-
http://en.wikipedia.org/wiki/Wends
PS.
Det var jo også sånn, at min tremenning, Øystein Andersen, (som er adoptert fra Korea), absolutt ville at jeg skulle høre på en sang, (på hans DAT-walkman, var det vel), som het ‘King Without a Crown’, (med ABC), da vi var på språkreise, i Brighton, (og traska rundt i the Lanes vel), sommeren 1988, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Jeg husker fra en av de første dagene, i Sunderland.
At Brusk, (fra Syria og HiO IU), og jeg, en gang gikk gjennom hoved-handlegaten, (the high street), i Sunderland.
(Det kan vel ha vært sånn, at Brusk og jeg, var på samme Metro-tog, hjem fra St. Peter’s Campus.
Og så har Brusk liksom dratt meg med, på grunn av et eller annet, da.
Som jeg ikke husker akkurat hva var nå, for å være ærlig).
Og Brusk skulle innom enten Poundland eller Poundworld, (mener jeg at det må ha vært).
Og der fant han seg en ganske tjukk engelsk-engelsk ordbok, (mener jeg å huske).
Til kun et pund, da.
Men jeg var ikke på utkikk, etter et sånn bok, egentlig.
Så jeg kjøpte ikke det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien, fra Sunderland sentrum, og til the Forge.
Så skulle Brusk innom Aldi, (ved Millfield Metro-stasjon), husker jeg.
Jeg hadde aldri vært på Aldi før, (husker jeg).
Jeg hadde blant annet begynt å handle mat, på Tesco, i shopping-senteret the Bridges, (husker jeg).
Men Brusk dro meg med, på Aldi, da.
Og der fant han en pakke med ’tissues’, (altså papirlommetørklær), som han ga meg, da.
Og som han mente at jeg burde kjøpe, da..
(Fordi at de var så billige, regnet jeg vel med).
Og jeg kjøpte de og noen andre greier vel, på Aldi der, da.
(Noe sånt):
Men jeg syntes nok at det var litt rart, at Brusk liksom insisterte, på at jeg skulle kjøpe meg papirlommetørklær, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at en gang, som Brusk og jeg, (og muligens også noen andre utvekslingsstudenter), var på Aldi.
Så klaget jeg på det, (husker jeg), at det var så lange køer, i kassene der.
Jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, på Rimi, i Norge.
Og jeg forklarte vel det da, (på engelsk tror jeg, så det var vel muligens noen tyske damer der, som Brusk og jeg hadde møtt inne på Aldi, (og som Brusk kjente fra før), da.
Noe sånt).
At på Rimi, (hvor jeg hadde jobbet), så het det seg det, at kassererne skulle rope på en ny kasse, dersom det var mer enn tre kunder, som stod i en kassakø, da.
Men den regelen, den hadde de tydeligvis ikke, på Aldi, da.
(Husker jeg, at jeg tenkte, ihvertfall.
For det var ganske lange kassakøer der, da.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, at de ikke åpna en ny kasse der.
Selv om det vel var flere butikkfolk der, som var ute på gulvet, (i butikken), da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg tror at Aldi-damene der, ble litt sure, (siden jeg klaget), også.
(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Nå har jeg tenkt mer, på hu Liv, som jeg først ble kjent med, som låseansvarlig, (var det vel), på Rimi Karlsrud.
(På den tida, som jeg jobba, som ekstrahjelp der, (da Magne Winnem var butikksjef der).
Høsten 1993 deromkring, må det vel ha vært.
Noe sånt).
Så, cirka fem år seinere.
Så er både hu låseansvarlig Liv og meg.
Vi er begge butikksjefer, i Rimi, da.
(Jeg på Rimi Lambertseter.
Og Liv på Rimi Grenseveien.
Var det vel).
Og jeg har nettopp blitt butikksjef.
Og kjenner nesten ingen, på Rimi sitt seminar, på Storefjell.
Men jeg har spilt fotball, sammen med butikksjef-Liv, i mellomtida, (organisert av Magne Winnem), blant annet, på Lambertseter.
(En gang som hu så bleik/sky ut, riktignok.
Men likevel).
Og da, i 1998, så hadde Magne Winnem, slutta i Rimi, et par år før.
Og han fortalte meg vel det.
At han hadde fått klager på det, at butikken, (Rimi Karlsrud), så rotete ut, mens han studerte, på BI.
Og jeg tenkte vel kanskje det, at jeg kunne høre med hu Liv, om hvordan det hadde vært, (på Rimi Karlsrud), på den tida, da.
Og så spørr jeg henne, (mens hu satt i en bar der, må man vel kalle det).
Om hu likte Magne Winnem, (eller noe sånt da).
Og da skriker hu ‘nei’, (eller noe sånt), husker jeg.
Og seinere den kvelden, (dette var fredagen, på Storefjell-seminaret, i 1998).
Så er regionsjef Jon Bekkevoll, rimelig innpåsliten.
Og overvåker meg nesten da, (må jeg si).
I diskoteket, på Storefjell der.
Mens jeg stod og prata, med ei ung og pen svensk butikksjef-dame, (fra Oslo Vest, var det vel), blant annet.
For Bekkevoll trodde kanskje det, da.
At jeg hadde spurt hu Liv, om hu ville pule, (eller noe sånt), da.
(Siden hu skreik så fælt, da).
Og så har han Bekkevoll, liksom lagt meg for hat, da.
Og tulla og tøysa fælt.
Med meg og karrieren min, i Rimi, etter det.
(Som var min første uke, (eller noe sånt), som butikksjef, i Rimi, da.
Er det dette som har foregått?
Hvem vet.
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
