johncons

  • Gmail – Unge Høyre på 90-tallet






    Gmail

    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>






    Unge Høyre på 90-tallet






    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Mon, Oct 14, 2013 at 3:36 AM



    To:
    jc@forskningsradet.no






    Hei, jeg så på Wikipedia at du var andre viseformann, i Unge Høyre, på den
    tida, som Magne Winnem dro meg med, på en eller to kurs-kvelder, i
    Høyres Hus, i Stortingsgata. Jeg har kontaktet Jan Tore Sanner og Andre Støylen, (som var
    henholdsvis formann og første viseformann), men ikke fått noe svar. Jeg lurte på hvordan kurs jeg var på. (For Magne Winnem svarer heller ikke. Men han dro meg med på dette da). Jeg husker at Cathrine Huitfeldt var der. (For jeg syntes hu så pen ut da, og spurte Winnem hvem det var. Winnem sa hu var søstera, til Annikken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet. Men jeg har funnet ut seinere, at de er kusiner vel. Men Cathrine Huitfeldt svarer heller ikke). Jeg prøver å få tak i kursbevis, fra Unge Høyre. Men de nåværende lederne, sier at de ikke kjenner til det som skjedde,
    på 90-tallet. Og når jeg ber de kontakte Sanner, (per e-post), så får jeg ikke noe mer svar. Etter den første kurs-kvelden, i Stortingsgata, så dro Sanner med Winnem og meg. Og en fjerde person, som jeg tror at kanskje var Andre Støylen. (Han var litt anonym, vel). Inn på et kontor. Og vi finpusset liksom, på Unge Høyre sitt valgkamp-program, før valget, i 1991. Og jeg sa vel mest, (vil jeg si). (For jeg pleide å si mye, i klasserommet, på handel og kontor, på
    Sande videregående, og på ungdomsskolen). Og Winnem overtalte meg til å besøke han på St. Hanshaugen, for å gå
    ut på byen vel, en seinere dag. Og så dro han meg med ned til Spikersuppa, dagen etter. Og da var det valgkampåpning, for Høyre. Og Sanner sa at programmet ble bra, husker jeg. Og bandet Teddybears spilte, som innleiet underholdning, for Høyre. Winnem dro meg også med på noen møter, i 1993/94 vel. I sitt hjem, på Bergkrystallen. Og jeg tror at hu Eriksen var der, og pratet, om fortetning. Noe sånt. Og Sanner sa også til meg, (muligens på en andre kurskveld, i
    Stortingsgata), at Norges lover var så ‘surrete’. Og ville at jeg skulle finne en måte å ordne det også på, da. Men da visste jeg ikke hva jeg skulle si. Det hadde jeg ikke noen ide om hvordan man kunne fikse. Og Winnem dro med Høyres sine nettsider, hjem til meg, i 1996 deromkring. Da jeg bodde på St. Hanshaugen selv, og leide av Rimi der. (Siden jeg jobbet, som leder i Rimi, på den tiden). Og vi fiksa på noen feil, i HTML-koden, da. Men jeg har jo ikke noe med Høyre å gjøre lenger. Jeg prøver å få tak i kursbevis og attest for rådgivningsarbeid, for
    valgkamp-programmet. Men ingen sender noe sånt. Husker du noe av dette? Har ingen kontakt med Winnem lenger. Og jeg ble bare dratt med på dette. Så jeg husker ikke hva kurset het, som jeg hadde. Men jeg tror det var Sanner, som hadde, det kurset. Var også butikksjef, for Rimi Kalbakken, i Høyres Hus forresten, (på
    Kalbakken), i 2000 og 2001. Jeg syntes vel at det ble litt feil, at mitt bidrag, i politikken, var
    på initsjativ, av Winnem. Og jeg var også redd for at jeg var for dominerende. Og at jeg fikk for mye ansvar, for tidlig. Og at jeg var for populistisk, (må jeg vel kalle det). Så jeg gadd ikke å bli med på fler møte, når Winnem maste. Jeg syntes at politikk var viktig, og hadde aldri ambisjoner om å bli politiker. Så dette var bare noe jeg ble med på, som tid-trøyte, liksom. Så dette var aldri noe seriøst, fra min side. Jeg var mer en ambisiøs japp, må jeg vel kalle meg. Noe sånt. Og jeg satset på å gjøre karriære, i næringslivet, da. (Jeg hadde en rar oppvekst, hvor jeg bodde aleine, på Bergeråsen, fra
    jeg var ni år. Og hadde lite penger, på begynnelsen av 90-tallet. Så jeg syntes ikke at jeg passet inn heller, sammen med
    Holmenkollen-folk, med mye mer klær og penger, enn meg, osv). Syntes også denne øy-campen deres, i Oslo-fjorden, var litt ‘svett’. Det ble som noe barnslig, for meg, vil jeg si. Kanskje hvis det hadde vært på et hotell, (og ikke i noen telt, på en
    mer eller mindre øde øy). Og en femi gutt, med høyt og krøllete hår vel, spurte Winnem og meg,
    om vi skulle være med, på øy-koloni-camp, da. Men vi hadde planlagt å dra til Gøteborg allerede, på kamerat-tur, den sommeren. (Jeg dro vanligvis til Brighton, på ferie, på den tida. Men det var så mye vold, i Brighton, sommeren 1990, (i forbindelse med
    fotball VM, osv). Så jeg fikk med meg min tremenning Øystein Andersen, til å finne på
    noe nytt, da. Så jeg var ikke på kurs, i Høyres Hus, i flere måneder. Men jeg ble dratt med dit, av Winnem, like før øy-koloni-turen deres,
    sommeren 1991, da. Har seinere overhørt, på jobb, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, i
    2003, (mens jeg studerte fulltid, ved HiO IU), at jeg var forfulgt, av
    ‘mafian’, og har flyktet til England. Får ikke mine rettigheter fra myndighetene. (Politiet vil ikke etterforske, og fortelle meg hva som foregår, osv.). Han femi-gutten deres. Han møtte Winnem og jeg, mens vi gikk, etter rådgivings-arbeid, (for
    valgkamp-programmet. Vi ble holdt igjen, når dere andre dro). På vei bort til McDonalds, ved Klingenberg kino. (I Roald Amundsens gate, som bytta navn vel, etter at Kong Olav døde). I kjellern der, satt Cathrine Huitfeldt. Og muligens du? Dere hadde sitti der en stund. Siden Winnem og jeg ble holdt igjen. Siden jeg hadde imponert så mye, på kurset vel. Jeg sa at Norge burde satse på forskning og utdanning, blant annet. Men jeg måtte jo si noe. Og dette hadde jeg fra sos-øk-læreren min. Andre året, på Sande videregående, handel og kontor, (økonomilinja). For han var sånn ‘halleluja’, angående det, da. Og når dere ba meg si noe, så sa jeg bare det hadde jeg lært på skolen, da. For jeg var jo helt uforberedt, på hva som var, på dette kurset. Det var bare noe, som Winnem dro meg med på. Og som jeg ble med på, som tid-trøyte, da. Og jeg fikk aldri noe fra Unge Høyre/Høyre, i posten. Så jeg var vel aldri medlem der, tror jeg. (Ihvertfall ikke formelt). Men noen måneder etter kurset. (Og mens jeg fortsatt lurte på om jeg ikke skulle få noen greier fra
    Unge Høyre i posten). Så skiftet OBS Triaden, (hvor jeg hadde begynt å jobbe, i et friår,
    fra NHI), eier. (Fra Forbrukersamvirket Lørenskog til Forbrukersamvirket Lillestrøm, vel). Og på den nye kontrakten. Så skulle man skrive organisasjoner, som man var medlem av, da. Og jeg tenkte jo at det jeg hadde gjort var viktig. (Det var jo valgkamp-programmet). Så jeg skrev at jeg var medlem av Unge Høyre, da. For jeg regnet med at jeg ville få noe i posten, fra dere. Om å betale kontingent, osv. At noen hos dere måtte ha registrert meg, som medlem, siden jeg var
    med, på det kurset, (og på valgkampåpninga i Spikersuppa), osv. Men jeg var altså ikke sikker på om jeg var bra for Høyre, siden jeg
    var uerfaren, med politikk. Og aldri heller hadde hatt planer, om å bli med, i politikken. Og Winnem var jo mer varm i trøya der. Og jeg ville ikke være i en klikk liksom, i politikken. I en uformell klikk. Det syntes jeg at politikk var for viktig til. Så jeg holdt meg unna Høyre/Unge Høyre, etter dette. Jeg ble liksom lurt med på kurset og valgkamp-åpninga, av Winnem da, må jeg si. Husker du Winnem fra denne tiden? Husker du meg, fra den ene kurs-kvelden og McDonalds? Bare lurte, (siden ingen av de andre svarer). Mvh. Erik Ribsskog PS. Det var også en Unge Høyre-leder på Winnems bursdag, i januar 1992. I hans Rimi-leilighet, i Nylænde 5, over Rimi Lambertseter. Han hadde ansatt ei kontordame, sa han. For Høyre. Og etter ansettelsen, så sa han at hu hadde skrevet ‘World Perfect’,
    som ferdighet, på CV-en, (og ikke Word Perfect). Noe sånt. Så det var en fylle-historie da, men likevel. Husker ikke hva han Høyre-karen het. Men han hadde lys sleik. Og i Karl Johan så møtte bursdagsselskapet min søster Pia, som fikk
    sin ‘flat-mate’ til å tigge penger, i Karl Johan, (av en eller annen
    grunn). Og da stakk de andre av. Og Winnems kone Elin, (som er i KRF vel), sa seinere, at bare Winnem
    gadd å vente på meg, før vi dro til Tut og Kjør i Kirkegata vel. Noe sånt. Bare noe jeg tenkte på.

  • nettmobbing blogg

    http://johninpattaya.com/index.php/blogg/item/19-selvransakelse

    PS.

    Jeg har et tracking-cookie-program, på bloggen, som heter StatCounter, og der kan jeg se, hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:

    blogg statcounter

  • Erik Ribsskog

    Berger er jo et lite sted.

    Men det ligger såpass nære Drammen og Oslo, så folk synes bare det er artig, hvis det er noen skap-homser der.

    En gang, skoleåret 1982/83, så hjalp min yngre fetter, (Tommy Olsen), og meg, min far, (Arne Mogan Olsen), og min onkel, (Håkon Mogan Olsen), med å bygge en scene, på Berger skole, på oppdrag av rektor Borgen, vel.

    Og mens Tommy og jeg, stod og holdt scenen.

    (Mens fedrene våre skrudde på noen deler, vel).

    Så dukka mine klassekamerater Ole Christian Skjellsbekk og Erland Borgen, (sønn til rektor), opp der.

    Og de kjente kanskje ikke igjen meg, når jeg hjalp med dette arbeidet, (siden min slekt hadde en trevarebedrift, som het Strømm Trevare, på Sand).

    Og så gikk disse to inn døra til garderobene, (husker jeg).

    (Og ble der litt, vel).

    Og jeg sa vel likevel hei til dem, (tror jeg), når de gikk ut derfra.

    Ihvertfall, så fikk jeg litt sjokk, da jeg så de her gutta, for Erland var sønn av rektor og tidligere klasseforstander Sissel Borgen, og Ole var sønn av fotball-treneren.

    Så disse var som et noen ‘klasse-sjefer’ da, (må man vel nesten si).

    Så jeg ble helt paralysert, da jeg så disse, og slapp den scenen som jeg skulle holde, sånn at faren min fikk den i ryggen, (husker jeg).

    (Dette var en søndag, som jeg helst ville sove, i leiligheten som min far lot meg bo alene i.

    Men han hadde vekt meg, ganske tidlig, og dro meg med, på skolen, (som jeg ikke likte), på en søndag, da).

    Og da Ole og Erland, kom ut, fra garderobene igjen.

    Så sa jeg til faren min, at det var på grunn av dem, at jeg hadde sluppet scenen.

    (Fordi jeg ikke likte at dem var der, mens jeg jobba, da).

    Og da heiv faren min disse gutta ut.

    (Og låste døra, til under-etasjen, i det daværende nybygget, vel).

    Og etter det, så fikk jeg forklart det, at han ene var sønn til rektor, da.

    Og da ble faren min stille, husker jeg.

    Så homsene ble også noen ganger hivd ut, på Berger, da.

    Men men, dette var på 80-tallet, og jeg hadde aldri sett en homo, før det her.

    (Og har ikke skjønt før i dag, at Ole og Erland muligens var skap-homser, siden de gikk inn, på garderoben).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Etter at jeg hadde vært noen uker, (eller noe sånt), i Sunderland.

    Så ringte Pia meg, (på mobilen min), husker jeg.

    Hu sa det, at bestemor Ingeborg.

    (Eller om hu bare sa ‘bestemor’.

    Siden at farmora vår, (Ågot), allerede var død, på den her tida, (mener jeg).

    Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 5).

    Pia sa at bestemor, gjerne ville ha adressen min, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg måtte si adressen min, i Sunderland da, (syntes jeg).

    Selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt, å gi adressen min, (i England), til noen i Norge.

    (Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Men jeg var ikke forberedt på det, at bestemor Ingeborg ville ha adressen min, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia sa til meg det, (i denne telefonsamtalen), husker jeg.

    At: ‘Skulle du ikke studere i Newcastle, da?’.

    (Noe sånt).

    For jeg hadde jo sagt det, på min mors dødsdag, i Drøbak, noen uker før.

    (Til Pia, bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin).

    At jeg skulle flytte til England, for å studere, i Newcastle, da.

    Men det sa jeg fordi, at jeg ikke ville fortelle det, til noen i Norge, at jeg skulle studere, i Sunderland, da.

    (Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).

    Og jeg hadde ikke tenkt på det, at Pia og dem, ville ringe meg, om å dra til Drøbak, (dette året), da.

    Siden dette, (å besøke min mors grav, på dødsdagen hennes), vel var en tradisjon, som vi hadde slutta med, (og bare hadde hatt, de to første årene, etter at mora mi døde, vel).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da Pia spurte meg, om det ikke var i Newcastle jeg hadde sagt, at jeg skulle studere.

    Så svarte jeg det, at det var ‘samme t-bane’, da.

    (Noe sånt).

    Siden Sunderland og Newcastle, lå så nærme hverandre, at de delte det samme t-bane-nettet, (eller Metro-nettet, som de sa der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen uker etter dette igjen, (må det vel ha vært).

    Så ringte Pia igjen.

    Og hu fortalte det, at hu gjerne ville besøke meg, i jula, da.

    Sammen med sin sønn Daniel, sin venninne Siv og hennes sønn Dennis.

    (Noe sånt).

    Og jeg syntes ikke at jeg kunne si nei til det, da.

    Siden jeg jo selv hadde fått lov, til å feire jul, hos søstera mi, hver julaften, fra 1995, (var det vel), til 2003, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg dro til Accommodation-avdelingen, på University of Sunderland.

    (Som da holdt til i et nytt kontor, (på the City Campus), virka det som for meg.

    Enn der jeg hadde blitt kjørt til, av den drosjen, som jeg tok, fra flyplassen i Newcastle).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Accommodation-avdelingen, de sa det, at siden at søstera mi og Siv, (fra Sætre vel), begge hadde barn, i 8-9 års-alderen.

    Så kunne de ikke få leie rom, i Clanny House, (var det vel)..

    For dette var rom som var til leie, for tidligere studenter og bekjente av studenter, vel.

    (Noe sånt).

    Men det var ikke lov for unger, å bo der, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg spurte disse ‘Accommodation-konene’.

    Om de hadde noen råd, om hva jeg skulle gjøre da.

    Og da sa de at jeg burde høre på Travelodge, som lå noen kvartaler nærmere sentrum, da.

    Jeg hadde ikke hørt om Travelodge før.

    Men jeg gikk dit likevel, da.

    Og det visste seg å være et hotell, da.

    Og de sa at det kostet cirka 20-30 pund døgnet, å bo der, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så ringte jeg vel Pia, (tror jeg).

    Og hu sa det, at hu hadde ikke råd, til å bo, på det hotellet, da.

    Så det endte med at jeg avtalte med Brusk, (som skulle til Oslo, (eller om det var Tyskland), i juleferien), at søstera mi, (og Daniel), kunne få låne, hans rom, (i naboleiligheten), da.

    Og Muhammed, (var det vel), som også bodde, i naboleiligheten.

    (Og som også skulle hjem, i juleferien).

    Han gikk med på å leie ut sitt rom, (i jula), til Siv, (og hennes sønn Daniel), for 100 pund, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen