johncons
  • Sommeren år 2000, så var jeg også ute på byen, sammen med broren min Axel, på Studenten, husker jeg.

    Jeg husker at jeg gikk med en svart tennisskjorte, med glidelås istedet for knepping, i halsen.

    En skjorte som jeg hadde kjøpt på Jack & Jones, i Arkaden, et par år før det her, vel.

    Og som jeg hadde pleid å bruke ganske mye på byen, da.

    Selv om jeg også hadde andre skjorter, som jeg brukte, når jeg var ute på byen, på den her tiden, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg stod i Karl Johans gate der.

    Utafor Studenten.

    Ved stengetid, klokka 3.30 cirka, natt til søndag, da.

    Og prøvde å finne noen damer å prate med, (i fylla), da.

    Og plutselig, så dukka det opp ei veldig pen dame der, da.

    Som viste seg å være fra Sverige.

    Hu var der sammen med et par venninner, og en gjeng norske karer, da.

    Jeg kom i prat med hu her skjønnheten, da.

    Og en norsk kar, spurte meg hvordan jeg klarte å få hu dama interessert i meg.

    For de hadde prøvd seg på henne hele kvelden, uten å lykkes da, sa han.

    Og en annen nordmann, (som var mye kraftigere enn meg), han la en kondom, ned i utringningen, til hu dama da, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Og da måtte jeg nesten spørre hu dama, om hu ville det, at jeg skulle begynne å slåss mot han karen, da.

    Men da svarte hu ikke noe, da.

    Og vi gikk etterhvert litt opp i Karl Johans gate der, da.

    I retning av Stortinget.

    Og holdt litt rundt hverandre og sånn, da.

    For hu dama var veldig pen og slank da, og kledd i en sånn gresk sommerkjole, av noe slag, da.

    Og Axel, han var vel inne på Studenten, eller noe sånt, tror jeg.

    Han hadde blitt borte for meg, tidligere på kvelden, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu dama hu skulle absolutt innom utestedet Baronen, (som var oppe et par timer lenger, enn de andre stedene i Oslo, på den her tiden).

    Og hu bare sneik seg forbi hele køen og inn på Baronen da, husker jeg.

    Og jeg husker at jeg havna i en pirat-taxi, sammen med hu blonde dama og venninna hennes, da.

    Og jeg la da merke til det, at hu ikke hadde noe store pupper, husker jeg.

    Så jeg tenkte at hu nok hadde anoreksia, eller noe, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg spurte de her damene, om de ville bli med hjem til meg, da.

    Når vi kjørte opp Ullevålsveien der, da.

    Og vi kunne se Rimi-bygget, fra pirat-taxi-en, da.

    Men det ville de ikke, da.

    Og hu pene blondinna, hu begynte å beklage seg noe veldig, da.

    Og sa at når hu endelig hadde klart å få med noen hjem.

    Så var det noen indere som kjørte pirat-taxien, og som ikke fant veien, da.

    (Noe sånt).

    Så den pirat-taxi-en, den surra vel rundt i en time, eller noe sånt, da.

    Før den fant fram til der hu venninna til de her svenske damene bodde, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu som bodde, der hvor nachspielet var.

    Det var ei svensk sykepleierske, ved Radiumhospitalet, mener jeg å huske.

    Og de Stockholm-damene, som var på besøk hos hu sykepleiersken, da.

    De begynte å sette på en CD med Björn Rosenström, (var det vel), da.

    Med en sang som gikk noe sånt som: ‘Yksa, yksa, yksa’, (eller noe sånt).

    Og jeg syntes det var litt flaut, å være på nachspiel, med bare unge svenske damer, da.

    Så jeg stod mest ute på kjøkkenet der, da.

    Og da kom hu blondinna inn og bydde meg på en liten svensk rosinbolle, fra en pose, (mener jeg å huske).

    Og seinere så kom hu blondinna inn på kjøkkenet igjen.

    Og smurte seg en brødskive, da.

    Og da spurte hu meg hu jeg syntes at hu burde spise sånn leverpostei, med bilde av en unge på boksen, (fra Stabburet), da.

    Og jeg hadde vel hørt på nettet, at det var hjernemasse, (og sånn), i den typen, av leverpostei.

    (På sol.20ognoe, en gang, vel).

    Men jeg sa vel at hu kunne spise det

    For jeg tenkte vel at hu ikke ble skada av det, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da de damene skulle legge seg.

    Så klappa hu slanke blondinna, på liggeplassen, ved siden av henne, da.

    Og ville at jeg skulle legge meg ved siden av henne, i en seng da, (må det vel ha vært).

    Og det gjorde jeg, da.

    Men akkurat da jeg la meg der.

    Så begynte hu venninna hennes, (som var ganske barnslig), da.

    Å liksom reise seg opp i senga si, for å se, da.

    Og da syntes jeg at det ble flaut.

    Så jeg venta litt, før jeg la meg ned, da.

    (Til hu venninna slutta å spionere, liksom).

    Og da sa vel hu blondinna noe sånt, som at: ‘Det her funkar inte’, (eller noe sånt).

    Og så sovna hu bare vel.

    Men den forrige dama, som jeg hadde sjekka opp.

    Nemlig hu Malena fra Drammen, da.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Hu runka meg jo bare.

    Hu lot meg ikke få noe kjøtt rundt pikken, da.

    Så jeg var litt klar for å få meg et nummer liksom, da.

    Så jeg prøvde å få hu her svenske dama litt kåt, da.

    Så jeg begynte å kjærtegne henne litt, da.

    Der jeg lå, ved siden av henne, i en seng da, (var det vel).

    Og hu lå der i bare en truse, da.

    Men hu hadde jo anoreksia, eller noe.

    Så hu hadde jo ikke noen pupper, da.

    Så jeg kunne jo nesten ikke kjæle med puppene hennes.

    Sånn som jeg hadde gjort, den natten som jeg lå, i senga mi hjemme, sammen med hu Malena fra Drammen, da.

    (Noen måneder før det her, da).

    Så jeg lot istedet hånda mi, (ganske automatisk), gli nedover kroppen, på hu svenske skjønnheten, da.

    Istedet for opp mot puppene, (som hu ikke hadde), liksom.

    Og hu her svenske blondinna, hu var så slank, så hånda mi ble ikke ble stoppet at trusestrikken hennes heller.

    For det var liksom en klaring, på en centimeter, (eller noe), mellom magen og trusestrikken hennes, da.

    Så plutselig så lå jo hånda mi sånn til, at fingeren min omtrent automatisk gled inn i fitta hennes, da.

    Så jeg prøvde å fingre henne litt for å få henne kåt, da.

    Og for å prøve å vekke henne liksom, da.

    Og fitta hennes var ganske trang og sånn da, (husker jeg).

    Og sånn passe våt også, (må man vel si).

    Så det hadde nok vært digg å pult henne litt, da.

    (Husker jeg, at jeg tenkte).

    Men jeg turte ikke å ta av henne trusa liksom, da.

    For hu enten sov eller lot som at hu sov, da.

    (Jeg tror vel egentlig at hu lot som at hu sov, hvis jeg skulle tippe.

    For jeg skjønte ikke hvordan hu kunne unngå å våkna liksom, husker jeg).

    Og jeg prøvde å kysse henne litt og.

    Men hu lukta sånn billig Stabburet-leverpostei, da.

    Så til slutt så bare ga jeg opp, da.

    Men da lukta det jævlig vondt av fingra mine, husker jeg.

    For fitta til hu her blondinna, den lukta så vondt da, (fant jeg ut).

    Så jeg måtte gå inn på badet, to ganger, og bruke kjempemye håndsåpe, (begge gangene), for å få bort den vonda lukta, etter fitta, til hu her svenske blondinna, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dagen etter, da jeg våkna.

    Så lå det vel fire svenske damer, og sov, i det samme rommet, som jeg sov, da.

    Og de her damene, de prata om hva de hadde måttet gjøre, dagen før, da.

    ‘Og jag måtte äta sånn her äcklig leverpastej’, (eller noe), sa hu svenske blondinna, til de andre svenske damene, inne på kjøkkenet der, da.

    Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

    Og uten at jeg skjønte hvem som hadde tvunget henne til det, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så stakk de tre andre Stockholm-damene ut døra, (uten å dusje).

    For å kjøpe seg noe mat, eller noe, (tror jeg).

    Men hu kjempepene blondinna ble igjen, da.

    Og det er mulig at hu var kåt da, og ville ha seg et nummer.

    Det veit jeg ikke.

    For jeg var litt sur på henne, fra kvelden før, da.

    Siden hu bare hadde sovna, da.

    Så jeg bare stakk, da.

    Men jeg sa vel kanskje hadet, vel.

    Det er mulig.

    (Det husker jeg ikke helt nøyaktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så gikk jeg og fant en T-banestasjon, (eller noe), vel.

    Og dette husker jeg ikke helt nøyaktig hvor var.

    Men det var vel på Ullern, (eller noe sånt), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg var jo mye på #blablabla, på den her tida.

    Så jeg chatta med Zera og Tosh, om hu Malena fra Drammen og hu her Stockholm-dama, da.

    Og jeg fant mobilnummeret, til hu Stockholm-dama, som hadde eid leiligheten, da.

    Ved å søke på adressen, på nettet, vel.

    Og så ringte jeg til de her Stockholm-damene, da.

    Og da var de på vei nedover mot Sørlandet, på sommerferie, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg fikk prate med hu pene blondinna, da.

    Og hu bare spurte meg: ‘Likte du rusinbullen?’.

    Og så la hu på vel.

    Så jeg fikk ikke avtalt å møte henne, igjen.

    For de skulle vel tilbake til Oslo igjen, (mener jeg å huske).

    Etter at de hadde vært på Sørlandet, da.

    Og uka etter, (må det vel ha vært).

    Så hadde jeg opplæring, i kassa, på Rimi Nylænde, av en kar med skjegg, som het Jostein, (mener jeg å huske), og som bodde på Lambertseter, vel.

    Og da, så hadde jeg glemt mobilen min hjemme, en dag, husker jeg.

    Og så hadde noen ringt meg, mens jeg var på jobben, da.

    Og da ringte jeg opplysninga, for å høre hvem det var, (husker jeg).

    Og det var visst politiet i en sørlandsby, da.

    Så jeg ringte de, og sa at jeg kjente noen svenske damer, som var dreiv og kjørte nedover på Sørlandet der, da.

    Og spurte om det hadde skjedd noe med de, da.

    Men jeg fikk til svar at det ikke var noe viktig, da.

    (Noe sånt).

    Men da lurte jeg på om de her svenske damene hadde kontakta politiet, fordi at jeg ringte dem, (eller noe sånt), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Magne Winnem, han kom innom, på Rimi Nylænde, uka etter at jeg møtte hu svenske blondinna, da.

    Og da fortalte jeg han det, at jeg hadde våkna opp sammen med fire Stockholm-damer, da.

    Og det tror jeg at Henning Sanne, (som var innom butikken for å handle), overhørte.

    For jeg mener at jeg overhørte det, at han sa til dama si, noe sånt som at: ‘Da hadde jeg vært avslappa og’.

    Men det er mulig at det var fordi at jeg drakk så mye, på byen, den helgen, at jeg var avslappa.

    For jeg var ganske full da, (husker jeg), da jeg traff hu svenske dama, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og jeg tenkte jeg skulle prøve å få skrevet mer om dette, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og en tid etter det her, så nevnte jeg for Axel det, at jeg hadde truffet hu pene, svenske blondinna, da.

    Og da sa Axel det at: ‘Da skulle jeg ha vært der’.

    (Eller noe).

    Så Axel prøver visst å hindre meg, i å treffe damer, da.

    Så Axel må vel sies å være helt sinnsyk, eller noe.

    Så hva som foregår inne i huet hans, det veit jeg ikke.

    Men en liten advarsel mot Axel, er vel kanskje på sin plass.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


  • Gmail – Trakassering i Norge på grunn av danskfødt mormor

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Trakassering i Norge på grunn av danskfødt mormor



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Oct 4, 2012 at 11:34 PM

    To:
    post@dansksamfund.info

    Hei,

    jeg leste i en norsk nettavis i dag, at jeg blir regnet som innvandrer, i Norge, siden jeg har en danskfødt mormor.

    Jeg har møttet flykte fra Norge til England, for noen år siden, etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’.


    Jeg har hatt store problemer med å få rettighetene mine i Norge, etter dette.

    Og lurer nå på om dette er fordi jeg har en danskfødt mormor.

    Og at jeg blir trakassert på grunn av dette.


    Jeg blir liksom tullet med av alt og alle i hele Norge, synes jeg.

    Enda jeg som barn var den norske i familien, og kjeftet på min danske mormor på grunn av danskene ikke var snille mot nordmennene, under dansketiden, som jeg lærte i første klasse på Østre Halsen skole.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


  • Gmail – Problemer med trakassering

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Problemer med trakassering



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Oct 4, 2012 at 11:19 PM

    To:
    inlo@inlo.no

    Hei,

    jeg leste i en nettavis i dag, at jeg er innvandrer siden min mormor var danskfødt.

    Jeg har måtte flykte fra Norge til England, for noen år siden, siden jeg overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Jeg har lurt på hvorfor jeg ikke har hatt problemer med å få rettighetene mine i Norge.
    (Siden jeg jo er norsk statsborger).

    Jeg blir liksom tullet med av alt og alle enda jeg har en kjent blogg, osv.

    Men nå lurer jeg på om dette er fordi at vanlige nordmenn ser på meg som innvandrer siden min mormor var danskfødt.
    Jeg lurer på om jeg burde melde meg inn i en innvandrerorganisasjon, for jeg får ikke rettighetene mine i Norge, uansett hva det gjelder, synes jeg.


    Så jeg sender derfor denne e-posten.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


  • Gmail – Problemer under junior-NM på ski 1993/Fwd: Tredje oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om Ekebergs Ærespris

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Problemer under junior-NM på ski 1993/Fwd: Tredje oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om Ekebergs Ærespris



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Oct 4, 2012 at 10:04 PM

    To:
    post@skiforbundet.no

    Hei,

    jeg så på nettet i dag at jeg er innvandrer, siden min mormor er danskfødt.
    Jeg måtte likevel avtjene førstegangstjenesten i Geværkompaniet, på 90-tallet.

    Og da redda jeg junior-NM.

    (Nemlig det ved Rena, på begynnelsen av 1993, vel).

    Og hvem vet om det ikke var noen observatører fra IOC der?

    Isåfall så redda jeg vel Lillehammer-OL, vil jeg si.

    For en surrete nordmann ville at knaggene med tørt tøy, for de mange hundre deltagerne skulle nummereres fra 0 til 178, (eller noe sånt).
    (For det var satt opp cirka 178 spikre da).
    Men jeg mente at det smarteste var å bare bruke spikrene 0 til 99.

    For ellers ville det blitt kaos når deltager 842 dukket opp liksom.
    Mente nå jeg ihvertfall da.
    Og jeg fikk gjennom viljen min da, og han fra Rena som var ansvarlig satt seg ned og gjemte seg litt da.
    Jeg la også merke til at nordmennene bare hjalp de pene ungjentene, som frøys.


    Ei som var litt lubben stod og hutra i en halvtime, eller noe vel, og fikk ikke noe teppe eller jakke, over seg.

    Og faren stod ved siden av å så på.

    Men jeg som innvandrer kunne vel neppe gjøre så mye med det.


    Jeg kunne jo ikke som innvandrer gå mellom en norsk langrennsjente og hennes far liksom.
    Så dere burde kan ha rutiner for klesposer som blir borte.

    For hu jenta kunne nok muligens ha pådratt livstruende influensa, eller noe, for alt hva jeg vet.


    Bare en hilsen fra en innvandrer som aldri ville ha rota seg på junior-NM på ski hvis det ikke hadde vært på grunn av at jeg ble beordret gjennom førstegangstjenesten.

    Med innvandrer-hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/9/26
    Subject: Tredje oppdatering/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om Ekebergs Ærespris
    To: nif-post@idrettsforbundet.no

    Hei,

    jeg kan også ta med om at jeg på egen hånd reddet junior-NM på langrenn fra å bli en katastrofe som vernepliktig i Geværkompaniet, i 1993, var det vel.

    Det mesterskapet som var ved Rena der.

    Jeg hadde gått tre år handel og kontor og ble vel derfor satt blant de som skulle dele ut tøyposene til deltagerne etter at de hadde løpt.

    Det var vel bortimot 1000 deltagere.

    Ihvertfall over 500 vel.
    Og arrangøren hadde spikret opp cirka 160 spikre, som vi soldatene skulle nummerere.
    Jeg fikk overtalt en litt stutt arrangør-kar, til å bruke numrene 0-99.

    Istedet for numrene 0- ca. 160.

    For da hadde det blitt kaos etterhvert.

    Når nummer 500 og sånn dukka opp.
    For da ville det vært vanskelig å finne spikrene og det ville vel vært dårlig plass å tegne numrene på.

    Så jeg redda junior-NM vil jeg si.

    For alle deltagerne ville havnet i en mølje etter mål og ingen ville ha funnet tøyet sitt, vil jeg spå.

    For jeg hadde hatt systemering, på datalinja, på handel og kontor.

    Og jeg har gått på NHI.

    Så jeg kan systemutvikling osv. litt.

    Så jeg tenkte at det ble smartere å ta fra 0 til 99.
    For oversiktens skyld liksom.

    Og han stutte karen ga seg, da.

    Selv om han ble litt vonbråten muligens.
    Og jeg så også en glipp der.

    Ei brunette tenåringsjente stod og frøys ved siden av en leder, i en halvtime eller noe, etter målgang.


    Mens ledere, (eller om det var faren), så stygt på vernepliktige meg.
    Men jeg kunne jo ikke trylle fram tøyet hennes, som ikke hang på den rette spikeren.

    Ei ung, hot blondine ble kjørt avgårde av Schellum på laget mitt, på snø-scooter, av en eller annen grunn.

    Men hu brunetta fikk ikke noe teppe, eller noe sånt.

    Dere burde vel ha folk med tepper, når ungdommene ikke får tøyet sitt.

    Lederen bare stod der som en ‘idiot’, må man vel si.


    Han ga henne ikke jakka si, eller noe.

    Eller fulgte henne til en garderobe eller bil.

    Men han så bare stygt på soldatene.

    Mens hu langrennsjenta vel omtrent må ha fryst ihjel.

    Bare litt tilbakemelding mens jeg husker det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/9/26
    Subject: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om Ekebergs Ærespris
    To: nif-post@idrettsforbundet.no

    Hei,

    jeg har også vunnet en akekonkurranse, på Bergsjø Høyfjellshotell, i 1976, eller noe.


    Jeg har spilt biljard med Bengt Rune og Kalle og andre i eliten, i Biljardhallen på Skårer og på en biljardpub for eliten, i Groruddalen, på begynnelsen av 90-tallet.


    Jeg har spilt mye bordtennis, tennis og også litt squash.

    Jeg kan svømme i bortimot et par timer vel uten å ta pause.

    Jeg har vært med på onsdagsløpet på langrenn, med Berger IL.


    (Selv om jeg kom sist grunnet vanskelige, smørefrie ski gitt i gave fra min stefar som jeg flyttet fra, Arne Thomassen).
    Jeg har trent en del på treningsstudio etter kneskaden.

    Jeg bor like ved Goodison Park.


    Jeg har vært tippeansvarlig på Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde.
    Og ikke minst så har jeg jobbet 12 år i Rimi.

    Hvor jeg vant Rimi Gullårer, i 2001, som butikksjef på Rimi Langhus.
    Og sikkert mer jeg har glemt og.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/9/26
    Subject: Oppdatering/Fwd: Søknad om Ekebergs Ærespris
    To: nif-post@idrettsforbundet.no

    Hei igjen,

    garnisjonsmesterskapet var høsten 1992, forresten.


    Og jeg fikk også skarpskyttermerke i bronsje på første forsøk.
    Og skarpskyttermerket i sølv, på første forsøk, (eller andre forsøk for jeg fikk jo bronsjemerket på første forsøk).

    Jeg fikk også flest merker i kompaniet, tror jeg.

    For jeg fikk også:

    Nais-merket.
    Det frivillige skyttervesen-merket.
    Skiskyttermerket.


    Feltidrettsmerket.
    Infanterimerket.
    Det var vel det.
    (Dette var mens jeg avtjente verneplikten, juli 1992-kontingent).

    Jeg har også klatra på Tyreli, på Tøyen, hvor Magne Winnem dro meg med.

    Og spratt ganske lett opp veggen der, den gangen jeg prøvde, før jeg skada korsbåndet i det ene kneet, sommeren 1995, var det vel.


    Jeg har også drivi med luftgeværskyting, på Hjem og Hobby-messa på Sjølyst, på slutten av 80-tallet.

    Men jeg husker ikke om jeg fikk noe merke.

    Men Magne Winnem og Stein fra Røyken skøyt bedre enn meg, husker jeg.


    Så de er ganske fra Spetsnaz, eller noe.

    Hvem vet.
    Jeg har ikke lest reglene deres, så det er kanskje ikke bra nok det her.
    Jeg har også vært med på Osloløpet og Manpower-stafetten og masse bedriftsfotball-lag, som Rimi (Oslo), Rimi Langhus, (et lag jeg startet opp mens jeg var butikksjef der, etter ønske fra medarbeiderne), IT-akademiet (hvor Magne Winnem dro meg med), og et lag i Romerike, som trente i Fjellhamar-veien, hvor Glenn Hesler dro meg med.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/9/26
    Subject: Søknad om Ekebergs Ærespris
    To: nif-post@idrettsforbundet.no

    Hei,

    jeg spilte fotball, opp til guttefotball, med Fram og Berger IL, og var med å vinne Vinn Sande-cup, med Berger IL, på 80-tallet.


    Som skytter, så ble jeg valgt ut som en av de fem beste skytterne, i tropp 1, i Geværkompaniet, til å være med i Garnisjonsmesterskapet i skyting, på Terningmoen, høsten 1993.

    Jeg har også vært aktig innen badminton, for Skøyenåsen badmintonklubb, på 90-tallet, og slo en gang så hardt, at ei finsk au-pair dame, som jeg hadde chatta med på nettet, og som ville prøve badminton, falt på rumpa, da hu skulle prøve å ta ballen som jeg slo, for hu prøvde å gå bakover og hoppe opp samtidig.


    Jeg er litt usikker på hvor høyt man må ha utmerket seg, for å få denne æresprisen.

    Det står det ikke noe om, på Wikipedia.

    Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’ og får ikke mine rettigheter politiet, så jeg prøver å få litt oppmerksomhet rundt dette.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


  • Gmail – Anders Gjedde Nyholm/Fwd: johncons: De falske Gjeddene som svekket Norden

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Anders Gjedde Nyholm/Fwd: johncons: De falske Gjeddene som svekket Norden



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Oct 4, 2012 at 7:35 PM

    To:
    she@topdanmark.dk

    Cc:
    gedde@tdcadsl.dk

    Hei Steffen,

    han Ove Gedde er visst i slekt med din oldefar, (og vel min tippoldefar), Anders Gjedde Nyholm.

    For han sier at han er etter Ove Gjedde som koloniserte Trankebar.

    Og bestemor Ingeborg sa jo at hennes oldemor Maren Gjedde, var etter fin gammel dansk adel.

    Og Ove Gedde tror ikke at Marens Gjeddes far kun var en ‘bondesøn’, som de skriver i Årbog for Thy og Mors, fra 1970, vel, og som Thisted Museum har publisert på nettet.
    Kanskje din mor Unse vet mer om dette, (hvis hun lever enda)?
    Har hun e-post, så kanskje hu kan forklare mer om Maren Gjedde, osv?

    For han Ove Gedde er jo dansk, som dere, så det blir litt vanskelig for meg, som er fra Norge.


    Selv om de visst sier at jeg er innvandrer i Norge nå, siden jeg har en danskfødt mormor.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2012/10/4
    Subject: Re: johncons: De falske Gjeddene som svekket Norden
    To: Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>
    Cc: “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>

    Hei,

    ok, så din onkel var 13 x tipp-oldebarn etter Ove Gjedde som koloniserte Trankebar.
    (Og at du selv vel da er 14 x tipp-oldebarn etter Ove Gjedde som koloniserte Trankebar).


    Det tror jeg at jeg forstod selv om jeg er fra Norge.

    Jeg sender kopi av denne e-post til Rigsarkivet i Danmark, Dansk Adelsforening, osv.

    For jeg har søkt om å bli baron, for bestemor Ingeborg arvet jo også Adeler.
    Som jeg har skrevet om her:
    Jeg vet at jeg svarer for raskt.

    Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i Norge, og får ikke mine rettigheter fra politiet, så er kanskje litt utålmodig på grunn av at jeg ikke får rettighetene mine fra myndighetene, osv.

    Bestemor Ingeborg, (Ingeborg Ribsskog f. Heegaard), hun sa til en slekt-forsker i Ribsskog-familien, (Bjørn Ribsskog), at hennes besteforeldre het Heegaard, Hagerup, Nyholm og Fog.

    Men jeg tror at min mormor var mest stolt av sin oldemor, Maren Gjedde, som liksom fikk en spesiell tone, når hun pratet om.
    Og hun fortalte også en gang om Maren Gjedde og L.C. Nyholm sine barn.


    Deres eldste sønn, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm var visst som en far, for sine elleve yngre søsken, sa min mormor.
    Didrik Galtrup Gjedde Nyholm ble jo dommer i Egypt og folkedomstolen i Haag, osv.


    Og hans lillebror, (min oldefar), Anders Gjedde Nyholm, han ble jo chef for generalkommandoen, (en slags forsvarssjef vel), i Danmark, i begynnelsen av 1930-årene.
    Og da jeg var i slutten av tenårene, så fikk jeg masse sirlige skrevne ‘skriverier’, etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.


    Og bilder etter Anders Gjedde Nyholm, (generalen).

    Jeg hadde ikke tid å lese skriveriene etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som student, på slutten av 80-tallet.
    Men en gang min yngre halvbror, Axel Thomassen, var med meg, for å besøke min farmor, Ågot Mogan Olsen, på Sand, i Svelvik, (hvor den sorte mappen med disse gamle dokumentene lå).


    Så ville Axel ha noen mynter jeg hadde fått av bestemor Ågot, som barn.

    Og så ble Ågot lei seg.
    For hun ville vel at jeg skulle ha myntene.
    (For Axel har en annen far, nemlig Arne Thomassen.


    Mens min far heter Arne Mogan Olsen).
    Og så ga jeg Axel noen fotografier, av Anders Gjedde Nyholm og muligens danskekongen, osv.
    (For at bestemor Ågot skulle kanskje skjønne at det ikke var fordi jeg ikke brydde meg om de myntene, at jeg ga de til Axel.


    Sånn at hun skulle slutte å være lei seg).
    Så det er mulig at Axel har dette enda.
    For like etter så sa min far at bestemor Ingeborg ville ha de nevnte dokumentene tilbake.


    Så jeg så aldri dette igjen.

    Selv om bestemor Ingeborg døde, for 3-4 år siden.


    Men min mor, (som døde i 1999), sine yngre søsken Ellen og Martin, (som pleide å besøke  baron Adeler og Meme, (Magna Adeler f. Nyholm), som var som min mors moster, sier Unse Trock Jansen Heegaard, (Ingeborgs svigerinne, som bor i Danmark), under oppveksten.

    De har ikke gitt meg noe arv etter bestemor Ingeborg.

    Så jeg har ikke fått disse dokumentene etter Gjedde Nyholm-brødrene.

    Selv om bestemor Ingeborg var litt skrullete, hvis det min far sa var riktig.


    For man kan jo liksom ikke ta tilbake en gave.
    Men et brev, fra danskekongen til general Anders Gjedde Nyholm.

    (Må det vel ha vært).

    Det syntes jeg var så gjevt, så det la jeg sammen med mine frimerke-førstdagsbrev.


    Som jeg samlet på, som barn.
    Og derfor så har jeg det enda.

    For det forsvant ikke sammen med de andre dokumentene, fra noen skuffer jeg fikk disponere, i reolen, til bestemor Ågot.

    Men problemet er at dette brev/kort, fra danskekongen til Anders Gjedde Nyholm.
    Det er hos City Self Storage i Oslo.

    Og de nekter å sende meg mine ting.

    For de satt opp leien veldig mye plutselig, etter at jeg flyktet til England.


    Så jeg skylder de penger da, selv om jeg har klagd til forbrukermyndighetene på at det ikke var lov for dem å øke leien uten varsel, i en telefonsamtale.

    Og banken Nordea tullet også.

    For de slettet min konto, enda jeg hadde en avtale om at jeg skulle sende penger fra min engelske konto og så til Nordea-kontoen min.
    For så å sende til City Self Storage.


    Men uansett hva jeg klage på som har skjedd av urett mot meg, i Norge, så får jeg ikke medhold.

    Så jeg sier sånn at det noen bønder i Norge, som tuller med meg, eller noe.

    Noe sånt.

    Igjen takk for informasjon om Gjedde-slekten!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/10/4 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Tak for din hurtige besvarelse,

    jeg vil vende tilbage til hvad du spørger om senere, jeg kan
    dokumenterer hvad det måtte være med hensyn til Gedde via
    Kerteminde (dem fra Møn, som du skriver)!
    Internettet er en frygtelig speeded hurtighed, så der er dårlig
    tid til at tænke!

    Venlig hilsen,
    Ove Gedde

    Ps. Min farbror (han er død nu) besøgte Trankebar flere gange
    sammen med min bror, her, indenfor de sidste 5-10 år, og een af de
    gange (dog den rejse var uden min bror?), gjorde han visit hos
    Maharajaen (det besøg bør ligge et eller andet sted på nettet –
    har ligget der)? Min farbror fik lavet et specielt stykke porcelæn
    her i København, som gave til Maharajaen!
    Det beviser bare, at det ukritisk accepteres, at en tip (13’ende,
    vist nok?) af den omtale ove gedde, kan optræde på nettet,
    postulerende han er den sande efterkommer (det er han måske også,
    men der var ingen kontrol, ved besøget, der forlangte
    dokumentation! Modsat var der heller ingen kontrol med Maharajaen,
    han boede der bare?)!
    Jeg kan ikke finde linket længere?

    Den 03-10-2012 20:31, Erik Ribsskog skrev:

    Hei,

    jeg har ikke klart å spore Anders ‘Gammelgjedde’ Gjedde, noe

    tilbake, på Gjedde-linjen.

    Men min mormor Ingeborg Ribsskog, nevnte i et brev, at en Gjedde
    hadde en tønne gull i kjelleren, på Højriis.

    Bartholdy ved dansk rigsarkiv sier at den adelige slekten

    Gjedde er dødd ut.

    Men det er også snakk om en Charlotte von Gelderen, (eller noe),
    som brakte kurlandsk adel inn i en ny Gjedde-slekt.

    Men dette er nok ikke da etter Ove Gjedde, kolonisatoren av

    Trankebar.

    Men jeg kan jo ikke si dette sikkert.

    Min mormor sa at Gjedde var gammel dansk adel.

    Men hun surra litt i testamentet sitt, og kalte L. C. Nyholm

    for Lauritz Gjedde Nyholm, osv.

    Men ‘C’ stod jo egentlig for Christoffer, (eller noe), og

    ikke Gjedde.

    Har jeg sett på nettet.

    Det hadde vært artig om du kunne verifisere at du er en ekte
    person.

    Jeg får så mye rare e-poster.

    Så kunne jeg brukt mer tid på det her svaret eventuelt.

    Hvor kan jeg lese mer om deg på nettet, sånn at jeg vet at du er
    en virkelig person, for eksempel?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/10/3 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hej Erik

    Ribsskog,
    jeg fandt dine kommentarer på “nettet” omkring familie
    relationer mellem Gedde – Gjedde – sande/falske m.m., hm ret
    interessant læsning!

    Har du stadig din mail adresse (så læser du nok denne mail)?

    Ifald ikke, så er det nok også lige meget???

    Du rammer ganske korrekt, når du kommenterer den tåbelighed
    der i 1882, af en arkivar, blev bestemmende for at der ingen
    forbindelse er mellem den “rigtige” Gedde familie og dem
    der, fra Møn, bl.a. – al den stund arkivaren havde et
    bekendtskab, der samlede på signet segl, og i sin samling
    havde et sådant signet segl, der var brugt at Samuel
    Christoffer G. og det segl havde ingen lighed med den
    “rigtige” families våbenskjold at gøre? Og det på trods af,
    at arkivaren samtidig fremhævede at begge familier både
    havde navn og våbenskjold til fælles???
    Samtidig  kommenterer du også Anders G. som bondesøn, der
    slår sig op, først som forpagter, for så senere at købe både
    gods og guld????
    Næe, jeg tror det er samme familie der tales om, i flere
    afgreninger godt nok!
    Selv har jeg aner fra Møen (via Kerteminde), så vidt jeg kan
    forstå (Men det kan jo være uheldigt, kan jeg så også forstå
    (på verdensfreden forstås?))!

    Du er velkommen til at bruge denne mail til, hvad du mener
    bedst!

    Håber da at høre fra dig!

    Venlig hilsen,
    Ove Gedde

    Ingen virus

    fundet i denne meddelelse.
    Kontrolleret af AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5307 –
    Udgivelsesdato: 03-10-2012


  • Gmail – Java development role you applied for

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Java development role you applied for



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Oct 4, 2012 at 3:51 PM

    To:
    Nadine Bramley <nadine.bramley@ascentpeople.com>

    Hi,

    thank you for your e-mail!

    Do you want me to go to a job-interview?

    Best regards,

    Erik Ribsskog

    On Thu, Oct 4, 2012 at 11:29 AM, Nadine Bramley <nadine.bramley@ascentpeople.com> wrote:

    Hi Erik

    Could you please contact me ASAP regarding a vacancy you applied for in Warrington?
    Thanks

    Nadine

    Nadine Bramley-Nnadede

    Director

    Mobile: 07903252804
    Switch:  0161 905 1632

    Fax:         0161 969 5414

    Ascent People Ltd provide high-level expertise in the recruitment of IT, Technical and Business Consultancy employees.

    This email and its attachments are confidential and are intended solely for the use of the individual to whom it is addressed. Any views or opinions expressed are solely those of the author and do not necessarily represent those of Ascent People Ltd. If you are not the intended recipient of this email and its attachments, you must take no action based upon them, nor must you copy or show them to anyone.  Please contact the sender if you believe you have received this email in error.

    Please note that neither Ascent People Ltd nor the sender accepts any responsibility for viruses and it is your responsibility to scan attachments.  It is possible for data conveyed by e-mail to be deliberately or accidentally intercepted or corrupted.  For this reason, in communicating solely by e-mail, Ascent People Ltd is unable to accept any responsibility for any breaches of confidence, which may arise through use of this medium.


  • Gmail – johncons: De falske Gjeddene som svekket Norden

    Gmail


    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    johncons: De falske Gjeddene som svekket Norden



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Oct 4, 2012 at 3:02 PM

    To:
    Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Cc:
    “Nils G. Bartholdy” <ngb@ra.sa.dk>

    Bcc:
    Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>, Finn Gaunaa <finn@gaunaa.com>, hofmarskallatet@kongehuset.dk, post@slottet.no

    Hei,

    ok, så din onkel var 13 x tipp-oldebarn etter Ove Gjedde som koloniserte Trankebar.
    (Og at du selv vel da er 14 x tipp-oldebarn etter Ove Gjedde som koloniserte Trankebar).


    Det tror jeg at jeg forstod selv om jeg er fra Norge.

    Jeg sender kopi av denne e-post til Rigsarkivet i Danmark, Dansk Adelsforening, osv.

    For jeg har søkt om å bli baron, for bestemor Ingeborg arvet jo også Adeler.
    Som jeg har skrevet om her:
    Jeg vet at jeg svarer for raskt.

    Jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i Norge, og får ikke mine rettigheter fra politiet, så er kanskje litt utålmodig på grunn av at jeg ikke får rettighetene mine fra myndighetene, osv.

    Bestemor Ingeborg, (Ingeborg Ribsskog f. Heegaard), hun sa til en slekt-forsker i Ribsskog-familien, (Bjørn Ribsskog), at hennes besteforeldre het Heegaard, Hagerup, Nyholm og Fog.

    Men jeg tror at min mormor var mest stolt av sin oldemor, Maren Gjedde, som liksom fikk en spesiell tone, når hun pratet om.
    Og hun fortalte også en gang om Maren Gjedde og L.C. Nyholm sine barn.


    Deres eldste sønn, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm var visst som en far, for sine elleve yngre søsken, sa min mormor.
    Didrik Galtrup Gjedde Nyholm ble jo dommer i Egypt og folkedomstolen i Haag, osv.


    Og hans lillebror, (min oldefar), Anders Gjedde Nyholm, han ble jo chef for generalkommandoen, (en slags forsvarssjef vel), i Danmark, i begynnelsen av 1930-årene.
    Og da jeg var i slutten av tenårene, så fikk jeg masse sirlige skrevne ‘skriverier’, etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.


    Og bilder etter Anders Gjedde Nyholm, (generalen).

    Jeg hadde ikke tid å lese skriveriene etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som student, på slutten av 80-tallet.
    Men en gang min yngre halvbror, Axel Thomassen, var med meg, for å besøke min farmor, Ågot Mogan Olsen, på Sand, i Svelvik, (hvor den sorte mappen med disse gamle dokumentene lå).


    Så ville Axel ha noen mynter jeg hadde fått av bestemor Ågot, som barn.

    Og så ble Ågot lei seg.
    For hun ville vel at jeg skulle ha myntene.
    (For Axel har en annen far, nemlig Arne Thomassen.


    Mens min far heter Arne Mogan Olsen).
    Og så ga jeg Axel noen fotografier, av Anders Gjedde Nyholm og muligens danskekongen, osv.
    (For at bestemor Ågot skulle kanskje skjønne at det ikke var fordi jeg ikke brydde meg om de myntene, at jeg ga de til Axel.


    Sånn at hun skulle slutte å være lei seg).
    Så det er mulig at Axel har dette enda.
    For like etter så sa min far at bestemor Ingeborg ville ha de nevnte dokumentene tilbake.


    Så jeg så aldri dette igjen.

    Selv om bestemor Ingeborg døde, for 3-4 år siden.


    Men min mor, (som døde i 1999), sine yngre søsken Ellen og Martin, (som pleide å besøke  baron Adeler og Meme, (Magna Adeler f. Nyholm), som var som min mors moster, sier Unse Trock Jansen Heegaard, (Ingeborgs svigerinne, som bor i Danmark), under oppveksten.

    De har ikke gitt meg noe arv etter bestemor Ingeborg.

    Så jeg har ikke fått disse dokumentene etter Gjedde Nyholm-brødrene.

    Selv om bestemor Ingeborg var litt skrullete, hvis det min far sa var riktig.


    For man kan jo liksom ikke ta tilbake en gave.
    Men et brev, fra danskekongen til general Anders Gjedde Nyholm.

    (Må det vel ha vært).

    Det syntes jeg var så gjevt, så det la jeg sammen med mine frimerke-førstdagsbrev.


    Som jeg samlet på, som barn.
    Og derfor så har jeg det enda.

    For det forsvant ikke sammen med de andre dokumentene, fra noen skuffer jeg fikk disponere, i reolen, til bestemor Ågot.

    Men problemet er at dette brev/kort, fra danskekongen til Anders Gjedde Nyholm.
    Det er hos City Self Storage i Oslo.

    Og de nekter å sende meg mine ting.

    For de satt opp leien veldig mye plutselig, etter at jeg flyktet til England.


    Så jeg skylder de penger da, selv om jeg har klagd til forbrukermyndighetene på at det ikke var lov for dem å øke leien uten varsel, i en telefonsamtale.

    Og banken Nordea tullet også.

    For de slettet min konto, enda jeg hadde en avtale om at jeg skulle sende penger fra min engelske konto og så til Nordea-kontoen min.
    For så å sende til City Self Storage.


    Men uansett hva jeg klage på som har skjedd av urett mot meg, i Norge, så får jeg ikke medhold.

    Så jeg sier sånn at det noen bønder i Norge, som tuller med meg, eller noe.

    Noe sånt.

    Igjen takk for informasjon om Gjedde-slekten!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/10/4 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Tak for din hurtige besvarelse,

    jeg vil vende tilbage til hvad du spørger om senere, jeg kan
    dokumenterer hvad det måtte være med hensyn til Gedde via
    Kerteminde (dem fra Møn, som du skriver)!
    Internettet er en frygtelig speeded hurtighed, så der er dårlig
    tid til at tænke!

    Venlig hilsen,
    Ove Gedde

    Ps. Min farbror (han er død nu) besøgte Trankebar flere gange
    sammen med min bror, her, indenfor de sidste 5-10 år, og een af de
    gange (dog den rejse var uden min bror?), gjorde han visit hos
    Maharajaen (det besøg bør ligge et eller andet sted på nettet –
    har ligget der)? Min farbror fik lavet et specielt stykke porcelæn
    her i København, som gave til Maharajaen!
    Det beviser bare, at det ukritisk accepteres, at en tip (13’ende,
    vist nok?) af den omtale ove gedde, kan optræde på nettet,
    postulerende han er den sande efterkommer (det er han måske også,
    men der var ingen kontrol, ved besøget, der forlangte
    dokumentation! Modsat var der heller ingen kontrol med Maharajaen,
    han boede der bare?)!
    Jeg kan ikke finde linket længere?

    Den 03-10-2012 20:31, Erik Ribsskog skrev:

    Hei,

    jeg har ikke klart å spore Anders ‘Gammelgjedde’ Gjedde, noe

    tilbake, på Gjedde-linjen.

    Men min mormor Ingeborg Ribsskog, nevnte i et brev, at en Gjedde
    hadde en tønne gull i kjelleren, på Højriis.

    Bartholdy ved dansk rigsarkiv sier at den adelige slekten

    Gjedde er dødd ut.

    Men det er også snakk om en Charlotte von Gelderen, (eller noe),
    som brakte kurlandsk adel inn i en ny Gjedde-slekt.

    Men dette er nok ikke da etter Ove Gjedde, kolonisatoren av

    Trankebar.

    Men jeg kan jo ikke si dette sikkert.

    Min mormor sa at Gjedde var gammel dansk adel.

    Men hun surra litt i testamentet sitt, og kalte L. C. Nyholm

    for Lauritz Gjedde Nyholm, osv.

    Men ‘C’ stod jo egentlig for Christoffer, (eller noe), og

    ikke Gjedde.

    Har jeg sett på nettet.

    Det hadde vært artig om du kunne verifisere at du er en ekte
    person.

    Jeg får så mye rare e-poster.

    Så kunne jeg brukt mer tid på det her svaret eventuelt.

    Hvor kan jeg lese mer om deg på nettet, sånn at jeg vet at du er
    en virkelig person, for eksempel?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2012/10/3 Ove Gedde <gedde@tdcadsl.dk>

    Hej Erik

    Ribsskog,
    jeg fandt dine kommentarer på “nettet” omkring familie
    relationer mellem Gedde – Gjedde – sande/falske m.m., hm ret
    interessant læsning!

    Har du stadig din mail adresse (så læser du nok denne mail)?

    Ifald ikke, så er det nok også lige meget???

    Du rammer ganske korrekt, når du kommenterer den tåbelighed
    der i 1882, af en arkivar, blev bestemmende for at der ingen
    forbindelse er mellem den “rigtige” Gedde familie og dem
    der, fra Møn, bl.a. – al den stund arkivaren havde et
    bekendtskab, der samlede på signet segl, og i sin samling
    havde et sådant signet segl, der var brugt at Samuel
    Christoffer G. og det segl havde ingen lighed med den
    “rigtige” families våbenskjold at gøre? Og det på trods af,
    at arkivaren samtidig fremhævede at begge familier både
    havde navn og våbenskjold til fælles???
    Samtidig  kommenterer du også Anders G. som bondesøn, der
    slår sig op, først som forpagter, for så senere at købe både
    gods og guld????
    Næe, jeg tror det er samme familie der tales om, i flere
    afgreninger godt nok!
    Selv har jeg aner fra Møen (via Kerteminde), så vidt jeg kan
    forstå (Men det kan jo være uheldigt, kan jeg så også forstå
    (på verdensfreden forstås?))!

    Du er velkommen til at bruge denne mail til, hvad du mener
    bedst!

    Håber da at høre fra dig!

    Venlig hilsen,
    Ove Gedde

    Ingen virus

    fundet i denne meddelelse.
    Kontrolleret af AVG – www.avg.com
    Version: 2012.0.2221 / Virusdatabase: 2441/5307 –
    Udgivelsesdato: 03-10-2012

  • En gang, sommeren 2000, så ble det til, at jeg måtte kjøre opp Hallingdalen igjen, husker jeg.

    For Pia hadde fått meg til, (i et stresset øyeblikk, må man vel si), å si ja til å bli med, på bryllupet, til Jan Snoghøj og Hege fra Rødgata.

    Som de skulle ha langt oppe i Hallingdalen, (på et hotell høyt oppe i en dalside der), av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kjørte forbi avkjøringa til Vassfaret der.

    (Et stykke opp i Hallingdalen, da).

    Så fortalte Pia meg det, at Nina Monsen var død, (husker jeg).

    Og det var som et sjokk for meg, husker jeg.

    Og jeg spurte Pia litt mer om det her vel.

    Og da sa Pia det, at: ‘Kjente du henne så bra, da?’, (eller noe sånt).

    Men jeg gadd jo ikke å fortelle Pia, om den gangen som Nina Monsen hadde sugd meg og latt meg pule henne, i stua og på det første soverommet mitt, i Leirfaret 4 der, da.

    For noen ting vil man vel ha for seg selv og, liksom.

    For Pia kan liksom være litt vel sånn svett eller klam noen ganger da, synes jeg.

    Så hun er vel ikke den første personen, som jeg ville ha pratet med, om damer og sex liksom, (mener jeg).

    Og dessuten, så satt jo Pia sin lille negersønn Daniel, i baksetet.

    Så da kunne jeg jo nesten ikke ha prata noe, om hva Nina Monsen og jeg dreiv med, den seine høstkvelden, i 1988, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom opp til ‘Dalom’ der.

    Så kjørte vi først innom en bensinstasjon, for å kjøpe noe mat og bensin og sånn, da.

    Og Pia sa det, at hu vanligvis ikke spiste svinekjøtt.

    Men at hu likte å kjøpe seg en pølse, når hu var borte hjemmefra, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom opp til hotellet.

    Som lå helt oppe i en høy og bratt dalside, da.

    Ikke så langt fra den bensinstasjonen der.

    Så hadde ikke Pia tatt med seg nok klær, da.

    Så hu ville låne en skjorte av meg da, (husker jeg).

    Og det var en blå Gant tennisskjorte, som jeg hadde kjøpt på VIC, på Oslo City.

    Etter å ha fått et gavekort, til den butikken, i julegave, av nettopp søstera mi, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker at en hel gjeng av oss, satt i en stor stue, på det hotellet, på fredagskvelden, da.

    Og at Pia satt ved siden av en svær bamse av en kar, fra Berger, ved navn Tom Bråten, da.

    (Som jeg også har skrevet om, i Min Bok, vel).

    Og at Tom Bråten begynte å flørte med Pia, da.

    Tom Bråten sa noe sånt som at: ‘Keiko er en hval’.

    Og Pia sa da: ‘Spekkhogger’.

    Og Tom Bråten sa da: ‘Sa du sprekk-hogger?’.

    (Noe sånt).

    Så Pia og Tom Bråten, de råflørta skikkelig da, mens en hel gjeng, (inkludert faren min), satt og så på, da.

    Mens Pia og Tom Bråten prata om sprekk-hoggere, og mens Tom Bråten hadde henda sine, på min Gant tennisskjorte da, som Pia hadde på seg.

    Og jeg var ikke så nøye på hvem søstera mi flørta med egentlig.

    For jeg hadde jo sett henne sammen med den mest goofy-e fyren i Svelvik.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok 2, vel).

    Og også sammen med masse negre inne i Oslo, da.

    Men jeg syntes vel kanskje at ble litt vel mye av det gode, når Pia og Tom Bråten, liksom satt og råflørta sånn, rett foran trynet på meg, og mange andre folk, da.

    (Ihvertfall siden dem satt og liksom grisa med min tennisskjorte og, da).

    Så jeg sa til Tom Bråten, med en vennskapelig tone da, (vil jeg vel si).

    At: ‘faren sitter der og broren sitter der og du tuller med søstera’.

    (Noe sånt).

    Og da ble Tom Bråten gæern, husker jeg.

    Og lurte på hvem som skulle stoppe den her tullinga, da.

    Om det var faren eller broren.

    Og faren min satt der og så ned, og sa noe sånt som at: ‘Jeg har aldri hatt noe imot deg jeg Tom’.

    Så faren min syntes visst at den her råflørtinga var grei, da.

    Og han holdt visst med Tom Bråten, da.

    Og da skulle vel Tom Bråten begynne å diskutere mer med meg, da.

    Men en som het Frank vel, (som hadde dukka opp litt seinere enn de andre, mens jeg tilfeldigvis var i resepsjonen der, for å spørre om noe, og da samtidig fikk forklart han Frank, at vi som skulle i det bryllupet, vi satt der og der da), han fikk roa ned han Tom Bråten litt, da.

    Så han gikk imellom da, må man vel si.

    Men jeg hadde jo egentlig bare sagt en vennskapelig kommentar, liksom.

    Så jeg syntes at han Tom Bråten var litt vel aggressiv da, (må jeg vel si).

    Og hvorfor søstera mi absolutt skulle ha på seg min tennisskjorte, den her kvelden, det skjønner jeg vel ikke så mye av ennå, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Christell forsvant vel ganske fort i bingen, på fredagen, mener jeg å huske.

    Jeg kan ikke huske at hu var der, da Tom Bråten og jeg kjegla, ihvertfall.

    Og Pia gjorde seinere et poeng av det, at nesten alle gikk å la seg tidlig, på fredagen, fordi at de ville se pene ut, i bryllupet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, så var det bryllup, nede i Geilo sentrum da, (mener jeg at det må ha vært, ihvertfall).

    Og jeg husker at Christell babla om noe greier, på hotellet, (før Pia, Daniel og jeg kjørte ned til ved kirken der), da.

    Men jeg husker ikke hva det var, som Christell babla om, da.

    Og jeg tror at faren min og Haldis ville sitte på med meg, ned den dalsida, ned til kirken, da.

    For de hadde tatt toget til Geilo, (og ikke kjørt), av en eller annen grunn, da.

    Men jeg lot som at jeg ikke skjønte noe, og spurte ikke om faren min og Haldis om de ville sitte på, ned til kirken, da.

    På grunn av omsorgssvikten deres på 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok.

    Og jeg var vel også litt skuffa, over faren min, fordi at han hadde vært så ettergivende, ovenfor Tom Bråten, under den her kjeglinga, angående oppførselen til søstera mi, kvelden før, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter seremonien i kirka.

    (Som jeg ikke husker så mye fra).

    Så husker jeg at jeg kjørte innom den bensinstasjonen, i Geilo der, (med Pia og Daniel i bilen), før jeg kjørte opp til hotellet igjen, da.

    (For jeg hadde jo så mye penger, å bruke på alt mulig.

    Etter at jeg fikk alle de pengene, etter mora mi, et drøyt halvår før det her, da.

    Så jeg sløste kanskje litt mye, på den her tida.

    Det er mulig).

    Og jeg lurer nå på om den bensinstasjonen kan ha vært den samme, som den bensinstasjonen, som jeg noen ganger pleide å handle på, den ferien, som vi var på Highland Hotel der, i Geilo, jula 1989.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Under bryllupsmiddagen, så så et sang-ark, veldig rart ut, i mitt sanghefte da, husker jeg.

    Og det var brudgommen sin mor sin sang, da.

    (Nemlig Haldis sin sang, da).

    For det arket, det hadde blitt veldig krøllet, da.

    Og så hadde det blitt rettet og glattet ut igjen da, liksom.

    (Før det så hadde blitt satt inn, i sangheftet mitt, da).

    Så Haldis likte nok ikke meg, da.

    (Skjønte jeg).

    Uten at jeg vet om dette bare var på grunn av at jeg ikke ville kjøre henne og faren min, ned til kirka, tidligere på dagen.

    Eller hva det kan ha vært.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det ble også holdt en del pinlige taler der, husker jeg.

    Bruden, (altså Hege fra Rødgata), sin lillebror.

    (En kar med mørkt hår).

    Han begynte å prate ganske lavt om hvor mange sex-partnere, som Christell hadde hatt, (husker jeg).

    (Hvis jeg skjønte den utydelige pratinga hans riktig, da).

    Og det var jo en hel ‘haug’.

    Christell hadde visst hatt 30-40 sex-partnere, eller noe sånt, da.

    (Hvis jeg skjønte den her talen riktig, da).

    Det var ihvertfall noe med Christell, da.

    Og han broren til bruden spurte liksom Christell da, om hvor mange det var igjen.

    Om det var førtisju, (eller noe sånt), da.

    (Uten at jeg husker det nøyaktige tallet da, som brudens lillebror nevnte).

    Men sånn som jeg skjønte det, så babla han lillebroren til bruden, om hvor mange sexpartnere, som Christell hadde hatt, (i sin tale), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En fra Berger, (jeg tror det må ha vært Tom Bråten), holdt også tale.

    Og han nevnte det, at Hege fra Rødgata, kun hadde vært femten år gammel, den første gangen som Jan Snoghøj, hadde klint med henne, da.

    Dette må ha vært det året jeg var russ i Drammen.

    (Eller året før).

    Og fra den tida, så husker jeg det, at Christell bodde mye hos Jan, i Rødgata, da.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    For Christell var venninne med Hege fra Rødgata, da.

    Det husker jeg.

    Fordi at den første gangen, som jeg skulle ligge over, hos Jan, i Rødgata, (høsten 1988, vel).

    Fordi at jeg skulle jobbe, på CC Storkjøp, dagen etter.

    (En lørdag, da).

    Og faren min hadde foreslått det, (utenom sammenhengen vel), at jeg kunne ligge over hos Jan, på Gulskogen, da.

    I et bygg som vel Haldis og faren min eide.

    De fredagene, som jeg skulle jobbe tidlig, på CC Storkjøp, dagen etter, da.

    (Noe sånt).

    Og Christell, hu møtte meg, da jeg gikk av Rødgata-bussen, (denne høstkvelden i 1988), da.

    (For jeg var ikke så kjent på Gulskogen, da).

    Før hu så dro bort til Hege i Rødgata, da.

    Og så overrasket Christell meg.

    Når hu noen timer seinere kom tilbake, til Jan sin leilighet, da.

    For da satt jeg og prata i kontakttelefonen, da.

    Fordi at jeg kjeda meg, da.

    Og da ble Christell forbanna, husker jeg.

    (Fordi at jeg hadde brukt telefonen, da).

    Så jeg fikk visst bare lov til å sitte helt stille i sofaen der da, (eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så Christell og Hege fra Rødgata, de var venninner, da.

    Og en gang, mens Hege fra Rødgata fortsatt bare var femten år.

    Så hadde visst hu liggi over, hos Jan, (siden hu var venninne av Christell), da.

    Og så hadde Jan, (som var cirka ti år eldre enn Christell og Hege fra Rødgata da), plutselig kommet hjem, seint på kvelden, da.

    Og så hadde Jan begynt å kline, med Hege fra Rødgata, mens hu lå og sov, i en seng, i leiligheten til Jan, da.

    (Noe sånt).

    Så Jan Snoghøj, han hadde faktisk vært bortpå Hege fra Rødgata, da hu Hege var bare femten år, (og Jan var tjuefem år), da.

    (Noe sånt).

    Ifølge den talen, til Tom Bråten, ihvertfall.

    Men Hege fra Rødgata og Jan Snoghøj, de hadde ikke vært et par, helt siden 1988.

    Nei, Jan Snoghøj hadde jo en datter ved navn Tiril, med ei annen Buskerud-dame.

    (Som han ble far til, på begynnelsen av 90-tallet, vel).

    Og jeg så jo Hege fra Rødgata og Christell, sammen med en kavaler, inne i Oslo, like etter at jeg var ferdig med Geværkompaniet, i 1993.

    (Han som spurte meg om jeg ville vaske trappa for dem.

    Etter at de hadde tømt et brannslukningsapparat, i trappeoppgangen, der de bodde, (like ved Møllergata), da.

    Noe jeg syntes at var uhøflig å spørre om, da.

    For Christell kunne vel vaske bort sin egen dritt etter seg liksom, tenkte vel jeg, da.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da det var Jan Snoghøj sin tur, til å holde tale.

    Så sa han at han hadde lært seg til å bli flink å kline.

    Fordi at han ville kompensere, for et eller annet, da.

    Antagelig fordi at han hadde liten tiss, virket det som, at han hintet til, (for meg ihvertfall), da.

    (Noe sånt).

    Og uten at jeg vet hvorfor han begynte å bable om det her.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at middagen og sang-heftet var ferdig.

    Så gikk jeg bort til der Christell stod, sammen med sin svenske kjæreste Mattias.

    (Som kjørte en grønn BMW, opp til Geilo, husker jeg.

    Og som jeg vel hadde møtt, en 17. mai, på Oslo S., ikke så lenge før det her.

    Da Christell, Pia og jeg, var på puben Tre Brødre, i Karl Johan.

    For så å gå ned til Oslo S, og møte Mattias, som kom med et tog, fra Sverige.

    Dette må vel ha vært enten 17. mai 1999 eller 17. mai år 2000, vel.

    Hvis det ikke var 17. mai 1998, da.

    Noe sånt).

    For jeg tenkte vel kanskje at jeg skulle prate med Christell, om den her talen, til brudens lillebror, da.

    Men Christell ville ikke prate med meg, husker jeg.

    Hu klagde bare til han svensken, og lurte på hvorfor jeg ville prate med henne, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var heller ingen andre folk, som ville prate med meg, der.

    Så jeg ble til slutt så lei, så jeg bare gikk og la meg, da.

    På samme rom som Daniel.

    Siden Pia, Daniel og jeg, måtte dele rom, da.

    Og så dukka det opp noen Berger-folk, på døra mi.

    Midt på natta, da.

    For de hadde hørt noen rykter om at jeg hadde hatt med en skvett vodka, opp dit, da.

    (For det var som på bestemor Ingeborg sin 80-års dag.

    I Gurvika, sommeren 1997.

    At jeg bare pleide å ta med en halvflaske vodka, hvis jeg hadde det stående, i barskapet mitt, da.

    Når jeg skulle på sånne her litt kjedelige slektstreff og sånn, da.

    Sånn at jeg hadde litt alkohol i reserve, i tilfelle det trengtes, liksom.

    Hvis det ble noe nachspiel, eller noe sånt, da).

    Så jeg ga dem den Vikingfjord-flaska, som jeg hadde tatt med, da.

    Og som kanskje var en fjerdedel full, eller noe sånt, da.

    Og det var den andre Vikingfjord-flaska, som jeg hadde kjøpt, på Gardermoen.

    Da jeg dro til Ayia Napa, to år, før det her.

    (Det var den samme flaska, som hu Stockholm-dama, hadde fått vodka fra, der nede.

    Før hu måtte spy, eller noe.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    For jeg ga jo den flaska som jeg ikke åpna der nede, til Christell, da.

    Som takk for lånet, for de 2500 kronene, som jeg brukte, i lommepenger der nede, da.

    Før jeg fikk feriepengene mine, fra Rimi, da).

    Og jeg tenkte vel det, at oppi Dalom der, så var det vanskelig å få tak i drikkevarer.

    Så jeg fikk vel bare la de her Berger-folka få den vodkaen min da, (tenkte jeg nok).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på søndagen, så spurte Pia meg om Solveig, (Haldis sin venninne, som var den telegrafisten som hadde vært på jobb, under Scandinavian Star-ulykken).

    Kunne få sitte på med oss, ned til Oslo, da.

    Og jeg sa at det var greit, da.

    Siden jeg skulle den samme veien liksom, da.

    Og før vi kjørte avgårde.

    Så kom onkel Per, fra Stavanger, (ektemannen til Haldis sin søster Margrete, som Christell hadde kalt for ‘tante Lete’, under oppveksten).

    Han kom bort til bilen min, da.

    Og sa det, at skiltet foran på bilen manglet.

    Og det visste jeg godt fra før, da.

    Men jeg skulle ha bilen på EU-kontroll, i august måned, (eller noe sånt).

    Så jeg hadde planlagt å få skrudd på det skiltet igjen, i forbindelse med den EU-kontrollen, da.

    Og tante Lete, hu hadde jeg vel såvidt sagt hei til, dagen før, (mener jeg å huske).

    For jeg huska jo henne, fra to besøk, (med Haldis og faren min), til Stavanger, på 80-tallet, da.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før vi kom til Drammen, så begynte Pia å ‘åndse’.

    Hu ville at vi skulle stoppe, på en bensinstasjon, som lå langs veien, mellom Hønefoss og Drammen da, (eller noe sånt).

    Men da jeg stoppa ved den bensinstasjonen, så skulle ikke Pia ha noe likevel.

    Hu ville bare at jeg skulle gå inn på den bensinstasjonen, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var litt stressa, da.

    Så jeg gikk bort til inngangsdøra, til den bensinstasjonen, da.

    Men så kom jeg på det, at jeg skulle jo egentlig ikke ha noe.

    Så jeg gikk tilbake til bilen igjen, da.

    Og da syntes jeg at jeg skimta Mattias sin grønne BMW, på avkjøringa, til bensinstasjonen der, da.

    Og jeg spurte de andre i bilen.

    Men de hadde ikke sett noen BMW da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi nærma oss Oslo, så ville Solveig at vi skulle kjøre den og den veien, da.

    Og jeg forklarte at jeg ikke pleide å kjøre så mye i Oslo Vest, da.

    Og da mobba hu Solveig meg litt, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så hu er vel litt snobbete kanskje, da.

    Og da vi slapp av hu Solveig.

    Utafor villaen sin, på Holmen der, da.

    Så begynte hu å mase om at hu trengte hjelp til å få klippet gressplenen sin, da.

    Men jeg var jo en travel butikksjef, som hadde nok å drive med, fra før, liksom.

    Så det eneste jeg kom på å si.

    Det var at Daniel kunne gjøre det, når han ble litt eldre, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg skulle kjøre ut i Holmenkollveien der.

    Fra den sideveien, som Solveig bodde i, da.

    Så var det en bil, med et middelaldrende ektepar i.

    Som kom fra den bensinstasjonen der, i Holmenkollveien, (ved Holmen der), da.

    Og som bare kjørte ut i Holmenkollveien, rett foran meg, da.

    Uten å skjønne det, at de hadde vikeplikt, siden de kom fra en bensinstasjon, (som vel er en privat eiendom, og ikke en offentlig vei), da.

    (Sånn som jeg mener å ha lært det, fra da jeg tok lappen, ihvertfall).

    Men jeg lurer på om Pia mente at det var jeg som kjørte feil, da.

    (Siden det her middelaldrende paret også tuta vel.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Det skulle ikke forundre meg.

    Men trafikkreglene tas kanskje ikke så nøye, oppe i Holmenkollen-distriktet der, da.

    Det er vel kanskje den som har størst bankkonto og dyrest bil, som har forkjørsrett, oppi der, da.

    (Uansett om bilen kjører ut fra en privat vei, eller ikke).

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og noen måneder etter det her bryllupet.

    Så fikk jeg et brudepar-bilde, av Pia vel antagelig.

    (Hvis det ikke kom i posten, da).

    Av det her brudeparet, da.

    Og på det bildet, som jeg fikk.

    Så åt både bruden og brudgommen.

    På den samme pølsa i brød, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var jo rimelig snodig, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen