Sommeren 2002, så var det ned til Nevlunghavn igjen, for å være med på bestemor Ingeborg sin 85-års dag, da.

Og det var noe feil med Sierra-en min, (som vanlig nærmest).

Så jeg ringte til Statoil Kiellands Plass da, for å leie en bil.

Men de nekta meg å leie en bil da, (av en eller annen grunn).

Så jeg måtte kontakte en Statiol-stasjon, (var det vel), på Majorstua.

(Like utafor bomringen der, vel).

For å få leiet en bil, da.

(Som muligens var en Golf, eller noe sånt, vel.

Noe sånt).

Og da, så husker jeg det, at jeg henta Pia og Daniel, i Tromsøgata, da.

Og Pia ga meg fem gram hasj.

Som jeg skulle gi til Glenn Hesler, da.

For han hadde nemlig begynt å røyke hasj, etter at vi prøve-røyka hasj, tre-fire år, før det her, da.

(Noe jeg syntes at var litt sunt, nesten.

For Glenn Hesler han drakk aldri, da).

For søstera mi røyka jo hasj.

Så Glenn Hesler pleide å mase på meg, (på #blablabla osv.), om jeg kunne få tak i hasj, gjennom søstera mi, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg kjørte så opp til Slemdal.

(Hvor jeg klarte å finne fram, på tross av at jeg ikke var kjent der).

For å hente Axel, da.

(Utafor den blokka han bodde i).

Og jeg viste hasjen, (som lå i hanskerommet vel), til Axel da.

(Som satt seg på det ledige setet foran i bilen, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi kom ned til Larvik, så kjørte jeg en tur, ut til Østre Halsen, (husker jeg).

Bare for å se på det huset, i Storgata, hvor Pia og jeg hadde bodd, på begynnelsen av 70-tallet, da.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok).

Og da kom jeg på det, at jeg hadde gått der, (som fire-åring), sammen med ei jevnaldrende jente, som hadde pent lyst hår, (og sånn), da.

Og da fortalte jeg det, i bilen, da.

For dette hadde jeg vel ikke fortalt, til Pia, (for eksempel), på den tida det hendte, da.

Men jeg veit ikke om Axel skjønte helt det, at dette var noe som hadde skjedd, før han ble født, da.

(Hvem vet).

Og Pia ville ikke at vi skulle kjøre ut og se, på Halsen, der.

(Av en eller annen grunn).

Men jeg tenkte at det var vel ikke så farlig.

For det er jo ikke så langt fra Larvik til Halsen, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den bilen som jeg hadde leid.

Den var lett å kjøre og ganske sprek, da.

Og bestemor Ingeborg skulle ha selskap i Gurvika, (igjen).

Og dit hadde ikke jeg kjørt før, da.

Så da vi kom fram til Gurvika.

Så kjørte jeg en runde, rund porten, som var foran innkjørselen til Gurvika der, da.

For å orientere meg litt, da.

For å liksom finne ut hvor jeg skulle parkere, (og sånn), da.

Og da begynte Pia å skrike, (husker jeg).

For jeg syntes det var morsomt å kjøre den lettkjørte bilen, da.

(Det var jo nesten som å kjøre en radiobil, omtrent).

Så jeg tok en litt ekstra vid sving og sånn da, på en uasfaltert plass der, (var det vel).

Så Pia, hu var som hu i det britiske TV-programmet, som heter ‘Høy på pæra’.

For Pia skulle liksom kritisere kjøringa mi, da.

Selv om hu ikke hadde lappen selv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Bestemor Ingeborg, hun var jo barnebarn av en dansk general, (Anders Gjedde Nyholm), og etter Gjedde, (som jo hadde eiet en herregård, nemlig Høyris), osv.

Så det var en brite, i 85 års-selskapet, til bestemor Ingeborg, som var en engelsk lord, (forklarte søstera mi).

Og bestemor Ingeborg sin svigerinne, Unse Heegaard, (f. Trock-Jansen), fra Danmark, var også i selskapet.

Sammen med sine sønner Steffen og Thomas, (min avdøde mor sine danske direktør-fettere).

(For Thomas var direktør i Disney, i Danmark, da.

Og Steffen i TopDanmark forsikring, har jeg funnet ut, på nettet, seinere).

Og Steffen, (var det vel), han hadde også med sin unge sønn, (som vel da blir min tremenning).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg satt meg ned, der jeg skulle sitte, ved middagsbordet, i Gurvika.

Så var det som at de norske folka, som satt til høyre for meg, var redde for meg, (husker jeg).

Så noen hadde nok fortalt noen røverhistorier, om meg, til gjestene, i dette selskapet, (tror jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Av talene, så husker jeg ikke så mye.

Men jeg husker at ei norsk venninne, av bestemor Ingeborg.

Hu gjorde litt narr av bestemor Ingeborg da, i sin tale.

For hu sa det, at bestemor Ingeborg, hu prata fortsatt dansk, etter å ha bodd i Norge, siden rett etter krigen.

(Altså i over 50 år da, må det vel ha vært, på den her tida).

For bestemor Ingeborg, hu sa ‘brusebad’ da, istedet for ‘dusj’, sa bestemor Ingeborg sin norske venninne.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter maten, så tenkte jeg det, at jeg kunne vel ikke bare sitte aleine ved bordet der, som en nerd.

Så jeg gikk bort til Axel og tante Ellen sin Steinerskole-bekjent, fra Moss, (som stod sammen, ved inngangsdøra, til forsamlingslokalet, hvor selskapet var), da.

(Han bekjente av tante Ellen, som jo ville ha et glass vodka av meg, i bestemor Ingeborg sin 80-års dag, (fem år tidligere).

Et selskap som jo var i det samme forsamlingslokalet, i Gurvika.

Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

Men dette med Steiner-skolen, det er som noe litt diffust, for meg, da.

Så jeg dreit meg ut litt da, (for å si det sånn).

For jeg spurte om han Steinerskole-læreren, var ‘misantrop’, da.

Men det riktige skulle ha vært ‘antroposof’, da.

Så da ble både Axel og Steinerskole-læreren sure på meg.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Pia, (var det vel), ville at jeg skulle sparke fotball, med Daniel, (som er født i 1995, og som fylte syv år, denne sommeren, vel).

Utafor selskapslokalet i Gurvika der, da.

Men da kunne jeg knapt sparke til ballen, (husker jeg).

For jeg hadde jo ødelagt korsbåndet i kneet igjen.

På den treninga med IT-akademiet, på Vollsløkka der, ikke så lenge før det her, da.

(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter middagen, så var vel også litt utenfor selskapslokalet der igjen.

Og da vi skulle kjøre derfra.

(For Pia, Daniel, Axel og jeg.

Vi skulle nemlig ligge over hos onkel Martin og dem.

Ute i Kvelde, da).

Så chatta jeg litt med han engelske lorden, (husker jeg).

Mens vi gikk opp den bakken, til bilene der, (i mørket), da.

For å øve litt på engelsken min, da.

Og litt av nysgjerrighet, på hvem denne britiske vennen til bestemor Ingeborg var, da.

Men jeg tror ikke at jeg fikk vite hvem denne personen var.

Selv om han til slutt skjønte hva jeg sa, vel.

(Når jeg snakka engelsk, da).

Men han var vel ihvertfall britisk, (husker jeg).

Og litt snobbete, vel.

For han lot vel som at han ikke forstod hva jeg sa, når jeg ikke pratet veldig pent, (på engelsk), liksom da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Axel og jeg, vi sov vel over, i en ganske nybygget hytte, som Martins samboer Grete Ingebrigtsen, hadde bygget.

(Noe sånt).

Og dagen etter, så ble jeg vekket.

Og da måtte vi med en gang kjøre ut til Nevlunghavn igjen, (husker jeg).

For vi skulle rydde, i forsamlingslokalet, i Gurvika der, da.

Og da fikk jeg ikke tid til å barbere meg og pusse tenna og dusje, (husker jeg).

(Sånn som jeg pleide å gjøre, om morgenene, da).

Så jeg, (som var overarbeidet og sliten, fra Rimi).

Jeg måtte kjøre ubarbert og uten rene tenner og uten å dusje.

Ut til Nevlunghavn, da.

Og onkel Martin sa til meg, (som hadde jobbet som butikksjef og var i Heimevernet, osv).

At: ‘Du har vel aldri hatt en forpliktelse’.

For han syntes at dette med å rydde det forsamlingslokalet var så viktig, da.

At jeg ikke kunne barbere meg engang, før vi skulle kjøre ut dit, da.

Og på veien ut til Nevlunghavn.

Så kjørte onkel Martin helt til høyre, i veibanen, nesten hele veien, (husker jeg).

Så han kjørte nesten ute i grøfta, da.

Og denne kjøringa, til onkel Martin.

Den tippet jeg at kom av, at han pleide å kjøre mye på motorsykkel,  (husker jeg).

(Noe rart må det nok ha vært, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og vi dro innom eldreboligen til bestemor Ingeborg, (i Skoleveien), da.

Og Unse lurte på hva som foregikk.

Og jeg forklarte at vi skulle rydde, i det forsamlingslokalet, da.

(Noe sånt).

Og Rahel lurte på om jeg var sliten, vel.

(Noe sånt).

Og det fantes en sånn ‘plast-hytte-dusj’, i Gurvika der, hvor det gikk an å dusje, husker jeg, (at Pia viste meg), da.

Så da våkna jeg litt opp etterhvert, jeg og da.

(Når jeg fikk tatt meg en dusj, og barbert meg og pussa tenna, da).

Og den dagen, så var det også en VM-kamp, (må det vel ha vært).

Mellom Danmark og England, (husker jeg).

Og jeg husker at Steffen, (var det vel), og hans unge, lyshårede sønn.

De var triste, da.

Siden Danmark hadde tapt 3-1, (eller noe sånt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og før vi dro derfra.

Så spurte Unse meg hva jeg syntes om Thomas sin Rover, da.

Som stod parkert foran bilen min, vel.

Men da ble jeg litt ‘vonbråten’, husker jeg.

For bilen jeg hadde, den var jo bare en leiebil, da.

Så jeg lurte på om Unse mobbet meg, (husker jeg).

Og jeg fortalte også det, for Steffen og/eller Thomas der, (husker jeg).

(Dagen før, vel).

At jeg hadde sluttet som butikksjef, for å begynne å studere, da.

(Noe som var litt flaut å fortelle om da, (husker jeg).

For jeg må jo liksom skrive en hel haug av bøker nå.

(Nemlig Min Bok-bøkene).

For å liksom prøve å forklare om det her, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Rahel, hu hadde forresten ‘Elling’-filmen, (som hu satt på), hjemme hos bestemor Ingeborg, (mener jeg å huske).

Og Rahel, hu viste meg også at hu hadde spilt inn en kortfilm, på Island, (var det vel).

(For hu hadde noe slags manus, eller noe, til den filmen der, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg husker også det.

At mens Rahel stod like utafor inngangsdøra, til bestemor Ingeborg der.

Så plasserte Axel, (som var større enn meg, siden han trente mye), seg sånn, at Rahel ikke kunne se meg, da.

For Axel plasserte seg liksom sånn, at jeg forsvant bak han, da.

(Av en eller annen rar eller merkelig grunn, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Axel sa vel også noe sånt, (i gangen til bestemor Ingeborg der), at det skulle mye til, for at en person skulle bli sinnsyk.

(Noe sånt).

Men da rettet Rahel på han, (husker jeg).

Og dyttet til han, på brystkassa, (eller noe sånt), vel.

Og sa det, at det var nok med et lite sånt puff vel, (på sitt dansk-tysk-norsk).

Så kunne en person bli sinnsyk, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og bestemor Ingeborg sine ‘petiter’, (altså hennes leserinnlegg, fra Aftenposen).

(Som het noe med ‘Ankerita i Nevlunghavn’.

For bestemor Ingeborg sitt fulle navn.

Det var Ingeborg Ankerita Elisabeth Heegaard Ribsskog, da.

(Noe sånt).

Også brukte hun signaturen ‘Ankerita’, da.

Når hun skrev leserinnlegg i Aftenposten osv., da).

De lå også framme der, hos bestemor Ingeborg, da.

(Husker jeg).

Og jeg leste litt i det heftet da, husker jeg.

Og leste vel det leserinnlegget, hvor hun hadde skrevet, at hun skulle prøve å bli en bedre bestemor.

(Noe sånt).

Noe som gjorde meg litt trist da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at vi hadde vært hos bestemor Ingeborg der.

Så var det tilbake til onkel Martin og dem, i Kvelde, da.

Og Martin sin samboer, Grete Ingebrigtsen.

Hu mobba meg litt da, når vi skulle kjøre inn til Oslo igjen.

Så jeg hadde så liten bil, denne gangen, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på veien tilbake til Oslo.

Så ville Pia at vi skulle kjøre innom Bøkeskogen, (husker jeg).

(Hvor jeg blant annet hadde hatt idrettsdag, da jeg gikk i andre klasse, (var det vel), på Torstrand skole, da).

Og plutselig, så hørte vi en høy lyd, som fra noen formel 1-biler, (eller noe sånt), vel.

Og det hørtes ut som om den lyden kom fra Louisenlund stadion, da.

(Der Larvik Turn spiller sine hjemmekamper.

Og hvor jeg hadde vært med han Morten, fra Byskogen, (eller den Larvik-bydelen heter igjen).

Og sett Larvik Turn spille, i 1978, vel.

For vi bodde jo hos Morten og dem, i en uke eller to vel, i Kongegata, (var det vel muligens), før vi flytta til Jegersborggate der, da.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Husker jeg.

For det var ikke noen racerbiler å se, noe sted, i nærheten av Bøkeskogen der, da.

Så det må ha vært noen som tulla, (tror jeg).

Så kanskje Pia er med i et slags nettverk.

Som skulle tulle med meg, da.

Siden hu ble som hu i ‘Høy på pæra’, da jeg skulle parkere, (dagen før), ved Gurvika der, da.

(Hvem vet).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da vi kom inn til Oslo.

Så spurte jeg Axel om det var greit, at jeg slapp han av, på en bensinstasjon, ved Ringveien der da, (husker jeg).

For jeg kjørte jo en leiebil.

Og jeg var ikke så kjent på Slemdal der, da.

Og jeg hadde vel ikke kjørt til der hvor Axel bodde, mer enn et par ganger, vel.

Og da pleide jeg vel alltid å kjøre fra Sinsenkrysset-sida, liksom.

Og ikke fra Bærum-sida, liksom.

Så jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle kjøre, i det krysset, (på Ringveien), like ved der Axel bodde, da.

Og jeg hadde jo hu Pia aka. Mrs. Bucket, (fra ‘Høy på pæra’), i bilen også.

Og jeg var kanskje litt sliten, etter all den kjøringa, i Larviksområdet, da.

Og det sa Axel at var greit, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og da jeg kom hjem til Rimi-leiligheten min, til slutt.

Etter å ha levert bilen, på Statoil, på Majorstua der, da.

Så kom jeg på det, at jeg hadde glemt hasjen, (til Glenn Hesler), da.

Så da ringte jeg Pia, men hu visste ikke hvor den hasjen var, da.

Så jeg tok en taxi, til den bensinstasjonen der, da.

Og fikk låne nøkkelen, til bilen, da.

Men jeg fant ikke den hasjen, (til Glenn Hesler), noe sted, i bilen, da.

Så jeg tapte 500 kroner på det her, da.

For jeg fikk jo ikke noen penger av Glenn Hesler da, liksom.

Og hvem som tok den hasjen, det veit jeg ikke.

(Selv om jeg mener å huske det.

At Pia plutselig ville låne nøkkelen, til den leiebilen.

Etter middagen, på Gurvika der, da.

Hvis jeg ikke husker helt feil).

Men kanskje bensinstasjon-folk fant den?

(Hvem vet).

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men etter det her, så gadd jeg ikke å være ‘mellommann’ lenger, mellom Glenn Hesler og Pia, da.

Når Glenn Hesler ville kjøpe hasj, da.

Så jeg bare sa til Glenn Hesler det.

(På #blablabla, må det vel ha vært).

At hvis han ville kjøpe mer hasj av Pia.

Så fikk han ta det med henne selv, da.

(For det greiene der, det gadd ikke jeg å ha noe mer med å gjøre, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.