for jeg ble lei, av masinga, til Kjetil Holshagen, må man vel si).
Og for å ikke bli blakket helt, (eller noe i den duren), av det kjøpet, så solgte jeg Sharp-maskinen, (med alle programmer osv.), til onkelen min Runar, i Son, (for noen hundrelapper, var det vel).
(For han ville ha en maskin, som ungene hans, kunne lære data på, var det vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2
Og da jeg var i min fetter Tommy sitt bryllup, i Fredrikstad, sommeren 2002, (var det vel).
Så fikk jeg vite, at onkel Runar sin datter Susanne, studerte IT.
(Noe jeg selv også skulle begynne med igjen, (etter å ha jobbet, en del år, som Rimi-leder), høsten etter).
Og det kan muligens ha vært, fordi at Susanne, fikk dilla på data, da farens hennes kjøpte, min tidligere datamaskin, (rundt midten, av 80-tallet), har jeg tenkt.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og i etterkant av dette, (at Ove viste meg sine grafitti-tegninger, under et av ‘onkel Runar og dem’, sine besøk, i ‘Ågot-huset’), må det vel ha vært.
Så ville Ove, at jeg skulle bli med han, inn til Drammen, for å kikke, etter grafitti-tegninger, (på bygninger osv.), husker jeg.
Og vi fant en tegning, (eller om man skal si vegg-maleri), ved en skole, (var det vel), på Strømsø, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Men jeg ble aldri helt bitt, av ‘grafitti-basillen’, (må jeg si).
Grafitti var liksom Ove sin ting.
På samme måte, som at elektronikk, var Kjetil Holshagen sin ting.
Og frimerke-samling, var Frode Kølner, (eller faren til Frode Kølner), sin ting.
Min ting, det var Basic-programmering, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
