 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
SpexHost ~ Billing Department |
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Ny påminnelse/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage på HiO IU sitt vitnemål |
Sommeren 1998, så hadde jeg ferie, allerede fra slutten av juni, vel.
Og jeg ringte Ving igjen, (som sommeren før).
Og prata med ei dame der, som sa noe sånt som at, ‘vi sender deg til Ayia Napa vi’.
(Noe sånt).
Også fikk jeg en en-ukes restplass-pakketur, til Ayia Napa, da.
Men jeg var litt stressa, på den her tida.
For bussen, mellom Mortensrud og Bjørndal, den streika, på den her tida.
Så jeg måtte gå en time nesten, hver vei, når jeg skulle til og fra jobb, da.
I tida før jeg fikk sommerferie.
Og jeg husker at jeg gikk den veien, sammen med Hava og Sema, noen ganger.
Og en gang, så fulgte jeg også Sobia, til Holmlia da, husker jeg.
Og da sa hu det, at ‘hvis det blir krig, så drar vi tilbake’, (eller noe sånt).
(Hva nå hu mente med det).
Mens hu Sema sykla rundt oss, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sobia sa også det, mens vi gikk mot Holmlia der, at ‘dere skal alltid gå overalt’, (eller noe sånt), om nordmenn da, (tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg ikke fikk feriepenger, før etter at flyet til Ayia Napa hadde gått, da.
(For jeg var litt stressa, da jeg bestilte den her billetten, da).
Og dette gikk jeg og tenkte på, og fortalte vel om det her, til søstera mi, da.
I de første dagene, av ferien min.
Og søstera mi, hu sa det, at Christell hadde sagt det, at hu kunne låne meg penger, til den her ferien, da.
(For jeg hadde råd til å betale billetten, husker jeg.
Men jeg hadde ikke noen lommepenger, da).
Så jeg tok et tog, til Drammen, da.
Og møtte Christell, på Drammen jernbanestasjon.
Og fikk låne 2500 kroner av henne da, husker jeg.
Og så dro jeg tilbake til Oslo igjen.
Og da gikk jeg forbi Tronsmo Bokhandel, (mener jeg å huske).
Og der hadde Neil Gaiman, (som tegnet min favoritt-tegneserie Sandman), nettopp vært da, leste jeg på en plakat, (på døra der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde ærlig talt ikke hørt om Ayia Napa før, så jeg spurte vel ei Ving-dame, på flyplassen eller noe, om det var bra uteliv der.
Og det var det da, fant jeg ut.
Det var jo det party-stedet.
Og jeg husker at jeg så ei pen dame, adoptert fra Korea vel, i bikini, ved svømmebassenget, ved hotellet, når jeg dukka opp der.
Og jeg ble tulla litt med, tror jeg.
For jeg måtte følge etter en guide, forbi et hotell, hvor det bodde unge britiske turister.
Også skulle jeg liksom bo, på et rom, ‘oppi der’, da.
Men det ble forandret, og så måtte jeg ta med kofferten min, til et nytt hotellrom.
Også måtte jeg dele et dobbeltrom, med en kar, som het Nicklas, (fra Vestlandet), og som jobba i Bakers, i Oslo, (husker jeg).
(Så jeg fikk ikke mitt eget rom, sånn som jeg fikk, på Thassos, sommeren før, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Nicklas og jeg, vi hang, ved svømmebassenget, utafor hotellet, som rommet vår tilhørte.
Den første kvelden der, da.
Og i baren der, så var det noen unge Stockholm-damer, som flørta med oss, da.
Jeg husker at hu ene, unge Stockholm-dama, pressa puppen sin inntil meg, mens vi stod og prata, i baren der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så dro jeg vel på stranda, tror jeg.
Nissi beach, var en veldig fin strand.
Og det fløyt med unge, toppløse, nordiske skjønnheter, overalt, på den stranda, da.
Samt at det var noen kypriotiske juice-selgere der, som hest skrek ut: ‘Girls, want some juice?’, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var nok også ute på byen, den første kvelden der.
Jeg husker at jeg prata med masse britiske damer der.
Og at jeg sa at jeg var fra Norge.
Men da så stoppa oftest samtalen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde vært på stranda.
Så pleide jeg vel å spise noen burgere, et sted, eller noe.
(Eller jeg kjøpte også mat, i noen butikker, som var like ved huset, som rommet vårt lå i der.
Hvor jeg også kjøpte noe potetgull, (var det vel), som hadde gått ut på dato, en gang, og som jeg klagde på, da).
Og så pleide jeg å henge ved svømmebassenget, på hotellet, og se på fotball-VM.
Og drikke øl eller hooch, (som er en sitron-rusbrus), da.
Og jeg husker at en ny, engelsk spiller, slo igjennom i dette VM.
Mens jeg satt og så på en England-kamp der, så løp plutselig en ung Michael Owen over halve banen og scorte, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde jo vært mye i England.
Så jeg gikk en del på ‘engelske’ utesteder der, da.
Som Starsky and Hutch, osv.
Og jeg kom ganske lett i prat med de engelske folka der.
(Jeg husker jeg møtte ei britisk dame der, som jeg prata med.
Og jeg irriterte meg over at jeg ikke hva ‘drum & bass’-musikk var, da.
Så jeg spurte hu om noe høy musikk vi hørte, fra et diskotek, var drum & bass-musikk, da.
Men det var det ikke da, (svarte hu dama).
Og da ble hu dama litt sur, tror jeg, siden jeg ikke var så flink til å finne på ting å prate om, da.
Men jeg hadde ikke pratet så mye engelsk, siden jeg var i Brighton, sommeren 1990, da).
Men jeg ble ikke noe særlig kjent med noen, da.
Det var nok en del år siden jeg hadde vært i England, fant jeg ut.
(Jeg hadde jo ikke vært i England, siden sommeren 1990, var det vel).
Men jeg syntes det var litt artig likevel, å møte noen briter igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde vært ute, på forskjellige diskoteker, hele kvelden, da.
Så pleide jeg å dra innom de unge Stockholm-damene da.
Som jeg hadde møtt, i hotell-baren, den første kvelden der, da.
Og prate med de.
For de pleide å henge litt på en terrasse der, da.
Og hu ene svenske dama, hu ble med meg opp i oppgangen, til leiligheten min, en gang, da.
Men ikke inn i leiligheten, da.
(Av en eller annen grunn).
Og da jeg prata med henne igjen, en av de neste kveldene.
Så fortalte hu det, at hu hadde stjålet en fotball, fra noen kypriotiske unger, som holdt til, på veien, mellom der hu og jeg bodde, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu Stockholm-dama, hu ble også med å drikke noe Vikingfjord-vodka, (som jeg hadde kjøpt på Gardermoen), den siste kvelden der, da.
Men da ble hu visst dårlig da, mener jeg å huske.
Mens en brite i en Duncan Ferguson t-skjorte, satt ved bassenget, ikke så langt unna oss, da.
Og jeg husker at hu svenske sa noe sånt som, at:
‘Om du hadde visst hva jeg gjorde nå’, (eller noe).
Og jeg skjønte ikke helt hva hu hadde gjort, da.
Men hu hadde kanskje spydd av vodkaen, da.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nicklas og jeg, vi dro også på Nissi Beach, en par ganger, da.
Og jeg husker to brasilianske skjønnheter som var på ferie der, og som Nicklas mente at måtte være horer, da.
Etter at jeg hadde spurt om de ville ha litt vannmelon, vel.
For jeg fant etterhvert på mine egne sjekktriks da, på Nissi Beach der.
Man kunne enten spørre damene, om de ville ha vannmelon.
Eller om de kunne passe på tøyet ditt, mens du bada, da.
Så det var lett å bli kjent med damer der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Norge spilte mot Brasil, i fotball-VM, mens jeg var der nede, da.
Og Nicklas og jeg, vi så på den kampen, på Norway Pub da, (var det vel).
Og da Norge scorte 2-1 målet.
Så slo jeg så hardt i noen speilfliser, (var det vel), på en søyle der, at et sånt speil, (eller noe), knuste da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i en dag eller to, etter den fotballkampen.
Så var jeg så hes.
For vi hadde heia så mye, på Norge, da.
Så da jeg møtte to unge, svenske damer, på Nissi Beach.
Så hadde jeg nesten ikke stemme igjen, da jeg spurte dem, om de kunne passe på tøyet mitt, mens jeg bada, da.
Og de svenske damene, de så jeg igjen, på et nordisk diskotek der nede.
(Som var like ved en kirke der, vel).
Men jeg fikk ikke prata noe med de, da.
For jeg var så full, og de ble borte før jeg huska at jeg hadde sett dem før, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at han Nicklas han sa det, at han hadde blitt sugd, (var det vel), av ei norsk dame, der nede.
Og han sa fra til meg, når hu stod aleine, ved et bord, på hotellet der da, (en kveld).
For han mente at hu var løs på tråden, da.
Og at jeg burde prøve meg på henne.
Men da jeg gikk bort, for å prate med henne, da.
(Ei som var nesten litt lubben, må man vel si).
Så dukka det opp en ung, dansk skjønnhet der, (ei brunette vel), husker jeg.
(Ei som hadde type, da).
Og som liksom begynte å sabotere for meg da, (må man vel si).
Så det var veldig rart da, må jeg si.
Og jeg visste jo ikke hvordan jeg skulle forklare det her, for han Nicklas, da.
Som etterhvert syntes at jeg var veldig døv, (tror jeg).
Siden jeg ikke klarte å få noen damer i bingen der nede, da.
Men jeg ble altså utsatt for dansk sabotasje da, (må jeg nok si), av en eller annen grunn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At jeg en eller to ganger.
Lå ved svømmebassenget, på hotellet der, og bestilte Long Island Ice Tea, (husker jeg).
En drink som jeg sikkert hadde lest om i Natt og Dag at var kul, da.
Og da, så gjorde ei litt lubben svenske bartender-dame, som jobba i baren utafor hotellet der, et poeng av det, at jeg hadde et operasjonssår, på kneet mitt, da.
Og hu viste meg vel også det, at hu selv hadde et lignende operasjonssår, da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også ei svensk dame, (var det vel), som mista vannflaska si, da jeg satt utafor det nordiske diskoteket, der nede.
Og som jeg tok opp vannflaska for, da.
Men hu ble likevel med en svenske på moped, da.
Så det var ikke så lett å sjekke de unge skjønnhetene der nede, syntes jeg.
Og jeg møtte også mange fler damer der nede, på stranda og på byen der, da.
Så jeg rekker vel ikke å nevne alle.
Men han Nicklas, han ble sammen med ei svensk dame der nede, som var eldre enn han vel.
Og i leiligheten hennes, så hadde det liggi ei strøken svensk blondinne, i 17-18 års alderen vel.
Og sovet toppløs, med noen store, faste pupper, rett opp i været, på en seng da, sa han Nicklas.
Så han Nicklas, han skulle på enda en sydentur den sommeren da, husker jeg, at han bestemte seg for, der nede.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Og han ble senere sammen med ei Langhus-dame, som jeg såvidt hilste på en gang, tror jeg, på Rimi Langhus, eller noe, når jeg begynte der.
(Hvis jeg husker det riktig).
For jeg møtte han Nicklas mens jeg gikk inn på et utested, som het Catwalk, en gang, i Oslo.
Etter den her sydenturen, da.
Men da gadd jeg ikke å henge der da, husker jeg.
Men jeg chatta vel med han Nicklas på nettet noen ganger og.
(Og nicket hans var vel ‘Nick’, tror jeg).
Og en gang så ble han med på Bislett, for å se Vålerenga spille.
Siden jeg hadde et sånt kommisjonærkort da, sånn at jeg fikk gratisbilletter.
(En gang jeg mener at jeg så Kjersti Grini, like foran oss, vel.
Hvis ikke det var på en annen kamp, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han Nicklas han møtte også ei dame, som han hadde hatt cybersex med, der nede, husker jeg.
Og de hadde chatta i Norge, om at i den og den etasjen, på Oslo Plaza, så skulle de gjøre det og det, i heisen, da.
Og hu dama møtte hu igjen der nede da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også innom en internett-kafe, en dag, da jeg var i Ayia Napa der, husker jeg.
Og jeg chatta med ei norsk dame, på sol-chat, som kalte seg Babymouse, (eller noe sånt), husker jeg.
Og lovte at jeg skulle hilse fra henne, og til en kypriotisk kelner, på et utested der nede da, husker jeg.
Noe jeg også gjorde, da.
Selv om han kelneren ikke ble så utrolig blid, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og det var også litt artig, å se de ‘rare’ greske PC-ene der, husker jeg.
For man måtte enten skrive fra en ‘gresk’ PC eller en ‘vanlig’ PC, da.
Og de greske PC-ene, de var rimelig spesielle da, husker jeg.
For det greske alfabetet, det så litt rart ut, på PC-skjermene da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kveld, så dro Nicklas og jeg på byen.
(Vanligvis så dro jeg aleine på byen da, men ikke den kvelden).
Også møtte vi to britiske damer, da.
Og ble med dem til Starsky and Hutch da, (var det vel).
(Eller om det var et annet utested).
Og hu ene britiske, (ei veldig fin ei), hu sa til Nicklas, (husker jeg), at ‘if you knew how British girls are in bed’, (eller noe sånt).
For hu mente at britiske damer var så råe i senga, da.
(Sånn som jeg skjønte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg, jeg ble stående sammen med hu andre britiske dama, (som også var ganske pen), da.
I køen til det ‘britiske’ diskoteket der, da.
Og hu var fra London da, (husker jeg, at hu sa).
Og hu sa også fra hvilken bydel i London, som hu var fra, (husker jeg).
Men da, så var det noen britiske karer, bak oss i køen, som begynte å slenge kommentarer, til henne, da.
Og jeg var rimelig full, da.
Og jeg ble litt irritert, for det var vanskelig for meg, å henge med i svingene liksom, når britene begynte å diskutere, da.
Så jeg begynte etterhvert å synge en fotball-sang, i køen der, da.
(Smart som jeg er).
En som ganske populær, på den her tiden.
Og som jeg hadde hørt der nede, vel.
Og den gikk sånn her: ‘Ole, ole, ole, ole, Norge, Norge’.
Og da ble de engelske damene ganske sure, tror jeg.
Og de stakk vel fra oss.
Og da vi skulle gå inn der, så gadd ikke Nicklas å betale så mye, som billettene kosta da, husker jeg.
(For han skulle legge ut, eller noe sånt, tror jeg).
Og en bil, holdt på å kjøre ned meg, da vi gikk ut av diskoteket der igjen, da.
Men han Nicklas dytta meg unna, da.
Så det gikk greit, da.
(Men han redda vel muligens livet mitt.
Eller ihvertfall fra å bli skada, da.
Må man vel si).
Og etter det her, så møtte vi to hollandske damer da, (var det vel).
Og de lurte på om vi var soldater, da.
(For det var mange FN-soldater, på en britisk base, der nede).
Og jeg sa ‘yes’, i fylla, da.
Muligens fordi at jeg var i Heimevernet, eller noe.
Så jeg var jo soldat, da.
Selv om jeg ikke akkurat var FN-soldat, da.
(Noe sånt).
Og etter at de hollandske damene ikke ville snakke med oss lenger.
Så stakk han Nicklas, da.
For han ville ikke gå rundt på byen med meg lenger, husker jeg.
For han ville heller gå rundt for seg selv, da.
(Så han var kanskje litt usosial, da).
Og da stakk jeg til det nordiske diskoteket, etterhvert, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg kom hjem, til Norge igjen, den sommerferien.
Så ga jeg Pia 2500 kroner, da.
Som jeg ba henne, om å gi tilbake, til Christell, da.
Samt en sånn halvliters plastflaske, med ‘blå’ Vikingfjord-vodka, som jeg hadde kjøpt på Gardermoen, men ikke rukket å drikke opp, på hotellrommet, da.
Som liksom skulle være renter, for pengene, som jeg hadde lånt, av Christell, da.
(For jeg kjøpte vel to sånne flasker, med meg, fra tax-free-en, på Gardermoen, før jeg dro med flyet til Kypros, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
SpexHost ~ Billing Department |
På slutten av 1997 eller begynnelsen av 1998.
Så begynte Magne Winnem, (som etterhvert begynte å jobbe som foreleser, for IT Akademiet), å mase på meg om at jeg burde ta meg et datakurs, og prøve å få meg en datajobb.
Siden databransjen hadde mange ledige jobber, på den her tida.
Magne Winnem anbefalte meg å ta et kurs i Windows NT Server, (som var et nytt operativsystem, på den her tida), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at mora mi, som bodde i Drøbak, hu inviterte søstera mi og meg, ut til henne, på den her tida.
Vi tok en buss, som gikk fra ved Plata der cirka, vel.
(Noe sånt).
Og mora mi, hu sa det, at hu hadde noen penger.
Så hu ville låne meg 10.000, sånn at jeg kunne ta et sånt datakurs, som Magne Winnem hadde prata om, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like etter det her, så fikk jeg et skriv, som Magne Winnem hadde sendt til meg vel.
(Noe sånt).
Om at Global Knowledge Network, de hadde et kurs, i Windows NT Server Core Tech, som ble arrangert, i deres lokaler, på Skullerud.
(Ikke så langt unna Rimi Skullerud der.
I en stor bygning, (hvor Global Knowledge Network leide noen få rom), som muligens hadde huset Norsk Data, i sin tid, vel.
Noe sånt).
I februar 1998, (eller noe sånt), vel.
Og dette var et en-ukes kurs, da.
Og jeg hadde en uke ferie, tilgode, hos Rimi.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg kunne dra på det kurset, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var et kurs som egentlig var for folk, i databransjen.
(Og vanligvis fikk disse kursene betalt, av jobben sin, da).
Og jeg var jo en litt stressa butikkleder.
Og jeg dreiv jo mye med internett og data, på fritida.
Så jeg spurte kanskje han foreleseren litt mange spørsmål om Windows og sånn da, (husker jeg).
Så han foreleseren, han ble kanskje litt irritert på meg, da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg likte best, ved det her kurset.
Det var at det var en gratis lunsj, inkludert i prisen, hver dag.
Så jeg fylte jo opp lunsjbrettet mitt, hver dag, i kantina der da, (husker jeg).
Og det var gode ciabattaer, aviser og sjokolade osv. da, husker jeg.
Så det var ikke sånn at jeg sulta der, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, på Rimi Bjørndal, at jeg husker at jeg overhørte det, at Diana, sa til Toro, at jeg hadde fått ‘den store kvisa’, (eller noe), en gang, som jeg dreiv og la opp kjølevarene, (noe jeg gjorde fast, to ganger i uka), da.
Så det var sånn, at jeg fikk litt komplekser, fordi at jeg hadde noen kviser, da.
Så da, så dro jeg til en hudlege-dame, (som hadde et russisk navn forresten), i Hegdehaugsveien eller Bogstadveien der, da.
Og fikk en resept på noe kvisekrem, da.
Og jeg chatta med Glenn Hesler, på #blablabla.
Og jeg fortalte at jeg hadde fått en resept, på 3-4 tuber, med sånn kvisekrem, da.
Og da ville Glenn Hesler også prøve den her kvisekremen da, husker jeg.
For han sa at han også hadde noe problemer med kviser, da.
Så derfor ringte jeg hu russiske lege-dama, da.
Fra en telefonkiosk, utafor den databygningen, på Skullerud der da, husker jeg.
En ettermiddag, etter at det kurset var ferdig, for dagen, da.
Og da sendte hu meg en resept, på en sånn tube med kvisekrem til, da.
Men hu advarte meg også, (over telefonen), om at jeg ikke måtte bruke for mye kvisekrem, da.
For den kvisekremen var sterk da, fortalte hu.
Men jeg gadd ikke å si noe til henne om at Glenn Hesler også ville ha en sånn tube, da.
For jeg tenkte det, at han kanskje var for flau, til å gå til lege selv, for å få sånn kvisekrem, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at Magne Winnem jobba i et annet firma, enn IT Akademiet, på den her tida.
For det var sånn at Magne Winnem prata om en datajobb, (husker jeg).
Etter at jeg hadde vært på det datakurset, da.
Og da måtte jeg bare maile en CV, til en kollega av han, (sa Magne Winnem), da.
Men jeg, jeg var jo vant til at ting, på nettet, var rimelig uformelt, da.
Og jeg hadde jo da, (dette var vel i 1998), jobba i Rimi, siden 1992.
Altså i seks år, da.
Og jeg hadde blitt forfremmet en rekke ganger.
Jeg ble deltidsansatt, på Rimi Nylænde.
Jeg ble låseansvarlig, på Rimi Nylænde.
Jeg ble aspirant, på Rimi Nylænde.
Jeg ble assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og jeg ble assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Men jeg behøvde ikke å skrive søknad, på en eneste av disse jobbene.
Det var butikksjefene, (og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), som spurte meg, om jeg kunne ta disse jobbene, da.
Og de spurte meg bare muntlig, da.
Så jeg har ikke behøvd å skrive noe jobbsøknad, for en eneste av de mange Rimi-jobbene, som jeg har hatt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da jeg plutselig ble bedt av Magne Winnem, om å sende en søknad og en CV, til hans kollega, for en datajobb.
Så hadde jo ikke jeg drevet med noe sånt, siden jeg var arbeidsledig, etter militæret, sommeren 1993.
Og jeg var jo da også på et jobbsøkerkurs, på Terningmoen, i juni 1993, (må det vel ha vært).
Men dette var jo fem år før det her, da.
Og dette var jo mens jeg bodde på Ungbo.
Så jeg hadde jo ikke noe CV liggende, (eller noe sånt).
Så jeg bare skrev noe greier kort i notepad, da.
(For jeg regna med at det var noe sånt, som Magne Winnem mente, da).
Men det var visst ikke bra nok da, fikk jeg høre, av Magne Winnem, seinere.
Men det var også sånn, at jeg etter at jeg hadde vært på det her kurset.
Så fortalte jeg det, til distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (da hu var innom, på Rimi Bjørndal en gang, våren 1998 vel).
At jeg hadde tenkt å søke på en datajobb, da.
Men at jeg også lurte på, om jeg hadde noe mulighet, til å bli butikksjef, i Rimi, da.
For på den her tiden, så hadde jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal, i cirka to år.
Og før det, så hadde jeg hadde jobba, som assistent, på Rimi Nylænde, også i cirka to år.
Så jeg hadde jobba som assistent, i Rimi, i cirka fire år tilsammen, da.
På den her tida.
Og avtalen min, med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (som hu pleide å prate om, på tellerommet, på Rimi Nylænde, osv).
Det var jo at jeg først skulle jobbe som assistent, i en liten butikk, (som Rimi Nylænde jo var).
Og så som assistent i en stor butikk, (som Rimi Bjørndal jo var).
Og så skulle hun se om jeg kunne bli butikksjef, da.
Så jeg spurte Anne-Katrine Skodvin om hvordan sjansene mine var, for å bli butikksjef, da.
(For jeg syntes at jeg hadde gjort det, som vi hadde prata om, i avtalen vår.
For på den her tida, så hadde jeg jo jobba, både som assistent i en liten butikk og som assistent i en stor butikk, da).
Samtidig med at jeg informerte henne om, at jeg også hadde søkt på den datajobben, da.
Og da sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin det, at hu regna med at sjansene mine var bra, for å bli butikksjef, da.
For butikksjefen på Rimi Munkelia, skulle slutte, (eller noe sånt), da.
Så jeg trodde jo først at jeg skulle bli ny butikksjef, på Rimi Munkelia, da.
Så jeg slo til på det, da.
Selv om det lå noen måneder fram i tid, (nemlig etter sommerferien, var det vel), da.
Men etterhvert, så skjønte jeg jo det, at det her butikksjef-greiene, det var som en slags kabal, da.
For jeg fikk høre, av Anne-Katrine Skodvin, at jeg ikke skulle bli ny butikksjef, på Rimi Munkelia, (som jeg først hadde trodd).
For det var det butikksjefen på Rimi Nylænde, (nemlig Monika), som skulle bli.
Også skulle jeg bli ny butikksjef, på Rimi Nylænde, da.
Noe jeg begynte som, i oktober 1998, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Eller det tidspunktet, for når jeg spurte distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, om hvordan sjansene mine var, for å bli butikksjef.
Det må vel ha vært rett etter sommerferien, i 1998, mener jeg å huske.
Når jeg tenker meg litt om her.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På slutten av 1997 eller begynnelsen av 1998.
Så kom jeg i kontakt med ei ung finsk dame, på #Oslo, (på EF-net), på irc, som jobba som au-pair, i Oslo Vest et sted, (husker jeg).
Hu spurte hvordan jeg så ut, da.
Og jeg husket da, at David Hjort nettopp hadde sagt om meg, til butikksjef Kristian Kvehaugen, (mens jeg også var der), på jobben, (inne på lageret der, på Rimi Bjørndal), at ‘han ligner litt på Tom Cruise’, da.
Så jeg sa det til hu finske da, at jeg ligna litt på Tom Cruise.
Og da ville hu gå på kino med meg da, husker jeg.
Så jeg møtte henne utafor Klingenberg kino en dag da, som jeg hadde fri fra jobben, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var litt lur, da jeg møtte hu finske, utafor Klingenberg der.
For jeg tenkte vel noe sånt, som at det var bare å få pulinga overstått, da.
Sånn som med hu So What-dama og hu Bærumsdama, (som jeg ganske nylig hadde pult, da).
For jeg date-et vel hu finske innmellom at jeg hadde sex med hu Bærumsdama, vel.
(Noe sånt).
Så jeg fikk bare hu finske til å bli med meg hjem, til Rimi-leiligheten min da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vel hjemme i Rimi-leiligheten min, så virka det ikke som for meg, at hu finske var så klar til å ha sex, da.
Så jeg satt på filmen Trainspotting, (den som Ove hadde dratt meg med for å se, på Aker Brygge), mener jeg at det var.
Og jeg lurte vel fortsatt på om det ble noe pulings, vel.
Men det blei det ikke, da.
Og hu finske, hu likte ikke filmen, da.
Og hu begynte nesten å grine, av en eller annen grunn, (mener jeg å huske).
Så jeg fulgte henne bare til T-banen, (eller trikken da, som hu kalte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så chatta jeg vel mer, med hu finske dama, igjen.
Og hu ble med meg, for å se filmen Sjakalen, på Colosseum, da.
Og etter filmen, så gikk vi gjennom Bogstadveien og videre gjennom Slottsparken og til ved Nasjonalteateret der, da.
(Noe sånt).
Og da spurte jeg om hu ville bli med å ta en øl, eller noe, på Cafe Sjakk Matt.
(Der jeg hadde vært med Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, i sin tid.
Og før det igjen, hadde vært og spist, en gang, med hu Laila Johansen, fra Radio 1 Club).
Men da vi kom fram til Cafe Sjakk Matt.
Så ville ikke hu finske engang gå inn der, da.
For hu likte ikke det stedet, da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så chatta jeg vel med hu finske enda en gang.
Og da, så ville hu bli med å spille badminton, da.
Noe jeg fortsatt gjorde en sjelden gang, vel.
Men ikke så ofte som da jeg bodde på Ungbo, da.
Og hu finske, hu hadde med seg en finsk venninne, som også ville spille badminton, da.
Dette var en lørdag, så da trente Skøyenåsen Badmintonklubb, i Haugerudhallen, da.
Og jeg dro med de to finske damene, med T-banen, til Haugerud, da.
Og i Haugerudhallen, så fant vi blant annet Glenn Hesler og søstera hans da, (husker jeg).
(For søstera til Glenn Hesler hadde begynt å spille badminton og.
Etter at jeg selv, mer eller mindre, hadde slutta, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte spørre noen, om hvor damegarderoben var der, da.
Også forklarte jeg det, for de to finske damene da, at damegarderoben var der og der, da.
Og så fikk jeg faktisk låne en badminton-racket, av lillesøstera til Glenn Hesler, da.
Siden jeg ikke hadde så mange som tre badminton-racketer, vel.
Også spilte jeg alene, mot de to finske damene, da.
Og hu jeg hadde vært på kino, med.
Som var ganske hot, (må man vel si).
Hu falt på rumpa si da, (husker jeg).
For jeg slo badmintonballen så hardt, over hue på henne, da.
Så hu falt på rumpa da, når hu liksom skulle hoppe opp og gå bakover samtidig, for å prøve å ta den ballen, da.
(For jeg hadde jo trent badminton, i et år eller to, (innmellom ihvertfall, som mosjonist da), før jeg fikk den kneskaden min, da.
Og racketen til søstera til Glenn Hesler, den var kanskje nystrenget, da.
Det er mulig).
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide jo å vaske klærna mine, på søndager.
Så jeg hadde gått litt tom, for t-skjorter, siden det her var en lørdag, da.
Så jeg hadde ikke noe rein t-skjorte, å ha under den svarte v-genseren, som jeg gikk med.
Etter badminton-spillinga, da.
Så jeg gikk bare med den v-genseren, da.
Og når de to finske damene og jeg, kom opp fra Stortinget T-banestasjon der.
Så var det en narkoman, (eller noe), som kommenterte at jeg ikke hadde t-skjorte på meg, under v-genseren da, (husker jeg).
Og da svarte jeg vel noe om at jeg var ‘viking’, (eller noe), og at jeg ikke frøys noe særlig, da.
Før vi gikk raskt videre, da.
For det her var om vinteren, da.
Så det var nok i februar 1998, eller noe sånt, (hvis jeg skulle tippe).
(Og jeg var jo varm etter badmintonspillinga.
Så det var ikke sånn at jeg frøys noe særlig, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så dro jeg med de to finske damene, på Cafe Leonel, da.
Der hvor hu bygde-dama ikke hadde likt seg, da.
Men de finske damene, de syntes at det var fint der, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og vi satt der, og drakk noe brus, eller noe sånt, ihvertfall, da.
Og de finske damene, de skulle til den flaggbutikken, i Stortingsgata, da.
For de skulle kjøpe seg et finsk flagg, da.
For de skulle nemlig på Holmenkollen-hopprennet.
(I 1998, da).
Og det hadde ikke jeg lyst til, husker jeg.
Å bli med dem for å kjøpe et finsk flagg.
Og jeg hadde heller ikke noe lyst til å bli med dem i Holmenkollen.
(Som de også spurte meg om, da).
For å dra til Holmenkollen, sammen med to finske damer, med et stort finsk flagg, som skal heie på finske skihoppere.
Nei, det syntes jeg at ble litt feil, for en nordmann, da.
Så det hadde jeg syntes, at hadde blitt litt flaut, da.
Så det gadd jeg ikke å bli med på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu av de finske damene, som jeg dro og så Sjakalen med.
Hu var forresten fra Nord-Finland, og hadde ti søsken, (eller noe sånt), mener jeg at hu fortalte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Holmekollen-hopprennet var ferdig.
(Må det vel ha vært).
Så ringte jeg hu finske fra jobben da, (husker jeg).
(Etter at jeg hadde pult hu Bærumsdama for andre gang, tror jeg.
Noe sånt).
Og det var vel faren i ‘au-pair-familien’, som svarte, (mener jeg å huske).
Og jeg fikk snakke med hu finske, da.
Men da hadde hu fått seg en finsk kjæreste, sa hu.
Som bodde i Norge, var det vel.
Men hu ville visst fortsatt gå ut med meg, da.
(Var det vel).
Men det syntes jeg at ble litt dumt, da.
At hu skulle ha to kjærester, liksom.
Så det gadd jeg ikke å bli med på det opplegget da, (husker jeg).
Og etter det her, så hørte jeg ikke noe mer, fra noen av de to finske damene, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problemer med Axel Thomassen |
'Bokhylla' 70-tallet 80-tallet 90-tallet Anmeldelse Arne Mogan Olsen Berger Bergeråsen Brev Christell Humblen Dagbladet.no Datatilsynet Drammen E-post Facebook Google Haldis Humblen Hm Identitetstyveri Ingeborg Ribsskog irc Jobbsøking i England Johannes Ribsskog johncons-blogg Karen Ribsskog Klage Larvik Liverpool Magne Winnem Mobilbilder Musikk Nettmobbing Online trakassering Oppdatering Oslo Pia Ribsskog Politiet Rimi Slektsforskning StatCounter Svelvik Twitter Wikipedia YouTube Ågot Mogan Olsen
