En gang, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Så spurte Glenn Hesler meg, om han skulle kjøpe med noe for meg, en gang, som han skulle til Sverige.

Og da jeg var med fotball-laget, (Berger IL), til Gøteborg, mens jeg gikk på ungdomsskolen.

Så kjøpte jo jeg, (og også mange av de andre på laget), oss pizza-snacks, mens vi venta på ferja til Moss, husker jeg.

(På vei til Sverige, da.

Ved ferjeterminalen i Horten).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og den gangen, som Øystein Andersen, Glenn Hesler, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og meg, var på campingtur, til Gøteborg, sommeren 1991.

(Må det vel ha vært).

Så så jeg noen sånne ‘bread-sticks’ da, i en matbutikk, i Sverige.

Og grunnen til at jeg syntes, at de så artige ut.

Det var jo fordi at de hadde pizza-smak, da.

For jeg likte alt som hadde med pizza å gjøre da.

(Eller hva man skal si).

Sånn som pizza-smørbrød, (som var pizzafyll, som man skulle ha på brødskiver, som fantes på 80-tallet), pizza-snacks og selvfølgelig også vanlig pizza, i mange forskjellige varianter, med enten tjukk eller tynn bunn, da.

Så da jeg fant Grissini breadsticks med pizzasmak, (som jeg ikke hadde sett før, i Norge), i en butikk i Sverige, på en ferie der.

Så måtte jeg selvfølgelig kjøpe de, da.

Jeg som var så glad i pizza, og omtrent ikke spiste noe annet enn Pizza Grandiosa, til middag, fra cirka midten av 80-tallet til et stykke ut på 90-tallet, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg hadde vel slutte å røyke, da Glenn Hesler spurte meg om det her.

(Om det var noe han skulle kjøpe med til meg, i Sverige).

Så jeg prøvde å tenke da, for å finne ut om det var noe, som jeg ønsket, i Sverige.

Mens jeg gikk på ungdomsskolen, så var jo kinaputter det helt store.

Men det var ikke akkurat noe jeg syntes var artig, som noen og tjueåring.

Og røyking hadde jeg jo slutta med.

Og jeg hadde masse øl stående i et lite kjøleskap, (som ingen andre brukte), på Ungbo der, da.

(Øl som jeg hadde kjøpt en sixpack av, nå og da.

(Med Ringnes 0.33 liters flasker.

En six-pack som bare kosta drøye 50 kroner vel, på Rimi, på den her tida.

Så de six-packene, de var de suverent billigste six-packene, på Rimi, (og kanskje i hele Norge, ihvertfall mer eller mindre), på den her tida, da).

For å spare penger hvis jeg skulle ut på byen, (må det vel ha vært).

(Siden en sånn six-pack kosta omtrent det samme, som en halvliter, på byen, da).

Sånn at jeg kunne liksom drikke meg pussa hjemme, for en billig penge, før jeg dro ut på byen, da

(Og da trengte jeg ikke å kjøpe så mye dyre halvlitere, på byen, for å bli litt sånn pussa, sånn at jeg ble litt mer sosial, og turte å drite meg ut litt, og prøve å sjekke opp damer, og sånn, da).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så jeg spurte Glenn Hesler, (etter å ha nesten vrengt hjernen min, for å prøve å finne ut, om det var en eneste ting, som jeg kunne komme på, som jeg ønska, fra Sverige, da).

Og det var egentlig ikke noe spesielt jeg ønska der.

Det eneste jeg klarte å komme på, det var de Grissini bread-sticks-ene, med pizzasmak, da.

Så jeg sa det, at han kunne jo kjøpe med det, hvis han fant det.

For det var egentlig ikke noe i Sverige, som frista så mye.

Selv pleide jeg vel oftere å dra litt oftere til Danmark, enn til Sverige, for å si det sånn.

Og jeg hadde jo vært mest i England, av utenlandske land.

Så kanskje hvis han hadde spurt meg om det var noe i England, som han skulle kjøpe med for meg.

Da ville jeg nok bedt han om å kjøpe med Cherry Coca Cola, Dr. Pepper, Aero-sjokolade og Hula Hoops BBQ Beef, osv.

Men det var bare til Sverige, som han skulle, da.

Og etter at jeg hadde slutta å røyke og drikke cola.

Så hadde jeg liksom ikke så mange laster, eller svake sider, (eller hva man skal kalle det), igjen, da.

Og jeg var ikke preget av ‘ladism’ heller, (som vel var noe som ble moderne seinere, på 90-tallet).

(Nemlig at man har en gutteaktig livsstil, da).

Så det var ikke sånn at jeg syntes at det var artig, å smelle kinaputter, som noen og tjueåring.

(For å forklare om det).

Og hvis jeg skulle kjøpe noe pornoblader, så ville jeg vel kjøpe det selv, (for å si det sånn).

Og da kunne jeg jo bare gå til Narvesen, for eksempel.

Istedet for å drite meg ut, ved å be Glenn Hesler, om å kjøpe med pornoblader for meg, da.

Så det eneste jeg kom på, (i farta), det var om han kunne kjøpe med noen sånne pizza-Grissini, for meg, da.

(Hvis han klarte å finne det).

Siden han absolutt ville kjøpe med noe for meg, da.

(Virka det som, ihvertfall).

For jeg klarte ikke å komme på noe annet da, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men da Glenn Hesler kom tilbake igjen, fra Sverige.

Så leverte han meg en pakke, med hvitløk(!)-Grissini, da.

Så da kunne han jo like gjerne ha spytta meg i trynet omtrent, (vil jeg si).

(Og han forklarte heller ikke hvorfor han hadde tatt med feil slag, da).

For det som jeg syntes at var såvidt litt artig, med de pizza-Grissini-ene, det var jo det, at de var med pizza-smak, da.

Men jeg syntes ikke egentlig at pizza-Grissini, var _så_ utrolig artig, da.

Men Glenn Hesler ville liksom absolutt kjøpe med noe for meg der da, (virka det som, ihvertfall).

Så det var det eneste jeg kom på, da.

Men hvitløk-Grissini.

Det ville jeg vel aldri ha kjøpt selv, hvis jeg hadde sett det i en butikk, i Norge, for eksempel.

Så dette ble bare som noe dumt, (og kanskje litt skuffende), for meg da, (vil jeg si).

Så da lurte jeg på hva Glenn Hesler dreiv på med, (husker jeg).

Siden han klarte å komme tilbake, fra Sverige, med hvitløk-Grissini, når jeg hadde bestilt pizza-Grissini, da.

Men men, det veit han kanskje sjæl.

(Det får man vel håpe på).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en annen gang, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Så begynte Glenn Hesler plutselig en kveld, (var det vel), å si sånn ‘capish’, en god del ganger, i løpet av noe få setninger, da, (et uttrykk jeg aldri hadde hørt han bruke før, enda han, Øystein Andersen og jeg, nesten hadde vært som en gjeng, i et år eller to, noen få år, før det her, da).

(Capish, (eller hvordan det skrives), det er jo italiensk for ‘forstår du’, (eller noe), vel).

Så det var akkurat som om Glenn Hesler prøvde å hinte til meg, om at han var med i mafiaen, (eller noe), husker jeg.

Men jeg tenkte vel det, at det kan jo ikke være mulig.

For det finnes jo ikke noe mafia i Norge.

Det er jo bare i USA og Italia, at de har mafia.

Så jeg slo det bare fra meg, og tenkte ikke noe mer på det her, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Glenn Hesler, han fikk også nesten et slags ‘anfall’, en gang, på den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo, (husker jeg).¨

(En gang han satt i stua der, vel).

Da sa han plutselig noe sånt som, at ‘var det ikke Øystein, som var kameraten din?’.

Med en slags bebreidende, (eller muligens trist), tone, da.

Men det var jo først Tom Ivar Myrberg, som var kameraten min.

(Eller ihvertfall klassekameraten).

Og så introduserte jo han meg for sin kamerat, (og nabo), nemlig Kjetil Holshagen, og Tom Ivar Myrberg flytta jo så like etterpå til Drammen, (sammen med søsknene sine), på ‘lasset’ til foreldrene sine, da.

Og Så introduserte Kjetil Holshagen meg for Øystein Andersen.

For Kjetil Holshagen dro jo med Øystein Andersen hjem til meg, i Leirfaret 4B, en gang.

Og faren min fortalte meg også, på rundt den samme tida, at Øystein Andersen var adoptivsønnen, til kusina hans, Reidun.

Så Øystein Andersen var tremenningen min, (eller adoptiv-tremenningen, da).

Så jeg kunne jo liksom ikke nekte Øystein Andersen, å henge oppe hos meg, hvis han var med Kjetil Holshagen, (som jo var min bestekamerat, på den her tida, må man vel si, ihvertfall mer eller mindre).

Og resten kjente jo Glenn Hesler til.

Glenn Hesler og jeg, vi ble jo kjent med hverandre, gjennom Øystein Andersen.

Og det var jo Glenn Hesler, som plutselig hadde spurte meg, om ikke jeg kunne hjelpe han, med å få et rom, i Ungbo-leiligheten, hvor jeg bodde, som den lengstboende beboeren i, (noen måneder etter at jeg var ferdig med militæret, da).

(Og dette var noe som kom overraskende på meg da, husker jeg.

(At Glenn Hesler ville bo på Ungbo).

Så det var ikke sånn at dette var noe som jeg hadde foreslått, (for eksempel).

Eller at dette var noe som vi hadde diskutert angående tidligere.

Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og Glenn Hesler, han må da jo ha visst om det, at Øystein Andersen, plutselig hadde dukka opp, på Ungbo der, og bare sagt, (liksom rett ut av lufta), til meg, at han ikke ville være kamerat med meg lengre.

(Sommeren/høsten 1993, (må det vel ha vært).

Like etter at jeg var ferdig, med militæret).

Og uten at Øystein Andersen vel ga noen grunn, til det her, da.

Så det var jo rimelig rart da, (må man vel si).

Men jeg måtte jo være sterk, på den her tida.

For jeg var jo delvis arbeidsledig, og søstera mi Pia, hu var jo hjemløs, så hu hadde flytta inn, på rommet mitt, på Ungbo, og sov på en madrass, på gulvet der, da.

Så Glenn Hesler visste vel det, at Øystein Andersen og jeg, ikke var kamerater lengre, (på den tida, som Glenn Hesler bodde, på Ungbo).

Og Glenn Hesler, han må vel ha huska det, at det var han, (og ikke jeg), som hadde ønska det, at han skulle bo på Ungbo der, (hvor blant annet Pia og jeg selv bodde, fra før Glenn Hesler flytta inn der, da).

(Så det var jo sånn at jeg gjorde Glenn Hesler en tjeneste, da.

Siden jeg skaffa han rom på Ungbo, ved å prate for han, med Ungbo-dama, en gang som hu var innom, på Ungbo der, da).

Så hvorfor Glenn Hesler spurte meg om det her.

På en sånn ‘klagete’ måte, (må man vel kalle det).

Om det ikke var Øystein Andersen jeg egentlig var kamerat med.

(Og ikke han selv, (mente han vel kanskje)).

Nei, det veit jeg ikke.

Da var det kanskje sånn, at jeg kunne ha begynt å tulla, og sagt det, at Glenn Hesler hadde begynt å bli senil, (eller noe sånt).

Men jeg vitsa vel ikke bort det her, da Glenn Hesler kom med den her klaginga si, (må man vel kalle det).

Nei, for det virka vel som at noe var galt kanskje, på den måten som Glenn Hesler sa den her setningen, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg svarte vel ikke noe, på det her, men jeg ble vel kanskje litt satt ut, da.

Siden jeg nok syntes at dette var en rimelig rar ting å si, da.

Jeg tenkte vel kanskje det, at det nok måtte ligge noe bak den her ‘sytinga’, da.

Men hva som lå bak, det forklarte ikke Glenn Hesler noe om, da.

Og jeg ble vel litt ‘frika ut’, av det her da, (må man vel si).

For Glenn Hesler, han spurte jo om noe som han måtte vite om selv, da.

Så jeg visste vel ikke helt hva jeg skulle svare da, (tror jeg).

Så jeg sa nok ikke noe, da.

Men jeg var vel kanskje på vei inn på rommet mitt, eller noe sånt, da.

Så jeg så vel kanskje bare litt rart på Glenn Hesler da, (i farta), eller noe.

Og jeg lurte vel kanskje på hva søren det her skulle bety, da.

Og jeg håpet vel kanskje på at Glenn Hesler kom til å bli ‘normal’ igjen da, (hvis jeg bare lot som ingenting), kanskje.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.