johncons-blogg

Min Bok 7 – Kapittel 18: Helsinki

På flyplassen i Helsinki.

Så satt det en ung finne, med langt hår, i turistinformasjonen, (husker jeg).

(Jeg husker, at jeg tenkte det, at han minnet meg, om han med Freddy Krueger t-skjorte, som hadde gått, i ‘klassen’, til Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at de hadde noen slags ‘internett-automater’, på flyplassen, i Helsinki, (husker jeg).

Og jeg husker, at jeg prøvde å søke, (uten å finne ut så mye vel), på en av disse automatene, om de hadde mye albansk mafia osv., (i Finland), husker jeg.

(For jeg trodde, (ihvertfall på den her tiden), at jeg var forfulgt, av noe albansk mafia, eller noe sånt, da.

Etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var i 23-24 tida, om kvelden, vel.

Og jeg hadde aldri vært i Finland før.

Og jeg snakket ikke noe finsk.

Så jeg prøvde ikke engang, å finne noe buss, eller t-bane, (eller noe sånt), som gikk, inn til selve Helsinki.

For noe sånt, så jeg ikke noe til der da, (for å si det sånn).

Så jeg måtte etterhvert gi opp, og gikk bort, til han ‘slasken’, i turistinformasjonen, og spurte han, om han kunne booke, et hotellrom for meg, (i Helsinki), da.

Og det gjorde han.

Og så dukket det etterhvert opp, ei taxi-dame, som kjørte meg, til et hotell, like ved flyplassen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På hotellet, så var det sånn, at det var mye støv, på hotellrommet, (husker jeg).

Og det var ikke noe på TV, (rundt midnatt), sånn som jeg husker det.

Og ikke nok med det.

Minibaren, var låst.

Man måtte gå ned, i resepsjonen, for å hente en nøkkel.

Dersom man ønsket, å bruke, minibaren.

Så det var jo som i Sovjet, (husker jeg, at jeg tenkte).

(Eller som i Norge, på 70-tallet, kanskje.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Morgenen etter, så gikk jeg ned i lobby-en, (på hotellet), husker jeg.

Det var sånn, at jeg skulle sitte på, med hotellet sin minibuss, til flyplassen, (husker jeg).

(Dette tilbudet, hadde jeg vel kanskje lest om, på en plakat, eller noe sånt).

Og det var en time eller to, før den bussen, skulle kjøre.

Men jeg husker det, at det lå, mange aviser, i hotell-resepsjonen, da.

Og så tok jeg med en av de avisene, og satt meg, i den ganske store lobby-en der, (hvor det stod en del gammeldagse stoler), husker jeg.

Men det var sånn, at jeg ikke tok med den avisen, som var for finner som snakket svensk.

For jeg husker, (fra en gang, som jeg snakket, med noen finske språkreise-damer, på toget, i Brighton, på 80-tallet), at finner, ikke liker svensk.

Så derfor, så turte jeg ikke, å ta med, den eneste svensk-språkelige avisen, som lå der, da.

Men jeg satt istedet, og kikket litt, i en finskspråklig avis, (uten å skjønne noe), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mens jeg var, i lobby-en der, så hendte det noe rart, (husker jeg).

En finsk handelsreisende, (eller noe sånt), kom ned trappa.

Og han, var kledd, i en grønn dress, (var det vel), husker jeg.

Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

For da lurte jeg på, om det var noe rart, med dette hotellet, (husker jeg).

For selv i Finland, så kler vel ikke de handelsreisende seg, som alver, (tenkte jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den siste halvtimen, (eller om det var enda lenger), før minibussen, skulle kjøre, til flyplassen.

Så stod jeg ute, i det kalde været, (sammen med en gruppe finner, som også skulle med bussen), husker jeg.

Det var klart vær.

Men det var fortsatt, i februar.

(Eller, helt i begynnelsen, av mars-måned, må vel dette ha vært).

Og det var vel 10-15 minusgrader, kanskje.

(Noe sånt).

Men lufta virka ikke så fuktig, syntes jeg.

Eller, det blåste ihvertfall ikke så mye, (sånn som jeg husker det).

Så det var en fin dag, (må man vel si), selv om det var en del minusgrader, da.

Det var kanskje det, at det var relativt vindstille, som gjorde, at det gikk an, å være utendørs, i en drøy halvtime, (eller hva det var), i det kalde været, før vi fikk gå inn, i minibussen.

Og det var en ganske fin utsikt, (fra utenfor hotellet der, mener jeg å huske).

Det var snø overalt, (på bakken), hvor man kunne se, (sånn som jeg husker det).

Så det var ikke som i Oslo, (vil jeg si), hvor det vel ikke pleier, å være så mye snø lenger, om vinterne.

Jeg hadde aldri vært i Finland før.

Og tidligere, så har jeg tenkt sånn, at Norge, Sverige og Finland.

Det er tre land, som ligger, på rekke og rad, liksom.

Men etter dette hotelloppholdet, så tenker jeg mer sånn, at Finland ligger en del lenger nord, (enn Norge), må jeg si.

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siden at alt liksom hadde vært så ‘sovjetisk’, (på flyplassen og hotellet, osv.).

Så sa jeg bare, til minibuss-sjåføren, at jeg skulle av, på den internasjonale delen, av flyplassen.

(For jeg syntes at det var litt rart.

Med han ‘slasken’, (i turistinformasjonen), på flyplassen.

Og med han ‘alven’, (på hotellet), osv., da.).

Så det fristet ikke, å bli værende lenger, i Finland da, (må jeg si).

Det var for mye rart der, (må jeg si).

Og ikke TV, etter midnatt.

Nei, dette var ikke så vestlig, (vil jeg si).

Så jeg hadde fått litt nok, av Finland, etter en natt der, (må jeg si).

Så på flyplassen, så kjøpte jeg bare en billett, til Munchen, (husker jeg).

For det kostet vel bare, et par tusen kroner, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

18. september 2015

‘mafian’ 70-tallet 80-tallet Brighton Finland Helsinki Min Bok Min Bok 7 Rimi Bjørndal Sari Arokiv (fra Brighton sommeren 1989) Sovjet TV
Min Bok 7 – Kapittel 17: Mer fra København

Da jeg bodde, på det hotellet, i Vesterbrogade.

(Det var vel Scandic, hvis jeg ikke tar helt feil).

Så var det sånn, at de hadde en slags liten internett-kafe, like ved lobby-en, (husker jeg).

Og jeg husker det, at jeg sjekka saldoen, på min Norda-konto, på nettbanken, (må det vel ha vært).

(Selv om den nettbanken, vel muligens var litt annerledes, i 2005, enn den er nå, i 2015.

Jeg kan ikke huske, at jeg hadde en sånn ‘kalkulator-dings’, til nettbanken, ihvertfall.

Men det kan jo tenkes, at jeg husker feil og).

Og da var saldoen på kontoen min cirka 80.000 eller 90.000 norske, (eller noe sånt vel), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Og jeg hadde vel også muligens, en del penger, i kontanter, også.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var ikke så kjent, i København.

Så jeg gikk mest rundt, i Vesterbrogade, og kikket, (husker jeg).

Jeg husker det, at jeg kjøpte kebab, (var det vel), i et lite gatekjøkken, i Vesterbrogade, da.

(Og da, så glemte jeg det, at jeg var i Danmark, husker jeg.

Og prøvde å betale, for maten, med en euro-seddel, (eller noe sånt), var det vel.

Siden at jeg ganske nylig, hadde vært, i Nederland og Tyskland, da).

Og at jeg kjøpte også en Kafka-bok, (‘Metamorfosen’ vel), i et antikvariat, som vel lå, (nede i en kjeller, var det vel), ikke så langt unna, hotellet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg en dag, gikk helt til hovedjernbanestasjonen, (husker jeg).

Og der, så var det en danske, (med lyst hår), i 20-30 åra, som tagg, (i vindfanget vel, i selve hovedinngangen), husker jeg.

Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), og gikk ut derfra igjen, (uten å se mer, på hva de hadde, av butikker og sånn, der inne, da).

(For da lurte jeg litt på, hvordan ‘ståa’ var liksom, i Danmark, da.

Siden at danskene liksom stod og tagg, på den måten, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg fant, en Rema-butikk, i området, mellom hotellet og hoved-jernbanestasjonen, (husker jeg).

Og det, (en Rema-butikk, i utlandet), hadde jeg aldri sett før, (husker jeg).

Så da, gikk jeg rundt, og så litt, (og kjøpte kanskje også noe), i den butikken, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg prøvde også, å finne, noen litt mer danske spisesteder, (enn den kebab-sjappa), husker jeg.

Så jeg spiste også lunsj, (var det vel), en eller to ganger, på et tradisjonelt dansk vertshus, (i eller ved Vesterbrogade), da.

(Et vertshus, som lå, ikke så langt unna Føtex, i Vesterbrogade, mener jeg å huske).

Men det var aldri sånn, at jeg gikk, til for eksempel Rådhusplassen eller Frederiksberg Have, (husker jeg).

For jeg var ikke kjent, i København, og visste liksom ikke, hvordan jeg skulle komme meg ‘ut’, av Vesterbro/Vesterport, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at da jeg var på det antikvariatet, (og kjøpte, den Kafka-boka), så var det sånn, at det var ei kundedame der, (sammen med en mann vel), som sa noe sånt, (til antikvariat-eieren muligens), at jeg ‘bare gikk rundt’, (eller noe sånt).

(Hvis jeg forstod det riktig).

Og det var også sånn, at en gang, som jeg gikk inn, på supermarkedet Føtex.

(Som jeg ikke hadde vært på før.

Men jeg husker, at jeg kjøpte, noen t-skjorter og sånn der.

Siden at jeg ikke fikk vasket klærna mine, på hotellet.

(Det er mulig, at hotellet hadde en slags klesvask-service.

Men jeg var litt for stressa, (og flau på grunn at trynet mitt så rart/femi ut vel, etter at jeg fikk skada trynet, på en hudpleie-salong, på St. Hanshaugen, i 2003).

Så jeg kom aldri så langt, som til å spørre hotellene, om de ordnet med å få vasket klær, (husker jeg).

Jeg var vel stadig på utikk, etter en ny jakke, osv.

Og når det gjaldt hotellene, så var det sånn, at jeg først booket, for noen få dager.

Og så ble det ofte til, at jeg måtte spørre, om jeg kunne få booke rommet, noen dager til.

(Når jeg hadde vært der, noen dager).

Så når det gjaldt hotellene, så ble det kanskje nok, å snakke med de, om hvor mange dager, som jeg skulle bo der.

(For jeg hadde jo ikke noen leilighet, på den her tida).

Så det var kanskje derfor, at det ikke ble til, at jeg snakket med hotellene, om klesvask.

Så jeg bare kjøpte nye t-skjorter, sokker og underbukser, da.

Og kasta de gamle.

Noe sånt)).

På Føtex der, (i Vesterbrogade), så syntes jeg, at det virka som, at noen innvandrere osv., som jobba der, dreiv og snakka om meg, mens jeg handla der.

Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

Så da pakket jeg kofferten min.

(Men jeg lot en moderne monitor, som jeg kjøpte, i Sunderland, høsten 2004.

Bli liggende igjen, på hotellrommet.

Sammen med noen andre ‘data-ting’ og sånn, vel.

For jeg syntes vel, at jeg hadde mye å bære på.

Siden at jeg flytta rundt, så mye.

Noe sånt).

Og så tok jeg en drosje, til flyplassen, (altså til Kastrup, da).

Og jeg husker det, at ei dame, som kjørte ved siden av drosjen, på motorveien.

Hun rulla ned vinduet, og spurte drosjesjaføren, om veien til Amager, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn forresten.

At jeg hadde sett på porno-TV, på hotellet, i København.

(Noe jeg også hadde gjort, i Frankfurt, mener jeg å huske).

Så før jeg sjekket ut, (av Scandic hotell), så diskuterte jeg litt, med hu ene resepsjonsdama, om jeg skulle betale, for å ha sett på Pay-TV, (eller ikke), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette var om kvelden.

Og på flyplassen, så var det sånn, at det kun gikk et fly, til Helsinki, (den dagen), som jeg kunne rekke, (husker jeg).

Så jeg kjøpte meg, en billett, til Helsinki, (med SAS vel), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

18. september 2015

Danmark Frederiksberg Have Helsinki Hovedjernbanestasjonen i København København Min Bok 7 Rema Scandic Webers Vesterbro Vesterbrogade Vesterport
Min Bok 7 – Kapittel 16: København

Det jeg husker, fra hotellet, på Gardermoen.

Var at jeg så, en Everton-kamp, på TV, (på hotell-rommet), like etter, at jeg dukket opp der, (hvis jeg husker riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ellers, så husker jeg det.

At det stod en bil, utafor hotell-vinduet.

Og den bilen, stod på tomgang, (ganske lenge vel, om kvelden/natta), mener jeg å huske.

(Så jeg lurte litt på, hvem som satt, i den bilen, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dagen etter, så fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

For det stod en lang, lang rekke, med ‘politi-van-er’, mellom hotellet og flyplassen, (husker jeg).

Og jeg fikk litt sjokk, (husker jeg), for jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (på Rimi Bjørndal), i 2003.

Så jeg lurte litt på, hvordan ‘ståa’ var, i Norge da, (for å si det sånn).

(Og jeg hadde egentlig ikke planlagt, å dra tilbake igjen, til Norge, så raskt, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde gått forbi, kanskje 10-20 ‘politi-varebiler’.

(På vei mot flyplassen).

Så stod det en vanlig politibil der og, med to damer i, (mener jeg å huske).

Og da lurte jeg vel enda mer på, hva som foregikk, (tror jeg).

(Noe sånt).

Så jeg da gikk jeg tilbake igjen, til hotellet, (mener jeg å huske).

(For dette, med alle de politibilene, (på rad og rekke), var så rart, da).

Og så tok jeg en drosje derfra.

Og jeg hadde vel egentlig tenkt, å ta den drosjen, ned til Oslo sentrum.

(Og be drosjen vente, mens jeg hentet kofferten, (som var et døgn forsinket), på flyplassen).

Men noe fikk meg, til å forrandre mening.

Så jeg bare betalte drosjesjåføren, noen penger, (for den rimelig korte kjøreturen, mellom hotellet og flyplassen).

Og så kjøpte jeg en billett, til København, (med SAS, var det vel), etter at jeg hadde hentet kofferten min, (husker jeg).

(Men da sjekket jeg først, med flyselskapet Sterling, (mener jeg å huske).

Om de hadde noen billetter, til København.

Men jeg lurer på om det var sånn, at de ikke hadde noen avganger, den dagen, (eller noe i den duren).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i København, så tok jeg en drosje, fra flyplassen og ned til hoved-jernbanestasjonen, (husker jeg).

Og da jeg kom dit, så bare fulgte jeg etter, noen turister, husker jeg.

Og booket så et hotellrom, på et hotell, som vel het Scandic Webers, (i Vesterbrogade), mener jeg å huske, (etter å ha vært i København, noen måneder, tidligere i det samme året, som jeg skriver dette, nemlig i 2015).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.

PS.

Jeg tror at det må ha vært den her kampen, som jeg så på, (på hotellet, ved Gardermoen flyplass), etter at jeg kom tilbake, til Europa, (fra USA), i februar, i 2005:

https://en.wikipedia.org/wiki/2004%E2%80%9305_Everton_F.C._season#FA_Cup

18. september 2015

2005 Europa Everton FC. Gardermoen København Min Bok 7 Oslo Rimi Bjørndal SAS Scandic Webers Sterling USA Vesterbrogade Wikipedia
Fler mobilbilder

18. september 2015

Bærum Flickr Mobilbilder Oslo
Min Bok 7 – Kapittel 15: Mer fra Detroit

Det var sånn, at jeg måtte gå inn, (jeg ble vel fulgt, av noen vakter), til et slags avhørs-senter, som politiet, (var det vel), hadde, på flyplassen, i Detroit.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at en amerikansk politimann, (med våpen), i 30-40-åra, (og med kraftige underarmer, sammenlignet med meg selv, husker jeg), begynte å spørre meg, masse spørsmål.

Politimannen gikk gjennom bagasjen min, (og Federica sin blomst, som hadde visnet rimelig mye, var fortsatt med, husker jeg).

Og jeg måtte ta fingeravtrykk, og mye sånt.

(Jeg spøkte med, om jeg også måtte ta tå-avtrykk, husker jeg).

Og han politimannen, gikk gjennom alle papirene mine, (altså attester og vitnemål og sånn, som jeg hadde hatt med meg, til Sunderland, året før), og spurte meg, om jeg hadde, et ‘resume’.

Og det visste jeg ikke, hva var.

Men det var visst det samme, som en CV, (på ‘vanlig’ engelsk, da).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Politimannen lurte også på, hvor resten av tingene var.

Og jeg begynte å forklare, om City Self-Storage, (og at jeg hadde tingene mine, i en bod, der).

Og jeg holdt nesten på å fortelle om, det sølv-ølkruset, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, året før, (og som var eldre, enn USA, (eller cirka like gammelt), vel).

Men for å være høflig, så gikk jeg ikke inn i detaljer, om tingene mine, (som jeg hadde, hos City Self-Storage).

Men jeg bare sa det, at det stemte, når han politimannen spurte, om tingene var, i et ‘shed’, (i Norge).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fortalte heller ikke om, at jeg var i HV, for jeg var ikke sikker på, om HV ville ha likt det.

Og politimannen spurte, om hvor mye penger jeg hadde.

Og om hvilke planer jeg hadde.

Jeg svarte, at jeg hadde tenkt til, å leie en bil, og kjøre den, til California.

Og at jeg hadde tenkt til, å bruke, noen uker, på det.

(For jeg hadde jo tenkt til, å bruke pengene mine, på å være borte, fra Europa, en stund.

Mens jeg ventet på, at trynet mitt, skulle bli bedre da.

Som jeg forklarte om, i det forrige kapittelet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg etterhvert, måtte være, i et sånt forhør, som ble tatt opp, på bånd, vel.

(Noe sånt).

Og da måtte jeg løfte hånden, og sverge, noe med ‘Gud’, (eller noe lignende), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg mener, at jeg overhørte det, at de amerikanske politifolka, (som satt i et rom, ikke så langt unna), ville ha det til, at jeg hadde stjålet pengene, fra University of Sunderland.

(Noe sånt).

Men det å skylde universitetet penger, er ikke det samme, som å stjele fra universitetet, (mener jeg).

Men dette, var bare noe, som jeg syntes, at jeg overhørte der.

Det ble ikke sagt direkte, av de amerikanske politifolkene, at de ikke likte noe, som hadde med min moral å gjøre, (eller noe lignende).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert så ble det bestemt, (etter mange timer der), at jeg ikke fikk komme inn, i USA.

Jeg måtte dra tilbake, til Europa.

Og jeg måtte betale reisen selv, sa de amerikanske politifolkene.

De sa det, at Lufthansa, ikke ønsket, å ta meg med tilbake, til Europa.

(Av en eller annen grunn).

Men Air France, hadde visst sagt, at det var greit, at jeg reiste, med dem.

(Noe sånt).

Så jeg måtte betale noe sånt, som tilsvarende 15.000 norske kroner, for å komme meg tilbake, til Europa.

Politifolkene sa det, at jeg kunne få lov til, å heller reise tilbake, til Europa, dagen etter.

De sa det, at jeg kunne få sove en natt, på en politistasjon, i byen, (hvis jeg ville).

Men jeg tenkte som så, at det ikke var noe smart.

For enkelte mennesker, ville nok da, ha vridd på det, og sagt det, at jeg hadde vært i fengsel, (eller noe lignende).

Så det, (å sove over på politistasjonen), det ønsket jeg ihvertfall ikke.

(Selv om jeg da, nok hadde fått sett litt, av USA, (hvor jeg aldri hadde vært før), fra vinduet, i politibilen.

På vei til og fra fengselet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var sånn, at jeg ikke hadde nok penger, i dollar, til å betale, for reisen hjem.

(Selv om jeg hadde mange penger, på Visa-kortet mitt.

Men det fikk jeg ikke brukt, for jeg fikk ikke lov til, å forlate, avhørs-senteret).

Men det ble til, at politifolkene, fikk en ‘flyplass-dame’, (av et eller annet slag), til å veksle noen pund, (eller om det var noen euro), som jeg hadde, til dollar, da.

Sånn at jeg fikk nok penger, (i dollar), til flybillettene, (som også ble kjøpt, for meg, da).

(Jeg skriver flybillett_ene_, (i flertall).

For det var snakk om to billetter.

Først en billett, fra Detroit til Paris.

Og så enda en billett, fra Paris til Oslo.

De amerikanske politifolkene, hadde spurt meg, om jeg ønsket, å dra, tilbake til England.

Men det ville jeg ikke, på grunn av de problemene, som hadde vært, (må man vel si), med Chelsea-fansen, i London, noen uker før det her).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at det var bestemt, at jeg skulle reise, tilbake til Europa.

Så gikk det enda en del timer, før flyet skulle gå.

Og da satt jeg, i avhørs-senteret der, (husker jeg).

Og der, så hadde de en stor tavle, med mange navn på, (blant annet mitt eget), husker jeg.

Og de fleste navnene, var ikke-vestlige, (vil jeg si).

Og det var blant annet sånn, at en stor neger, (i dress vel), fikk lov til, å komme inn, i USA, (mener jeg å huske).

Mens jeg selv, ble sendt tilbake, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg slapp til og med en promp, (mener jeg å huske), mens jeg satt, (overfor den store tavlen), i avhørs-senteret der.

Men jeg var ganske trøtt og sliten, da.

For jeg sov ikke noe på flyet, over Atlanteren.

Og jeg var mange timer, på flyplassen, i Frankfurt, før jeg fikk ordnet, med flybillett, osv.

Og så var jeg på det avhørssenteret, (i Detroit), i mange timer.

Så jeg hadde gått mange timer, uten søvn da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De politifolka, som fulgte meg, til flyet, var ganske hyggelige, (eller høflige), mener jeg å huske.

Jeg spurte dem vel, om det var i Detroit, at de hadde, så mye bil-produksjon.

(For det var bare tilfeldig, for min del, at jeg havnet, på et fly, til Detroit.

Jeg ønsket bare, en billett, til USA, liksom).

Og det var det, svarte politifolkene, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Air France-flyet, til Paris.

Så hadde jeg fått et sete, ved siden av, en pen fransk dame, (husker jeg).

Jeg likte henne, helt til hun snøyt seg, (i et lommetørkle), morgenen etter, (var det vel), like før flyet landet, i Paris.

(Noe sånt).

Og jeg husker også det, at det var et slags underholdnings-system, over hvert sete, i det Air France-flyet.

Sånn at jeg kunne høre på, blant annet en Snow Patrol-sang, (husker jeg).

(Med noen høretelefoner, (eller noe sånt), var det vel antagelig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og vi fikk mye god mat, både på Lufthansa-flighten og på Air France-flighten, (mener jeg å huske).

En sånn flytur, over atlanteren, tok vel cirka åtte timer, (eller noe sånt).

Og det ble servert flere måltider, på begge flyene, (sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Like før flyet landet.

Så kom ei flyvertinne bort til meg, med passet mitt, (husker jeg).

(For jeg hadde ikke fått lov til, å ha passet på meg, (under flyreisen), av de amerikanske politifolkene, husker jeg.

Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at flyet landet, i Paris.

Så drøyde jeg litt, for å se, om hvor det ble av, hu pene dama, (husker jeg).

Og da, så la jeg merke til det, at noen av de flyplass-ansatte, var muslimer, (virka det som).

Og han ene, hadde langt skjedd, (omtrent som Osama Bin Laden), husker jeg.

Og da lurte jeg litt på, hva franskmennene egentlig dreiv med, (for å si det sånn), husker jeg.

(Var dette snakk om potensielle terrorister liksom, (lurte jeg da), for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at jeg hadde gått forbi, de ‘terroristene’.

Så var det sånn, at det var pass-kontroll, (husker jeg).

Og jeg husker det, at det var mange franske tenåringsjenter der.

Som liksom svirret, frem og tilbake, i køene, (foran meg), da.

(Omtrent som på McDonalds, kanskje.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på flyet, fra Paris til Oslo, (som var et SAS-fly, mener jeg å huske).

Så sa ei norsk flyvertinne, at de ønsket, at jeg skulle sitte, på første klasse, istedet.

(Noe sånt).

Men da plasserte de meg, ved siden av, en eldre kar.

(Selv om det var mange plasser ledig, ellers på første klasse og, vel.

Sånn som jeg husker det).

Men serveringen var bra der, da.

Og jeg drakk både kaffe og øl, (og det som var), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom fram, til Gardermoen, så dukket ikke kofferten min opp, (på rullebåndet), husker jeg.

Så jeg måtte ta inn, på et hotell, som lå, like ved Gardermoen flyplass, (husker jeg).

Og der kosta det cirka tusen kroner, for en natt, (noe som jeg syntes, at var rimelig dyrt), husker jeg.

Og jeg måtte også, kjøpe tannbørste og sånn, i en liten butikk, (av et eller annet slag), på Gardermoen flyplass der, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skule prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Her kan man se det, at flyplasspolitiet, i Detroit, skrev noe i passet mitt, i forbindelse med, at jeg ble sendt tilbake derfra, (til Paris), i 2005:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342413044&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

18. september 2015

Air France City Self-Storage CV Detroit Facebook Federica Mauro Gardermoen McDonalds Min Bok 7 Osama Bin Laden Paris SAS Snow Patrol Sunderland USA
Min Bok 7 – Kapittel 14: Detroit

Jeg mener å huske det.

At det flyet, som jeg skulle ta, til Syden.

Det gikk, klokka 4-5 om morgenen, (eller noe sånt).

Så jeg fikk meg vel ikke noe søvn, den siste natten, på hotellet, (som hadde et amerikansk-klingende navn, som ‘Manhattan’, eller noe lignende, (og som hadde lange ganger, (å gå i), fram til rommet mitt), forresten).

Og så, tok jeg en taxi, til den store flyplassen, utenfor Frankfurt.

Men det som hendte, var at flyavgangen, (til Syden), ble avlyst.

Og jeg ble så satt opp, på et senere fly.

(Som en av de siste, som ble hjulpet, til å komme seg med, et nytt fly.

Sånn som jeg husker det).

Og da, så var det sånn, at noen reiste seg opp.

Når jeg gikk, for å sette meg, ved gate-en, til det flyet, som jeg så skulle ta.

Og dessuten, så hadde jeg sett litt, i avisene.

Når det gjaldt været, dit jeg skulle.

(Jeg husker ikke nå, om det var til Kanariøyene eller Mallorca, som denne reisen var til.

Men det var ihvertfall sånn, at det bare var cirka ti varmegrader der, (på den her tida), husker jeg.

Og jeg ville liksom, få meg litt sol, osv.).

Og jeg fikk litt sjokk, da han karen, (på den reserve-flyet, som jeg ble sendt til), begynte å reise seg opp, (når jeg dukka opp der), av en eller annen grunn.

Så da dro jeg heller, og bestilte en tur, til USA, (husker jeg).

For det med han som reiste seg opp.

Det var den siste dråpen, liksom.

Da hadde jeg fått litt nok, av Europa, (for en stund), for å si det sånn.

Så jeg gikk litt rundt, på flyplassen der.

Og fant en ‘skranke’, hvor en ung tysk mann, (eller om han var innvandrer), fikk meg booket på, et fly, til Detroit, for cirka 600-700 euro, vel.

(Noe sånt).

For jeg tenkte det, at jeg kunne kanskje dra bort litt, (fra Europa), sånn at trynet mitt, (som ble skada, da jeg var på en hudpleie-salong, på St. Hanshaugen, i 2003), kanskje ville rekke, å bli litt mer normalt, (før jeg begynte å søke jobber og sånn), da.

(For en yngre kollega, av fastlegen min, (eller om det var hans kvinnelige assistent).

Hadde sagt det, (i 2003/2004), at det tok litt tid, før ‘trynet’, ble normalt igjen, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde kjøpt, en billett, til USA.

Så gikk jeg tilbake, til det selskapet, (jeg husker ikke navnet nå), som jeg skulle ha reist med, til Syden.

For jeg lurte på, om jeg kunne få pengene tilbake, (for den billetten), siden at jeg ikke, skulle dra, til Syden, likevel.

Men de ville ikke gi meg pengene tilbake, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var vel også sånn, at jeg vekslet noen euro, (eller om det var pund), til dollar, før jeg satt meg på flyet, til Detroit.

Og dette, var et Lufthansa-fly, (husker jeg).

Og jeg satt, ganske langt foran, i flyet, (mener jeg å huske).

Og jeg husker det, at en ung amerikaner, (må det vel ha vært), satt seg, på et av setene, til høyre for meg, med en laptop, (som han brukte en del, under flyreisen).

(Noe sånt).

Og det var også sånn, at ei middelaldrende amerikansk dame, fikk dattera si, (som var i begynnelsen av 20-åra vel), til å sette seg, (i et par timer, eller noe sånt), ved siden av meg, (eller nesten ved siden av meg), på min venstre side, (husker jeg).

(Av en eller annen grunn).

Og jeg mener også, at jeg overhørte, at en amerikaner sa, (til ei amerikansk dame vel), at jeg ikke kunne ha bodd, i Amerika.

(Noe sånt).

Hvis jeg forstod det riktig, da.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noe annet, som hendte, mens vi fløy, over Atlanterhavet.

Det var, at en Lufthansa-kaptein, (eller noe sånt), i 40-års-alderen deromkring, vel.

Plutselig dukka opp, og begynte, å dele ut, noen slags skjema, for passkontrollen, i USA.

Og når han Lufthansa-fyren, kom bort til meg, så sa jeg ‘Norway’, (siden at jeg var fra Norge, da).

(For man skulle si, hvilket land man var fra, sånn som jeg skjønte det).

Og når han så ikke ga meg noe skjema, så sa jeg ‘Norwegen’, (på tysk), da.

Men jeg fikk fortsatt ikke noe skjema.

Han Lufthansa-ansatte, gikk bare videre, uten å engang si et ord til meg, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg kom fram, til passkontrollen.

Så var det sånn, at jeg måtte gå bort, til et bord, (husker jeg).

Og en amerikansk passkontrollør, skrek til meg, på tysk, (husker jeg).

Han skrek vel: ‘Sprechen Sie Deutsch’.

Og jeg svarte: ‘Nicht sehr gut’.

(For jeg har aldri hatt tysk på skolen, da.

Og sånn som når jeg bestilte billetter, til hotellet, på turistinformasjonen, i Frankfurt.

Så måtte jeg snakke engelsk, (for å klare det), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Grunnen til, at jeg måtte gå bort, til det bordet, (hvor det lå sånne små, hvite skjemaer, på forskjellige språk).

Det var fordi, at jeg ikke hadde fått en sånn lapp, av han Lufthansa-fyren, som delte ut sånne lapper, på flyet.

Og det var lapper, på mange forskjellige språk.

Men ikke på norsk, (husker jeg).

Så jeg begynte vel, å fylle ut et skjema, som var på engelsk, (mener jeg å huske).

(Det stod ‘Name’ osv., da).

Men da, så kom det en passkontroll-fyr, bort til meg.

Og tvang meg, til å heller fylle ut et fransk skjema, (husker jeg).

Og jeg kan ikke noe fransk.

Så det var jo bare tull, (må man vel si).

Man skulle skrive ‘Masculine’, på kjønn, (husker jeg).

Men jeg skrev bare ‘Male’ da, (husker jeg), siden at jeg ikke var fransk.

Og siden at jeg ikke snakket fransk.

Men jeg husket det, at det stod ‘Male’, på det engelske skjemaet, (som et alternativ), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da jeg skulle gå gjennom passkontrollen.

Så stod det ei neger-dame der, husker jeg.

Og hu så ut som, at hu hadde gjort noe galt, (syntes jeg).

Så jeg så kanskje litt strengt på henne, da.

Og hu sa det, at jeg måtte gå, til et slags avhørsrom, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

18. september 2015

Atlanterhavet Detroit Frankfurt Lufthansa Min Bok 7 Syden USA
Rimi blir Prix

I dag, (torsdag), så var jeg, i Oslo sentrum, for å handle mat.

Og jeg la merke til det, at Rimi-butikken, på Oslo S., nå har skiftet navn, til Prix.

Så det kan virke som, (som jeg vel har skrevet om tidligere, på bloggen), at Rimi-butikkene, kommer til å bli, Prix-butikker.

Og da kan jo folk på bygda, mase på Coop, (hvis de ikke er fornøyde, med å få, en Prix-butikk).

Og så kan de si: ‘Kan ikke Coop bytte ut Prix-butikken vår med en Mega?’.

(Noe sånt).

Og da kunne Coop, ha bygget ut Prix-butikken litt eventuelt, sånn at det ble plass til, en Mega-butikk, da.

Men hvis Rimi-butikkene, hadde blitt Rema.

Hva skulle folk på bygda sagt da, hvis de ønsket, en større butikk?

Kan ikke vi få en Reitan-butikk, med litt større sortiment, da?

Nei, det finnes ikke, dessverre.

Men dere kan få en Narvesen-kiosk istedet, hvis dere vil ha.

(For å fleipe litt).

Så det er kanskje bra, for bygde-Norge, at Coop, fikk retten, til å kjøpe, disse Rimi-butikkene.

(Det er mulig).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

18. september 2015

Coop Mega Oslo Prix Reitan-gruppen Rimi
Min Bok 7 – Kapittel 13: Frankfurt

Etter å ha vært, i Amsterdam, i ti dager, (eller noe sånt).

Så bestemte jeg meg for, å heller dra, til Tyskland, (husker jeg).

Det var fordi, at det ikke var så mange jobber, for norsk-talende, i Nederland.

Og fordi, at jeg syntes det, at det ble nesten litt ‘hett’ liksom, i Amsterdam.

(Jeg mener, at jeg hørte det, mens jeg pakket, at noen briter sa: ‘Let’s pick him up at the airport’, eller noe sånt).

Så jeg dro heller til jernbanestasjonen, (husker jeg).

Og kjøpte så en billett, til Hamburg, (var det vel).

Og så gikk jeg av det toget, (mener jeg å huske).

I Duisburg, (var det vel), hvor jeg spiste, på en McDonalds-restaurant, (eller om det var en Burger King-restaurant), på togstasjonen, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og så tok jeg, et annet tog, til Frankfurt, (mener jeg å huske).

Og der, så booket jeg hotellrom, på jernbanestasjonen, (husker jeg).

Av en kar, (på en turistinformasjon vel), som hadde veldig tysk aksent, når han snakket engelsk.

(Han sa ikke ‘think’, men han sa istedet ‘zink’, da.

For å prøve å forklare.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dette hotell-rommet, (som jeg fikk, i Frankfurt), kosta bare, cirka 20-30 euro, (mener jeg å huske), per døgn.

(For jeg prøvde fortsatt, å være økonomisk, (siden at jeg er økonom osv., fra handel og kontor da, for å si det sånn), sånn at studielånet mitt, skulle vare, lengst mulig).

Så det var mulig, å bo, nokså billig, i Frankfurt, (selv om det ikke var do på rommet vel), mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I Frankfurt, så var det en internett-kafe, (drevet av noen innvandrere vel), på jernbanestasjonen, (husker jeg).

Og jeg husker også det, at jeg gikk litt, ‘borti der’, liksom.

Og så gikk jeg vel på en buss, (mener jeg å huske).

Og da fant jeg et slags kjøpesenter, et stykke ‘borti der’, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noe, som jeg likte, å kjøpe, på den matbutikken, som jeg ‘fant’, i Frankfurt.

(Det var vel muligens en Lidl-butikk, (eller noe sånt)).

Det var Ritter Sport marsipan-sjokolader, (de med det røde papiret), husker jeg.

For de kosta vel bare 5-6 kroner, (i norske penger), og var veldig gode, (husker jeg).

(Min mor, pleide å noen ganger kjøpe Ritter Sport-sjokolader, da jeg bodde, hos henne, i Larvik, på 70-tallet, husker jeg.

Selv om hun vel aldri, kjøpte denne typen Ritter Sport, (nemlig den med marsipan), såvidt jeg husker.

Muligens fordi, at denne Ritter Sport-smaken, ikke fantes, i Norge, (på den tida)).

Og da jeg bodde, på det hotellet, i Amsterdam.

Så pleide jeg vel forresten, å kjøpe Doritos, og spise de, på hotellrommet.

(Som kveldsmat/snack, liksom.

For som middag, så kjøpte jeg jo burgere, på McDonalds og Burger King).

For jeg fant aldri noen ‘skikkelige’ matbutikker, i Amsterdam, (må jeg si).

Bare ‘storkiosk-aktige’ butikker, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at på selve hovedjernbanestasjonen, i Frankfurt.

Så hadde de en matbutikk, husker jeg.

Og jeg husker det, at den matbutikken, solgte ferdiglaget mat, rimelig billig, (fra en ferskvaredisk der).

(Det var ei middelaldrende tysk dame, (med en slags hvit kokke-uniform på seg vel), som stod, i den ferskvaredisken, husker jeg).

Og mens jeg stod der, og så litt, på varene, i disken, så dukket det opp, en tysker der, som kjøpte en matrett, til cirka en euro, (altså i underkant av ti norske kroner), husker jeg.

Og da prøvde jeg også, en sånn matrett, (husker jeg).

Og det var kokt/grillet, (og nylaget/varm), hamburgerrygg, (eller noe i den duren), vil jeg vel tippe på.

Og det var ordentlig mat, og mye mat, for pengene, (vil jeg si).

Så i Tyskland, så har de god mat ofte, (må jeg nesten si).

Og også billig mat.

(Og øl var også billig der, må jeg si).

Så Tyskland er et bra land, når det gjelder mat, (må jeg nesten si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg syntes det, (mens jeg var i Frankfurt), at jeg trengte en ferie, (og litt sol).

For jeg var litt anspent vel, og hadde ikke vært i Syden, på mange år.

Så jeg ringte vel, et reisebyrå, (i Frankfurt), som også lå, litt ‘borti der’, liksom.

(Jeg lurer på om jeg kjøpte, en ny mobil, i Duisburg, (mens jeg ventet, på toget, til Frankfurt).

Jeg kjøpte ihvertfall en litt ‘nerdete’ mobil, (eller hva man skal kalle det), på kontinentet, en gang, (i 2005), husker jeg.

Og det var vel en mobil, som var billigere, enn de billigste Nokia-mobilene, (mener jeg å huske).

Men jeg husker ikke lenger, hvilket merke, som denne mobilen var.

(Men det var muligens, et litt ukjent tysk merke, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hu dama, hos reisebyrået, hu anbefalte meg, en ferie, til Malta, (husker jeg).

Men da jeg dukka opp, på reisebyrået, for å betale, for den billetten.

Så mente hu tyske reisebyrå-dama, at jeg heller burde reise, til Kanariøyene, (eller om det var til Mallorca), husker jeg.

Så jeg bestilte heller den reisen, (som hu reisebyrå-dama anbefalte), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når jeg gikk litt ‘borti der’, i Frankfurt.

(Og også, når jeg tok den bussen, ‘borti der’, liksom).

Så var det sånn, at man noen ganger kunne se, Frankfurt skyline, (husker jeg).

Og det var noen få skyskrapere da, (husker jeg).

En klynge skyskrapere, (må man vel si, at det var).

Og blant disse ganske få skyskraperne.

Så var det to skyskrapere vel, som var litt rart, (eller morsomt), formet, (mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flyttet, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg lurer på, om det kan ha vært, de her skyskraperne, som jeg husker, fra da jeg bodde, (noen dager), i Frankfurt, i 2005:

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_tallest_buildings_in_Frankfurt#/media/File:Deutsche-bank-ffm001.jpg

17. september 2015

Amsterdam Burger King Duisburg Frankfurt Hamburg McDonalds Min Bok 7 Tyskland Wikipedia
Min Bok 7 – Kapittel 12: Enda mer fra Amsterdam

Det var også sånn, at jeg møtte en ‘jente-gjeng’, en gang, da jeg gikk tilbake til hotellet, (om natten, etter å ha vært ute, på byen), husker jeg.

Og disse unge damene, dro meg med, til et utested, (husker jeg).

(Ei av de, hadde krøllete hår, vel).

Og dette utestedet lå også, ved Rembrantplein, (husker jeg).

Og disse nederlandske damene, introduserte meg vel, for en eller annen kar vel, (mener jeg å huske).

Men hvorfor de gjorde det, det var ikke, helt klart, for meg, (må jeg si).

Og det utestedet, var også, ganske tomt, (sånn som jeg husker det).

Så det ble vel til, at jeg bare stakk derfra, (for å finne på noe annet), vel.

Selv om jeg husker det, at ei av de damene, (eller om det var han karen), jobba, på flyplassen der, (altså Schiphol).

Og da tulla jeg, (husker jeg), og spurte, om de hadde funnet, kofferten min.

(For jeg hadde jo lagt igjen den kofferten der, med vilje.

Og tatt av navnlappen.

Siden at jeg var så lei av, å dra på, to tunge kofferter.

Og flyplassen Schiphol, er vel en av de største, i Europa, (mener jeg å huske, fra #quiz-show, må det vel ha vært).

Så at noen skulle huske min koffert der, og snakke om det, til alle og enhver, (som jobba, på den flyplassen).

Det var noe jeg tulla med da, (i fylla), for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg, et par-tre kvelder, dro innom, en slags pub, (eller øl-stue), som lå, mellom hotellet og Rembrandtplein.

Og der drakk jeg en del øl, (mener jeg å huske).

Og det var ofte dårlig plass der, så jeg måtte vel stå og drikke der, (sånn som jeg husker det).

Og en gang, så kom jeg i prat, med ei ung nederlandsk dame, (som stod og hang der), husker jeg.

Dette var ei lyshåra dame, vel.

Og jeg sa noe sånt, som at det var kanskje egentlig bra, sånn som de hadde det, i Amsterdam, med coffee-shops, (hvor man kunne kjøpe hasj), og Red Light-district, osv.

Men da klikka hu blondinna, (husker jeg).

Og så sa hu det, på engelsk, (nesten skrikende, må man vel si), at hu syntes, at det var bedre, sånn som vi hadde det, i Skandinavia, (hvor jeg vel hadde forklart henne, at jeg selv var fra), og det var ‘filthy’, (eller noe lignende), sånn som de hadde det, i Amsterdam.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg bodde, i Amsterdam, så spiste jeg, på Burger King og McDonalds, hver dag, (mener jeg å huske).

Og det stemmer faktisk, det som de sier, i filmen ‘Pulp Fiction’.

Nemlig at det er vanlig, så spise pommes frites-en, med majones, i Amsterdam.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg gikk inn, på en McDonalds, (eller om det var en Burger King), i Amsterdam.

Så spilte de faktisk Maria Mena, (av en eller annen grunn), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen gang, som jeg var, på en Burger King-restaurant, i Amsterdam.

Så fikk jeg et gratis Coca Cola-glass, av ei ung, nederlandsk dame, som liksom ‘skøyt’ fram puppa, (mens hu snakka), mener jeg å huske.

(Men jeg tok ikke det glasset med meg, da jeg flytta, fra Amsterdam.

For jeg hadde litt dårlig plass, i kofferten min, (mener jeg å huske).

Så jeg lot det glasset stå igjen, på hotellrommet, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg dro, på et kjent varemagasin, (med godt renome vel), i Amsterdam sitt shopping-distrikt.

(Noe lignende av Strøget, i København, kanskje).

Og der, så fant jeg igjen, den brune Marlboro-skinnjakka, som jeg hadde sett, i London, (i et varemagasin, i Oxford Street der).

Og den jakka, kosta vel kanskje noe sånt, som 500-600 euro, (eller noe i den duren).

(Altså omtrent 5000 kroner, da).

Men jeg hadde lagt igjen, en del klær, (blant annet en grønn Yves Saint Lauren-jakke, som jeg hadde kjøpt, (på Debenhams), i Sunderland, (og som jeg ikke turte å gå med, i London, fordi at den vel fikk meg til å se, litt ‘nazi’, (eller skinnhead), ut)), i den ene kofferten min, på flyplassen.

Og jeg var vant til å ha, fire-fem jakker, da jeg bodde, på the Forge.

Så jeg kjøpte meg denne Marlboro-jakka da, (husker jeg), selv om den var dyr.

Og jeg prøvde den, flere ganger, på hotellrommet mitt, (husker jeg).

Men den jakka, lagde en sånn ekkel ‘gnisse-lyd’.

Når armene kom borti selve jakka, (husker jeg).

Så jeg orka ikke, å gå med, den jakka, (husker jeg).

Så jeg dro tilbake, (til det varemagasinet), og bytta den jakka, (etter noen dager), husker jeg.

(De hadde en egen ‘bytte-avdeling’, (eller noe sånt), mener jeg å huske).

Selv om jeg syntes, at det var litt flaut, å gå å bytte sånn, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg ville fortsatt ha meg, en ny jakke da, (husker jeg).

Jeg hadde vel bare en enkel, kort, svart vindjakke, fra H&M, som jeg hadde kjøpt meg, mens jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Langhus, vel.

Og en tjukk, (og ganske tøff), jakke, fra Marlboro, (på Oslo City), som jeg hadde kjøpt, (høsten 2002, må det vel ha vært), etter at jeg hadde fått vite, (av min Rimi-distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), at jeg skulle begynne, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, etter at jeg sluttet, som Rimi-butikksjef, sommeren 2002).

Så jeg hadde bare to svarte jakker, da.

Og det ble kanskje litt ensformig, (tenkte jeg vel).

(Noe sånt).

Så jeg kjøpte meg, en grønn, halvlang skinnjakke, i en liten butikk, (eller bod), i ‘shopping-gata’, i Amsterdam, (husker jeg).

(En jakke, som bare kostet, en brøkdel, av hva den Marlboro-jakka kosta, vel).

Men så var det sånn, at jeg en dag tok heisen, (av en eller annen grunn), på hotellet.

(For å komme opp, til hotellrommet mitt.

Som antagelig lå, i tredje eller fjerde etasje, (eller noe sånt), da.

Selv om jeg ikke husker, nøyaktig hvilken etasje, som det hotellrommet lå i, lenger).

Og da syntes jeg det, at jeg så ut, som en torpedo, (eller noe sånt), i den grønne skinnjakka, (i speilet, i heisen, på hotellet).

(Så jeg fikk litt sjokk, da).

For jeg hadde jo trent en del, etter høsten 2002.

(Da jeg begynte, å studere, ved HiO IU.

For jeg begynte samtidig, å trene, på Sats, (et medlemskap, som jeg fikk ganske rimelig, siden at jeg var HiO-student, vel).

Og jeg hadde også trent mye, (spesielt svømming), i Sunderland, (på the Sports Centre der).

Så jeg hadde blitt rimelig bredskuldra da, (for å si må man vel si).

(Muligens på grunn av, mye tung jobbing, (i Rimi), spesielt med kjølevarer og frukt, (i årenes løp), vel).

Og derfor, så gikk jeg også, å bytta, den skinnjakka.

Men da, så ville jeg ikke, ha pengene, tilbake.

Men jeg bytta heller, den grønne skinnjakka, (var det vel), i en kortere, grå skinnjakke da, (mener jeg å huske).

For da, så så jeg ikke like brei/’skummel’ ut, (som da jeg gikk i, den lange skinnjakka), syntes jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, som jeg gikk, tilbake til hotellet, om natta, (i Amsterdam).

Så var det sånn, at jeg prata litt, med ei dame, (som gikk samme veien, som meg), i fylla, (må jeg si).

Og da var det sånn, at hu dama, plutselig gikk bort til en politimann, som stod, langs veien der, og klagde på meg, (eller noe sånt), da.

(Og sånt var jeg ikke vant med, fra Oslo, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det var mye briter, i Amsterdam, (husker jeg).

Jeg så noen busser, (ved hotellet, var det vel), som reklamerte, for en ferje, som gikk, mellom Amsterdam og Newcastle, (en by, som jeg ganske nylig, hadde vært en del i, i forbindelse med, at jeg studerte, i nabobyen Sunderland).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en kveld, (i Amsterdam), så gikk jeg, den motsatte veien, av Rembrandtplein.

Og da, så havnet jeg, på en pub, (må man vel kalle det), hvor det vanket, litt mer etablerte folk, (må man vel si), enn i området rundt Rembrantdplein, da.

Og der, så kjøpte jeg, en eller to halvlitere, (husker jeg).

Selv om jeg kanskje ikke passet så bra inn der, (siden at jeg var norsk), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi få se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.

17. september 2015

#London #quiz-show Amsterdam Marlboro Min Bok 7 Oslo Oxford Street Rembrandtplein Schipol Airport The Forge Yves Saint Laurent
Min Bok 7 – Kapittel 11: Mer fra Amsterdam

I Amsterdam, så fortsatte jeg, på omtrent den samme måten, som i London.

Jeg prøvde å etablere meg, (og finne et sted å bo), liksom.

Jeg glemte nesten det, at jeg ikke bodde i England lenger, (husker jeg).

For ‘alle’ pratet engelsk, over alt.

Og jeg lærte bare et nederlandsk ord, i den drøya uka, (var det vel), som jeg bodde, i Amsterdam.

Og det var ‘dank’, (som betyr ‘takk’).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var en internett-kafe, som lå, like ved Rembrantplein, (husker jeg).

Og dit, så dro jeg, hver dag, (må man vel si), for å lete etter leiligheter, (på nettet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det lå en kiosk, på Rembrantplein.

Og der pleide jeg å kjøpe den britiske avisen ‘Daily Mail’, hver dag, (sånn som jeg husker det).

Jeg husker at jeg lå i senga, (må det vel ha vært), på hotell-rommet, og leste feriereise-bilaget, fra den avisen.

Og de hadde bilde, av en bikinidame, i annonsen, for reiser, til Israel, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg søkte, etter boliger, på nettet.

Og jeg fikk en e-post, fra noen karer, i et bofelleskap, i Amstelveen, (en dag), husker jeg.

Amstelveen, lå like utenfor Amsterdam.

Og jeg tok en drosje dit, (var det vel), for å dra, på visningen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I Amstelveen, så gikk jeg ut av drosjen, like ved et kjøpesenter, (mener jeg å huske).

Og der satt det noen ungdommer, (noen innvandrer og noen lokale jenter, blant annet, vel).

Og jeg spurte vel muligens dem, om veien, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

(Jeg husker at jeg snakka litt, med en sånn ungdomsgjeng, (som satt like ved der jeg gikk ut av drosjen ihvertfall), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det ble vel til, at jeg ringte, de folka, som hadde visningen.

Og så henta de meg, i en liten bil.

To tjukke karer, (mener jeg å huske), at dette var.

Og de var litt trege, fordi at de hadde kjøpt iskrem, (på veien), mener jeg å huske, at de sa.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Fra visningen, så husker jeg det, at jeg nesten begynte å grine, da de viste meg, vaskemaskinen der.

Og det var fordi, at jeg hadde bodd så lenge, på hoteller og herberger.

(Uten vaskemaskin, da).

Så det var vel sånn, (på den her ‘hotell-tida’), at jeg brukte mye tid, på å kjøpe meg nye klær, (som sokker, t-skjorter og underbukser, osv.).

Og så kasta jeg vel heller, de brukte klærne ofte, (istedet for å vaske dem), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det rommet, som ble ledig, i det her bofelleskapet.

Det var det en dansk ungdom, som skulle flytte ut av, (husker jeg).

Og jeg snakket såvidt, med han dansken, (på rommet hans, i andre etasje der), husker jeg.

Og han dansken virka litt kua, (syntes jeg nesten, at det virka som).

Så jeg lurte litt på, om han dansken, hadde blitt utnytta der, (eller noe i den duren).

Og at disse ‘tjukkasene’, var homser, som hadde utnytta, han dansken, da.

Men jeg tørr ikke å si noe sikkert, om hvordan dette, egentlig var.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker også det, at disse to ‘tjukkasene’, var IT-folk, som jobba, med Java-programmering, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og da var det vel sånn, at jeg forklarte for disse tjukkingene, at jeg også, hadde drevet, med Java-programmering.

(Som jeg har skrevet om på CV-en min, (nå i september 2015), så var jeg jo ansvarlig, for Java-programmeringen, på to grupper, (i fagene ‘Programmering’ og ‘Programutvikling’), på HiO IU, studieåret 2002/03).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og noen dager, etter at jeg var, på den her visningen.

Så fikk jeg en e-post, hvor disse tjukkasene skrev det, at rommet, var leid ut, til noen andre, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det var også sånn, (i Amsterdam), at jeg leste noen tips, om hvordan man kunne få seg tak over hodet, (i den byen), på nettet, (når jeg var, på den nevnte internett-kafeen, ved Rembrandtplein).

Og et av tipsene var, å dra til universitetet, i byen.

Og registrere seg der.

For da kunne man få hjelp, av de, til å få seg bolig, (stod det).

(Noe sånt).

Og jeg tok en trikk, (eller noe sånt), var det vel, til universitetet.

Og fant fram, til riktig kontor, da.

Og så fikk jeg et slags student-kort der, (mener jeg å huske).

Og så viste de meg navnene, til de som hadde, ledig bosted, da.

(Noe sånt).

Men det var bare innvandrernavn, i det arkivet, som jeg fikk se i.

(Sånn som jeg husker det).

Så jeg tenkte det, at det ble litt skummelt nesten, å bo i et rom, hos en innvandrerfamilie, (eller noe i den duren).

Så jeg bare droppa, å skrive ned, noen av de navnene da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.

PS.

Her er det kortet, som jeg fikk, da jeg var på universitetet, i Amsterdam, (i forbindelse med bolig-jakten min der, i 2005):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342013034&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

17. september 2015

#London Amstelveen Amsterdam Daily Mail Min Bok 7 Rembrandtplein